Tor-Erik-L-77

Jeg bruker selv fjørå dri1 bukse og jakke - altså den aller letteste og tynneste varianten. Ser du spør etter noe som tåler litt men jeg har hatt dette settet i to år nå og det holder overraskende bra til å være såpass tynt og lett. Som du selv er inne på så brukes det jo stort sett lite. Det geniale med dri1 er at jakka også fungerer som en fin tynn vindjakke pluss ekstra "camp" sett om turklærne er triste og våte etter en lang mars Her for en stund siden gikk jeg en dagstur på 4 timer i kontinuerlig "middels" regn og var helt tørr under. Klart dette er ikke klær til "skaug" bruk og arbeid men til stivandring og annen lett aktivitet så holder det helt greit. Pakker og veier jo utrolig lite sammelignet med mye annet. Spørs litt på hvilken filosofi du har

Har ikke sett evo versjonene, dvs jeg googlet litt nå... Ser jo ganske smarte ut - må nesten komme meg i en butikk å klå litt på dem for å se om det er hvert å bytte. Som du nevner så trenger man ofte ikke noe justering på bena da man kan sette stativet på stener eller lignende. Takk for tips

Poenget mitt var bare at de fleste av oss bruker ikke foto utstyret til å løpe rundt innendørs å ta biler av plansjer. Noen av mine beste bilder er tatt med relativt billig utstyr med elendige "lab" resultater.

dpreview og dxo mark er typisk syntetisk lab tester og sier fint lite om praktisk bruk. Lenge siden jeg gadd og se på den type sider. Da leser jeg heller brukererfaringer fra folk som har vært ute i felten.

Så det jeg også, artig variant på julaften under åpen himmel med juletre og led lys Godt å se at lisenspengene mine stadig går til gode formål, NRK har i grunn mye fine naturrelaterte programmer.

Med netting/mesh i innerteltet så blir kondens et ikke problem. Har selv et vintertelt hvor mye av innerteltet er i mesh og har flere overnattinger i variert vær. Det er kanskje ikke like lunt som et telt med helt stoff men det er veldig digg med litt god ventiliering når temperaturenene svinger mye inne i teltet. Min erfaring med mesh på vintertelt er så lang bra.

Det er gjerne slikt som skjer når ting skal konkuranse utsettes for å få ned prisene og øke tilbudet Det som i realiteten skjer er at ingen gidder å bry seg med oss på landet og mens vi før hadde en bra service fra monopolisten Posten så har vi fått flere dårlige tjenester Mens det i byene etableres en mafia lignende strategi, siden det er mer penger å tjene på mer tettbefolkede strøk så støvsuges alt helt fritt for service og profitten bestemmer alt. Etter min mening burde viktig infrastruktur som levering av varer og tjenester (pakker, rekomanderte brev etc) være i mer kontrolerte og regulerte former. Det sikrer vertfal gode tjenester og gode arbeidsplasser. Hvorfor skal alltid absolutt alt koste så forbaska lite? Det koster å drive gode tjenester her i landet, da får vi betale deretter!

Forresten så ser jeg rundt om på nett og youtube at veldig mange skryter av dette systemet: https://www.katadyn.com/us/us/14946-8019639-katadyn-beefree-water-filtration-system_usa Skal vist være langt bedre en mange av de andre da det har veldig rask gjennomstrømming, man kan drikke normalt uten å klemme i evigheter for å få ut vann. Har ikke selv testet det og bruker i utgangspunktet ikke filtere men om jeg skulle skaffe så ville dette vært en klar kandidat. Liker ikke knotete filter løsninger

