Måssåbjønn

Takk for det, @Kjell Iver. Det var i alle fall ment som et slags konstruktivt skråblikk på (den upresise) markedsføringen, selv om det kan virke som enkelte har hengt seg opp i helt andre ting. Om det er med å bidra til litt hverdagsrefleksjon, så får det i det minste være bra, tenker jeg Angående med "hypinga" av soveposene her på forumet, så sitter jeg med litt samme inntrykk. Jeg hadde aldri hørt om Warmpiece før de var anbefalt flere steder her inne på Fjellforum. Men disse anbefalingene har vel også kommet fra det jeg anser som veldig seriøse og konstruktive bidragsytere til forumet, så jeg har sånn sett ingen grunn til å betvile at anbefalingene er genuine. Nå husker ikke jeg helt tidsperioden, men kan de ha truffet med koronastengingen, og at "alle" skulle på telttur og Norgesferie?

Du skrev at jeg måtte bygge på inkoherens og selvmotsigelse, det er det jeg er uenig i. Det har jeg skrevet flere ganger. Å skrive at vi har spurt x antall er ikke nødvendigvis det samme som vi har mottatt x antall. Derfor fant jeg et tall som ville gi samme prosentfordeling som oppgitt av Hekta på Tur, men som var betraktelig lavere enn 500, for å vise hvor stort spriket kan være. Om du sliter med å skjønne hvorfor dette kan være vesentlig i markedsføringssammenheng så kan jeg ikke hjelpe deg. Her bommer du. Prosentene du har merket i rødt er de prosentene Hekta på Tur har oppgitt som prosentfordelingen mellom menn og kvinner som har svart på hver enkelt modell, altså ikke mine data og tall jeg må få til å stemme – de tallene er et av utgangsgpunktene for videre regning. Altså en "initialbetingelse" for å kalle det det. Dette er dog ikke de eneste prosentene som må hensyntas, også prosentene på hvert enkelt svaralternativ må hensyntas (de hadde jeg ikke lista opp i innlegget, i et forsøk på å ikke spore tråden helt av med et langt utgreiende innlegg, ironisk nok). Det må være mulig å fordele de antall stemmene slik at man kan få igjen de prosentene som er listet opp under hvert svaralternativ. Dette ser det ikke ut som du har hensyntatt i dine "forslag". For eksempel har du i siste tabell listet opp et forslag om at 17 kvinner utgjør 22 % – hvordan kan man da oppnå 11 % på et svaralternativ, slik Hekta på Tur har på den aktuelle soveposen? 17/2 = 8,5, og vi har sannsynligvis ikke med halve personer å gjøre. 8 av totalt 77 (= 10,39 %) vil bli rundet ned til 10 %, mens 9 av 88 (= 11,69 %) vil rundes opp til 12 %. Sannsynligvis og vanligvis. På samme pose har de også 33 % på enkelte svaralternativ – hvordan oppnår du det hvis 17 = 22 %? 17 × 1,5 = 25,5. Igjen kan vi gå gjennom tallene. Om vi runder ned til 25 av 77 = 32,47% som vanligvis og sannsynligvis rundes ned til 32 %. Om vi runder opp til 26 av 77 = 33,77 % som oftest rundes opp til 34 %. Altså i mitt hode nokså lite sannsynlig at 17 stk = 22 %. Sannsynligsvis. Dette gjelder også der du har foreslått 11 stk = 22 %, 33 stk = 22 % osv. De går derfor ikke opp de heller. Sannsynligvis. Dette avhenger også litt av hvilke andre prosenter som er i samme fordeling (samme spørsmål). I og med at de runder av til hele prosenter, og summen skal være 100 %. Hvis 3 stk hadde svart på et spørsmål, én på hvert alternativ, så ville dette etter normale avrundingsregler til heltall blitt 33 % + 33 % + 33 %. Da "mangler" den siste prosenten, hvis premisset om at summen skal være 100 % skal bestå. Det ville blitt "løst" om ett alternativ ble oppgitt med 34 % i stedet for 33 %, men det ville sett spesielt ut. Uansett, så bommer du dersom du ikke tar disse hensynene i betraktning ved disse alternativene dine. Og som jeg har nevnt, så har jeg ikke listet opp alle mulige løsninger, men den med færrest mulig svar som gir samme fordeling. Så lenge Hekta på Tur ikke gir mer info er jo den like riktig som noen annen. At du sliter med å forstå poenget med en slik øvelse kan jeg ikke hjelpe deg med. Det virker å være ganske åpenbart for resten. Om du ikke ser nytten av en slik øvelse, så får det være din sak. For meg er det nyttig. Du bommer på poenget med å henvise til disse regnestykkene dine. Tingen her er at det blir et ligningssett med et antall ukjente per soveposemodell, men uten tilstrekkelig informasjon kan ikke slike løses entydig. At du velger å dra frem helt frikoblede regnestykker blir derfor ikke sammenlignbart, og du bommer med poenget du prøver å lage. 717 viser til antall "stjernevurderinger" totalt på produktsidene (kundeanmeldelser, som de skriver), altså virker det som et tall som er frikoblet fra spørreundersøkelsen. Per nå er det 167 + 320 + 152 + 138 = 777, så det har kommet noen til i etterkant av at de skrev dette. Jeg har vært på forumet lenge nok til å få med meg at du på liv og død skal vri alt over i det filosofiske hjørnet for å være kverulant i et forsøk på å fremstå som intellektuelt overlegen, og virker å ha en trang til å fremheve deg selv som den smarteste i rommet til enhver tid. Det er slitsomt, bidrar i liten (om noen) grad til tema i trådene, og er den ene tingen jeg misliker med Fjellforum, for å være helt ærlig. Tingen er at verken totalt antall utsendte spørsmål, og antall soveposedøgn har noe å si for den øvelsen jeg gjorde for å få prosentene til å gå opp. De har dermed ingen direkte innvirkning på øvelsen, men kan være med å gi noen "hint" om hva som er sannsynlig eller ei. Du står helt fritt til å gjøre andre vurderinger selv, mine utgreininger står ikke i veien for det. Ettersom du er så opptatt av å kverulere, så jo – det er informasjon, om du blir klokere av den eller ei. Et tåpelig forsøk på å trykke ned andres meninger, noe du burde være hevet over. Ditt forsøk på å heve deg over andre forumbrukere på denne måten imponerer ikke meg. At du ikke har blitt klokere får stå for din regning. Informasjonen ligger der uansett. Min "agenda" har jeg skrevet i klartekst flere ganger, så om du sliter med å forstå den er det nok lite andre kan gjøre for å hjelpe deg her. Den siste setningen din blir bare useriøs. Hvor i all verden har du fått det fra at noen har hevda at dataen er manipulert? Det har verken jeg eller andre hevda. Det er presentasjonen eller fremstillingen som er tema. Hvis de har sendt ut 500 e-poster, men fått 96 svar, så vil det være grovt misvisende å presentere dette (implisitt) som at det er 500 som har svart. Det er en grunn til at det finnes lovverk som omhandler markedsføring. Om de har sendt 500 e-poster og fått 500 svar, så er jo det fint og flott. Det jeg etterlyser er at de er presise i sin fremstilling, og per nå er de ikke det. Og bare så det er klart for deg (ettersom det virker åpenbart for resten): nei, jeg er ikke konkurrent til Hekta på Tur, jeg er en entusiast som er ute etter å bidra til en diskusjon på forumet. Dette er også informasjon, til informasjon. Og igjen; jeg setter sluttstreken for min del her. Slike diskusjoner er med på å få tråden til å skli ut, og jeg ønsker ikke å bidra til det.

