Måssåbjønn

Camp-utgaven av Helsport-telt har ekstra stang slik at man får større fortelt for opphold. Helsport Fjellheimen Superlight 3 (bilde fra Scandinavian Outdoor Group) : Helsport Fjellheimen Superlight 3 Camp (bilde fra varuste.net) :

Du er ikke den eneste som synes det, det finnes en egen tråd om temaet 😅

Finnkoisjøen er også nedtappet. Satellittbilde: Om du skal til Ramsjøen/Finnkoisjøen er det bomvei helt frem til Finnkoidammen, og der skal det være mulighet for å parkere. I såfall bør man nok parkere så man er helt sikker på at man ikke blir stående i veien for de som jobber med vedlikeholdsarbeid der oppe. Derfra er det vel T-merket sti opp til Ramsjøen, mener jeg.

Etter mitt syn er Kinetic å betrakte som et litt «budsjettmerke», og ofte er det ikke lett å finne nærmere spesifikasjoner på stengene. Det er i seg selv ikke et godt tegn. Jeg har ikke erfaring med fiskestenger fra Kinetic selv, så de kan selvfølgelig være bedre enn mitt umiddelbare inntrykk tilsier. Men jeg hadde ikke vært i tvil om at jeg ville sett i retning av Daiwa/Shimano/Lawson eller lignende for stenger som er kjent for å være av god kvalitet til overkommelig pris (avhengig av modell). Daiwa Ninja skal vel ut fra det jeg har hørt være et bra sett prisen tatt i betraktning. En god stang og snelle har så utrolig mye å si for fiskeopplevelsen at det er bedre å legge et par hundrelapper ekstra hvis man har råd. Selv bruker jeg karbonstenger, og det ser ut for meg som at Kinetic-stengene er grafitt-stenger. De fleste av stengene mine har jeg betalt mindre enn tusen kroner for. Så kommer en snelle i tillegg. Det er kanskje enda viktigere å legge pengene i en god snelle, og gå noe ned på stanga, hvis man har et stramt budsjett. I tillegg tror jeg disse er noe lettere å selge brukt f.eks. på Finn dersom behovet skulle endre seg etterhvert, da det er litt mer «trygghet» i produsenter som er kjent for de fleste. Jeg vil også anbefale deg å ta en titt på Finn, det hender at det dukker opp kvalitetsstenger til en god pris der. Alternativt kan det være at noen forhandlere selger årets modeller til noe nedsatte priser i vinter/tidlig vår hvis du ikke har veldig stram tidsplan for innkjøp.

Det var vel ikke snakk om å fjerne 150 meters-grensa i 2013, men å korte den inn i kystnære strøk. Det står jo også i saken du linker til (min utheving): Dog virker det som det var foreslått å fjerne 150 meters-grensen på en høring i 2009: Dette ble i resultatet etter høringsrunden i 2009 modifisert: Ellers kan man lese under Meldinger til Stortinget på regjeringens hjemmesider (Meld. St. 18 (2015–2016) om kapittel 5) : Så det har nok vært ganske bred motstand mot både å fjerne 150 meters-grensa i sin helhet, og å få 50 meters-grensa inn i forskriften møtte også motbør. Så da virker det som disse forslagene utgikk eller ble noe modifisert. Nå er ikke jeg jurist, men for meg virker det som det har vært flere høringer med litt ulike forslag, og at forslagene du nevner ikke ble innarbeidet i endelig (og gjeldende) forskrift. Uansett, gjeldende lovverk er til enhver tid tilgjengelig på Lovdata, og der ser det ut som 150 meters-grensa har levd i beste velgående siden 1957. Men i 2011 fikk § 9 en ny setning som trådte i kraft fra 1. januar 2012: Kort oppsummert virker det som at fasit har blitt: 2009: Høringsutkast med forslag om å fjerne 150 meters-grensa → Motstand i høringsrunden 2011: Ny friluftslov kunngjort, med ny presisering om at departementet kan gi forskrift om å tillate telting nærmere enn 150 meter, ikrafttredelse fra 2012 2013: Nytt høringsutkast med forslag om forskriftsfestet 50 meters-grense i kystnære strøk → Motstand i høringsrunden 2013: Endringer i friluftsloven innført, men nevnte forslag om 50 meters-grense utgikk