Fant denne fine listen på en nettside, veldig fin guide Remember, you have something in common with every person on the trail: a passion—some might say obsession—for having the best experience possible in nature. You possess the knowledge of how to best do that, and everyone you encounter on the trail needs it. If you see someone doing something incorrectly (meaning a different way than you would do it), don’t be afraid to point it out. Mountain bikers, for example, love technical advice from passing hikers. Horses, too. Is everyone you encounter wearing the right apparel and using the right gear? If not, it’s your chance to make recommendations—after a quick up-and-down visual scan. ex. “You know, you guys, this hike is a lot easier with a pair of Ultralight Alpine Trail Pro ZX trekking poles. Like the ones I’m using.” If other hikers or trail users are within earshot, try to begin all of your sentences with “When I was climbing Kilimanjaro …” This will draw them like proverbial bees to a proverbial honeypot. If you haven’t climbed Kilimanjaro, pick another famous mountain you have climbed, such as Mount Whitney, or Mount Sanitas. When you approach other trail users, politely ask them, “Would you like some advice?” Then, regardless of their answer, give them advice. Bring all of your gear, even if you’re just going for a short day hike. Sure, it’s only a couple miles, but you never know when you might need a sleeping bag, folding hand saw, bear canister, microspikes, ice axe, pith helmet, machete, or book(s) detailing the plants, animals, and/or birds of the region you’re hiking in. Scold people who do not appear to have the appropriate gear, including, but not limited to, the items discussed in point #6. If you don’t know how to open the conversation with fellow hikers/trail users, try talking about something basic, like the weather. Say something like, “Beautiful day we’re having out here, huh?” And before they respond, use that topic to segue into a more serious topic, like how easy it is to get caught out in a thunderstorm and be killed by lightning. Point to the west and say, “See those clouds? Yeah, they look tame now, but give them a few hours, and they’ll be full-on thunderheads. You guys really should have rain jackets with you/should have started your hike earlier/should maybe just head back down now before it gets dangerous.” What you lack in actual knowledge, make up in volume. When in conversation with other trail users, listen to what they have to say. Then say, “Actually,” and tell them why they’re wrong/why they should do things your way. This is the most effective way of establishing yourself as an expert.