Det er vel Dovrefjell Fjellduk fra Friluftsmagasinet som brukes av Forsvaret nå. Avtalen ble vel inngått i 2019.

Det er ikke alltid det er så lett å få skrevet ut tankeprosessen i ord, særlig ikke uten at det blir i overkant langt som et innlegg 😅 Sånn blir det fort når tankene flyr litt rundt omkring, og hodet helst vil jobbe med flere ting samtidig. Veldig kort oppsummert; litt gjetting, litt synsing, litt lek med tall. Ingen fasit nødvendigvis, men arti læll. Hvis man tar utgangspunkt i den laveste prosentverdien på hver modell, så kan du finne omtrent hvor mange som har stemt som et minimum (maksimum vet vi ikke mer om enn at det er ≤ 500). For eksempelet med 7 % over → 100/7 ≈ 14. Om det var 13 stk: 100/13 = 7,69 ≈ 8 % per stemme, altså mindre sannsynlig. Men altså i nærheten av 14 som minimum, ettersom de runder av til nærmeste heltall på prosentene 🙂 Så for min del fremstår det som at det er mellom 96 og 500 svar et sted, men stiller meg tvilende til at det er i øvre sjikt dersom alle har svart på antall bruksdøgn. Om ikke alle har det, så er kommunikasjonen med gjennomsnitt misvisende etter mitt syn. Og kort oppsummering nr 2: jeg er ikke veldig imponert over Hekta på Tur.

