Måssåbjønn

Det er vel slik at alle som produserer soveposer for salg på det europeiske markedet må forholde seg til denne standarden, og dermed teste og oppgi resultatet fra disse. Det inkluderer såvidt jeg vet Western Mountaineering.

Da er det kanskje på tide å ta hintet om at det kanskje er du som tar feil, heller enn alle andre? Mountain Equipment har også et godt rykte på seg som en produsent av kvalitetsprodukter, så når du kommer med slike påstander som du gjør i denne tråden bør de jo være hakket mer begrunnet enn med veldig anekdotiske forklaringer om at du synes sånn og slik. Og jo mer informasjon du kommer med etterhvert, jo mer virker det som det er «brukerfeil» eller urealistiske forventninger til et produkt basert på misforståelser av hvordan temperaturgrenser fungerer. Det virker fortsatt ikke som du helt har skjønt hva disse oppgitte temperaturgrensene gjenspeiler. For at du skal kunne forvente at en sovepose med T-comfort på -8 °C er komfortabel ned mot -8 °C må du jo ta hensyn til at laboratorieforsøk etter EN-standarden er gjort med visse forutsetninger om blant annet liggeunderlag og bekledning (og tilnærmet vindstille, så om du sover under åpen himmel vil det også kunne være nødvendig å ha en pose med temperaturgrense som er lavere enn lufttemperaturen). Om du går for et liggeunderlag med R-verdi = 2 vil komforttemperaturen i soveposen ikke kunne strekkes ned til det området som benyttes i testene, da de nok benytter litt bedre liggeunderlag enn dette (kan se ut som standarden spesifiserer R = 4,8 ± 7 %, altså betraktelig mer enn du brukte). R-verdi på 2 er relativt lite, og egner seg bare for sommerbruk. For sammenligningens skyld har vel disse 10–12 mm tykke celleskum-underlagene à la Ajungilak Bamse og Bergans Extreme en R-verdi på ca. 2, altså ikke all verden for et oppblåsbart liggeunderlag. Man kan selvfølgelig argumentere frem og tilbake om testene burde vært gjort med lavere R-verdi på liggeunderlagene i lab, men standarden er nå engang slik at det ikke er tilfelle. Og for soveposer beregnet på mer enn tresesongs bruk er det jo uansett urealistisk å belage seg på liggeunderlag med R-verdi så lav som 2. Det er vel gjerne sagt en tommelfingerregel om at R-verdi på liggeunderlag vinterstid bør være minimum 5. Jeg synes ut fra det du skriver at du tillegger Mountain Equipment i overkant mye ansvar for at du småfrøs. Du valgte jo å ha et lite isolerende liggeunderlag og å ligge uten ullundertøy i posen, og det virker som du ukritisk ser på T-comfort som en temperaturgrense som skal gjelde uansett. Om du hadde brukt et liggeunderlag med R-verdi på 5+ så hadde nok opplevelsen vært en annen.

Jeg tror du har misforstått temperaturmerkingene ut fra det du skriver her. T-comfort er testet/beregnet ut fra en "standard kvinne" (60 kg, 160 cm, 25 år, energiproduksjon 44,5 W/m²) iført ullundertøy og med godt isolerende liggeunderlag under, liggende på rygg, og med hudtemperatur på 33 °C. Det er ikke en temperaturmerking som er "for kvinner". T-limit er tilsvarende ikke "for menn", men en temperaturgrense som er testet/beregnet ut fra en "standard mann" (73 kg, 173 cm, 25 år, 47,5 W/m²) iført ullundertøy liggende i fosterstilling/sammenkrøket. Dette er gjort for at soveposer fra ulike produsenter skal kunne sammenlignes, og det vil være folk som er på begge sider av en "standard person" av tilsvarende kjønn – noen fryser lettere, andre ikke. Man må altså hensynta seg selv i denne ligningen også, men EN-temperaturene samsvarer godt med det en "standard" person oppfatter som komfortabelt. Det finnes altså både menn og kvinner som kan fryse i soveposen, også i temperaturer over T-comfort. Andre trives godt i posen til under T-limit. I betegnelsen T-limit ligger også noe av forklaringen på hvorfor du tenker den er optimistisk – det er nedre grense av sonen de fleste vil kunne oppfatte som greit gitt forutsetningene over. Altså vil de fleste menn ha det komfortabelt også i området mellom T-comfort og T-limit, men T-limit er altså et ytterpunkt. Basert på et laboratorieoppsett. Randulf Valle har en god episode på dette i sin podkast Uteliv, den anbefales. Og om du synes posene er kalde uansett, så kan det være verdt å vite hvilket liggeunderlag du benytter (R-verdi)? Det hjelper lite med god sovepose om liggeunderlaget har lav R-verdi, da vil mye varme gå tapt nedover, der duna i tillegg blir sammentrykt. Og da blir det veldig feil å si at soveposen er forferdelig dårlig... Det blir litt som å si at et oppblåsbart liggeunderlag er dårlig fordi det isolerte fryktelig dårlig da jeg lå på det uten å blåse det opp, fordi oppgitt R-verdi er høy... Som nevnt er oppgitte temperaturgrenser satt med enkelte forutsetninger i testen, og du kan virkelig ikke forvente at en sovepose kan brukes ned til T-comfort når du ikke bruker et varmt/isolerende liggeunderlag og i tillegg ikke undertøy...