Absolutt positivt at vedlikehold skal skje her til lands. På den måten vil jo også Barents opparbeide seg erfaringer med hvor «skoen trykker» på teltene, kunnskap som kan komme godt med i videreutvikling av løsningene på teltene deres mht. holdbarhet, i tillegg til at de som utfører vedlikeholdet blir enda bedre kjent med de reparasjonene som går igjen. I tillegg vil jeg anta at Barents gjennom dette samarbeidet må ha reservedeler og materialer i et visst omfang tilgjengelig for reparasjoner. Og ren synsing, men det øker vel også sannsynligheten for at FFI kan utføre noe forskning hvor disse teltene inngår? Det er jo gjerne mer interessant med forskning på optimalisering/tilpasning/videreutvikling for bruk av utstyr man allerede har?

Jeg har lagt merke til at de har fjerna muligheten til å filtrere på butikker, noe jeg brukte mye, og dermed savner. Om jeg skulle kjøpe én ting fra en butikk var det kjekt å ta en kjapp sjekk på om de hadde andre gode tilbud i samme slengen. Skjønner ikke helt hvorfor de har fjerna denne muligheten. Var også fint å kunne filtrere ut ukjente/«useriøse» butikker jeg uansett ikke vil handle hos... Men at de tar et tak mot falske tilbud er positivt i alle fall.

Jeg tror det @tshansen viser til blant annet er det som NRK har omtalt i følgende saker relativt nylig: Anmeldelsene som forsvant i skogen Skogbruket bryter egne miljøregler – beholder det grønne sertifikatet (sånn apropos den nevnte PEFC-standarden...) Alt er ikke i sin grønneste orden Og den påfølgende Vil ha slutt på at næringen selv passer på skogens sårbare liv Disse avsløringene er såklart med på å svekke tilliten til at skogseierne forvalter skogen på riktig måte i henhold til lover og standarder (og i tråd med formålet med lovene). Med det omfanget som er avdekt er det jo ikke snakk om noen få uheldige enkelthendelser, men det som ligner på en utbredt «ukultur» i bransjen. Som du sier vil det nok være ganske stor spredning i praksis blant skogseiere her, men det etterlatte inntrykket av bransjen under ett er jo ikke særlig positivt, dessverre. Og det skal nok ganske mange friluftsfolk til for å gjøre skade tilsvarende det én useriøs skogseier gjør mht. biologisk mangfold. Ikke at det gjør det greit å fyre med furugadder og tyrived, men det er litt med dette å sette ting i perspektiv. Hogst av skogsområder hvor det lever sårbare arter er en mye større trussel for artsmangfold og habitater enn hva utøvelse av friluftsliv er. Selv fyrer jeg også bare med tørre kvister, og forsøker etter beste evne å la naturen være mest mulig uforstyrret. Og i og med at tråden i utgangspunktet omhandler felling av friske trær for bålbruk, så er det som tidligere nevnt av ganske mange ikke tillatt uten grunneiers tillatelse. Akkurat hvordan gaddene omfattes av slikt er jeg usikker på, men det å opptre moralsk er jo ofte like så viktig som å opptre lovlig i slike tilfeller.

Fyllet i soveposen mister nok litt av spensten ved å ligge i kompresjonstrekket, da du trykker materialet sammen, og det vil føre til redusert isolasjonsevne. Fyllmateriale skal «fange» stillestående luft som isolerer, mens sammentrykt fyllmateriale mister noe av denne egenskapen. Så det kommer vel an på hva du legger i å «ødelegge» soveposen – soveposen vil jo forsatt fungere, bare med redusert isolasjonsevne. Om du må ha den i kompresjonstrekket ville jeg i alle fall ikke stramma til kompresjonsreimene på posen, men latt kompresjonstrekket være så løst som mulig.

Jeg er skråsikker på at det også tidligere sto at skoene kunne behandles med skokrem etter ønske/behov etter impregnering med f.eks. Nikwax beregnet på lær. Jeg bruker bivoks til å impregnere/behandle mine Alfa-sko. Skomaker Isac Våge var omtalt i en sak på jeger.no for en tid tilbake, og Alfa samarbeider visst med ham om bl.a. utvikling av støvler som kan repareres (Alfa Impact). I den saken synes jeg å huske at hans tips til å ta vare på bl.a. fjellstøvler fra Alfa (som han hadde mange par av innom) var kort oppsummert: Vaske bort skitt etter bruk, bruk av børste og mild såpe. Behandle/impregnere læret med voks, f.eks. bivoks (arbeides inn med fingrene for å varme opp voksen noe) Eventuelt skokrem til sist, da mest som et ekstra "slitasjelag" eller for farge (antar at voksen gjør at dette i liten grad trekker inn i læret) Så var det vel også et poeng i å la støvelen tørke noe mellom hvert steg, og aldri tørke lærstøvler med varme over kroppstemperatur. Da tørker læret ut noe, særlig i ytre deler, og det kan sprekke opp. Nå har jeg ikke tilgang til saken selv lengre, men ut fra husken var dette fremgangsmåten. Selv brukte han vel produkter fra Saphir som han selvfølgelig forhandler selv. Fremover kommer jeg nok til å redusere/droppe bruken av Kiwi-skokremen selv, og kjøre mest med bivoks. Funker bra nok for meg. En boks med bivoks er nokså drøy i bruk, og relativt lite plasskrevende (og lettere enn flytende) å ha med f.eks. under jakta.

Første bud er vel god lufting for å minimere kondensen i utgangspunktet. Noen legger skalljakke/plastpose over/rundt fotenden av soveposen for å unngå at fukta trekker fra innerteltet og inn i soveposen, men da må man også huske at kondens kan komme fra innsiden av soveposen (og da går jo vinninga opp i spinninga). Ellers vet ikke jeg av noen universell løsning annet enn å bruke et større telt, eventuelt ligge litt skrått i teltet slik at fotenden ikke tar borti innerteltet, avhengig av hvor lang du og teltet er. Men igjen, dette er en av grunnene til at flere og flere (virker det som for meg, i alle fall) velger telt med rette innervegger, da det gjerne er skråtaket i fotenden som blir problemet når man bygger opp med oppblåsbart liggeunderlag. Tror dette var blant grunnene til at Helsport gikk fra å ha én stang til to på Ringstind-teltene sine, for eksempel. Den ekstra stanga i fotenden øker effektiv høyde noe. Temaet har også vært diskutert inne på forumet tidligere, blant annet i denne tråden:

Enig. Dessverre tror jeg det er få som leser første post i røverkjøpstråden, kanskje særlig siste punkt: Det er bra at folk vil tipse om gode kjøp, men jeg har også merket meg at en del av det som postes er egentlig "normalpris" i markedet, bare nedsatt hos en butikk som vanligvis selger varen dyrere. Eller "tilbud" som kun baserer seg på at en butikk annonserer med "(opptil) X % rabatt" mot veiledende/villedende pris på en vare, som ikke alltid er lavere enn det jeg vil kalle markedspris på varen. At den vare er oppgitt med "-30 %" hos en butikk betyr ikke nødvendigvis at det er et bra kjøp, da det avhenger helt av før-prisen hos den aktuelle butikken.

Jeg har enkelt og greit bare knytt en rundstrikk i ei løkke gjennom maljefestet til bardunen på min (mini)lavvo, og synes det funker greit. Snurrer opp bardunen og fester den med strikken, ikke veldig ulikt det som finnes på nyere modeller (dog, fra produsentene brukes det vel flatstrikk). Alternativt surrer og knyter jeg bardunene slik at de ikke floker seg, da trengs ikke noe «fancy» innfestingsanordning. Alternativt kan det jo kanskje være en enkel og kjapp løsning gå an å skaffe små strammere og litt snøre/strikk i passende diameter, og feste en slik i hvert maljehull for bardunen? Da er det bare å surre sammen bardunen, putte denne gjennom løkka og stramme til. Det finnes ganske små slike strammere uten fjær og andre komponenter (alle vist her er tilgjengelige fra Adventurexpert) Eller noen typer med fjær e.l. (kan fortere bli problemer med ising på vinteren): Da slipper man i alle fall at strikken blir slapp over tid, eller fryser på vinteren. Ulempen er at det kan være utfordrende å håndtere små strammere med hansker på vinteren. Men hvis vekt ikke er så viktig, så kan det jo være mulig å bruke litt større slike strammere?

Eneste gangen jeg har hørt at Fjellsport har kansellert (deler av) ordre har vært ved feilprisede varer. Var vel for eksempel en stund at de solgte telt av typen Helsport Lofoten Pro til ca. 700 kr eller deromkring (muligens enda lavere?), og da ble disse varene fjernet fra alle ordre. Forståelig nok, i grunn. Ellers virker de å være mer kundevennlige enn sine konkurrenter på det området ja.

Det er en formulering i forbrukerkjøpsloven som skal hindre at kjøper kan velge fritt om tingen skal repareres eller omleveres, slik at selger ikke skal få urimelig store kostnader. Dette kan være fordi enkelte reparasjoner ikke lar seg gjennomføre, eller er veldig omfattende. Alternativt kan det være urimelig å kreve en ny ting hvis det er en enkel reparasjon som trengs. Fra § 29 i forbrukerkjøpsloven (min utheving): Så du står ikke nødvendigvis fritt til å velge, dessverre, selv om du gjerne vil beholde den teltfargen du har. Men om Helsport vil gi deg nytt telt fordi de ikke kan reparere skaden, og ikke kan skaffe telt i samme farge, så skader det jo ikke å be om å få beholde det teltet du allerede har i tillegg til at de sender deg et nytt? Jeg ville i alle fall foreslått det, og eventuelt fått noen til å se på muligheten til å fikse stangkanalen etterpå, selv om det ikke blir gratis.

Jeg har fattet litt interesse for ulike brennere, både gamle og nyere – egentlig det siste året. For et drøyt år siden eide jeg omtrent 4–5 gassbrennere, men i dag har samlingen est noe ut. Per i dag er dette hovedsakelig det samlingen min består av (legger ikke ved bilder på alle, da blir innlegget fort i overkant langt): Gassbrennere Eagle toppmontert med piezotenner (Fire Maple FMS-102) En av mine første brennere. Har vært mest brukt på kortere dagsturer, kvaliteten er så som så sammenlignet med f.eks. Primus og Optimus. Brennerskallet har dels løsnet på min, men funker greit ved varsom håndtering. Får vel prøve å feste det igjen. Optimus Vega Min første slangebrenner, var for å kunne ha muligheten for å bruke gass vinterstid i og med at denne har forvarmingsbøyle og mulighet for å bruke gassboksene oppned. Relativt lett, min mest brukte gassbrenner. GSI Glacier Camp Stove Anskaffet for å ha i bakhånd hjemme i tilfelle strømutfall og lignende. Har litt bredere brennerhode enn de andre gassbrennerne jeg har, og er derfor godt egnet til litt større kasseroller på enn de andre toppmonterte brennerne med tanke på spredning av varmen. MSR PocketRocket 2 Kjekk liten sak som jeg gjerne tar med på korte dagsturer, pakket i titan-kokekaret sammen med en liten gassboks. Har i hovedsak tatt over etter Eagle-brenneren. Primus EasyFuel II med piezotenner Fikk denne veldig billig, og blir nok en «backupbrenner» til min Vega, da denne er noe større og tyngre å pakke med seg. Men virker som en veldig solid sak, og kjekt med piezotenner for spontane utflukter. Har forvarmingsbøyle, men regulatoren er utformet slik at bruk av gassbokser oppned er vanskelig. Har bestilt forlengerslange som skal muliggjøre dette, spent på å se om det funker. Trangia GB74 Ubrukt foreløpig. Fikk denne gratis sammen med et Trangia 25 UL-sett. Er vel i grunn samme brenner som Primus EasyFuel II, bare uten piezotenner og med feste for bruk i Trangia stormkjøkken. Samme greia med forvarmingsbøyle og bruk av gassbokser oppned på denne som EasyFuelen, ikke utforma for akkurat det. Multifuel-brennere 4–5 × Optimus 111 T Multifuel-utgaven av den legendariske 111-brenneren til Optimus, lenge brukt av Forsvaret og Heimevernet. Stillebrenner i kasse. Blir nok helst brukt for korte turer med lite bæring, da de er plasskrevende, og i tillegg i pulken vinterstid. Kommer nok på sikt til å redusere antallet her (eller øke, hvem vet...). 2 × Optimus 111 C Ikke veldig ulik 111 T, men noen forskjeller er det jo. Bruksområdet er dog identisk for min del. Samme brenner i disse og No. 11 som nevnt under. Justeringsratt på venstre side av kassa, motsatt at 111 og 111 T. Optimus No. 11 Explorer Ubrukt Optimus No. 11 Explorer. Denne kommer nok til å forbli ubrukt også, da det virker som det er relativt få av disse i omløp sammenlignet med andre brennere. På en måte litt synd at den ikke var brukt før jeg fikk den, da hadde terskelen for å ta den i bruk vært mye lavere 😅 Primus Himalaya MultiFuel MFS 3288 Slo til da denne kom til salgs på Finn. Hadde lyst på en litt eldre multifuel slik som denne, og hadde lest meg fram til at metallpumpene på disse skulle være bedre enn mange av ergopumpene som selges i dag, da de nye har en del plastkomponenter. Optimus Polaris Optifuel Hadde vært på utkikk etter en slik en, da jeg har god erfaring med Optimus Vega fra tidligere, og at jeg har lest en del bra om disse på nett. Trangia X2 Kom over denne ganske rimelig på Finn, og fant ut at det kunne være kjekt å ha mulighet for å bruke Trangia-kjøkkenet også med bensin/parafin i tillegg til gass og rødsprit. Er vel tilsvarende som Primus Omnifuel, bare med redusert effekt, om jeg har skjønt rett, men produsert for Trangia slik at den er tilpasset bruk i stormkjøkkenet. X2 har heller ikke justeringsratt ved brenneren, justeres kun ved pumpa. Primærdrivstoffet er vel beskrevet å være gass, men den fungerer også på bensin og parafin (sistnevnte er visst ikke å anbefale på denne). Parafin-brennere 2 × Optimus 111 bråkebrenner En klassiker som knapt trenger noen introduksjon. Kjekt å ha en kassebrenner hvor alt er i én og samme kasse, uten slanger og flasker. Og litt militærhistorie og (svensk) industrihistorie. Korte utflukter og pulkturer vinterstid. 2 × Høvik Verk Primus No. 210 En annen klassiker. Har en forniklet og en i messing. Per nå lite brukt, i hovedsak anskaffet fordi jeg liker gamle, driftssikre ting (og litt norsk-svensk industrihistorie). Var også tanken at disse kunne brukes vinterstid. 2 × Radius No. 21 Har vel strengt tatt ikke bruk for disse (heller), men har to forniklede utgaver (litt ulike, finnes vel flere versjoner/utgaver av No. 21) i fin stand. Mulig at jeg kan komme til å kvitte meg med disse for å redusere beholdningen noe etterhvert. Men fine å se på er de i det minste. Høvik Verk No. 41 Forniklet utgave i veldig god stand. Bytta ut asbest-pakningene med asbestfrie pakninger på denne. Norskprodusert brenner, såkalt «sportsapparat» mener jeg å huske. Blir nok ikke en brenner jeg tar med på tur, vil jeg tro, i alle fall ikke per nå. Kanskje på noen korte dagsturer vinterstid i så fall. Bensin-brennere PT-1 Turistskiy Enda et rimelig kjøp fra Finn. Ble fort nysgjerrig på Optimus 8R etter å ha lest litt om ulike brennere på nett, og dette er vel en russisk klone av nevnte brenner. Ganske kompakt bensinbrenner, morsomt konsept. Relativt liten tank, blir nok mest for koseturer, tenker jeg. Sievert/Optimus Svea 123 En Sievert/Optimus 123 som visstnok er kjøpt i USA på 1970-tallet ble jeg fortalt av forrige eier. Fikk den billig, og dette var absolutt en av brennerne jeg hadde øverst på ønskelista, dels på grunn av at jeg synes den er nokså stilig og elegant. Ut fra det jeg har funnet ut etter å ha søkt kjapt på nett, så er justeringsnøkkelen på denne lik den Sievert brukte på sine Svea 123 før Optimus kom inn i bildet. Denne har skråstilt regulator, og dermed ikke innebygd rensenål (derav 123, ikke 123R). Annet 2 × BCB FireDragon Folding Cooker Var såpass billig i innkjøp at jeg bare tenkte «skitt au», og kjøpte to med ekstra drivstofftabletter, ligger mest som backup. FireDragon-tablettene er alkoholbaserte, og avgir ikke skumle avgasser som Esbit-tabletter visstnok gjør. Ellers samme prinsipp som Esbit med en liten «blikkboks» som foldes ut. 3 × Trangia B25 rødspritbrenner Relativt selvforklarende, fulgte med det ene Trangia 25-settet jeg har. Rødspritbrenner som kan brukes i Trangia-vindskjermen, eller i en kvistbrenner. 2 × Trangia B24 gelbrenner Egentlig bare en aluminiumsboks for å kunne fyre med alkoholbasert gel i Trangia-settet. Kjøpt mest for kompletthetens del, blir nok ikke min mest brukte brenner akkurat.

Vi har allerede tråder for: Hvilke telt har du i samlingen din? / hvilket telt har dere? Hvilke ryggsekk(er) har du i samlingen din? Hvilke soveposer/quilter har du, og hvorfor? men ingen slik tråd om brennere! I alle fall ikke som jeg har funnet. Vi har også Primussamletråd og Post bilde av din brenner i bruk, men ingen tråd for en sammenstilling over hvor mange og hvilke brennere folk har i samlingen sin – selv om brennere kanskje er en av de tingene folk her inne jevnt over har flest ulike av? Det er jo en ganske viktig del av utrustningen for både kortere og lengre turer, i alle fall for undertegnede. Jeg er i alle fall ganske nysgjerrig på bredden og omfanget av brennere folk har i skuffer og skap, og delvis hvorfor man har akkurat de brennerne (selv om dette tidvis kan være vanskelig å rasjonelt forklare...) Så derfor; hvilke brennere for turbruk har dere, og for hvilke bruksområder? Altså primært ikke griller og kokebluss for tilkobling til propanflasker og lignende, men «typiske» turbrennere som i hovedsak kan pakkes i sekken/pulken for turer sommer og/eller vinter. Ellers er det vel ryddigst om videre (lengre) diskusjoner omkring ulike brennere enten skilles ut i egne tråder (alt med måte), eller tas i bedre egnede tråder, eksempelvis: Hvorfor bruker ikke alle en kvistbrenner? Optimus 111 (hvor mange eier denne?) Svea 123 Trangia Stormkjøkken, spritfyrt - hele året! Rødspritbrennere, hvorfor anvendes de fortsatt i 2022 Eller nevnte Primussamletråd

Det kommer vel litt an på hvor mye av stormkjøkkenet man skal ha med, vil jeg tro. Har ikke min EasyFuel tilgjengelig her nå, men vil tro at den burde på plass i en 1,75 L Trangia-kjele til 25-settet. Finner bare mål på det jeg antar er eska til EasyFuelen på nett, og den er 160 mm lang og 90 mm høy og bred, altså vil EasyFuelen være noe mindre i seg selv sammenpakket. Bilde fra XXL.dk: Diameter på 1,75 L-kjelen fra Trangia er oppgitt til 181 mm med høyde 77 mm. Så det kan muligens gå, det er vel høyden som avgjør, kan det virke som. Hvis det er tilfelle, så ville det være mulig å pakke med EasyFuel + Trangia vindskjerm + 1,75 L kjele + stekepanne i stormkjøkkenet. Man må nok legge igjen kaffekjelen i det minste. «Fordelen» vil jo da være at man kan bruke EasyFuelen separat, som tidligere nevnt i tråden, altså én brenner som kan brukes med Trangia-settet eller frittstående. Ble litt nysgjerrig, så må teste om EasyFuelen får plass når jeg har den for hånden. Om man har en EasyFuel fra før trenger man jo da kanskje ikke å investere i en ekstra gassbrenner til Trangia-kjøkkenet, da modifiseringen ikke vil ødelegge for at vindskjermen fortsatt kan brukes til f.eks. røspritbrenner ut fra det jeg kan se. Personlig kommer jeg nok ikke til å gjøre modifiseringen på noen av mine Trangia-skjermer med det aller første, da synes jeg det er noe enklere å ha med en frittstående vindskjerm av aluminium når EasyFuelen er med på tur (i tillegg til at jeg har Trangia GB74 gassbrenner). Men jeg synes slike påfunn er gøyale.

Jeg videreformidler bare noe jeg har sett noen andre skrive (tror det var her inne). Jeg har ikke erfaring med det selv, og heller ikke dykkerdrakt osv., så det har du nok mye mer erfaring med enn meg. Jeg syntes også det hørtes ut som et litt «oppkonstruert» problem, men tenkte at jeg kunne nevne det uansett. Men erfaring og innsikt er jo enda bedre! Jeg har inntrykk av at slike glidelåser er ganske solide greier?

Tja, har hørt noen trekke frem at det er et ekstra punkt å vedlikeholde / punkt som kan feile, og at de derfor kunne tenkt seg packraft uten i retrospekt. Kommer vel i grunn an på hvor mye man bruker funksjonen også, vil jeg tro.

Sydvang er 25 % lettere enn Hilleberg, eller Hilleberg er 33 % tyngre enn Sydvang. Prosenter er gøy sånn 🤪 Og moment på pluggene vil forenklet sett være på den delen av pluggen som eventuelt stikker opp av bakken, den delen som er nedi bakken vil jo holdes igjen (med mindre bakken er veldig myk og gir etter osv.). Så et betydelig større moment vil jeg ikke si at det blir, det er jo samme kraft i bardunen på begge må man anta. Mekanisk sett regner du jo momentarma fra innfestinga, altså der pluggen er innspent (bakkenivå), ikke fra bunn av pluggen (igjen, med mindre man tar hensyn til deformasjon av bakken). Og hvor mye kraft som må til for å bøye pluggene vil jo avhenge av både materialet og tverrsnittet av pluggene (V vs. Y og lignende, og fra hvilken retning krafta virker på disse). Det er nok FEM-analyse-mat. Jeg har vel 20 stk av Sydvang Y-pluggene, og jeg vil påstå at de funker veldig bra, særlig prisen tatt i betraktning. Aldri hatt problemer med disse der jeg ferdes, og så langt ikke klart å bøye noen av dem. Jeg har ikke hamra på dem med steiner eller brukt de i veldig hard/steinete bakke da, men inntrykket hos meg er bra. Er man bekymret for at de skal bøyes, så kan man alltids orientere pluggen med den ene "ribba" mot bardunen. Samme erfaring her. Om man strammer opp bardunenen i overkant stramt gir bakken etter i øvre lag før pluggen, med mindre man har festa pluggen ned i en fjellsprekk. Gitt at man har plugger av grei kvalitet.

Jeg har noen geltabletter fra BCB FireDragon liggende, uten at jeg har prøvd disse selv. FireDragon finnes å få på flaske også. I videoen under kan du se begge disse typene i bruk: https://www.youtube.com/watch?v=Ug0yHpPHCJU

Jeg hadde en periode abonnement på bladet Jeger. Da hadde jeg også tilgang til digitalt blad, innhold på nettsidene jeger.no, friflyt.no, utemagasinet.no med flere (mener jeg å huske). Jeg synes det bladet var ganske bra egentlig, med en del tester, men det var kanskje mest rettet inn mot våpen, kikkerter, kniver, radio og denslags. Det er vel bare Fl\iFlyt og Jeger som utgis som fysiske blader såvidt jeg vet, men mye bra å finne digitalt inne på utemagasinet også, med tester av sko/støvler, liggeunderlag etc.

Ellers synes jeg også at Fidlock-spenna på hakereima på Oakley Mod-hjelmen min er ganske grei å håndtere med hansker, også med én hånd. Denne er det en magnet i, som gjør at spenna nærmest lukker seg selv, og åpnes med en slags sideveis splitt. Disse er det vel ikke så mange som forhandler i Norge i alle fall, men ser at en nettbutikk som jeg ikke har hørt om før har en slik (med ensidig stramming, hvis det skulle være viktig): Fidlock magnet hakespenne for 15 mm. stropper

Vet om folk som har betalt med kort fra andre banker før, og fortsatt fått DNB-rabatten. Da til og med ved betaling over disk, og etter å ha spurt selger om det var greit. Så tipper det går fint, men kan sikkert være litt forskjell fra butikk til butikk.