Må jeg det? Jeg skrev nemlig også følgende: og at jeg "regnet meg tilbake". Hermetegn betyr gjerne at det ikke skal tas bokstavelig, til info. Knepet jeg bruker kalles ofte matematikk og logikk, eller en blanding av de to, samt antagelser som jeg har skrevet over, samt noe synsing her og der. Det er sånn vi ingeniører jobber når vi har tynt underlag som utgangspunkt. Jeg har aldri hevda at dette er fasit, men skriver at dette er tallene som gir mest mening for min del, basert på den infoen som er tilgjengelig. Jo mer info vi har, jo mer presist vil en slik øvelse kunne gjøres. For eksempel kunne en desimal bak komma i alle verdiene være med på å gi et enda bedre estimat på fordelingen. Jeg la til grunn at det måtte være et heltall svar på hver enkelt alternativ på hver enkelt kategori/spørsmål. Deretter kan man enkelt og greit sette opp en tabell med rader fra 1 til 500 (eller, egentlig vet man at det ikke er 1 som har svart da, men for kompletthetens skyld...). Også fordelingen mellom menn og kvinner må være basert på heltall. For eksempel er det nærliggende å tro at når en modell har prosenter som alle er i nærheten av en multippel av 11 (11 %, 22 %, 33 %, 44% og 56 %) så er sannsynligheten for at 1 stk stemme utgjør rett over 11 %. 100/9 = 11,11 %, så jeg tenker 9 stk (eller 18, eller 27). Eller det kan være mer, men det er umulig å vite helt sikkert uten at det oppgis n. Ved en ekstra titt på tallene for 300 ser jeg at den sannsynligvis er den doble mengden av det jeg skrev over, altså 14 stk. Hadde blingsa og ikke lagt merke til at det var 7 % på et svaralternativ, og da må det flere enn 7 svar til. Eller det kan også være 28 svar, jeg vet som sagt ikke. Samme på 900, hvor jeg hadde bomma litt mer. Som sagt var dette en kjapp overslags"beregning", og jeg ser det som sannsynlig at det er 49 nå. Eller 98. Eller 147. Tabellen er uansett oppdatert. Så den mengden som er listet opp i tabellen blir jo sånn sett det jeg ser på som det laveste estimatet av svar som kan gi disse kombinasjonene av prosenter. Det kan også være multipler av disse på hver modell, det vil ikke forandre prosentene. For eksempel kan det være hhv. 56, 96, 294 og 54 tilbakemeldinger på modellene, da blir totalen 500, og prosentene skal fortsatt gå opp (igjen, jeg gidder ikke sjekke alle igjen). Eller 98, 192, 147 og 63. Så igjen, vi er avhengige av å vite n for å kunne slå fast noe mer enn synsede verdier. Poenget mitt var å vise hvor misvisende denne fremstillingen fra Hekta på Tur faktisk kan være. Så ut fra et kjapt estimat mener jeg at 96 tilbakemeldinger kan gi akkurat samme prosentfordeling som de som presenters av Hekta på Tur. Uansett mener jeg at det er uinteressant at de oppgir antall tilbakemeldinger de har bedt om, så lenge de ikke oppgir hvor mange de har mottatt. Om de faktisk har mottatt 500 tilbakemeldinger bør jo det absolutt være i deres interesse å få frem det? All den tid de fokuserer på antall utsendte, så er jeg såpass kynisk at jeg velger å tro at antall mottatte tilbakemeldinger er en del lavere. Og bare som en kuriositet for å illustrere hvor "misvisende" et gjennomsnitt kan være (i og med at antall bruksdøgn er oppgitt som snitt); gjennomsnittlig antall armer for et menneske er færre enn 2. Det samme med bein. Så om du har to armer og to bein er du over snittet på minst to områder Men dette blir etterhvert utenfor tema i tråden, så jeg setter en strek for min del her, inntil Hekta på Tur selv kan komme med fasit.