I følge mattilsynets generelle klasifisering så fremkommer det at jo større og dypere vannkilden er desto mer stabil vil vannkvaliteten være. Sakset fra rapporten: C.1.3.1 Vannkvalitet generelt Overflatevannets kvalitet preges av de naturlige forhold i nedbørfeltet (vegetasjon, berggrunn med mer) og menneskelig aktivitet. Atmosfæriske forurensninger kan også ha en viss betydning. Oppholdstiden i innsjøer innvirker på vannkvaliteten ved at forurensninger brytes ned, tas opp av organismer eller sedimenterer. I elver og bekker påvirkes kvaliteten av erosjon i nedbørfeltet og i selve elveløpet, for eksempel ved høyt innhold av partikler om våren under snøsmelting og i nedbørsperioder. Ved kraftig avrenning fra nedbørfeltet vil også innsjøer kunne bli merkbart påvirket. Mange av overflatevannkildene som benyttes til drikkevann, faller inn under kategorien lite forurenset og klart drikkevann. Råvann fra disse kildene trenger normalt ikke vannbehandling utover minimumskravet som er desinfeksjon. Behovet for behandling utover minimumskravet, skyldes som regel at råvannet: - har for høy farge - er surt, dvs. pH er mindre enn 6,5. - er bløtt, dvs. har lite saltinnhold og liten bufferkapasitet mot endringer i surhetsgrad 　 Vannets farge skyldes innhold av naturlig organisk materiale (NOM). Humus er ofte brukt som "synonym" for NOM, da humus er den viktigste komponenten av det organiske materialet i norske vannkilder. Innholdet av NOM kan gjøre det vanskelig å få til en skikkelig desinfeksjon, kan medføre dannelse av lukt- og smakskomponenter og uheldige biprodukter ved klorering, og kan gi tilslamming og bakterievekst i ledningsnettet. Problemer med lukt og smak skyldes oftest mikrobiell aktivitet (cyanobakterier (blågrønnalger), actinomyceter, muggsopper og andre typer organismer) i vannkilden eller i distribusjonsnettet. Også spill av fyringsoljer og drivstoff samt utslipp fra industri, båter osv. kan forårsake problemer med lukt og smak. Surt vann kan gi korrosjon på ledningsnettet. C.1.3.2 Store, dype innsjøer 　 Med store, dype innsjøer menes her innsjøer dypere enn 20 meter, med middeldyp større enn 10 meter og med tilstrekkelig volum under temperatursprangsjiktet til et halvt års vannforbruk. Nasjonalt folkehelseinstitutt 4 Vannkvaliteten er oftest stabil og god i våre store, dype innsjøer. Slike innsjøer har stort volum og dermed er fortynningseffekten betydelig ved utslipp av uønskede stoffer. Det skjer også en «selvrensning» der vannet har lang oppholdstid i innsjøbassenget. Mikrober dør ut, kjemiske forbindelser nedbrytes, og partikler vil sedimentere i større grad enn der vannet har kort oppholdstid i bassenget. Derfor har vannet i de store, dype innsjøene som regel klarere med lavere konsentrasjoner av mikrober og mindre farget enn vannet i mindre sjøer, elver og bekker i området. I dype innsjøer vil det i løpet av sommeren dannes en temperatursjiktning med et varmere overflatelag liggende over et kaldere dypvannslag. Tetthetsforskjellen gjør at disse lagene ikke blandes. Grenselaget kalles temperatursprangsjiktet (termoklinen). Dette virker som en barriere mot direkte tilførsel av forurensning til dypvannet i sommerhalvåret. Barrieren er imidlertid ikke absolutt. Det skjer alltid en utveksling av stoffer mellom overflate- og dypvannslaget ved turbulent blanding i sprangsjiktet. Partikler som er bærere av forurensning, kan også sedimentere gjennom sprangsjiktet. I enkelte innsjøer kan sprangsjiktet "vippe" under spesielle vindforhold, slik at vann fra det øvre sjiktet føres ned på dypet i løpet av kort tid, og dermed føre forurensninger til råvannsinntaket. Om høsten vil temperaturen jevnes ut, og vannmassene blander seg (høstsirkulasjonen). Om vinteren gir isen noe beskyttelse mot forurensning. Temperaturforholdene i en dyp innsjø er illustrert i figur C.1.1. Figur C.1.1 Temperaturforholdenes variasjon over året i en dyp innsjø Store dype innsjøer vil kunne motta relativt store mengder plantenæringsstoffer i lang tid før man merker at drikkevannskvaliteten i et dypvannsinntak er forverret. Økende tilførsel av næringssalter vil imidlertid uunngåelig medføre en eutrofieringsutvikling som endrer det naturlige planktonsamfunnet. Ofte blir planktonet preget av cyanobakterier (blågrønnalger) som produserer lukt- og smaksstoffer og/eller giftstoffer (toksiner). I ytterste konsekvens kan økt planktonproduksjon gi økt oksygenforbruk i dypvannet og frigivelse av næringsstoffer fra sedimentene. Det er tidkrevende og