Måssåbjønn

Det stemmer, luften du dytter inn i underlaget vil ha et visst fuktinnhold, og mer fukt enn dette kan du ikke "skvise" ut av lufta i form av kondens uansett. Så temperaturen på lufta du dytter inn har ikke særlig mye å si sånn direkte, det avhenger av relativt fuktighetsinnhold, og "potensialet" for fuktinnhold øker med temperaturen. Så ja, temperaturen har en indirekte virkning. Om du dytter inn helt tørr varm luft med veldig lite fuktinnhold vil ikke det føre til mer kondens enn om du dytter inn kald luft med 100 % relativ luftfuktighet, for å sette det på spissen (selv om jeg antar at du mente relativ luftfuktighet, ikke fuktinnhold ettersom du nevner temperatur). Men å dytte inn varm luft vil jo føre til et slappere underlag etterhvert, ettersom densiteten øker med synkende temperatur. Med celleskum under liggeunderlaget vil "randbetingelsen" bli endret, med at luften i det oppblåsbare liggeunderlaget ikke vil eksponeres mot bakken i samme grad (altså den kaldeste siden). Det er altså der du vil få mest kondens, i og med at luften i grensesjiktet (overflaten) vil bli kjølt ned og dermed holde på mindre fuktighet, som igjen fører til kondensering. Ved å øke temperaturen på undersiden av det oppblåsbare underlaget noe ved å legge celleskum under (redusert varmegjennomgang), så vil du minske dette fenomenet noe, i alle fall i teorien. Men igjen, dette avhenger såklart av hvor lenge underlaget skal ligge, hvor kald bakken er, hvor mye fuktighet som er i lufta osv., men jeg mener at prinsippet står. Man vil endre gradienten (temperaturfordelingen) gjennom oppsettet noe, i prinsippet som vist på denne skissen fra SINTEF Byggforsk (471.008 "Beregning av U-verdier etter NS-EN ISO 6946" for de med tilgang til Byggforskserien): Tu og Ti er jo uforandret, men veien mellom disse avhenger av sjiktenes tykkelse og R-verdi. Man kan dermed flytte hvor duggpunktet (en temperatur som avhenger av innmatet luft og dens temperatur og RF) inntreffer. Du ønsker duggpunktet på utsiden av dampsperra, ellers ender du fort opp med mugg. Dette oppnår man ved å holde fuktig inneluft borte fra isolasjonen, som er det sjiktet som har støst sprik i temperatur. Dette ble på universitetet blant annet eksemplifisert med å sette møbler helt inntil ytterveggen i gamle og dårlig isolerte hus; da fungerer også møbelet som "isolasjon" (lengre vei mellom kald og varm side), og innerveggen bak slike møbler fikk lavere temperatur enn resten av innerveggen (på vinteren), og du endte fort opp med muggdannelse bak møblene fordi duggpunktet her også inntraff innenfor dampsperra (fuktig inneluft). Dermed var tipset å alltid ha en liten klaring mellom møblement og yttervegger i slike hus. Du har jo i praksis en dampsperre liggende i bunn av underlaget, og for å jamføre dette med husbygging er det som nevnt over en grunn til at dampsperra ligger på innsiden av isolasjonen i ytterveggene, og ikke sammen med vindsperra i ytre sjikt, fordi man ikke ønsker å "fange" fuktigheten i isolasjonen (slippe fuktighet fra innelufta utover i veggen) som er det sjiktet hvor du sannsynligvis vil oppnå duggpunktet med fuktig inneluft i isolasjonen på grunn av et stort sprik i temperatur på hver side av sonen. Tenk på undersiden av liggeunderlaget som vinduet på badet vinterstid; når man dusjer, og mater inn masse fuktighet i lufta i rommet, så vil kondenseringa først og fremst skje på innsiden av vinduet, fordi temperaturen her er noe lavere enn i resten av rommet (fordi R-verdien er lavere der enn gjennom veggene på siden). Selv om lufta et lite stykke fra vinduet har samme temperatur som resten av rommet, så er det overflatetemperaturen som utløser kondenseringa. Og overflatetemperaturen på undersiden av underlaget vil bli lavere om det ligger mot bakken enn oppå et underlag av celleskum – men som du sier kan dette stille seg annerledes om man betrakter det over en lang tidshorisont, da vil jo forholdene etterhvert bli identiske for de to tilfellene, i og med at man ikke lenger har en varmekilde. Det er i alle fall mine tanker om temaet, litt knotete forklart, og jeg mener at man innfører et ekstra potensiale for kondensdannelse på innsiden av undersiden av det oppblåsbare liggeunderlaget dersom det ligger mot kald bakke i en vanlig brukssituasjon, teoretisk sett. Men i beste/verste fall marginalt. Men nå føler jeg at det dreier litt bort fra tema i tråden, så jeg velger å avslutte min tankerekke her Sier ikke på noen måte at dette er fasit, heller noen drodlinger om R-verdier, isolasjon og fukt basert på det jeg mener å minnes fra husbyggingsfaget. Konklusjonen fra min side er vel uansett at det har liten praktisk betydning mht. fukt/kondens, og at det uansett er viktig å lufte og tørke liggeunderlaget etter tur – og at celleskum øverst vil (teoretisk sett) gi en litt bedre isolasjonsevne enn celleskum underst. Men folk vil ha ulike preferanser på dette, og det er jo helt greit. Personlig har jeg celleskum underst, mest av gammel vane.

Dette stemmer nok også i teorien tenker jeg, så lenge man betrakter systemet som to- eller tredimensjonalt heller enn éndimensjonalt, da du overfører mindre varme fra kroppen til lufta i det oppblåsbare liggeunderlaget, som omrøres og får et større varmetap mot omgivelsene gjennom sideveggene på grunn av konveksjonen (som forsterkes ved at man beveger seg oppå underlaget). Ved å ha celleskummet øverst vil du dermed isolere mot denne varmegjennomgangen, og i prinsippet holde deg varmere. Ulempen kan være at man får mer kondens i det oppblåsbare liggeunderlaget fordi det er eksponert mot den kalde bakken, og dette er ting man kan regne på gitt at man vet lufttemperaturen osv. ettersom duggpunktet avhenger av dette. Men det er jo ikke så veldig problematisk om man tørker og lufter liggeunderlaget godt når man kommer hjem, tenker jeg? Og helst ikke blåser opp underlaget med lungene, såklart. Om jeg ikke tar helt feil, så synes jeg å huske at Randulf er innom dette i podkasten sin også, at teorien tilsier at celleskum øverst er varmest, men at mange synes det er mer komfortabelt å ligge på det oppblåsbare underlaget, og dermed har celleskum nederst.

For de som er over snittet interessert i standarder og R-verdier kan jeg varmt anbefale en podkast-episode fra Randulf Valles Podkasten Uteliv om temaet. Der går de gjennom hvordan testene for liggeunderlag gjennomføres, og hvilke svakheter testen har. Veldig informativ episode, med god støtte fra SINTEF-forsker Øystein Wiggen. Link til episoden: Podkasten Uteliv – E101: Det viktige liggeunderlaget – med Øystein Wiggen

Som Marius er inne på har det blitt endringer de siste åra. En oppgitt R-verdi har egentlig liten verdi dersom den ikke er testet etter en standardisert metode, slik at resultatene blir sammenlignbare – noe som ikke var tilfelle tidligere, og ulike produsenter brukte ulike testmetoder, og opererte derfor med R-verdier som ikke kunne sammenlignes. Etter at det ble innført diverse standarder, så har R-verdien for enkelte produsenter gått ned (har ikke fått med meg at den har gått opp for noen). Exped skriver selv på sine egne sider: Så jeg antar at den SynMat-en du har er eldre enn 2020, altså ikke testet etter samme standard som de nye.

Litt vanskelig å se ut fra bildene, men for meg fremstår dette som pollen som ligger på vannet. Det får jo gjerne en gul/lysegul sandaktig farge, og veldig fine støvpartikler. Én død fisk trenger ikke nødvendigvis å ha sammenheng med dette, den kan ha dødd av et utall naturlige årsaker. Om det derimot hadde vært opptil flere døde fisker i samme vannet kunne man begynt å se etter en sammenheng her, men personlig synes jeg det blir litt for tynt grunnlag å konkludere med at det er en sammenheng. Det kan være, men sannsynligvis ikke, for da ville det nok vært et større omfang av fiskedød i vannet er min påstand. Skal prøve å huske å forhøre meg med noen fiskebiologer over ferien, de har nok enda bedre peiling på hvor mye som skal til før fisk dør på grunn av forurensninger/dårlig vannkvalitet. Ut fra det jeg vet om ørreten, så er det oksygeninnhold i vannet den er mest sensitiv for. Ellers, angående skum som det har blitt nevnt en del om, så oppstår ikke dette i "rent" vann selv om det blåser. Man kan få såkalte skumtopper på bølger osv, men dette kommer av luftinnblanding, og forsvinner rimelig kjapt når lufta frigjøres fra vannet. Det vil altså ikke danne seg skum som blir liggende bare fordi at det blåser, man trenger noe mer inn i miksen for å få det til å skje. Om du kjører full hastighet på mikseren på kjøkkenet med litt vann vil du se det samme, luftboblene forsvinner kjapt. Litt på samme måte som at man trenger små partikler som vanndampen kan kondensere på (kondensasjonskjerner) for at skyer skal kunne oppstå, noe å "feste seg på". Såpe for kjøkkeneksperimentet for eksempel, da vil ikke skummet forsvinne like kjapt. Anbefaler å (skum)lese notatet Hvorfor skummer vannet i Akerselva (og andre elver) av og til? som ligger på Vannforeningens nettsider, skrevet av seniorforsker Dag Berge i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i 2011, hvor han tar for seg dette temaet.

På korte turer bruker jeg gjerne MSR PocketRocket 2 med en liten/middels titankjele (ca. 750 mL) og en liten 100 g gassboks. Får alt pakka ned i kjelen, inkludert vindskjerm, og jeg synes det er kjekt at man slipper å "forplikte" seg til en viss mengde fyring slik man "må" med f.eks. rødsprit (rødspritbrennere kan slukkes, såklart, men litt mer styr å måtte helle tilbake rødsprit på flaska enn å skru av gassbrenneren liksom). Pluss at jeg slipper å etterfylle drivstoff før neste tur så lenge gassboksen ikke nærmer seg tom, og en gassboks varer flere turer. Pluss at det er noe vanskeligere å søle med gass enn rødsprit, og at man får mer effekt ut av en gassbrenner. Og det enkle faktum at jeg ikke har en ren rødspritbrenner, fordi jeg aldri har sett behovet når jeg har flere gassbrennere 😅 Jeg har også et par BCB Fire Dragon som jeg aldri har brukt, som ble anskaffet mest som en reserveløsning. Tablettene består vel i hovedsak at denaturert sprit (etanol), så en slags alkoholbrenner, og skal visstnok kunne brukes til desinfeksjon også. I tillegg skal disse i motsetning til Esbit-tablettene kunne fyres med inne i telt, da de ikke frigjør farlige stoffer i forbrenninga slik Esbit-tablettene gjør såvidt jeg har skjønt, uten at jeg har erfaring med verken Fire Dragon eller Esbit. Hver tablett er oppgitt til 27 g og brenner i 8–10 minutter, så ikke store greiene. Er nok ikke en brenner jeg ville hatt som primær løsning på slike korte utflukter, men det funker nok i alle fall i nøden. En sånn "kjekt å ha"-sak for min egen del. Vi hadde vel en lignende sak fra Esbit i førstegangstjenesten (Pocket Stove), men brukte den aldri der heller. Fordelen er jo at de pakker relativt kompakt. Bør nok som alt annet kombineres med en vindskjerm for best effekt. Enkelhet og praktisk system trumfer noen gram spart for min del når det gjelder kokesystem på slike turer. Dette vil jo stille seg litt annerledes på vinteren da, såklart, i og med at gass ikke er det beste i lave temperaturer, men da er vekt ofte mindre viktig.

Jeg oppdaterte svaret mitt over med litt mer utfyllende forklaring på hva jeg tenker kan være problematisk med fila. Punktene som var dupliserte er vist på bildet (det lengst øst er hhv. tidlig og seint på sporet/ruta, og dermed ikke to påfølgende like punkter, bare to punkter med identiske koordinater). Jeg tenker at det mest logiske er en rute, da det fort vil bli mange punkter (og dermed korte segmenter) å navigere etter ved å bruke et spor. Man vil jo kanskje ikke ha en kurs for maks 3 meter av gangen, liksom? Eller, om det er en definert sti du går er det sikkert like greit med et spor, men om du navigerer ut fra at du f.eks. skal gå innom denne toppen, øst for det vannet, krysse elva her etc., men ikke har en veldig fast definert rute mellom de nevnte punktene – bare at du skal innom akkurat disse punktene – så er kanskje en rute (med relativt få punkter) best, tenker jeg. Det er vel i prinsippet lite forskjell mellom et spor og en rute i GPX-formatet såvidt jeg vet, de skal begge være en ordnet punktliste i den rekkefølgen som representerer hhv. sporet eller ruta. Logisk sett tenker jeg som sagt at man gjerne vil ha litt lenger mellom hvert punkt i en rute enn et spor. Løype i Garmin-verden er såvidt jeg skjønner høvelig likt en rute, men den er en forhåndsberegnet navigering? Altså at om du avviker fra løypa, så vil ikke enheten forsøke å lede deg tilbake til løypa, slik en rute vil? Altså at navigering etter en rute vil oppdatere retning/avstand til neste punkt basert på din posisjon, uavhengig av om du følger ruta eller avviker fra den? Det er kjapt ut fra det jeg finner på nett, har ikke brukt verken spor eller løype i forbindelse med navigering i særlig grad selv, så ta det med en klype salt.

Jeg mistenker at dette rett og slett har med påfølgende duplikatpunkter i lista for ruta, altså at to punkter som ruta skal beregnes mellom har identiske koordinater, da Z-verdien ("ele") ikke skal ha noe så si for rutinga såvidt jeg vet (det går fint an å lage GPX-filer uten denne informasjonen) – såvidt jeg kan se ut fra den GPX-schemaet det er linka til i fila, så er det bare "lat" og "lon" som er påkrevd, resten av info knyttet til punkter er nok frivillig, og burde derfor ikke ha innvirkning på ruting-funksjonaliteten. Får forøvrig advarsel i QGIS med GPX Segment Tools-tillegget: Så jeg holder en knapp på at GPS-enheten ikke helt skjønner hva den skal gjøre med segmentene som består av to identiske koordinater, da dette sannsynligvis er noe som burde fanges opp i eksporten av fila. Det gir jo null mening logisk sett å ha to identiske punkter etter hverandre i en rute. Her er den problematiske delen av GPX-fila (er et annet duplikatpunkt eller to i tillegg, men vises veldig godt her): Som man ser over, så er det bare "lat" og "lon" er påkrevd for punktene (som alle ligger som "trkpt", altså "track point"). "ele"-taggen ligger som et underelement, og er dermed ikke påkrevd for at punktet skal være "gyldig". Første og andre punkt er duplikater, og tredje og fjerde. Tingen er at GPX-fila virker som den blir validert ved sjekk til tross for dette, og da er det nok fort gjort å tenke at fila er OK, for den er jo teknisk sett iht. schemaet. Dog er det ikke gitt at all programvare gjør en sjekk på slike punkter ved import, og dermed ender opp med å prøve å kalkulere en rute hvor en eller flere "legs" har lengde 0. Så er det sikkert ulikt hvordan dette håndteres. De appene jeg prøvde å importere GPX-fila i håndterte det fint, virka det som. Har fjernet duplikatpunktene i vedlagt GPX-fil, du kan ev. prøve og se om den er bedre I tilfelle bør det gis tilbakemelding til apputvikler om problemer med eksport av påfølgende duplikatpunkter. Merk at dette er dels synsing fra min side. Modal2_fjernet_duplikat.gpx

Har du ei slik problematisk GPX-fil som det er mulig å laste opp her, slik at vi kan se om det er noe feil med selve fila fra eksporten?

Det skal ikke komme flammer noe annet sted enn ut gjennom brennerhodet, så den flammen du beskriver skal nok ikke være der. Jeg har ikke min Vega for hånden for å ta et bilde akkurat nå, men det ligger nok en del videoer f.eks. på YouTube som viser hvordan brenneren fungerer. Ellers er Classic Camp Stoves-forumet et kjekt oppslagsverk for brennere. I denne posten kan du blant annet se bilder av hvordan flammen skal være (de er ofte flinke til å legge med slike bilder der).

Ser ut som det delvis er en direkteoversettelse av dette fra Harvard Medical School som ironisk nok ikke er med i den etterhvert skandaløse kildelista til blogginnlegget... Om det var én kilde de burde inkludere, er det jo den de har kopiert nærmest ord for ord (dog oversatt til norsk). Og ikke nok med det, de gjengir komplett feil "konklusjon". Fra iform: Fra Harvard Medical School (min utheving): Tilgjengelig måltid inneholdt samme mengde kalorier, men de som spiste ultraprossesert mat spiste 500 kalorier mer (og går dermed opp i vekt sammenlignet med den andre gruppa, antar jeg). Den utheva delen i sitatet fra Harvard har iform fått med, men de har hoppa glatt over den understrekede delen. De to avsnittene har altså diametralt ulik beskrivelse av (konklusjonen fra) studien. Her har iform.no virkelig bomma, og hoppa over den viktigste delen av avsnittet, som sier noe om hvorfor de går opp i vekt. Og det er nettopp fordi de inntar fler kalorier på grunn av maten slik jeg leser det (ut fra det som er beskrevet om studien her). Jeg gir blogginnlegget til iform terningkast 1 (terningen min har ikke noen sider med færre øyne enn dette). Så dette endte jo i grunn opp med å illustrere mitt poeng med å være kildekritisk enda bedre enn jeg hadde tenkt.

Dette var ikke akkurat en veldig god artikkel sånn rent akademisk/faglig sett, heller det stikk motsatte. Blogginnlegg er vel riktigere å kalle dette. Det er ikke vist til kildereferanser for noen av påstandene i artikkelen, kun en samlet kildeliste nederst. Hva er tatt fra hvor, og hvor i disse bøkene/artiklene finner man det artikkelforfatteren har lagt til grunn? For alt jeg vet kan det artikkelforfatteren skriver være i direkte motstrid med det som er å finne i de oppgitte kildene, men jeg kan ikke forventes å skulle lese alle kildene i sin helhet for å kunne ettergå artikkelen. For å sette det på spissen, så kan jo jeg også skrive akkurat hva jeg vil om et fag jeg ikke kan noe som helst om, oppgi noen godt kjente kilder uten nærmere henvisninger, og satse på at mine lesere lar seg lure. Jeg har i alle fall lært at en viktig tommelfingerregel er at dersom du ikke har henvist direkte til kilden i løpet av teksten, så bør ikke kilden være med (eller den kan legges under "annen relevant litteratur" eller lignende). Ellers er det skrevet en del om kildebruk og -henvisninger ifm. oppgaveskriving på NTNU her. Hvem i all verden er "Dr. Stanford"? Vedkommende er ikke presentert, og er heller ikke oppgitt i kildelista... Ikke akkurat tillitsvekkende dersom dette skal være en faglig basert artikkel. Er han/hun mer kvalifisert enn for eksempel Dr. Dre? Hva er bakgrunnen til artikkelforfatter? Hvem er artikkelforfatter? Det er kunn oppgitt "iform.no" som forfatter, noe som er intetsigende i og med at artikkelen er publisert på, nettopp, iform.no. Om alle forskningsartikler som NTNU publiserer hadde blitt oppgitt med "NTNU" som forfatter hadde nok disse blitt sett bort fra høvelig kjapt, og mistet sin troverdighet fordi man ikke kan sjekke opp koblinger/interessekonflikter som artikkelforfatter kan ha innen temaet det skrives om. "Sannheten er ..." og videre "Dr. Stanford sier ..." blir en rar oppbygning. Om man presenterer noe som "sannheten" (altså ikke en mening lenger da?) bør man i det minste klare å vise til uavhengige kilder som støtter opp under dette, noe artikkelen ikke gjør. Å fremme en påstand uten noen backing i form av bevis gir meg en vond smak i munnen fra første avsnitt. Er det slik å forstå at sannheten er akkurat det denne mystiske Dr. Stanford sier, eller er det basert på bredere forskning (fagfellevurdert sådan)? Hvis så er tilfelle, hvorfor er det ikke vist til konkrete kilder for påstanden? "Forskere har funnet ut at mennesker som er naturlig tynne har forskjellige typer organismer som lever i dem enn de som er overvektige." Hvilke forskere? Hvilke studier? Igjen må jeg ta forfatteren på ordet, eller lese gjennom alle kildene for å finne svaret på det... (hvis det i det hele tatt er å finne der) Og sist, men ikke minst; "nettet" og forskning er ikke det samme. På "nettet" kan hvem som helst ha en mening, men forskning må basere seg på beviser, studier og fagfellevurdering. Å velge ut én "artikkel" fra iform for å vise at "en kalori ikke er en kalori" blir veldig tynt, særlig kvaliteten tatt i betraktning. Det er viktig å være kildekritisk når man innhenter informasjon fra nett (og andre steder), og jeg er rimelig skeptisk til å ta kilden du oppgir som noe mer enn et innlegg fra en eller annen matblogger uten videre utdanning innenfor faget. Nå er ikke jeg noen fagperson innenfor temaet, så jeg har ikke forutsetninger for å si om det som står der er direkte feil eller ikke, men iform feiler ganske spektakulært med å overbevise meg i alle fall.

Absolutt, betraktelig mindre plasskrevende enn 111, og da er det nok fort gjort at denne blir med på dagsturer hvor det bare er kaffekoking på agendaen. Visste ikke at det fantes koketopp på disse, eller er det "ekstrautstyr"? Snasent var det i alle fall. Svea 123R er en av de som står øverst på ønskelista hos meg nå, bare synd at det ikke er så ofte man kommer over disse. Har skjønt at de man får kjøpt nye i dag (produsert i Taiwan) ikke har samme kvalitet som de gode gamle svenskproduserte (påstand fra en en som har "litt" bedre peiling enn undertegnede).

Da har jeg shina opp min PT-1 Turistskiy (ut fra hva jeg har funnet), russisk klone av Optimus 8R bensinbrenner. Uprøvd for min egen del, men skal få testa den i løpet av ferien, tenker jeg. Nett liten sak. En del mindre og lettere enn Optimus 111, som vist på bildet under. Selvfølgelig er tanken en del mindre. Har også bærehåndtak på baksida av kassa slik som 111 har.

Driver og lukter på et lignende prosjekt selv, sånn at jeg omsider får brukt den symaskina jeg har stående. Kom da til å tenke på hjørneforsterkningene dine, som er i 70D PU Nylon – vil det kunne bli problematisk at dette er såpass ulikt hovedmaterialet, altså at de to materialene vil strekke seg ulikt over tid? Da tenker jeg altså i hovedsak over tid, da jeg ikke ser for meg at dette er noe som får umiddelbare følger, men de er jo gjerne i søm mellom to ulike stoff at man kan få slike problemer etter min erfaring. Om jeg ikke tar helt feil, så er det vel dette som er vanligst som forsterkning ved plugg- og bardunfestene på telt såvidt jeg vet (i alle fall på mine), at man legger dobbelt/trippelt med samme materiale. Mulig dette kommer mer til uttrykk ved nylon som hovedmateriale i stedet for polyester? Gøy med slike prosjekter, hvor man får tenkt litt mer enn bare å velge en ferdigløsning

Kan anbefale å se på tlibudet @TheSleepwalker har posta i dag, Helsport Bitihorn Superlight Tarp til 599, som er en veldig god pris for denne. Rektangulær (ikke kvadratisk) med mål 3,5 m × 2,9 m og veier ca. 440 g inkl. barduner om husken er riktig (400 g uten). Billigste jeg har sett tidligere var rundt 1000 kr på tilbud:

Det er nok én av grunnene til at man kan bli syk av vannet, men ikke den eneste. Isbreer inneholder vel både en del inorganisk og organisk materiale som kan være med å gi dårlig vannkvalitet. Dette kan være bakterier, virus, parasitter, tungmetaller, radioaktivitet osv. som ligger inne i isen, og som frigjøres med smeltevannet (slik jeg skjønner det er det gjerne smeltevann fra undersiden av breen som er problematisk). Man trenger derfor ikke å bli akutt syk, men akkumulere tungmetaller gjennom å drikke brevann over tid, for eksempel, noe som ikke er bra for helsa i et langtidsperspektiv. Og angående dette med om vannet vil være forurenset "helt til havet", så er det ikke en enkel fasit på det. Dette vil avhenge veldig av vassdraget, hvor langt det er, om det er blankskurt berg eller løsmasseoverdekning, hvor mye vann som tilføres bekken nedover i vassdraget og slike forhold. Jo mer vann som kommer inn gjennom grunnen eller fra andre overflatekilder, jo mer utvannet vil brevannet bli, og det vil sånn sett kunne anses noe tryggere å drikke, ettersom konsentrasjonen av problematiske stoffer blir mindre. Det er dette som er noe av grunnen til at man heller bør drikke rennende vann et stykke nedenfor utløpet enn fra stillestående vann, blant annet. Man må uansett ikke a seg lure til å tro at man kan skille på om vannet er trygt eller ikke utelukkende ved å se på fargen, da må man (som alltid) ha det inn på et laboratorium for å undersøke nærmere. Vannet kan altså se krystallklart ut, være luktfritt og ha god smak, men inneholde virus og parasitter som er usynlige for det nakne øye, og som kan føre til dels alvorlig og akutt sykdom. Men farge på vannet er gjerne en indikator på at det kan være fare på ferde. Så igjen ender man vel opp med det litt kjedelige svaret at det ikke er så svart-hvitt at brevann er verken trygt eller ikke, det avhenger av breen og forholdene rundt. Men sannsynligheten (og dermed risikoen) er nok større for å bli syk av å drikke vann som inneholder brevann enn annet vann, og det er vel derfor de fleste anbefaler å unngå å drikke slikt vann. Man er jo ikke helt trygg om man drikker annet vann i fjellheimen heller, men sannsynligheten for at det er sykdomsfremkallende er mindre, og dermed ansett som tryggere. Det hender jo også at man blir syk av å drikke kommunalt vann som er gjennom flere steg med rensing, bare at sannsynligheten for dette er veldig lav. Nå er ikke isbreer helt innafor mitt fagfelt, så skal ikke på noen måte påstå at dette er fasit, men mitt generelle inntrykk gjennom studiene i hydrologi og VA-teknikk. Om jeg til nød måtte drikke vann som jeg vet kommer fra en isbre, så ville jeg som minimum kjørt det vannet gjennom et vannfilter laga for formålet, og eventuelt koke vannet.

Spørs litt hvilke bakgrunnskart og funksjoner man har behov for, men jeg bruker i all hovedsak OsmAnd~. Det finnes gratisutgave OsmAnd på Googles Play Store, samt en betalt utgave kalt OsmAnd+ med noen ekstra funksjoner. Man får vel stort sett de samme funksjonene med å laste ned OsmAnd~ fra F-Droid, da OsmAnd er en app basert på åpen kildekode, altså er OsmAnd~ lovlig om noen skulle undre på det, og bygget av kildekoden til OsmAnd+. Er vel eventuelt en nettverkstjeneste OsmAnd Live man ikke får gjennom OsmAnd~, men halvveis usikker på akkurat det. Det er flere grunner til at jeg liker denne appen. Den kan settes opp med ulike "profiler", altså én for bilkjøring/-navigasjon, én for turgåing etter veier tegnet inn på OpenStreetMap, én for sykling, padling osv. Noe av det jeg synes er kjekt med appen: Jeg har laget meg en profil for fjellvandring utafor sti, slik at navigasjonen går i rettlinje mellom rutepunktene, og ikke forsøker å rute meg etter eventuelle stier som finnes. Mulighet for å legge inn Norgeskart som bakgrunnskart, laste ned kart for offline bruk, søke i OpenStreetMap-data offline (gitt at man har lastet ned dette i appen) Man kan ha både bakgrunnskart og forgrunnskart, og kjapt bytte mellom disse ved bruk av en glidebryter på skjermen Man kan legge inn fjellskygge for terreng direkte i appen (de er sånn høvelig greie, ikke veldig detaljerte) Enkelt få opp avstand til et punkt ved et kjapt trykk på punktet, da får man opp avstanden til det punktet i luftlinje. Ved å trykke med to fingre får man avstand mellom de to valgte punktene Appen kan også settes opp til å vise soloppgang og -nedgang, stedhøyden der du er (omtrentlig, ut fra en litt grov terrengmodell) Enkelt å få opp koordinater f.eks. i UTM-format for gjeldende posisjon Man har mulighet for å få opp avstandsringer med kompasskurs som overlegg over kartet Mulighet for å planlegge ruter, lagre spor, og endre registrerte spor. Kan også få opp høydeprofil for sporloggen, med tydelig kilometermerking Appen kan som de fleste andre kartapper importere og eksportere spor som GPX-filer Ulempen er jo at ved søk på stedsnavn etc. så søker man kun opp mot det som ligger registrert hos OpenStreetMap, ikke hos Kartverket slik andre apper gjør.

Du kan få et greit oversiktsbilde av forholdene ved å bruke f.eks. Sentinel Hub Playground eller Sentinel Hub EO Browser, og velge satellittbilder fra Sentinel-2-satellittene. Playground er noe enklere i bruk, og mangler derfor en del av de mer avanserte funksjonene man finner i EO Browser, men begge lar deg velge bilder fra ulike datoer basert på et skydekke-filter (beregnet for fliser på 100 km × 100 km). Eksempelbilder fra 26. juni (det var relativt lite skydekke den dagen): https://sentinelshare.page.link/Y7iK Du kan også velge ulike visninger, slik som "True Color", "Normalised Difference Snow Index (NDSI)", "Normalized Difference Vegetation Index (NDVI)". Da kan man få et greit inntrykk av hvor det er snø, åpent vann, snøfritt osv.

Synes å huske at jeg har sett at noen her inne har brukt noen små prikker med silikon på liggeunderlag eller teltgulvet som en slags antiskli. Kan det være et alternativ?

Kom over denne i kjelleren i dag, en ubrukt Optimus No. 11 Explorer med alt inkludert: Vet ikke helt om jeg har hjerte til å få meg til å fyre opp denne... 😅

Vet ikke den nøyaktige vannstanden, men ser fra bilde tatt i går på Sentinel Hub EO Browser at det er noen meter under HRV (høyeste regulerte vannstand, 1055 moh.) i alle fall (der kan du også se litt hvor mye snø det er i området): Man kan se konturen av vannlinja ved HRV som et skille i vegetasjonsdekket, og at det er noen meter mellom vannflata og denne linja. Terrengmodellen som er å finne for området rundt Blåsjømagasinet på høydedata.no er skannet mens vannstanden var på HRV, altså er det vanskelig å gjøre et godt overslag ut fra et flybilde i og med at terrengmodellen bare dekker området fra HRV og opp (altså ikke noe overflate som er under vann når magasinet er fullt). Så da trengs nok litt mer lokal input for mer presist overslag

Kommer litt an på hvor mye du tenker å investere i en slik tarp? Jeg har tre stykk i den størrelsen; DD Hammocks Superlight Tarp (masse festemuligheter), Helsport Bitihorn Superlight Tarp og Sydvang Tarp 9 Ultralight 40D Nylon. Alle disse veier vel mellom 400 g og 600 g et sted, om jeg husker riktig. Prisene på disse er ofte hhv. i størrelsesorden 1000, 2000 og 1000 kr. Fjellsport har vel sistnevnte til 649 akkurat nå, men jeg betalte 540 for min for en stund tilbake. Så prisen tatt i betraktning får man kanskje mest for pengene på den Sydvang-tarpen. Ellers finnes det mange tarper i den størrelsen, og i alle prisklasser ut fra vekt, materiale osv. Eller hva med @ole_brum sin hjemmelagde tarp av silpoly? Den er enda lettere (og litt mindre). Jeg har aller mest lyst på en sånn selv 😅

Legger like gjerne en direktelenke til et slikt filtrert søk hos Lovdata her: https://lovdata.no/sok?q=forbud+mot+bruk+av+ild&filter=LOKALEFORSKRIFTER Da får man en sånn høvelig grei oversikt over hvilke kommuner det gjelder ut fra titlene. Dato for ikrafttredelse og varighet må man inn i forskriftene for å se, gjerne listet under § 6. Teknisk sett burde det være mulig å lage en løsning som henter kommunenavn og datoer forbudet gjelder, for så å tegne dette opp i en kartløsning. Dog koster en nøkkel til API-et til Lovdata 15 000+ kr per år, så det blir nok i overkant for et hobbyprosjekt, og § 4 i brukeravtalen tilsier vel at scraping ikke er helt innafor heller... Men det burde jo være mulig for det offentlige å lage en slik løsning, da jeg tror det hadde tilgjengeliggjort viktig informasjon mye bedre enn "det ligger som lokal forskrift som kan finnes på Lovdata.no".

Jeg kjenner ikke til noen veldig god oversikt i form av en kartløsning eller noe slikt (det hadde vært kjekt i grunn), men Lovdata har en fersk sak på hvordan man kan legge inn et filtrert søk på lokale forskrifter nettopp med tanke på lokale forbud mot åpen ild rundt omkring i landet nå i sommer God tur!