Slik jeg forstår trådstarter, så er det den anodiserte kaffekjelen på 1,4 L fra Eagle som er aktuell, og den har vel en oppgitt diameter på 15,5 cm. Men da blir det nok helt i grenseland i tilfelle. Men ut fra produktsiden til Skitt Fiske for 1,5 L kjelen som passer/hører til Trangia 25 (den minste kjelen i settet) har denne mål på Ø170x75mm, så det burde jo kanskje være muligheter.

Tok enda en kjapp kikk på tallene for alle Viking-modellene de har basert på prosentfordelingene, og for meg virker det som følgende antall har svart per modell: Antall svar per modell Modell Menn Kvinner Total Viking 300 10 (71 %) 4 (29 %) 14 Viking 600 14 (58 %) 10 (42 %) 24 Viking 900 35 (71 %) 14 (29 %) 49 Viking 1200 7 (78 %) 2 (22 %) 9 Total 66 (66 %) 30 (34 %) 96 Altså virker det for meg som at det potensielt er i underkant av 20 % av de spurte har svart på henvendelsen fra Hekta på Tur, og da blir det i så fall veldig uærlig og upresist å oppgi følgende som grunnlag for prosentene de presenterer: Jeg stiller meg fortsatt nokså skeptisk til "snitt antall døgn" for svarene på samtlige modeller (hhv. 16, 18, 16 og 19 for 300, 600, 900 og 1200). Var det slik at alle som svarte på undersøkelsen måtte svare på dette spørsmålet, eller er det snittet for de som faktisk kunne oppgi et tall? Hva med de som ikke visste hvor mange døgn de hadde, hvordan teller de med? Har de oppgitt et konkret nummer, eller er det svart i bolker slik som 0–10 dager, 11–20 dager osv? Er det antall døgn de har vært på tur, eller faktisk antall netter de har sovet i den konkrete posen? For de som jobber med spørreundersøkelser er det vel godt kjent at resultatene avhenger veldig av utformingen av spørsmålene (og svaralternativene).

Såklart er ditt telt mye bedre. Faktisk så bra at det er testvinner!

Det er bedre enn en oppkonstruert "test" i alle fall. Men for å være i det kyniske hjørnet, så er det noen punkter å gripe tak i her også. De skriver at de spurte 500 kunder, men jeg klarer ikke å finne noe sted hvor mange svar de har fått. Antall mailer de har sendt til kunder er lite interessant, det som er interessant er å vite hvor mange som har svart. I all form for statistikk som dette er jo n (antall observasjoner) viktig. Om 500 "spurte" skulle ligge til grunn på noen som helst måte, så måtte de jo også hatt med "ikke svart"-prosenten under hver kategori også. Jeg nekter å tro at 500 kunder har i snitt 18 døgn i soverposen det siste året. Da virker det altså som det er relativt få svar som har kommet inn. Om det mot formodning skulle være mange svar som har kommet inn, så blir jo kanskje median et bedre mål enn snitt uansett. Og sist; i slike undersøkelser, hvor kunden har kjøpt produktet for sine egne penger, så tror jeg de færreste vil svare "Dårligere enn forventet" når de aktivt har tatt stilling til å gjennomføre spørreundersøkelsen, for da må de samtidig innrømme for seg selv at det ikke var godt anvendte penger. Og som kjent, så er det gjerne de med de beste og/eller verste erfaringene som gjerne svarer på slike undersøkelser, og særlig de som er fornøyde med Hekta på Tur er tilbøyelige til å svare på en slik spørreundersøkelse fra dem. Jeg har satt opp en regneark for å prøve å "regne meg tilbake" til hvilket antall besvarelser som ser ut til å gi riktigst samsvar med oppgitte kombinasjoner av prosentfordeling, og for meg ser det ut til å være 24 (eller en multippel av dette; 48, 72, 96 ...). I og med at det er 4 % på "Dårligere" under varme, så sannsynliggjør dette i mitt hode at det er 1 eller maks 2 som har svart det her – og da blir totalt antall besvarelser 24 eller maks 48, som er et stykke unna 500 (ca. 5 % og 10 % hhv. av totalt antall utsendte mail). Men jeg er mer tilregnelig til å tro på et snitt på 18 døgn i sovepose på 24 ivrige som har svart, heller enn 500, da én superivrig soveposeligger kan trekke opp snittet blant 24 stk ganske betraktelig mer. Igjen, dette er basert på en del synsing og lek med tall. Men inntrykket er det samme; litt useriøs og uærlig fremtreden av Hekta på Tur. Personlig kommer jeg til å holde meg unna. Og så har jeg kikka kjapt gjennom den "testen" som soveposen er testvinner i. Det er en test av 4 soverposer. 4 stykk... det er et riiiimelig smalt utvalg å kåre en vinner blant. Eller, 3 av de 4 posene i denne testen får jo "testvinner", så det virker som de har testet én sovepose i hver sin underkategori, for så å erklære nesten alle til å være såkalt testvinner i sine respektive underkategorier. I samme test får fiberposen "trekk" for fiberfyll under "Ting å tenke på", mens alle dunposene får "trekk" for "dunfyll" under samme punkt... virkelig en merkelig "test". Og det er ikke gitt særlig god begrunnelse for hvorfor akkurat disse 4 posene er valgt ut, annet enn en henvisning til generell tekst om punkt å huske ved valg av sovepose. Kikka kjapt videre på nettsida også, og det virker som nesten alle produktene er "testvinnere", og da fremstår sida for nærmest å være en bestillingsportal for et testvinner-emblem.