Jeg heller mot samme tanke som @Kjell Iver og @esw her. Å ha kjøpt posene til en billig penge fra utlandet høres ikke umiddelbart tillitsvekkende ut, selv om det er fra Sverige. Kjøpte du fra en seriøs aktør/forhandler, i det minste? Soveposene skal jo være veldig billige i Sverige hvis du sparer penger på å kjøpe derfra, gitt at varene da både ilegges moms (+25 % på varer inkl. frakt, men uten svensk moms) og fortollingsgebyr, og fortsatt kunne si at du fikk de billig... Kronekursen blir jo ikke utslagsgivende her heller.

Jeg har ikke erfaring med Isbjørn selv, men posene deres er testet av Sintef tilbake i 1997, og temperaturgrensene er derfor satt på bakgrunn av tester med 6 menn + 6 kvinner kun iført truse/BH/finlandshette (altså ikke ullundertøy slik standarden bruker, om jeg husker riktig). Totalt 96 overnattinger i kuldekammeret. Så rent anekdotiske kan de vel ikke sies å være, selv om de ikke er utført iht. standarden. Det står mer om gjennomføringen på linket side, og Sintef er jo i høyeste grad en seriøs aktør. De målte vel både hudtemperatur og kjernetemperaur på testpersonene, blant annet, samt at det ble brukt en dukke med måleinstrumenter ut fra det jeg ser. Og subjektive uttalelser fra forsøkspersonene, som jo kanskje gir et bedre bilde totalt sett enn standarden, selv om det er vanskelig å sammenligne.