kostbart å snu en slik utvikling. Dette gjør det påkrevet å beskytte også store, dype innsjøer mot næringssalttilførsel. Det kan være hensiktsmessig å foreta en beregning av hvor mye årlig fosfortilførsel en slik innsjø kan tåle før det er fare for en uønsket utvikling. En stor innsjø har ofte et stort og uoversiktlig nedbørfelt, noe som kan føre til problemer med å kontrollere eventuelle forurensningskilder. Man vil oftest legge vekt på å begrense den jevne tilførsel av næringssalter og bakterier fra kommunale kloakkutslipp Nasjonalt folkehelseinstitutt 5 og fra jordbruket, og ofte i mindre grad beskytte mot tilfeldig forurensning fra rekreasjonsaktivitet. C.1.3.3 Grunnere innsjøer og tjern 　 Med dette menes innsjøer og tjern grunnere enn 15-20 meter. Innsjøer med lite overflateareal vil kunne være termisk sjiktet om sommeren, mens større vindeksponerte innsjøer vil kunne være uten stabil temperatursjiktning, se figur C.1.2. Innsjøer som er uten stabil temperatursjiktning, er generelt dårligere sikret mot at forurensninger skal nå vanninntaket, enn større, dype sjøer. Industriuhell, tankbilvelt osv. vil kunne få alvorlige konsekvenser. Vannet har mindre oppholdstid i innsjøbassenget slik at selvrensningsprosessene ikke får tid til å virke, og volumet er mindre slik at forurensninger lettere vil komme fram til forbrukerne. Tilførsel av plantenæringssalter (fosfor og nitrogen) kan lett føre til eutrofieringsproblemer i grunne innsjøer. Et lite innsjøvolum gjør at det raskt kan oppstå oksygenmangel som fører til utløsning av uønskede stoffer fra bunnsedimentene. Beskyttelsestiltak for å motvirke eutrofiering er absolutt nødvendig for slike innsjøer. For små innsjøer uten temperatursjiktning er det vanlig å pålegge beskyttelsestiltak både mot tilførsel av næringssalter fra kommunale utslipp og diffuse utslipp (næringssalter og plantevernmidler) fra jordbruk og mot tilfeldig forurensning fra permanent bosetting, hyttebebyggelse, veier, rekreasjonsaktiviteter osv. Figur C.1.2 Skjematisk fremstilling av temperaturvariasjoner i en grunn, ikke sjiktet innsjø C.1.3.4 Elver og bekker 　 Elver og bekker vil ha sterkt varierende vannføring, og derfor varierende kapasitet og vannkvalitet. Vannet kan lett bli utsatt for tilfeldig forurensning, og vannkvaliteten vil variere med nedbør og snøsmelting. Der det ikke er magasinkapasitet i form av innsjøer eller dammer, vil forurensningen umiddelbart virke inn på kvaliteten. Det skjer rask transport av forurensningen til vanninntaket. En fordel med elveinntak er at forurensninger transporteres raskt forbi inntaket. Elver med lite løsmasser i nedbørfeltet er sårbare for forurensninger. Forurensning i nedbørfeltet spres lettere til vassdraget hvis kapasiteten for infiltrasjon i grunnen eller binding til vegetasjon er liten. Nasjonalt folkehelseinstitutt 6 Konsentrerte utslipp av næringssalter og organisk stoff kan føre til oksygensvinn og oppvekst av diverse organismer (saprobiering) på utslippsstedet. Nedstrøms utslippet kan elva igjen være tilsynelatende ren grunnet selvrensing og fortynning. Likevel kan vannet inneholde sykdomsfremkallende mikroorganismer og kjemiske forurensnings-komponenter langt nedover i vassdraget. Beskyttelsestiltak i nedbørfeltet til en elv avhenger bl.a. av nedbørfeltets jordsmonn og vegetasjon og om det er innsjøer i nedbørfeltet. Generelt vil restriksjonene måtte være strengere ved bruk av elv eller bekk enn ved bruk av innsjøer som drikkevannskilde. Ved bruk av elv/bekk som drikkevannskilde, bør det legges vekt på følgende forhold: - Elver med jevn og stor vannføring bør foretrekkes. - Det er en fordel med innsjøer i nedbørfeltet da disse forårsaker at vannføringen og vannkvaliteten blir utjevnet. Inntaket bør legges der det er eller kan etableres størst mulig inntaksmagasin. - Lite løsmasser kan bevirke at forurensning i nedbørfeltet lett spres til vassdraget. - Elver med stort og uoversiktlig nedbørfelt og med utløp fra industri og bebyggelse og tilsig fra jordbruk bør unngås. - Drenering fra myrområde vil ofte gi farget vann etter nedbørs- og snøsmeltings-perioder. - Det kan være problematisk å drive et vannbehandlingsanlegg der vannkvaliteten varierer mye over året. - Ved bruk av breelver må det etableres høygradig vannbehandling for å fjerne breslammet. https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/vann/vannforsyningssystem/vannforsyningens_abc__vannkilder_og_nedborfelt.4967/binary/Vannforsyningens ABC – Vannkilder og nedbørfelt

