Måssåbjønn

Nei, det tenker jeg også, og desto mer lyser varsellampene om selger ikke "kan" (vil) legge med kopi av kvittering som en del av kjøpet i disse dager. Men såklart, får man med kopi av kvitteringen er det jo fortsatt en besparelse sett opp mot å kjøpe til fullpris, poenget var bare at det ikke nødvendigvis utelukkende er den materielle delen av produktet som har en potensiell verdi Men dette blir en avsporing fra tema i tråden.

Om jeg skulle kjøpt nytt telt fra noen på Finn uten at det var en del billigere enn utsalgspris i butikk, så hadde jeg nok spurt om det fulgte med kvittering for kjøpet mtp. garanti og reklamasjon. Nå er det mulig at f.eks. Hilleberg, Helsport etc. ikke krever fremlagt kvittering for kjøpet i slike tilfeller, men jeg synes ikke det er verdt det å spare en tusenlapp eller to hvis man risikerer å sitte med skjegget i postkassa dersom det skulle vise seg å være noe feil med teltet etter noe bruk. Særlig på et produkt som gjerne koster rundt 10 000 kr. Helsport har vel 5 års garanti for sine produkter, og det skal vel gjelde fra kjøpstidspunkt, og da kan det vel være lurt å ha en kvittering å vise til. Dette synes jeg sjelden reflekteres i prisen på 5+ år gamle ubrukte telt på Finn, det virker som de fleste selgere overser dette som en del av verdien til produktet, og setter prisen utelukkende basert på hva et nytt telt koster i dag (med full garanti inkludert)... Jeg hadde en slik sak med Norrøna i forbindelse med en Para Ranger-sekk som jeg kjøpte for noen år siden. Da jeg leverte sekken hos en Norrøna-butikk ble det bemerket at sekken var litt gammel ut fra artikkelnummeret, men ettersom jeg kunne legge med kvittering på at den var kjøpt innenfor garantiperioden ble dette ikke noe tema, og jeg fikk reparasjon utført gratis. Hadde jeg ikke hatt kvittering å vise til kunne dette blitt en del kroner dyrere.

Det blir jevnlig noen innkjøp som er halvveis planlagte og halvveis impulsbetonte: Katadyn Hiker Pro vannfilter. Det er en del sau på beite i en del av fjellområdene hvor jeg oftest er på tur, og da er det en ekstra sikkerhet å kunne redusere risikoen for å bli dausjuk på grunn av drikkevann noen kilometer til fjells Hilleberg Tarp Pole 210 cm. Mangla midtstang til Helsport Lavvulight 4-lavvoen min, så da måtte det suppleres med en stang i riktig lengde. Brukt Helsport MIL1 LT-telt, 2 stk (ett sett) Helinox Chair Two. Har Helinox Ground Chair fra tidligere, men til litt mer komfortturer tenker jeg det er kjekt med en stol med høy rygg i tillegg.

Hvordan er overflata på dette liggeunderlaget sammenlignet med Exped Synmat for eksempel? Jeg synes Expeden er litt i glatteste laget, så jeg har flere ganger våkna med beina eller hodet utafor underlaget etter å ha ligget litt ute av vater gjennom natta. Har vurdert å legge på noen klatter med silikon som en antiskli, men synes slikt burde være unødvendig på et liggeunderlag beregnet på å sove på annet enn flate stuegulv.

Vil slå et lite slag for BRouter, som benytter data fra OpenStreetMap. Denne er beregnet på å lage ruter for bil, sykkel, moped, gange osv. og er derfor i hovedsak basert på inntegnede veier og stier. Altså kan man tegne inn et antall via-punkter, så lager denne en rute langs stier mellom disse punktene. Ruta kan så eksporteres til GPX-filer og lastes inn på mobil/GPS. Min erfaring er dog at det er en del mangler på stier utenfor allfarvei i Norge, men jeg gjør mitt for å forsøke å oppdatere stier, bålplasser, gapahuker etc. i mine turområder på OpenStreetMap slik at det blir bedre med tiden

Har hatt en slik i mange år, og den funker bra til sitt bruk, særlig prisen tatt i betraktning. Jeg burde nok vært flinkere til å vaske og impregnere den, men har stort sett brukt den i forbindelse med pendling, men opplever den fortsatt som nokså tett. Godt kjøp!