Gøy! Bra video, fine bilder og veldig proft sammensydd (så én liten skrivefeil i «strengt», og jeg ville heller brukt ordet «power» som du gjør senere i videoen). Gøy å se at det finnes norske kanaler med kvalitets-produksjon! Og da virker det absolutt som du har lagt en del tid i dette, mer enn mange gjør. En video som var alt annet enn traust, kudos! Men jeg er ikke personlig veldig fan av slike hyperbole påstander som "muligens den beste på markedet" i test-sammenheng, det blir en påstand du ikke har dekning for, og da kicker «reklamefilteret» mitt inn, særlig når du sier at du har et samarbeid med Moonlight. Det finnes veldig mange spesialiserte produsenter der ute, og det er mange som lager særs gode hodelykter/sykkellykter. Jeg har kikka en del på entusiastforumer for lommelykter og hodelykter (BudgetLightForum, Candle Power Forums etc.) de siste åra, og merka derfor at jeg savna mer teknisk informasjon om lyktene i en slik produktomtale. Det går litt på type LED («emitter») , da det finnes en del ulike som har sine styrker og svakheter, med hotspots og grønnskjær eksempelvis. Og så hadde det vært kjekt å vite temperaturen (fargen) på lyset, og CRI-en, da det har mye å si for hvordan omgivelsene gjengis av lyset. Og om lyktene har innebygd LVP, for eksempel (som jeg håper de har). Og dette med 2 timers brukstid på 3000 lumen er på en måte litt misvisende; føler meg veldig sikker på at man starter på rundt 3000 lm, men som alle andre hodelykter så trapper nok denne også kraftig ned fra maks/turbo innen rimelig kort tid, ellers ville nok elektronikken hatt veldig kort levetid. De som ånder for lommelykter pleier derfor å lage slike grafer over lysstyrken over tid på ulike moduser, og da ser man fort når nedtrappinga starter, og om denne foregår jevnt eller trinnvis. Enkelte av mine hopper vel glatt ned fra turbo etter et par minutter. Zeroair.org har en haug med slike tester, for eksempel, som er verdifull informasjon. Det krever dog noe utstyr, så jeg hadde ikke forventa å se det her. Produsentene er gjerne kyniske og hopper glatt over at oppgitt brukstid ikke gjelder med konstant lysstyrke (Fenix er den eneste jeg har kommer over som har inkludert slike grafer på eska). Og et spørsmål om hodelyktene: ser i opplistinga at for 3000-utgaven, så er 5 % (150 lm) oppgitt som laveste lysstyrke, stemmer det? Etter at jeg har skaffa meg hodelykter med moonlight-mode (ironisk nok? ) på rundt 1–5 lm, så kan jeg ikke se for meg å bruke penger på hodelykt uten dette lenger. Superkjekt å kunne ha et veldig svakt lys for å lete i sekken og slikt uten å vekke resten av teltet på HV-øvelse, og for å skåne trøtte øyne litt ekstra. Og jeg antar at lyktene har en IP-rating? Det hadde vært kjekk informasjon (hvis det var med, så fikk ikke jeg med meg det). Håper du tar det over som det er ment, ikke som kritikk, men som innspill som kunne gjort videoen ett hakk bedre sett fra mitt ståsted. Ingen fasit, med andre ord. Jeg hadde aldri i verden klart å lage en så bra video som deg, så dette med komposisjon og det der skal jeg holde meg langt unna 😅

Stemmer nok det, ut fra det Fjellpulken selv skriver.

Skaffet mine kartanker fra Harjosokken (ser ut som nettbutikken ikke er åpen akkurat nå, den har vært åpen i sesong tidligere), men usikker på om de driver på lenger. Var i alle fall betraktelig billigere enn mange andre alternativer, da de kosta 499 per par. Forsvaret har brukt kartanker fra Sara Doudji, og en bekjent som har disse synes de er varme i alle fall. Koster dog nærmere 1000 kr per par. Synes mine fra Harjo har vært gode, men ikke brukt under særlig ekstreme forhold for min del.

Den modellen fra Mittet er vel den som har erstattet de gamle fotposene i Forsvaret i alle fall. Har ikke fått prøvd dem selv, har kun den gamle typen uten glidelås. På generelt grunnlag småskeptisk til glidelås så langt nede på støvelen mtp. frysing, men antar at det er noe de har tenkt på. Og det blir jo kanskje mest utslagsgivende dersom man farer rundt på isen for isfisking, særlig med litt sørpe/overvann. Men i verste fall er det en ekstra komponent som kan «feile», men da har man heldigvis borelåsklaffen i backup. Sånn sett ser jo den fra Alfa enklere ut i designet, men kanskje noe mer knotete å få på? Og bare høyttenking/synsing fra min side, men om det på noe tidspunkt blir aktuelt å bruke de i nærheten av bål, så er kanskje lærmaterialet i Alfa sine litt mer glo-bestanding enn de fra Mittet? Mittet er vel vanntett opp til skaftet, men det er sikkert nok? Ellers har vel @sneakyowl et poeng angående tørking. Mittet sine er vel også litt foret/isolert i nedre del. Sko av syntetiske materialer er kanskje mer tilgivende enn lær for tørking med halvhøy temperatur uten at materialet tørker ut/trekker seg sammen slik lær kan gjøre? Angående størrelse, så er det lurt å gå litt opp, ja. Jeg bruker oftest 43–44 i sko avhengig av produsent, men har XL (46–48) i Neos Navigator 5, og skråsikker på at jeg har 45–46 i Forsvarets gamle type. Om man skal ha sko inni så er det et herk å få fotposene på om man ikke har litt godmål. Og tranget skotøy er vel ikke særlig varmt.