Støtter denne helt klart. Krysskontaminering er nok et langt vanligere problem til urolige mager en drikkevann.

Hultafors lager bra greier så regner med denne også vil tåle det meste Ser fin ut og prisen er jo absolutt kurrant, veldig kjekt med en kniv som kan brukes til alt mulig uten å være bekymret for at den blir ødelagt.

Straffen kommer dagen etterpå @REJOHN

Etter ukesvis med gråvær og regn her på østlandet så snudde været endelig. På Fredag så hadde jeg tatt meg fri da det var meldt strålende vær, og våknet til sol fra skyfri himmel. Da var det bare i grunn å klargjøre en dagstursekk. Jeg er såpass heldig at jeg har turterreng kort avstand fra døra slik at jeg bare kan spassere direkte ut Jeg hadde bestemt meg for å ta en langtur i dag og tste formen litt. Jeg liker å ta en lang dagstur i ny og ned for å sjekke formen. Planen denne dagen var å få med meg 4 topper og turen ble en blanding av asfalt, grus, stier og frinavigering i terreng. Første delen av turen ble en ren transport etappe opp til selve tur terrenget. En kort rapport følger per bilde nedover På vei opp til første målet, har ruslet denne mang en gang før. Høstfargene er virkelig noe for seg selv på denne tiden. Første stopp på noe som kalles Raubergkastet, her er det en turkasse med bok. Etter Raubergkastet kommer man til denne turens høyeste punkt (høyeste i kommunen) - Ruketuten! Det du ser på bildet er en stasjon for sikringsradio som står her oppe. Fra Ruketuten kan man se bort til Skrimfjella i det fjerne. Neste stopp etter Ruktetuten er Floretuten som ligger noen kilometer nord. Her er det desverre ikke opparbeidet noen tursti slik at det blir frinavigering i terrenget. Men det er vel verdt turen ut her når man får en slik utsikt. Vannet du ser heter Svartangen og er et populært firluftsområde for bygda. Her ble det en lenger stopp med mat og kaffe. Etter endel transport på grusveier etter Floretuten så kom jeg til Kinnaseter. En gammel seter som i dag drives privat og leies ut til diverse formål. Fra kinnaseter gikk turen over til Rognestulen, nok en gammel seter som er i privat eie. Ligger utrolig fint til opp i en li med utsikt ned mot bygda. Etter Rognestulen så var det på tide å bevege seg oppover i terrenget igjen til turens tredje turkasse som liger på Oppsalfjell. Her er det ingen majestetisk utsikt men terrenget er veldig fint. Når man går ned fra Oppsalfjell så komemr man til toppen av bygdas skisenter. Det har ikke vært drift her på noen år desverre. Men man får en fin utsikt ned over bygda På dette tidspunktet begynte jeg å kjenne det litt i beina så jeg var glad for at det ikke var altfor mange kilometer til turen var over... Noen kilometer rett nord for skisenteret ligger det høyeste punktet, Askjemåsen. Heller ingen utsikt her men et flott terreng. På vei ned fra Askjemåsen blir man belønnet med et flott utsiktspunkt ned i dalen. Herfra gikk turen bratt nedover og etterhvert hjem. Noe som passet slitne bein helt greit! Hele turen var en knall opplevelse og i dag nytes sofaen med sofabein

Kan også gå god for kavaliteten til Optimus Vega. Har brukt en slik i nesten to år nå, både vinter og sommer uten noen progblemer. Stødig og fin og pakker kompakt og veier lite.

Alt det @RAS sa! 👍🏼👏🏻

Som jeg nevnte tidligere, når alt kommer til alt så er det syken som til slutt bestemmer. Den som er hardest i hodet vinner gjerne sånt som dette - spiller ikke alltid så mye rolle hvor mye "bushcraftere" de er

lol, ja jeg ser du er godt dekket til de fleste typer turer @Terka Men det er nok med sko som med mye annet; telt, soveposer og sekker - det finnes ikke en enkelt sko som er perfekt til alle behov

Jeg har en Bearnie Dawg men til Primus Multifuel. Mulig det er helt annerledes på omnlite da? Min sitter også litt fast i klokka når jeg har fyrt på den, men den løsner ganske enkelt om jeg gir den et kjapt kakk på siden med kniskaftet eller lignende (når den er kald igjen)

La til en edit i min første post: Jeg tror det optimale egentelig er å operere med to typer sko. En lett og "tekstil" basert sko til de mest aktive turene hvor føret er relativt greit. Så et par som er kraftigere/stivere og høyere med bedre vannavisende kvaliteter og kanskje litt varmere til turer hvor det er utfordrende/steinete terreng eller hvor man ikke skal gå så fryktelig mange kilometer dag etter dag.