Jeg tror en del av problemstillingen her også har en litt menneskelig side; vår oppfattelse av hvor mye 10 000 kroner er holder ikke nødvendigvis tritt med KPI. Så "intuitivt" kan det vel være at man ikke tenker over at 10 000 kr for 20 år siden var en del "mer" enn det er i dag. Jeg merker dette selv i alle fall, at det umiddelbare førsteinntrykket er at et telt til 10 000 kroner er dyrt, men om man tenker litt over hva man får, så er det jo egentlig ikke veldig ille. Man har muligheten til å kjøpe billigere telt, men man kan da ikke forvente samme kvalitet og levetid. Garantibetingelser vil jo også kunne være dårligere. Husk at Helsport-teltene til 10 000 kr er beregnet på å tåle betraktelig tøffere påkjenning enn mange andre telt til 5000 – man snakker jo her om ekspedisjonsteltene som kan berge livet ditt om du skulle havne i skikkelig uvær (eller ultralight-teltene, men det blir jo en annen diskusjon). Her mener jeg at man må ha realistiske forventninger til det man kjøper. Saken hadde jo vært en annen om du fikk tilsvarende kvalitetstelt fra andre leverandører til betraktelig lavere pris, men det er ikke tilfelle ut fra hva jeg kjenner til. Jeg har kun kjøpt ett telt nytt, da på kampanje til ca. 2600, et Helsport Ringstind 2 (Pro, 2015-utgave). Ellers har jeg fulgt med på Finn.no for å kjøpe brukte telt, da jeg opplever at det er noen gode kjøp å gjøre her, særlig om man ikke er opptatt av å måtte ha det siste nye. Jeg har nå i 2022 kjøpt brukte Helsport-telt fra 2006 og 2011 (ingen av selgerne visste selv hvor gamle de var, så det er nødvendigvis en risiko man tar som kjøper). Begge disse er X-trem-telt (Isfjell 2 Camp spesialutgave og Svalbard High 3 Camp), og jeg betalte hhv. 2500 og 3000 for disse, sistnevnte inkludert 8 Helsport vinterplugger. 2006-teltet er vel så godt som ubrukt, 2011-teltet noe mer, men fortsatt brukbart i en god del år til. Men igjen; kvalitet koster, og det koster å skulle ha det siste nye. Det koster å være kar, som de sier. Har i enktelte tilfeller også sett at brukte telt på Finn blir solgt for så å dukke opp i ny Finn-annonse (med identiske bilder og annonsetekst) fra ny selger en tusenlapp eller to dyrere bare en uke senere. Ellers

Selv om Yunan/Scandium-stengene er svakere enn DAC-stengene, så vil det jo være sterkere med begge enn kun DAC-stengene alene. Vekta vil selvfølgelig øke, men kreftene som virker på teltet vil jo fordeles på begge stengene i settet. Dersom Yunan-stengene bøyes lettere enn DAC-stengene, så vil jo en større andel av kreftene overføres til DAC-stengene dersom de svakeste stengene "flekser". De svakere stengene vil sånn sett kunne berges av de sterkere ved slike påkjenninger. Er jo litt samme prinsipp som at det ikke kreves veldig stor kraft for å knekke én enkelt pinne, men legger man to sammen blir det hakket verre