Det er jeg inneforstått med, og det er på en måte helt greit så lenge de opplyser om det. Altså det stikk motsatte av hva Hekta på Tur visstnok har gjort her. Å (implisitt) fremstille en test som uavhengig når den åpenbart ikke er det, er ikke greit uansett. Om man er ambassadør for en produsent, så tar jeg automatisk all skryt av produktene med en liten klype salt, men synes allikevel at drøftinger, vurderinger, bilder og litt grundigere gjennomganger av produkter og slikt kan være interessant lesing. Så lenge man vet hvilke bindinger skribenten har. Og dersom det ikke er særlig kritiske punkter trukket frem, så anser jeg det mer for å være det det er – en annonse. Man er vel da pliktig til å opplyse om sine kommersielle/økonomiske bindinger i saken. Så transparens er det som gjør tester hakket mer pålitelige for meg. Ellers har jeg også kommet over en del tester hvor produsenten låner ut (ikke gir bort) produktet til testere, hvor produktet leveres tilbake etterpå. Blant annet har det vært noen slike tester av Helsport-telt her inne på forumet, hvor det klart og tydelig kommer frem at teltet er levert tilbake til leverandør etter fullført test. Og i tillegg er jeg såpass naiv at jeg anser Fjellforum-brukere for å være hakket mer seriøse og ærlig i sine tilbakemeldinger enn en forhandler er

Skuffende at en "seriøs" aktør driver slik i Norge. De gjør det i det minste enkelt da. Jeg kommer nok ikke til å handle hos Hekta på tur om det er slik de ønsker å drive, det blir for uærlig og sleipt for meg. Jeg har kommet over en som drev slik tidligere. Kjøpte billig ræl på Aliexpress/Alibaba, og solgte dette til blodpriser på sine sider - selvfølgelig var hodelykten vedkommende solgte testvinner... på en side som kun hadde test av denne hodelykten... åpenbart skrevet av vedkommende selv (som det var komisk enkelt å avdekke ved et kjapt WHOIS-oppslag). I ettertid har også vedkommende vært inne på Trustpilot og lagt inn falske omtaler som gir gode omtaler (det var også på selgerens sider, men "kundene" var type Knut, Kari, Alfred osv.). Ser nå at disse er fjerna fra Trustpilot, så det var nok ikke så vanskelig for plattformen å bekrefte at disse var falske. Jeg synes dette, i alle fall moralsk sett, er helt i grenseland mot svindel. En test er ikke en test med mindre den gjøres av en uavhengig part uten økonomiske bindinger/motiver til leverandør/forhandler eller produktet.

Også veldig gledelig å se at de har gått bort fra å bruke "Barents X" om teltstengene, og faktisk oppgir at det er Yunan Pressfit. Dette var et punkt både jeg og andre fremmet i denne tråden: Så det kan virke som Barents har tatt dette ønsket til seg, og det er svært gledelig å se at de tar til seg tilbakemeldinger fra miljøet! Pluss i boka. Ser også at de har en egen side der de skriver litt om valg av materialer, både for yttertelt, innertelt og teltbunn – tommel opp! Synes også det ser ut som de er litt frempå med å prøve ut litt nye modeller, slik som Snota 1 UL, Barents 3 Polar (forøvrig morsomt at teltet blir hetende Barents Outdoor Barents 3 Polar), Fjellcamp 4 Classic og Storheia 6+2 Classic. Jeg tenker at disse kan være med å utfordre litt på henholdsvis Helsport Ringstind 1/2, Helsport Svalbard High 3 Camp, Bergans Wiglo og Helsport Valhall, blant andre. Morsomt konsept med Fjellcamp og Fjellcamp tarp, forøvrig. Prisen på tarpen (6000 kr) er ganske stiv da. Forøvrig håper jeg Barents tar vare på, og kanskje lar produktkatalogene i PDF-format fra de ulike årene ligge tilgjengelig på nettsidene. Helsport har meg bekjent fjerna de gamle produktkatalogene fra nett (de lå på en ekstern nettide (issuu, hvor de nå ligger med "begrenset tilgang", og bare noen få år tilbake i tid), noe som gjør det mer utfordrende å ta velinformerte valg ved kjøp av brukte telt, for eksempel, eller å se hva som er endra på ulike årsmodeller. Det eneste som hadde vært kjekt om Barents i så fall inkluderte i katalogen var en kort opplisting av materialene i teltdukene, da dette kan endre seg over tid, og per i dag ligger med "gjeldende" materialer på nettsiden. Hvis de om 5 år skulle bytte materialer, så blir det fort vanskelig å finne tak riktig informasjon om gamle teltmaterialer. Eksempelvis hadde ikke dette trengt å være veldig omfattende, men noe slikt som "Yttertelt, Classic & Polar: Nylon RipStop 40D med minimum 5000mm vannsøyle og silikonbelagt på begge sider". eventuelt liste det opp sammen med den andre tekniske informasjonen per telt, slik de har på nettsidene sine. Jeg antar at du kanskje mener Helsport Reinsfjell X-Trem 2, ikke Ringstind? Ringstind har de fortsatt, og det er vel klassifisert som tunneltelt, ikke kuppel, og har vel ikke vært produsert for vinterbruk (X-Trem, med stormmatter og barduneringskapper, som jeg antar du mener).

Det kan absolutt virke slik. I en overgangsperiode ser det ut som de kjører litt "smør på flesk", da følgende modeller av Lofoten-teltene ligger på nettsidene til Helsport (for 3-mannsutgavene). Som er kuriositet virker det som nettsidene er oppdatert med nye konsept-navn på alle teltene, også de "gamle". Men usikker på om alt her stemmer? Lofoten Trek 3 Camp (Konsept: Scouter & Trek, dobbeloppføring) Scouter Lofoten 3 (Konsept: Scouter) Lofoten Pro 3 Camp (Konsept: Scouter, sannsynligvis feil) Explorer Lofoten Pro 3 (Konsept: Explorer) Lofoten Superlight 3 Camp (Konsept: Scouter, sannsynligvis feil) Adventure Lofoten SL 3 (Konsept: Adventure) Lofoten X-trem 3 Camp (Konsept: Blizzard & X-Trem, dobbeloppføring) Så for meg virker det som de skal omdøpe Trek → Scouter Pro → Explorer Superlight → Adventure X-Trem → Blizzard og at oppført konsept på de "gamle" Pro- og Superlight-teltene rett og slett er feil? F.eks. ligger Reinsfjell Superlight 2 inne med konsept "Adventure", ikke "Scouter". Og ut fra navngivinga ser det også ut som de går bort fra malen med <Modellnavn> <Trek/Pro/SL/X-Trem> <Antall personer> <Evt. Camp> til <Konsept> <Modellnavn> <Pro/SL/X-Trem (?)> <Antall personer> Ser ikke bort fra at Pro/SL/X-Trem-biten bare brukes nå i overgangsfasen, og at dette leddet forsvinner på sikt. Jeg synes den eksisterende malen med modellnavnet først er mest oversiktlig, men det er en personlig preferanse, særlig så lenge det finnes flere konsept per modell. Altså å ha "fellesdelen" først, for så å ha leddet som skiller modelltypene fra hverandre, heller enn motsatt. Det blir mindre logisk. Det har vel ikke kommet noen ny utgave av Lofoten X-Trem per nå, så de holder vel på det gamle navnet på eksisterende modell i stedet for å døpe om dette til Blizzard. Men som nevnt virker det som neste utgave her vil bli Blizzard Lofoten (X-Trem?) 3. Altså Scouter, Explorer, Adventure og Blizzard (burde det forresten ikke vært Adventurer med en "r" på slutten for å være konsekvent?). Både farger og navn tilsier nok at de sikter seg mer inn på det amerikanske markedet, ja. Det sammen med det faktum at de lanserer sykkelvesker for bikepacking/gravel-sykling, som etter det jeg har skjønt er mye mer populært på andre sida av dammen enn her til lands, selv om det er på vei opp og frem her også.

Jeg hadde samme problemet med min Para Ranger. Etter bæring av ca 30–40 kg til og fra hytte for jakta i fjor merka jeg etter at jeg hadde kommet hjem at plastplata hadde knekt tvers av – ved nærmere inspeksjon kunne man lett se at designet i kombinasjon med materialet er en meget uheldig kombinasjon. Jeg leverte inn min sekk til Norrøna, og fikk den reparert gratis, så de må nok ha innsett at dette ikke er en brukerfeil, men en svakhet med sekken. Riktignok lå det med en litt belærende «bruksanvisning» på hvordan man skal ta på seg en sekk... Eneste sekken jeg har hatt som må leveres med egen bruksanvisning, og som ikke tåler normal bruk. Nå er vel sekken min såpass gammel at den går utafor garantien, så må vel være påpasselig ved bruk fremover... Synes de burde laga plata i et sterkere materiale, selv om det hadde økt vekta på sekken noe.

Men tilbake til tema i tråden; er det nærliggende å tro at Helsport satser hardt på Lofoten-serien med tanke på at disse gjerne er vist frem med den klassiske utsikta ut gjennom det åpne forteltet, altså at de er mer «Instagramvennlige» enn en del andre? Og kanskje dertil populære/ettertraktede? Regner uansett med at de vil fase ut de «gamle» modellene til fordel for de nye, for de kan jo ikke være tjent med å ha et såpass uoversiktlig utvalg av «samme» telt, eller?

Absolutt, jeg kjøpte nylig en Ly vindsekk (2017-modell, viste det seg da den kom i posten), og fant relativt lite informasjon om materiale i denne hos Helsport. På nettbutikker rundt omkring var det kun opplyst 15D nylon. Tok kontakt med kundeservice hos Helsport, som brukte litt tid på å finne frem i dette selv, men de opplyste om at det var 15D ripstop nylon. Det var særlig ikke enkelt å finne info om vannsøyle og om det var silikon på duken. Ulike årsmodeller hadde litt ulikt her (for de interesserte; 2017-modellen hadde 3000 mm vannsøyle, mens 2018+ hadde 1000 mm, tosidig silikonisert 15 D ripstop nylon på begge). De sa at de skulle se på å få bedre informasjon om slikt på nettsidene, så satser på at det er noe de jobber med. De er veldig hjelpsomme med å finne tak i informasjon om sine produkter da, det skal de ha, men uansett nøkkelinfo som bør ligge på nettsida.

Flott, takk for tips! Synes bare det er rart at dette ikke er på Helsports egne sider. Synes de er for dårlige til å informere om slike tekniske detaljer på sine egne produktsider. Burde være unødvendig å saumfare andre nettbutikker for å finne slikt, synes jeg. Det er jo en ganske vesentlig del av å vurdere ulike telt opp mot hverandre, og om prisen er «fornuftig».