Er nesten umulig å gi konkrete tips til ukjente da føtter og bruk er så utrolig forskjellig men skjønner frustrasjonen Kan jo prøve å gi noen generelle råd da.... Når det gjelder sålen så er det som du har opplevd at jo mykere sålen er desto bedre feste får du, den vil også forme seg mer naturlig etter foten sine bevegelser. Bakdelen er at den vil bli raskere nedslitt og du vil kjenne steiner og spisse gjenstander bedre. Høyde og stivhet på skoen påvirker også hvor behagelig de er å gå langt med. Min klare mening er at jo kraftigere og stivere skoen er desto større er sjansen for at du vil utvikle plager i fot/legg om du går aktivt og langt. Svært kraftige og høye/stive støvler fungerer best til kortere turer og typisk jakt - dermed også såkalte jakt støvler. Skal du gå hele dager i steinurer så er kraftige stive støvler eneste valg. Jeg selv går mye (500-600km i året) og har gjort meg endel erfaringer. Har havnet på mellomhøye "tekstil" sko (mid gtx) som er relativt lette og med begrenset støtte. Disse brukes da til normal sti vandring på fjellet og i skogen samt grusveier og generelt til endel "sivilit" bruk. Fordelene her mener jeg veier opp mot bakdelene. Fordelene er at de ikke gir antydning til gnagsår, de passer utrolig godt på foten og er behagelige mil etter mil. Bakdelen er at de er mindre vannavvisende, slites langt raskere. Går du endel så kan du ikke forvente mer en en sessong på et slikt par før de er utslitte, går du ekstra mye varer de knapt en sessong. Det skal sies at jeg pakker relativt lett og går sjeldent med sekk tyngre en 15kg. EDIT: Jeg tror det optimale egentelig er å operere med to typer sko. En lett og "tekstil" basert sko til de mest aktive turene hvor føret er relativt greit. Så et par som er kraftigere/stivere og høyere med bedre vannavisende kvaliteter og kanskje litt varmere til turer hvor det er utfordrende/steinete terreng eller hvor man ikke skal gå så fryktelig mange kilometer dag etter dag. Men hva som passer meg er ikke sikkert passer deg

Med silencer så bør du snu silencer på hodet oppi klokka når du slipper ut fuel til forvarming. På den måten fylles ikke silencer med fuel men treffer heller toppen som nå ligger ned og fuel renner ned i klokka igjen. Når du har sluppet ut riktig mengde fuel så snur du sliencer riktig vei og tenner på.

Jeg ser det er mange som mer skeptiske til refleketerende underlag. Jeg har selv ingen erfaring men har da lest litt om emnet sånn generelt og er enig med @fiskekongen. Det har absolutt noe for seg om det lages riktg. (det finnes sikkert ubrukelig ebay kina greier) Altså det er langt mer effektivt en bare "marginalt" - Selv om jeg også er enig i at om man kun har det under seg ned mot bakken så er effekten lavere Denne artikklen til Nasa sier jo litt: (Ja det var Nasa som først brukte slikt mye) https://spinoff.nasa.gov/Spinoff2006/ch_9.html< "The Emergency Sleeping Bag by Adventure Medical Kits weighs only 2.5 ounces and reflects up to 90 percent of a person’s body heat, making it ideal for survival situations"

Folie bør vel være rett under deg nærmest kroppen da en av funksjonene til folie er å reflektere varme fra kroppen tilbake?

Aha, var ikke klar over at de opererte med flere. Den jeg bruker er en slik: