Måssåbjønn

Er Norge en del av «select EU counties (sic) only» da?

Angående track, course og route, så er forskjellen grovt sett noe slikt ut fra det jeg har skjønt: Track er ment brukt som en logging over hvor du har beveget deg. Det betyr at det gjerne er tilknyttet et tidsstempel, høyde, distanse og slikt til hvert punkt. Da kan man hente ut og beregne hastighet og slikt fra sporet. Man kan teknisk sett navigere etter et track (spor), men det er kanskje mest hvis man skal gå tilbake samme vei som man kom. Course er såvidt jeg vet en Garmin-spesifikk greie. Slik jeg har skjønt det er dette en forhånddefinert rute man ønsker å gå, der veien mellom punktene gjerne er viktig (hvis man skal følge en sti, for eksempel). Litt avhengig av enheten kan det være mulig at enheten kan beregne ny rute dersom du er ute av kurs (tenk hvis en sti er ufremkommelig), men da er man vel igjen avhengig av at veier, stier og slikt ligger inne som rutbare objekter i kartdataen, og at enheten støtter slikt. Route er enkelt forklart en liste med punkter man ønsker å navigere etter, som nevnt over. For eksempel en bro man må krysse, et vann man skal gå øst for, en sti man skal finne osv., men der veien mellom disse punktene ikke er så viktig (altså ikke forhåndsdefinert annet enn som en rett linje). Enkelte enheter kan vel muligens også lede deg langs stier og slikt mellom disse punktene, men utgangspunktet er vel at navigasjonen viser rett linje mellom hvert definerte punkt. Uansett tenker jeg at det er fornuftig å bruke Course eller Route hvis du skal bruke det til å navigere etter? Hvordan enheten håndterer omruting hvis du er ute av kurs tror jeg nok avhenger en del av selve enheten og hvilket av Course eller Route man bruker, og det kan derfor være verdt å ta en titt på hva enheten takler. I stedet for å ha hele ruta som en fil, så kan det være verdt å dele denne opp mellom utpekte stopper, for eksempel der man tenker å overnatte. Altså ikke ha én rute med hundrevis/tusenvis av punkter, men dele opp ved naturlige skillepunkter (hytter eller andre lett gjenkjennelige steder, topper, vann etc.). Dette kan også gjøres i GIS-programvare hvis man vil klipppe en lang rute i mindre etapper. Alternativt kan man gå veien via f.eks. QGIS og dele opp linja for hvert tohundrede knekkpunkt, for så å lagre hver linje med to hundre punkter som egen fil/rute, for så å importere disse. Relativt fort gjort hvis man har fila klar. Men ut fra at det ligger minimum 200 punkter i fila så antar jeg at ruta ligger langs stier, altså ikke bare definerte «fastmerker»?

Først og fremst, men Forsvaret benytter vel F34 både i primuser og teltovner (M94 Volcano) såvidt jeg vet. De gjorde i alle fall det tidligere. Forenkler logistikken noe, vil jeg tro. Pluss at enkelte tok en slurk for å slippe øvelser – et allsidig flerbruksprodukt med andre ord 😉

Gratulerer med nytt telt! Får håpe XXL oppdaterer spesifikasjonene på siden slik at det stemmer overens med det man mottar. Ut fra det som er nevnt i den linkede tråden, så har jeg skjønt det slik at stengene merket med Barents er Yunan, ja. Eventuelt får man sikkert et klart svar fra Barents hvis man sender dem en e-post

Hadde jo vært fint om du gidda å svare på de spørsmåla jeg har stilt deg over, men det ble vel vanskelig, kan jeg skjønne. Og det er jo den måten jeg har skissert; ta hensyn til produksjonen! Poenget mitt var jo nettopp det at å liste opp totalt antall døde osv. er veldig lite nyttig for å sammenligne hva som er trygt og ikke. Som fagperson kan jeg uansett skrive under på at de påstandene du har om dambrudd, fare for «kollaps», nærmest årlige dambrudd på grunn av flom og manglende vedlikehold av flomluker og andre udokumenterte påstander er kategorisk feil, tuftet på misforståelser og en åpenbar manglende faglig innsikt. Granskningsrapporten etter Braskereidfoss ligger også ute (antar det er den du sikter til med «manglende vedlikehold av flomluker»), og jeg kan røpe at flomlukene var vedlikehold og prøvekjørt, og at det derfor ikke var grunnen til hendelsen. Det er dog fascinerende å se Dunning-Kruger-effekten i fri utfoldelse. Jeg legger ballen død for min del her, da dette er ved siden av tema i tråden.

Igjen, dette har du ikke noe grunnlag for å si, all den tid du viser ganske klart at du har null oversikt over hvilke sikkerhetsstandarder som gjelder for dammer og vannkraftverk. Du opererer utelukkende basert på anekdoter, og fremstår særdeles uvitende om noe du uttaler deg veldig skråsikkert om. Har du i det hele tatt lest damsikkerhetsforskriften? Sånn apropos dette du nevnte med å anta at folk har lest seg opp... Det virker ikke helt som du forstår logikken med at antall ulykker vil øke med antall kraftverk/installasjoner som finnes. Få ulykker med atomkraftverk skyldes dels at det finnes få atomkraftverk sammenlignet med andre typer kraftverk. «Faktisk»? Små dambrudd hvert eneste år? Det er rett og slett dundrende feil, og jeg er veldig spent på å se kildegrunnlaget ditt for dette (som jeg antar du ikke klarer å finne frem, forøvrig)? har du lest resten av den rapporten fra NVE? Det blir ikke sant bare fordi du sier det, og har lyst til at det skal stemme. Og igjen, har du lest informasjonsskrivet NVE gir ut årlig ettersom du kan si at slikt skjer årlig? Jeg har det, til info. Og spesielt i forbindelse med mangelfullt vedlikehold av flomluker? Her kaster du ut ville påstander som det ikke finnes bevis for, og du fremstår enda mer nedsnødd jo mer du skriver/lyver om her. Men du kan sikkert vise til dokumentasjon/kilde for denne påstanden også? (Jeg vet allerede svaret på forhånd, alstå) å være sårbar er ikke ensbetydende med at de er farlige, jamfør det NVE selv sier i forbindelse med rapporten: Dette arbeidet er allerede godt i gang, og det er åpenbart at du nå sitter og googler febrilsk angående sikkerhet på dammer, i søken etter grunner til at disse skal være så skumle. Å si at de i verste fall kan «kollapse» bare fordi de er trukket frem i analysen viser at du har null innsikt i fagområdet, og kaster ut påstander som ikke er faglig fundamentert i det hele tatt. Du fremstår rett og slett som arrogant og uvitende. Analysen er en fremskriving av økte flommer slik at NVE blant annet kan fokusere oppfølgingen av de dammene som først vil merke klimaendringene, uten at det i seg selv betyr at dammene ikke tåler økte flommer. Ta oppfordringen som kom lenger opp i tråden, og les deg opp på et tema før du kaster rundt deg med anekdotiske påstander som det ikke finnes verken dokumentasjon eller kilder på.

Når en del av argumentet ditt henger på at kjernekraftverk er tryggere enn vannkraftverk er det relevant å ta det opp. Og å se på totale skader sier ikke særlig hvis man ikke i tillegg hensyntar antall kjernekraftverk og vannkraftverk/dammer. Såklart vil totalen av skader bli større for den typen det finnes desidert flest av. Om man sammenligner skadevirkninger sett i sammenheng med produksjon, for eksempel, så mistenker jeg at tallene vil slå annerledes ut. Eller total driftstid. Dette er det jeg reagerer på. Å si at du er helt sikker på at eventuelle norske kjernekraftverk ville vært enda tryggere enn dammene blir bare en idiotisk påstand all den tid du åpenbart ikke har særlig innsikt i damsikkerhetsarbeidet her til lands, og er forsåvidt en påstand som du i grunn har null belegg for. For all del, du skal få lov å mene det du vil, men det fremstår særdeles useriøst å uttale seg så sikkert om et område du ikke kan noe om.

Dette er rett og slett feil når vi snakker om Norge og norske forhold. Vi har faktisk veldig få dambrudd (fagområdet bruker ikke «kollaps», da det ikke er entydig bruddmekaniske for en dam) her til lands, og enda færre med konsekvenser som er «på høyde eller langt over alt vi har av atomulykker». Særdeles få om man hensyntar hvor mange dammer som finnes her til lands (vi snakker tusentalls). Men så skråsikkert som du uttaler deg antar jeg at du er oppdatert på hvordan vassdragskonstruksjoner blir plassert i bruddkonsekvensklasser med tilhørende sikkerhetskrav gjennom damsikkerhetsforskriften, følger med på f.eks. NVEs årlige informasjonsskriv om damsikkerheten i Norge? Og følger med på de årlige konferansene i bransjen (Vassdragsteknisk forum, Produksjonsteknisk konferanse som faktisk starta i dag osv.), samt er oppdatert på det damsikkerhetsarbeidet som foregår i Norge? Eller er det synsing basert på at det har vært dambrudd i andre verdensdeler? Det siste er i hovedsak av interesse for å vite hvilke skademekanismer som opptrer, og hvordan man kan sikre seg mot slike skader selv. Statistikk på slikt finner man for eksempel i ICOLDs bulletenger, der også representanter fra norske NNCOLD bidrar. Dammer og kraftverk er underlagt ulike regeverk og lovkrav i ulike land, og da er det søkt å se på historikk for dambrudd i andre deler av verden, der slike konstruksjoner er underlagt et helt annet sikkerhetsregime enn her i Norge. Både regelverk og grunnforhold er altså ulike, og det er særnorske krav til design av damkonstruksjoner som er strengere enn de aller fleste, om ikke alle, sammenlignbare land. Det er nok flere som har merka direkte konsekvenser av en atomulykke her til lands (Tsjernobyl) enn det er som har merka direkte konsekvenser av de ytterst få (og små) dambruddene vi har hatt gjennom noen hundre år, vil jeg påstå. Og ja, jeg er kjent med at det er en eldre type kjernekraftverk osv., men det gjelder også de dammene som opp gjennom historien har gått til brudd med påfølgende konsekvenser her i Norge. Formuleringa di opprinnelig var at kjernekraftverk var trygge sammenlignet med alternativene, noe som impliserer noe helt annet enn at risikoen ikke er høyere. Implikasjonen fra en slik formulering er jo at risikoen er lavere, noe jeg ikke har blitt overbevist om at stemmer ut fra det du skriver. Kan også legge til at jeg ikke er kategorisk for eller mot kjernekraftverk, da jeg ikke har nok detaljkunnskaper om slik teknologi til å ta et tydelig standpunkt, men reagerer veldig på en påstand om at vannkraftverkene her til lands er å anse som mindre trygge i sammenligning, så lenge det ikke er basert på mer konkret bakgrunnskunnskap enn anekdoter, Det blir nok en avsporing fra trådens opprinnelige tema, og der kan jeg si meg enig i at blant annet vannkraft legger beslag på naturområder. Når energiprisene i tillegg øker vil det føre til økte økonomiske insentiver til å bygge ned natur for energiproduksjon, som i og for seg er synd. Politisk er nok økt produksjon, økt eksport og økt «verdiskaping» prioritert fremfor å ta vare på de verdiene naturen i seg selv står for. Dessverre. Kapitalisme legger på sett og vis opp til uendelig vekst, noe som enhver kan forstå ikke funker i en verden med begrensede ressurser.

Dette er jeg veldig spent på hva du mener med. Mulig jeg leser deg feil, eller mener du at vannkraftverk/-anlegg er utrygge sammenlignet med kjernekraftverk, for eksempel? Om det er tilfelle så er jeg veldig interessert i en liten utdypning av den påstanden.

Nå som overgangsordningen med deklarasjonsunntak for varer under 350 kr er avviklet fra 1. januar 2024, så blir det fort litt dyrere å handle hos AdventureXpert, dessverre. De har visst ikke planer om å registrere seg i VOEC-systemet med det første, ettersom de har relativt få kunder fra Norge. Det betyr i praksis at man må betale et fortollingsgebyr (som man ikke har kontroll over selv, avhenger helt av hvilket fraktselskap/speditør selger benytter), og det gjør i alle fall at småhandling fort blir ugunstig. Alternativt skal det vel være mulig å fortolle selv, men jeg har ikke forhørt meg med f.eks. Posten hvordan dette eventuelt vil slå ut på et fortollingsgebyr fra dem (de tar vel gjerne betalt for lagring og ekspedering av sendingen...). AdventureXpert sine forsendelser blir vel fraktet av Posten her i landet, og da er det vel prisene fra Posten her som gjelder. Antar at man ender opp med 45, 75 eller 270 kr pluss 150 kr i så fall, avhengig av verdien på forsendelsen. Det er i grunn litt synd, særlig ettersom AdventureXpert har et bedre utvalg på en del plastkomponenter og sytråd enn f.eks. ExtremeTextil. Oppdatering: AdventureXpert har sagt at de sannsynligvis blir nødt til å registrere seg på sikt, men at det ikke er noe de vil gjøre med det første. Så da er det håp, i alle fall.

Jeg mistenker at @aico mener at kvaliteten/smaken på Gilde sin turmat er dårligere enn Drytech sin (forsåvidt enig i det). Og dårlig/smakløs mat gir dårligere moral og opplagthet, også for soldater, som igjen vil påvirke stridsevnen. Altså leser jeg det slik at kontrakt med Gilde vil gi dårligere soldater enn kontrakten med Drytech, hvis jeg ikke har misforstått innlegget til @aico. Man spiser jo liksom ikke mer enn man må dersom det smaker høgg. Det er jo også en grunn til at stridsrasjonene inneholder kaffe, tyggegummi og slikt, det er for kosens skyld, all den tid man overlever fint uten kaffe (eller, de fleste da...). Et smakfullt måltid er jo liksom dagens lille høydepunkt på slike dager. Akkurat denne er jeg ikke veldig enig i. For det første, om Forsvaret skal begynne å diskriminere tilbydere i anbudskonkurranser fordi de er plassert i nord, så er det i seg selv uheldig. Forsvaret har størst tilstedeværelse nettopp i nord. I tillegg, så er det ikke slik at om Russland skulle gå til invasjon i nord, så stopper produksjonen av stridsrasjoner helt opp hvis/fordi fabrikken der oppe er satt ut av spill – om jeg ikke tar veldig feil, så kan faktisk Forsvaret (staten) ta kontroll over Gildes produksjon i et slikt tilfelle (på samme måte som de kan rekvirere bilene til folk), man forholder seg liksom ikke til at «nei, Gilde har vi ikke kontrakt med, dessverre» i en krigssituasjon, da er det alle mann til pumpene. Da har man mulighet til å kjøre full produksjon døgnet rundt, uavhengig av om det er bedriftsøkonomisk lønnsomt eller ei, og samtidig prioritere slik produksjon over andre produkter. Vi så jo også under korona-pandemien hvor omstillingsdyktig enkelte industrier var når det måtte produseres mer smittevernutstyr. Vil tro at det samme ville skje dersom Norge skulle bli invadert, for å si det slik, men i mye større omfang. I tillegg vil man selvfølgelig få forsyninger fra andre allierte, om nødvendig.

Det ser ut som XXL benytter spesifikasjonene som var gitt på teltet litt tilbake i tid, men det er vel ikke dermed sagt at det nødvendigvis er en eldre modell av teltet de har inne. Det kan rett og slett være en glipp at de ikke har oppdatert produktbeskrivelsen, men det er vanskelig å si helt sikkert. Uansett, spesifikasjonene som XXL opererer med var på hjemmesiden til Barents Outdoor i alle fall tilbake i 2022: https://web.archive.org/web/20220630110426/https://barentsoutdoor.no/product/trollheimen-4-ultralight/ Ellers er vel grunnleggeren av Barents Outdoor, @Nora J. Helliksen, tidvis innom forumet, og kan muligens bidra med oppklaringer om hvorvidt det har vært noen endringer på telt/stenger? Det var en periode slik at Barents oppga Barents-navnet på stengene, men det var vel fortsatt Yunan-stenger som var i bruk, bare at disse var «rebrand»/omprofilert til Barents. Jamfør også en tidligere tråd om endringer i stangsett mellom 2021- og 2022-modellen av Trollheimen Classic 3.

Den så kanskje litt vel liten ut med tanke på å få en PC + et klesskift + et håndkle i, tatt i betraktning av en PC ikke er så lett å endre forma på (den interne lomma ser ut til å være litt i veien i så måte?). Kommer selvfølgelig litt an på størrelsen på PC-en, men synes den så litt smal ut. For eksempel er jobb-PC-en min ca. 25 cm bred, samme mål som oppgitte ytre mål på sekken. Silva Access-sekken min er også 18 liter, men den har ingen interne inndelinger og slikt som "stjeler" plass, og det er derfor plass til PC og et klesskift i den. Bare en tanke

Jeg har ikke Osprey Talon 36, men forgjengeren Talon 33, dog aldri brukt den til sykkelpendling. Som @ost sier, så kan den oppleves som noe trang å få pakka stæsj nedi (særlig med en lite formbar PC i pakkinga). Jeg bruker også som @ost en Silva-sekk til sykkelpendlinga, enten en Access 18WP eller Orbit 25L, litt avhengig av hva jeg skal ha med. Helt super som pendle-sekker, da jeg slipper å ha på regntrekk på de regntunge dagene. En ulempe er at det ikke er dedikert PC-lomme, som gjør at PC-en kan skli litt sideveis mens jeg sykler, og dermed forskyve tyngdepunktet noe. Vet at Silva har sekker med dette også, uten at jeg har gått til innkjøp av det selv. Til jobbsykling vil jeg ikke si at det blir mer bevegelse enn på en dagstur med gange, med mindre du sykler i terrenget for å komme deg til jobb. Et godt hoftebelte etc. er dermed mindre viktig på en sekk til sykkelpendling enn for en dagstursekk etter min mening, men det er nok litt smak og behag. Tenker du at sekken skal kunne brukes også når det regner/sludder? I så fall er vel ikke Talon-sekkene fra Osprey utstyrt med regnstrekk, og man må kjøpe det separat i tilfelle. At Osprey-sekkene jeg har brukt har det kun vært Stratos som har det innebygd/inkludert. Det samme har vel Kestrel-sekkene, men de blir vel noe større igjen, om jeg ikke tar feil.

Du kan vel bruke den, men bakre del av hælen på skoa di vil havne utafor hælplata, og det kan nok bli noe ukomfortabelt/ustabilt. Litt sånn nødløsning, altså, men kanskje ikke heeelt krise med tanke på størrelsesforskjellen mellom 43 og 47? Det tilsvarer jo omtrent avstanden mellom linja for 36–39 og 40–43, så omtrent et par centimeter? Det er ikke optimalt, såklart, men blir vel en litt subjektiv vurdering. Det er en skrue under klistermerket på hælplata som skrues i skia, så du kan ikke justere lengden uten å flytte denne skruen også. Monteringsveiledninga til Rottefella er tilgjengelig her (for flere bindinger fra Rottefella her), og der er den skruen vist tydelig:

Jeg synes den virka i overkant dyr sammenlignet med andre produkter på markedet. Non-Stop har vel ofte god kvalitet, men manglende ventilasjon som du trekker fram er et minus etter mitt skjønn. Personlig er jeg ikke fan av isolerte skallklær, særlig ikke hvis det er tanken at det skal brukes i bevegelse, og spesielt ikke uten mulighet for god gjennomlufting. Jeg produserer en del varme i aktivitet, og da er mulighet for utlufting alfa-omega, ellers blir det bare klamt og jævlig. Å løfte nedre del av jakka over lårhøyde vil ikke hjelpe meg særlig i så måte, så det er ikke en løsning jeg har kjempetro på mht. lufting/temperaturregulering. Oppsummert virker det ikke som et plagg jeg selv hadde gått til innkjøp av, da det på en måte prøver å være for mye samtidig, og faller litt mellom stolene for min del. Som et rent post-plagg kan jeg se nytten av det da, men fortsatt nokså dyrt for et lite universelt plagg, synes jeg. Basert på plaggets utforming med linsebeskytter og sitteunderlag er det nok i hovedsak tiltenkt posteringsjakt, antar jeg, selv om det står at den også skal funke bra i bevegelse. Men da er det jo billigere med en isolert fjellduk. Men nå driver ikke jeg med posteringsjakt, så skal ikke uttale meg for bastant om det. Det er nok kanskje også en stor del av grunnen til at jeg ikke ser helt hvilke problemer dette plagget løser, eller hvilke mangler det utfyller, sånn egentlig.

Disse har vært «nedsatt» hos Helsport så lenge jeg kan huske tilbake, sannsynligvis er det mer enn to år, men det er eneste sikre arkivering som er å oppdrive. Fra Wayback Machine, 1. desember 2021: https://web.archive.org/web/20211201121410/https://www.helsport.com/no/telt-og-tarp/tilbehor/pegs-snow-anchor-piranha-6pcs/ Jamfør også denne, og da er vi nok i alle fall inne på 3–4 år som minimum per nå: Usikker på hvordan dette står seg med førpris-reglene som trådte i kraft 1. oktober i fjor, i og med at det har vært mulig å få tak i produktet til samme pris i over to år (godt over 30 dager), og dermed skal vel ikke førprisen kunne oppgis som høyere enn 499,- egentlig?

XXL selger Helsport Spitsbergen X-Trem 3 Camp til 8000 kroner. Dette teltet har godt renommé for å være et romslig og godt vintertelt, og koster ofte over 11 000 kroner. Ikke ofte at disse selges til under 10 000 kroner, så vil tro de kommer til å gå tom i løpet av få dager (og Finn kommer til å flomme over av ubrukte Spitsbergen neste uke). Tunneltelt med rette innervegger, inkludert to innganger og stormmatter. Forgjengeren var vel Svea, som også har gode skussmål.

På den amerikanske siden til Apple er det listet opp land hvor funksjonen kan brukes: Det er altså ikke mulighet i flere av landene som ligger innenfor dekningskartet til Globalstar (f.eks. Polen og Danmark), da det helt sikkert er visse avtaler og formaliteter som må være på plass før de åpner for bruk i et land. Det ligger nok et geofence i systemet for å begrense hvor funksjonaliteten kan benyttes og ikke.

Nå er det vel ingen her som skylder på butikkene, men gir uttrykk for en del frustrasjon omkring rabattkoder og alle de tilhørende krav og unntak. Ingen sier jo at det ikke er tilbud å oppdrive.

Den er jo ikke på lager, så da er det ikke et godt (eller i det minste ikke reelt) tilbud i mine øyne, all den tid man ikke kan kjøpe til den oppgitte prisen. Ut fra Prisjakt og Klarna har den heller ikke ligget ute til salgs med den prisen hos XXL, og den forsvant fra XXL sin oppføring hos Prisjakt og Klarna i november 2023, og da kosta den 1500 (som i og for seg er en god pris). For meg fremstår det altså som prisen er satt kunstig lavt etter at den ble utsolgt hos XXL. Synes jeg har sett tendenser til at flere nettbutikker virker å drive med litt sånn kynisk lav prising av utsolgte varer for å lokke kunder inn. Har sett mange eksempler hos Outnorth og Addnature på dette i alle fall, der utsolgte produkter kan ligge til gode priser. Men det hjelper veldig lite når produktet er utsolgt og ikke tas inn igjen... Men ja, jeg synes ting var bedre før, også hos Outnorth. Synes de inkluderer flere og fleremerker på unntakslista si. Kombinert med nevnte Outnorth-pris så blir det fort mange unntak, og da blir rabattkodene mindre «verdt». Det er nok en tilpasning til regelverk og marked, men jeg skal nok innrømme at jeg sjeldnere titter innom Outnorth nå enn tidligere. En aktør jeg virkelig sliter med å synes synd på er XXL, sett i lys av hvordan de selv har opptrådt mot sine konkurrenter og kunder tidligere.

Hvis du tenker i baner av en litt aktiv hund kan det jo være en tanke å se inn mot de litt mindre raser av fuglehunder? Kan for eksempel en cocker spaniel være en aktuell kandidat? Jeg har ingen erfaring med den rasen selv, men de skal vel være litt aktive hunder da de opprinnelig er apporterende fuglehunder såvidt jeg vet. Litt vanskelig å komme med veldig gode forslag uten å vite litt mer om aktivitetsnivå og slikt, men det er nok flere forumbrukere som kan komme med forslag basert på litt mer egne erfaringer etterhvert

Inntrykket mitt er at man gjorde det før, men i mye mindre grad nå, i alle fall til veldig rabattert pris. Nå er halvparten av varene låst bak «Fjellsportpris», «Outnorth-pris» eller på andre måter unntatt rabattkoder og kampanjer. Det virker som det i større grad er disse EVM-greiene som ligger ute til «rabatterte priser» hos en del nettbutikker. En og annen gang kan man komme over gode tilbud, men det har blitt mye lengre mellom dem, synes jeg. Har derfor blitt enda mer Finn-basert handling for min del, som i og for seg er helt greit. Der dukker det oftere opp kjøp til en overkommelig penge, særlig hvis man ikke alltid må ha det nyeste på markedet.

Dette var kravet tidligere, men etter at reglene ble endret fra 1. oktober 2023 er ikke dette et krav lenger, kun at førprisen skal være den laveste tilbudte prisen i løpet av de siste 30 dagene (det finnes vel noen spesialtilfeller). Det kan leses mer om her: Forbrukertilsynets veiledning om prismarkedsføring

Da har vi nok det ja. Hva sier en slik lenke uten at jeg klikker inn på den? Nada, hvis jeg ikke allerede vet om AdventureXpert og ExtremeTextil. Og hvis lenka «dør/råtner»? Lenker varer ikke evig. Derfor hadde det vært fint med en kort tekst i tillegg til lenkene da, der du hadde nevnt akkurat det du sier i svaret ditt her. Å legge lenke til f.eks. telt-utvalget på Fjellsport er jo heller ikke veldig informativt i et emne om telt, selv om det er en bra nettbutikk som selger telt og masse annet. Også forumets retningslinjer § 9 er innom dette: Etter mitt skjønn når ikke en lenke uten tilhørende tekst opp til det.