Takk for oppklaring! Et lite tips er å inkludere litt flere slike detaljer på nettsidene deres etterhvert. Entusiaster er som regel opptatt av detaljer, og der slikt ikke er oppgitt blir det fort spekulasjoner slik som det ble litt her i tråden, noe som egentlig ikke kommer noen til gode. Både Helsport og Hilleberg har tydelig informasjon om teltstengene sine på sine respektive hjemmesider. Som sagt er jeg personlig ganske skeptisk til slike "rebrands" uten særlig mer informasjon. Både Helsport, Hilleberg, Helinox (ikke telt riktignok) oppgir jo at de bruker DAC-alustenger heller enn å benytte andre betegnelser på disse. Har du mulighet til å si noe mer om hvilke type Yunan-stenger det er dere benytter i Barents? Fra Helsports Pole and pole channel systems ser jeg at det er Yunan Pressfit som benyttes for Helsport Trek ("camping"-teltene): Det er jo selvfølgelig en sammenheng mellom dimensjon (diameter, godstykkelse og segmentlengde) på teltstenger, men som du sier vil jo nødvendigvis vekta øke tilsvarende. Jeg antar at dette er en av grunnene til at Helsport bruker 11 mm Yunan heller enn 9 mm DAC på "camping"-teltene, da de ikke er tiltekt å bæres like langt. Vekta på stengene vil dermed bli mindre vektet (ironsik nok?) i valget. Det er jo derfor det er litt fokus på et kompromiss her; vekt, styrke og pakkbarhet må ses i sammenheng. En stang med diameter 11 mm og større godstykkelse vil følgelig være sterkere enn en stang på 9 mm med tynnere gods under forutsetningen om at materialet er det samme – det er jo her de ulike produsentene skiller lag. Jeg har ikke komplett oversikt, men mitt Helsport Svalbard High 3 Camp (2011) har Yunan Air-Hercules FC-stenger, men vet at Helsport ikke lenge etter gikk over til å benytte DAC-stenger på X-trem-teltene sine, noe jeg antar skyldes bedre sikkerhet mot stangbrudd. Diameteren forble vel uforandret. For å vri litt på det, og se det fra en annen vinkel; vil dere si at Yunan-stengene dere benytter er sterkere enn DAC-stenger på 10,25 mm (som er den største diameteren på "standard" teltstenger fra DAC jeg kjenner til)? Man må jo sammenligne epler og epler, så langt det lar seg gjøre. Ellers vil jeg si at jeg synes dere gjør mye bra i Barents Outdoor, det trengs virkelig en utfordrer som dere på markedet nå!

Outnorth har Sydvang Skaring 4 Season Tent til 2750, og med rabattkoden OUTFUN som gir 20 % avslag = 2200 kun ut dagen i dag. Jeg kjenner ikke til dette teltet selv, men ut fra omtalene til Sydvang-teltene jeg har sett både her på forumet og i nettbutikkene (Outnorth og Fjellsport, i og med at Sydvang er deres egen merkevare), så virker det som det er mye telt for pengene. Kanskje et greit alternativ for de som vil prøve seg på vintertelting uten å legge alt for mange tusenlappene i telt helt i begynnelsen? Teltet har stormmatter med integrerte pluggfester, tre innganger og DAC-stenger (10 mm ut fra en av brukeromtalene, uviss lengde, men antar ca. 300 cm ut fra målene), YKK-glidelåser og ytterduk i 40D silnylon (3000 mm) og gulv i 70D polyester (5000 mm). Oppgitt vekt på 4,5 kg, beregnet for 3 personer. Oppgitte mål for innerteltet er 215 × 165 × 105 cm. Yttermål 500 × 185 × 115 cm. Litt smalere og lengre enn Helsport Spitsbergen X-trem 3 Camp, som har 3 × 330 cm 10,25 mm DAC-stenger. Hadde jeg ikke hatt alt for mange telt allerede, så hadde jeg nok slått til på dette for å tilfredsstille egen nysgjerrighet i alle fall. Video som viser teltet her:

Jeg er generelt skeptisk til slike komponenter som er "rebranded" uten at det oppgis original produsent eller flere detaljer, det er sjeldent et kvalitetstegn i mine øyne. Barents Outdoor produserer selvfølgelig ikke egne aluminiumsstenger, så dette er slikt som umiddelbart trekker ned kvalitetsinntrykket og inntrykk av seriøsitet betraktelig for min del. Antar at de stengene med diameter 11 mm og segmentlengde 44 cm er samme stenger som Helsport bruker for sine Trek-telt, slik som denne, altså Yunan-stenger? Helsport selv sier vel at Trek-teltene er beregnet på mer typisk camping-telting enn villmarkscamping, så styrken og vekten på teltstengene er også deretter. Skuffende om det er tilfelle at Barents nå sender med budsjett-stenger på teltene sine, prisene på teltene tilsier jo at det burde være kvalitetskomponenter, særlig på så viktige komponenter som teltstengene! Ut fra nettsiden er det slik jeg ser det oppgitt "Barents" på teltstengene på alle teltene, slik at det ikke fremkommer produsent på noen lenger? Siste; ser at Trollheimen 3 Ultralight har 9 mm stenger. Ser ut som det kun er Ultralight-teltene til Barents som har teltstenger på 9 mm. Både Trollheimen Basic og Classic har 11 mm. Er teltstengene på Ultralight-teltene da svakere enn på Basic/Classic, eller er det her benyttet sterkere stenger fra kvalitetsprodusent à la DAC? I og med at prisen på Classic og Ultralight er den samme, så er det jammen ikke godt å si...

Må si meg enig her. Et par punkter jeg har merka som har endra seg: Outlet-en på hjemmesida til Helsport er stort sett tilnærmet tom. Det som eventuelt ligger der er ikke akkurat outlet-priser for å si det sånn, man får kjøpt de samme produktene til samme priser hos forhandlere. Tidligere kunne man gjøre skikkelig gode kjøp her hvis man var kjapp på avtrekkeren. Jeg kjøpte f.eks. et Spitsbergen Pro 3 Camp til ca. 4500 fordi det var satt opp i forbindelse med en photoshoot en gang – teltet var dermed så godt som ubrukt, og jeg sparte noen tusenlapper på det. Tidligere var jeg jevnlig innom outleten for å se ettersom ting ble lagt ut der fortløpende, nå er det ingen vits lenger. Kundeservicen er så som så. Mitt siste spørsmål til de var hvorvidt det hadde vært noen endringer på Finnmark 6-8 mellom 2009 og i dag, da jeg hadde muligheten til å kjøpe en slik lavvo. Svaret jeg fikk var kort oppsummert nokså intetsigende (og selvmotsigende?): Det siste er etter mitt skjønn litt smør på flesk; hadde lavvoen i hovedsak ikke vært den samme, så hadde den vel fått et nytt navn... Jeg har vært tilhenger av Helsport-telt, og har 5 stk per i dag, men må si at jeg har mista litt av "lojaliteten" etter at de flytta fra Melhus. Det blir nok mer aktuelt å se i retning av Barents Outdoor i tida fremover, har mer tillit til at de har kunden i fokus. Helsport ble den merkevaren det var mye grunnet nettopp eksepsjonell kundeservice (og gode produkter såklart), men inntrykket er at dette er det første som forsvinner når det kommer større eiere inn på banen og kostnader skal kuttes.

Jeg har benyttet meg av telt på jobbreise før, men da grunnet godt vær, kortere avstand fra teltet til dagens "kontor" og smittevern mht. covid-restriksjoner. Jeg skal nok innrømme at det i enkelte tilfeller vil være mer aktuelt med hotell/brakker i stedet for telt grunnet flere forhold: På reiseregning får jeg ikke mer betalt for å benytte eget telt (og annet privat utstyr) enn jeg gjør for annen overnatting uten kokemulighet. Sånn sett blir jo økonomien i det dårligere for meg personlig hvis man hensyntar slitasje og eventuelle skader på utstyret, samt at man ikke har samme mulighet for tørking av arbeidsklær etc. Her kunne nok flere arbeidsgivere i sin miljøiver om å være "grønne" vært litt mer frempå med å tilby litt høyere døgnsats for slik overnatting, da de tross alt slipper utgifter til losji direkte, som gjerne koster alt fra 500–1000 kr/natt. Jeg er jo sånn sett ikke veldig interessert i å dekke denne "besparelsen" 100+ % for arbeidsgiver når jeg ikke har noen større insentiver enn egeninteresse for teltliv. Synes det er unødvendig at arbeidsgiver skal "profittere" på mine fritidsinteresser, om man ser sånn på det. Skille mellom jobb og privat som er blitt trukket frem. Blir fort mer mas og jag med å være et gitt sted til en gitt tid, klar til dagens arbeidsoppgaver på jobbreiser, og da forsvinner en del av kosen ved teltinga. Det blir gjerne telting relativt nærme vei også, noe som også reduserer trivselen noe for meg. Tilgang til strøm og internett. Tidvis er jo dette også nødvendig på jobbreiser, og da blir det ikke tilstrekkelig med powerbank om PC-en er med. Småting som mobil og hodelykt kan lades i bilen eller med powerbank, men erfaringsmessig er det lite gunstig å jobbe med PC i bil. Ikke alltid at det er særlig med mobildekning der jeg er på jobbreiser heller, noe som vanskeliggjør jobbing utover ettermiddagen/kvelden. Samtidig har jeg en jobb hvor slike jobbreiser ofte innebærer oppmøte et stykke unna tettbygde strøk, gjerne litt opp i fjellene, så da reduserer man samtidig nødvendig kjørelengde. Så jeg ser både fordeler og ulemper med telting kontra hotell/brakke, så noen universalløsning er det nok ikke for meg.

Trådstarter skriver også «kan»: Så da er det jo ikke urimelig å anta at et tunneltelt som er enkelt å sette opp er aktuelt, selv om det sannsynligvis vil være mindre aktuelt av grunnen over. Det som taler til fordel for tunneltelt er jo vekt/volum-forholdet på disse kontra kuppeltelt, ettersom vekt også er et tema som trådstarter trekker frem.

Har skjønt at du er ganske dreven med symaskina. Hvor tykk nål bruker du til slik sying? Har tenkt å sette bort selve syjobben til fagfolk (bestemor), men alltid kjekt med innsåill fra folk med peiling! Klarte selvfølgelig å få stålkanten av skia borti teltduken på mitt nyinnkjøpte brukttelt, så en liten rift på et par centimeter som må sys...

Har nok også vært av typen som setter mobilen i flymodus på lengre turer, men greit å ha i bakhodet at man kan ha telefonen «påskrudd» dersom man er avhengig av bistand. Jeg er av typen som har gått til innkjøp av oransje refleksvest som jeg har liggende i sekken. Den veier nesten ingenting, og det er en ekstra trygghet å vite at jeg har den om uhellet skulle være ute. Hadde jo mange refleksvester liggende fra før, men storparten av disse var gule, mens jeg synes signaloransje skiller seg lettere ut i terrenget enn gult, både på sommer og vinter, men særlig sistnevnte. Ikke koster de mye heller, sett opp i mot hvor stor verdi de potensielt kan ha i en kjip situasjon. Jeg var dog ikke kjent med at forskjellen på en uten og en med refleks i nattoptikken i redningshelikopteret var så stor som artikkelen fra Hovedredningssentralen viste – enda større trygghet av å ha refleksvesten i sekken Ellers har jeg hørt at dersom man har glowstick/chemstick eller lignende pluss en taustump blir man mye mer synlig på nattestid dersom man kjører i gang med å slynge denne rundt i sirkel i reneste rave-party-stil som på videoen under. Kanskje ikke så vanlig å ha med i sekken, men om man mot alle odds skulle ha det, så er det greit å vite om. Har hendt at jeg har hatt én slik i topplokket på sekken på turer i høstmørket, selv om bruksområdet for en slik er veldig begrenset.

@ost Hvis du har Android-telefon kan du få OsmAnd+ gratis fra F-Droid (på Google Play ligger bare gratisversjonen, og man må betale for OsmAnd+). Skal vel ikke være nødvendig å ha annet enn gratisutgaven for å få inn kartet. Ut fra husken ligger kart som heter «Statkart Topo4 (NO)» under «Kartkilde...», mulig man må inn på «Installer flere...» for å få opp dette valget.

For bruk på telefon vil jeg anbefale OsmAnd. Har brukt en del kartapper opp gjennom, men må si at denne overgår de aller fleste veldig greit. Den kan bruke kart fra både OpenStreetMap, Kartverket, Lantmäteriet og Satelittbilder (Google), samt fjellskygger, og man kan lagre interessepunkter med ulike symboler, i ulike mapper, med notater etc. I tillegg har man mulighet til å lage ulike «brukerprofiler» – Jeg har for eksempel en profil med sjøkart og dybdekart som jeg bruker ved kystfiske, en med topografisk kart og ortofoto for turkart, én for bilkjøring osv. I tillegg er det enkelt å tegne en rute i appen og lagre denne, eller å spore/tracke en rute man har gått. Så kan planlagte/sporede ruter deles som GPX-filer over til andre. Denne GPX-filen kan man da for eksempel importere på norgeskart.no. Denne appen henter også høydedata fra nett, slik at man får høydeprofil for sporet direkte i appen. En annen fin funksjon i denne appen er at man kan måle avstand mellom to punkter ganskje kjapt; bare trykk én finger på hvert av punktene, så får du avstanden direkte i kartet. Dette er utvilsomt den kartappen jeg bruker mest, og som jeg har hatt desidert størst nytte av.

Er det et alternativ å benytte GIS-programvare på datamaskin, for eksempel QGIS med WMS-kart (nettkart) fra Kartverket? Da kan man printe/lagre kart f.eks. i PDF-format med ulike markeringer for ruter og lignende. Man har nok ikke en nettbasert løsning som enkelt kan deles med andre på denne måten, annet enn gjennom eksport/printing. Jeg synes det er en fordel å gjøre det på denne måten, da man kan legge til alle slags mulige markeringer, rutenett og bakgrunnskart for å få akkurat det kartet man selv ønsker. Jeg pleier for eksempel ofte å legge inn fjellskygge på kartet, slik at terrengformen kommer tydeligere frem. I tillegg hender det at jeg legger inn et kartlag med bratthet hvis det er aktuelt, kanskje aller mest i planleggingsfasen. Og hvis det er snakk om turer i grensestrøkene til Sverige legger jeg også inn kart fra det svenske Lantmäteriet (Kartverket) på svensk side av grensa. Sist legger jeg stort sett alltid inn koordinater på rutenettet. I forbindelse med jakt legger jeg inn grensene på valdet også, dersom det er tilgjengelig. Etter turen kan jeg importere GPX-tracking fra telefon/GPS og legge denne inn på kartet. Samtidig har man da muligheten til å printe kartet fysisk i en gitt målestokk slik at det kan tas med ut på tur.

Greit å være oppmerksom på at R-verdien må sees på som veiledende heller enn fasit, særlig frem til relativt nylig (ca. 2020). Tidligere var det meg bekjent ingen felles standard på hvordan denne R-verdien ble målt, og ulike produsenter kunne derfor operere med ulike målemetoder (og dermed ulike resultater). I tillegg vil man for et tykt oppblåsbart liggeunderlag får et større konveksjonstap dersom man ligger uten beskyttelse fra yttertelt, særlig hvis det er litt vind, ettersom sideveggene på liggeunderlaget vil bli eksponert for mer bevegelig og kald luft enn inne i et telt hvor lufta står "stille", i tillegg til at lufta inne i underlaget vil omrøres når man beveger på seg. Dette gjelder også for soveposen som et utgangspunkt, med mindre den er vindtett. Dette er forsåvidt en av grunnene til at man legger vindsperre på utsiden av isolasjonen i yttervegger på hus. Et lite sidespor: i tillegg er det slik at R-verdien gjerne vil bli noe redusert ved økende fuktinnhold i lufta (men relativt neglisjerbart for dette formålet). Kald luft holder på mindre fuktighet enn varm luft, og man vil derfor få en høyere relativ luftfuktighet (RF) inne i underlaget når temperaturen synker. Dette er grunnen til at man bør lufte ut oppblåsbare liggeunderlag etter bruk, da man kan få kondensdannelse og mugg inne i underlaget. Et oppblåsbart liggeunderlag som ligger rett på kald snø/innertelt vil nok derfor være mer utsatt også for slik problematikk enn et som ligger oppå et skumplastunderlag, selv om man i teorien vil føle seg varmest med skumunderlaget oppå det oppblåsbare. Og dette er vel også hovedgrunnen til at man ikke bør blåse opp liggeunderlag med luft som har vært en tur innom lungene først. Mye av dette blir i grunn ganske analogt med hvordan man regner temperaturfordeling gjennom en yttervegg på et hus, så man lærte tross alt noe nyttig på universitetet også 🤓 Et annet punkt som jeg ikke ser nevnt er størrelsen på soveposen: en for stor sovepose vil også gjøre at man føler seg noe kaldere, ettersom det er mer luft (og materiale) som må varmes opp av kroppen. Om man er 175 cm lang vil det derfor ikke være gunstig å ha en sovepose på 215 cm på vinteren, for å sette det på spissen. Ellers er jo et annet tips når man skal sove ute på vinteren å være litt i aktivitet rett før man kryper ned i posen, slik at man får i gang varmeproduksjonen i kroppen litt før man tar av seg klærne. Da kommer man fortere opp i komfortabel temperatur i soveposen uten at kroppen trenger å varme opp masse kalde klær i tillegg til soveposen fra en hviletilstand. Da er det ikke snakk om aktivitet som gjør at man svetter, men sånn at blodpumpa kommer litt opp i turtall

Har Helsport helt sluttet med telt av denne typen? Meg bekjent er jo også Trolltind Superlight 2 også en utgått modell, så slike små 1- eller 2-mannstelt kan nå kun skaffes på bruktmarkedet hvis man er heldig? Synes dette ser ut som et veldig spennende telt, synd de er så vanskelig å få tak i.

Nok et telt i hus: Helsport Svalbard High 3 Camp fra 2011. Grønn X-trem-utgave, kjøpt brukt på Finn for en grei sum. Litt lagringslukt, så utlufting og klutvask av ytterduk ble først på agendaen, i tillegg til pluggvask og ruskfjerning fra innertelt 😅

Nå er det slik at Jodix har en oppgitt/påstemplet holdbarhet på 4 år, men tablettene holder seg lenge over oppgitt dato (gitt at de er oppbevart riktig, selvfølgelig). Dette ble jo plutselig tema nå ettersom Jodixen som er til salgs i Norge i dag har en påstemplet dato 09-2022 ut fra det jeg kjenner til, og at det ikke kommer nye parti til landet før senere i år. Legemiddelverket har en sak om nettopp Jodix hvor følgende er nevnt: Dette gjelder flere legemidler – den påstemplede datoen er den datoen som produsenten garanterer for, altså er den knyttet mer opp mot juss enn at virkningen av legemiddelet nødvendigvis er redusert. Samtidig finnes det også legemidler som ikke bør benyttes etter utløpsdatoen, så det blir jo sånn sett på egen risiko om man velger å gjøre det uten konkrete råd. Tidsskrift for Den norske legeforening har en sak om dette.

Jeg har selv gått hytte-til-hytte på ski med en Bergans Helium 55, og synes den fungerte godt til formålet. Relativt liten egenvekt på ca. 1,0 kg. Denne har ikke lommer på hoftebeltet, og kommer ikke i veien for stavføringa. Denne sekken kan bli noe "slapp" om den ikke er godt utfylt, så gjør seg best om man trenger volumet som er tilgjengelig. Synes det var fint med mulighet til å justere høyden på skulderreimene ut fra min egen høyde. Ellers må jeg si meg enig i dette med å få et litt lavere tyngdepunkt i sekken ved skigåing enn ved fotvandring, særlig i oppkjørte løyper. Utenfor oppkjørte løyper blir det tross alt mest diagonalgange, og man får vekta mer "ned gjennom leggen". Ved staking blir posituren noe mer fremoverlent, og tyngdepunktet vil derfor forskyves litt fremover. Derfor litt fordelaktig at tyngepunktet av sekken blir liggende nærmest mulig hofta heller enn opp mot skuldrene. Hvem har vel ikke opplevd å nesten stupe forover når man er litt ivrig med stakinga med en litt tung sekk på ryggen? 🤣

Skjønner, da har nok du bedre oversikt over området enn meg, jeg er bedre kjent i det søndre dalføret Jeg har selv tenkt å ta turen opp dit for å fiske i sommer/høst, er vel på tide å bli litt kjent i de nordlige strøkene også 😅 Uansett, god tur!