Jeg har Neos Navigator 5 pluss kartanker, og det funker bra. Disse synes jeg man får stramma greit over vrista/ankelen, slik at man slipper «svømming». Jeg har gått for denne løsningen, dog til mindre krevende bruk enn deg, fordi jeg ikke ønska snø/våte skisko inn i de varme og tørre fotposene. Et pause-/leirplagg altså. Vet at flere av jegeravdelingene hos Forsvaret i nord har kjørt samme opplegg i mange år, og det har funka godt. Jeg hadde i alle fall gått for løsning uten skisko inni dersom fotposene ikke må kjapt av/på, og at de er på en stund av gangen. Tror til nød jeg kan få skiskoa mine ned i fotpsene også, men bruker heller kartanker og strammer litt ekstra med spenna. Å gå med sånne fotposer blir litt spesielt i starten uansett, fordi man ikke får samme fleksinga i sålen som en vanlig sko. Med tilvenning er det helt greit å gå med kartanker + fotposer, tar ikke mange minutter før man har «steget» inne. Har også et par eller to ekstra med innleggssåler til fotposene fordi de praktisk talt var gratis på et tilbud. Alternativt kan liggeunderlag klippes til som du sier, det har de pleid å gjøre i Forsvaret

Jeg har brukt Hestra Ergo Grip Active i noen vintere nå, både til skigåing (langrenn og fjellskiturer), toppturer og det meste annet på vinterstid, og de holder fortsatt. Mitt inntrykk er at disse er veldig slitesterke, og veldig komfortable. Har vært innom et par hundekjefter med disse, men ingen hull eller skader har kommet ut av det. Har også skaffet meg et par Granqivst Desert Combat som foretrekkes av mange fordi man får god fingerfølelse, samt at de er slitesterke som få. Bruker disse sammen med linerhansker selv. Støtter denne. Tynn ull er dessverre ikke veldig slitesterkt i seg selv, og man er derfor avhengig av forsterkning i form av innblanding av andre sterkere materialer, typisk nylon. Dette gjelder både tynne ullsokker og ullhansker; om de skal tåle noe som helst, så bør det være noen prosenter med nylon i tillegg.

Jeg har et par Icebreaker Sierra som har funka utmerket til selvstendig bruk i to-tre vintere nå. Disse har 9 % nylon, silikondotter i håndflata og touchskjerm-kompatibel tommel- og pekefinger. Disse er altså beregnet på mer enn rein liner-bruk. Ser ut som det finnes flere utgaver av disse. Kjøpte noen nye i fjor, de er litt annerledes med forsterket håndflate uten silikondotter, men de virker fortsatt mer solide enn andre reine linerhansker. Skal fortsatt være 9 % nylon i disse også. Blant annet Fjellsport selger disse, ser jeg.

Bruker du liners som nettopp det, altså som ekstra lag inni andre hansker/votter? I og med at flere liners er laget av nærmere 100 % merinoull, og ganske tynn sådan, så har de ikke all verdens slitestyrke mot mekanisk slitasje i seg selv. De er med andre ord ikke beregnet på «normal» hanskebruk. Jeg har brukt både Lill-Sport, som forresten har levert slike til Forsvaret også, og Icebreaker. Ved bruk inni andre slitesterke hansker (Hestra og Granqvist) har jeg ikke fått hull på linerhanskene enda.

Mulig du er litt spissformulert, eller at jeg leser deg feil, men jeg synes jo en viss ironi skinner litt gjennom her. Du skriver at disse mosjonistene nekter å flytte seg, er det da slik at de aktivt forsøker å sperre veien for deg, eller leser jeg deg slik at du mener at de skal flytte seg ut av stien når du kommer på sykkel? Om det er førstnevnte er det åpenbart ugreit. Om det er det siste, så synes jeg du møter deg selv litt i døra, da du som syklist ikke har mer «rett» til fri ferdsel enn gående på stien. De plikter jo derfor ikke å flytte seg på lik linje med at du heller ikke gjør det. Da kommer man heller inn på høflighet/folkelighet, og at begge parter må vise hensyn til hverandre. Som gående har jeg null problemer med å tre til side om det kommer noen på sykkel gitt at vedkommende avpasser farten og viser tegn til at jeg er sett, eller gir seg til kjenne om man skal passere bakfra. Og et hei/nikk/takk er en hyggelig bonus begge veier. Jeg synes ikke man kan forvente spesialbehandling fordi man kommer på sykkel, men man bør heller ikke aktivt «straffes» for det ved at gående gjør et poeng ut av å ikke slippe deg frem. Men har man aktivt valgt å oppsøke turterreng der det ferdes mest gående, der stiene er oppgåtte til fots, så må man være forberedt på å ta litt ekstra hensyn til den brukergruppa som «var der først», tenker jeg. Alternativt kan man alltids opparbeide egne løyper for stisykling, der ikke turgåerne allerede har etablerte traséer. Det avhenger vel i grunn. Hvis du kommer bakfra og skal forbi, så er det jo du som må se til at passeringen kan skje på en trygg måte? Jeg har ikke for vane å titte meg over skuldra jevnlig når jeg går på en skogssti (som er opparbeidet av gående over mange år), men jeg gjør definitivt det de gangene jeg har forvilla meg inn i det som åpenbart er sykkelløyper opparbeidet nettopp for terrengsykling. Men klart, om man går med hodetelefoner som gjør at man mister omgivelseslyden har man tatt et aktivt valg som kanskje gjør at det er lurt å kikke seg bak en gang i ny og ne (som sykkelpendler er dette et konstant problem med folk som ikke hører signalklokka, og som svirrer i hele bredden av gang- og sykkelveien uten å se seg for, fordi nesa er nedi telefonen). Synes dette har enkelte paralleller med gående midt i skiløyper. De har rett til å være der, men det fremstår som unødvendig ettersom skiløypa åpenbart er tilrettelagt for skigåing, og moderne langrenn er avhengig av preparerte løyper. Om en sti er brukt til turgåing på beina 95 % av tiden, så er det jo kanskje ikke unaturlig at det for enkelte kan føles som litt påtrengende når det kommer en syklist? Og følelser knyttet til «tradisjoner» tar tid å endre. Og så er nok vi mennesker flinke til å skjære alle over én kam i slike settinger, der vi har dårlige erfaringer med noen ytterst få fra en gruppe, og dermed får et skjevt inntrykk av hele gruppa. De gjør kanskje sterkere inntrykk enn de som er hyggelige og hensynsfulle? Jamfør dette: Det gjelder jo ikke alle landeveissyklister det heller. Og for ordens skyld; jeg både går, sykler og kjører, og irriterer meg jevnt over av både gående, syklister og kjørende selv... men da i hovedsak de som ikke tar hensyn til andre enn seg selv. Ellers er jo dette et greit startpunkt for mange, tror jeg, der en del av trådens tema tas opp: Her er reglene for sykling i naturen – Norsk Frilufstliv. Der kommer blant annet tidligere nevnte NOTS sine stivettregler frem, særlig punkt 1–4 er relevante for denne tråden:

Dette argumentet kan jo brukes på de fleste ting i tilfelle. Brennere, jakker, bukser, ski, sekker, fiskestenger... Folk har jo ulike interesser, og dertil ulik sammensetning i utstyrsboden. Jeg har nok mer enn nok utstyr selv, og det varierer hvor mye det blir brukt. Jeg har innsett at jeg har det jeg trenger, stort sett, og har derfor begrenset nye innkjøp. Har blitt mer handling på Finn om jeg trenger noe. Enkelte ting er jo anskaffet for spesielle forhold, og blir dermed noe mindre brukt enn det som dekker et bredere bruksområde. Ser ikke bort fra at 80-20-regelen kan gjelde for enkelte ting her også; 20 % av utstyret er det som blir brukt 80 % av tiden. Men klart, mye er nok å anse som unødvendig/luksus hvis man vil gå grundig til verks. Kunne nok uten problem kvitta meg med en skalljakke eller to, og fortsatt klart meg helt fint, eller to-tre fiskestenger, og 10 brennere. Jeg tror uansett at noe av nøkkelen ligger i at det må legges mer til rette for at reparasjoner blir billigere enn det er per i dag, og at kapitalismens «planlagte foreldelse» må begrenses kraftig. Er nok ikke alle som er villige til å legge de hundre- eller tusenlappene det koster å få reparert utstyr med utgått garanti/reklamasjon heller enn å legge disse pengene i å kjøpe nytt. Og en del produkter bør kanskje også utformes med tanke på at det skal være lettere å reparere for sluttbrukeren også etter garantiperioden, slik Alfa har gjort med sine Impact-støvler (det finnes egne tråder hvor disse er tema, for å unngå avsporing). Jeg tror altså at en del av problemet må løses gjennom reguleringer og krav til produsentene, ikke bare oss forbrukerne. I den sammenheng er det jo derfor en skandale at regjeringa har foreslått å fjerne muligheten for å klage på produkter og tjenester som koster mindre enn 5000 kr. Det aller, aller meste av mitt friluftsutstyr har kosta meg mindre enn 5000 kr per produkt, og vil derfor havne inn under denne ordninga. Det gjelder alle (!) teltene mine, alle soveposene, liggeunderlag, packraft, sykkel, fjellstøvler, alle sekker, all (!) bekledning, hodelykter, brennere, ski, skistøvler, fiskestenger, fiskesneller, kniver, multiverktøy og det meste annet. I farta kommer jeg bare på GPS-en som kosta mer enn 5000 kr, fordi jeg er ganske prisbevisst... For alt med batteri er det jo vanskeligere å fikse slikt der batteriet er innebygd og fastloddet (som kan være fordelaktig mtp. støv-/vanntetthet) enn der batteriet er utskiftbart av forbruker selv. Det gjelder blant annet hode-/teltlykter, powerbanks o.l. Samme debatten har vært oppe flere ganger mht. småelektronikk (bærbare PC-er, smarttelefoner etc.), også på høyere nivå enn her til lands.

Jeg har en slik Exped Widget som nevnt over bl.a. til å pumpe of packraften, og ser at denne saken fra FlexTail har én åpenbar fordel fra mitt ståsted: utbyttbart batteri! Både mulighet til å ha med ekstra batteri, og det er én innebygd komponent mindre. Batteri taper seg noe over tid, og da kan man jo enkelt og greit bare skaffe nytt batteri. Litt mer plukk med dingser der batteriet er innebygd/fastloddet. Har skaffet hodelykter med utskiftbare (oppladbare) batterier av samme grunn. I kaldt vær er det jo også mulighet for å ta ut batteriet for å oppbevare det på kropp heller enn hele dingsen, litt avhengig av type dings såklart. Exped Widget er jo litt mer klumpete til slikt. Og selvfølgelig pakkvolum. Særlig hvis hovedbruken er for å blåse opp liggeunderlag.

Antar at det har med å gjøre at sykler sliter mer på terrenget grunnet større marktrykk (mindre kontaktsone) enn sko, litt på samme måte som vogntog sliter betraktelig mer på veien enn personbiler (jeg synes å huske en tommelfingerregel om at ett vogntog tilsvarer 200 biler mht. slitasje på grunn av akseltrykket, men mange år siden jeg hørte det tallet nå, så ta det med en klype salt. Det er også grunnen til at elbiler gjerne sliter mer på veidekket enn fossilbiler, fordi de har større egenvekt). Det betyr ikke at gange ikke sliter på terrenget, men det er jo gjerne slik at syklister «må» følge samme spor på en litt annen måte enn til fots, noe som vil konsentrere slitasjen en del? Forskrift om vern for Hardangervidda nasjonalpark har som formål (min utheving): Naturvennlig friluftsliv antar jeg betyr friluftsliv som ikke sliter veldig på naturen. Det er spesifikt trukket fram under punkt 4.5.1 om ferdsel at Jeg finner ingen nærmere begrunnelse enn dette, men antar som nevnt at det er økt slitasje fra sykling sammenlignet med ferdsel til fots som er en del av grunnen i det minste. Jeg er ikke jurist, så jeg har ikke særlig peiling på hvor man eventuelt finner forarbeidene til forskriften, hvis slikt er å oppdrive.

Er nok et stykke unna å være statshemmeligheter, all den tid både UD 2-1 og mer av Forsvarets opplæringsmateriell ligger åpent tilgjengelig på nett Jeg tror nok heller det hadde med leverandørbytte fra Jerven til Friluftsmagasinet å gjøre. Forsvaret fikk vel litt andre/flere typer duker i forbindelse med anskaffelsen, og de har laget nye videoer som ligger ute på YouTube. Så tenker at det heller hadde med at videoene var «utdaterte» å gjøre, og at de derfor ble fjerna. Avtalen ble inngått i 2019, og det kan virke som det var rundt den tida at videoene forsvant, før de nye dukka opp mot slutten av 2020 Så for de som eventuelt skulle kommer over denne tråden nå etter at de gamle videoene er fjernet, så ligger de nye videoene i denne spillelista fra Forsvaret (pluss litt annet):

Lettere å se på Trangia GB-74 (som er samme brenner, men for bruk i Trangia-kjøkken): Hullene mellom dysa og brennerhodet, veldig godt synlig på bildet over (lånt herfra), er for å få innblanding av luft.

Bruker OsmAnd~ fra F-Droid, og kan da ha nedlastet topografisk norgeskart (samme som på norgeskart.no) i full detalj. Har også mulighet for mange andre kart, og en hel masse funksjoner. Bruker denne appen til det meste av kartrelaterte ting på mobil.

Har vært inne på samme tanke selv, å bruke en litt mindre rammesekk med vanntett pakksekk e.l på for å få «det beste fra begge verdener». En sånn modulbasert løsning er jo kjekk om man har litt ulike pakksekker for ulik bruk (volum, lommer, glidelås etc.) eller at behovet endrer seg. Hadde dog ikke kommet over denne fra Mystery Ranch, den så jo ikke så verst ut, annet enn prislappen da... men det er vel Mystery Ranch kanskje kjent for sammen med god kvalitet, slik jeg mener å huske det? Og personlig er jeg ikke særlig fan av sånt militær-/tactical-/tacticool-preget utstyr med MOLLE-fester, coyotefarge/kamomønster og slikt, men det er vel en smakssak 😅

Allemannsretten er ikke absolutt, kan man si. Det er åpninger i loven for å regulere/begrense eller sperre for ferdsel i utsatte områder. Det finnes for eksempel flere verneområder der det er ferdselsforbud for at hekkende fugler skal vernes mot forstyrrelser. Man har altså ikke en universell rett til å ferdes overalt i utmark bare fordi det er utmark. Jeg tolker det litt enkelt forklart slik at allemannsretten gjelder dersom slik ferdsel/opphold ikke er regulert på annen måte. Det er vel også slike åpninger som har vært benyttet ved etablering av teltforbud i Lofoten og omegn blant annet (Friluftsforskrift for Lofoten, Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan kommuner, Nordland). Denne forskriften er hjemlet i friluftslovens § 15, som gjengitt under. Lov om friluftslivet (friluftsloven) § 15: Lov om friluftslivet (friluftsloven) § 16: Og på generelt grunnlag når det gjelder allemannsretten opp mot vern av natur kan det være verdt å se lovens § 1, som oftest tar for seg lovens formål (hele loven bør altså sees i sammenheng med § 1): Det er altså ganske klart, mener jeg, at allemannsretten (retten til å ferdes) ikke kan/skal gå på bekostning av naturgrunnlaget som det er lovens formål å verne. Noe annet ville være veldig spesielt, og litt selvmotsigende.

Kom over en sekk som virka mer lovende enn en del alternativer på Finn.no: Ortlieb Elevation Pro 42 ryggsekk Ser ut som den har et greit hoftebelte i motsetning til de fleste andre vanntette sekker. Kanskje en mulig løsning?

Slik jeg mener å huske at forbrukerkjøpsloven funker, så har de mulighet til å forsøke å rette mangelen to ganger (§ 30😞 Se også § 29 som sier at du kan velge mellom retting (reparasjon) eller omlevering (erstatningsplagg). Her kan nok Norrøna muligens «gjemme seg bak» at omlevering volder selgeren urimelige kostnader, men det synes jeg personlig er tynt i så fall. Mangelens betydning er jo ganske vesentlig, ei Gore-Tex-bukse med hull funker dårlig... Angående kvalitet på nytt versus reparert produkt vil jeg tro at det avhenger veldig av type plagg og hvilken reparasjon som er utført.

Det blir sagt at minkolje er godt egnet for å myke opp lær, uten at jeg har veldig mye erfaring med det selv.