Ser også at de kommer med sykkelvesker og packraft, så det virker som de er i ferd med å utvide sortimentet en del. Sånn er det vel med de aller fleste store selskap, men jeg håper de fortsetter med utvikling og innovasjon på teltfronten, og ikke mister fokus her til fordel for de ulike trendene til enhver tid. Og så håper jeg de fortsetter med en relativt forståelig produktserie, og ikke ender opp som her, med å ha opptil 5-6 ulike utgaver av "samme" modell, da blir det fort litt uoversiktlig. Personlig er jeg ingen tilhenger av de relativt store Helsport-logoene på langsidene av teltet, men hver sin smak. Hadde ikke kjørt rundt med en stor logo for bilmerket på sida av bilen min heller. Er også vavskelig å finne informasjon om hvilke stoffer de har brukt i disse nye teltene, men ser at de nevner at antall sting i sømmene er redusert til et minimum for å øke slitestyrken og redusere potensialet for vannlekkasjer. Blir spennende å se om de har truffet her, eller om sømmene blir et problemområde på grunn av endringene. Kan ikke si at jeg er veldig kjent med andre produsenters sømmer, men regner med at Helsport har peiling og har gjort sine tester for å sikre at det ikke har negativ innvirkning i alle fall.

Langrennsski som er tilpasset etter vekt har et spenn i skia som skal sørge for at festesonen (fella på felleski) ikke kommer i kontakt med underlaget når du står på skia med vekta jevnt fordelt på begge to, altså i hovedsak nedover eller staking. Da får man best glid nedover. Om du ønsker litt dårligere glid nedover vil det være en mulighet å gå ned på spennet (vekta), slik at skiene blir mykere. Da vil skia i utgangspunktet få større kontaktflate med underlaget nedover, og fella vil få bedre bakkekontakt, og fungere som en brems. Og jeg antar du har kjøpt ski med integrerte feller, at du ikke kan bytte til en annen felle med dårligere glid?

Vel, nå har ikke jeg slaktet verken det ene eller andre, men forsøkt å fremme et syn om at polyester ikke er bedre enn silnylon på alle måter. Dette er jo en klassisk hersketeknikk , og jeg skjønner ikke hvorfor du ser behovet for å fremme slike holdninger? Du fremstår som useriøs all den tid du skal tillegge meg en "slakt" som jeg tar sterk avstand fra – jeg har ikke engang nevnt andre teltprodusenter enn Helsport, Hilleberg og Norrøna. Og som du skal se senere er ikke det jeg trekker frem utdatert, feilaktig info. Hvor du har det fra at jeg tenker på polyester som et grovt gammelt materiale er heller ikke klart, da jeg ikke har sagt at dette er en regel uten unntak. Men meg bekjent er nylon sterkere per vektenhet, som sagt, og dermed går prisen gjerne opp, om man sammenligner epler med epler. Såklart kan dette variere med ulik Denier og Threadcount, men da går jo vekta opp også. Og jeg har igjen ikke sagt at det alltid er slik, men jeg viser til at Helsport bruker polyester med PU-belegg i sine billigtelt, og de bruker selvfølgelig ikke dyre materialer i billigtelt sammenlignet med ekspedisjonstelt. Og angående PU: mulig mange andre produsenter bruker PuE, men Norrøna skriver på egne sider at det er PU uten å utdype dette nærmere, og da må jeg som forbruker anta at de faktisk mener PU, ikke PeU/PE. Om de faktisk bruker nyere produkter, så feiler de stort med å informere om slike viktige salgspunkter. At det finnes andre alternativer som andre produsenter benytter er uvesentlig all den tid denne tråden spesifikt handler om Norrønas telt (hint: tråden heter «Norrøna telt»), og Norrøna selv skriver at det er PU-belegg. Så med mindre du kan vise til info fra Norrøna som tilsier at de bruker PE, så er det du som farer med feil info her, @Terje Hav. Fra Norrønas egen side: Så i og med at du har gått så sterkt ut med å kalle meg en slakter som baserer seg på utdatert info regner jeg med at du kan vise til en oppdatert kilde for at Norrøna bruker PE selv om de skriver PU? Og igjen, alle disse artiklene som trekker frem at nylon trekker vann ser for meg ut til å snakke om ubehandlet nylon vs ubehandlet polyester, noe som er lite interessant i en slik sammenheng. Så her legger du ord i min munn som jeg ikke har uttalt meg om, @Terje Hav . Mitt poeng var at jeg synes det var unyansert av Norrøna å bare si at en polyesterduk hadde fordeler, særlig for slike telt som vi prater om her. Om det var tilfelle hadde vel alle produsentene brukt dette i toppteltene sine. Samme side som du linka til sier det samme som meg: nylon er sterkere per vektenhet og mer slitesterkt. Nylon strekker seg noe, på godt og vondt. For min del er dette positivt med tanke på kraftopptak. Polyester strekker seg ikke. Og så er det vel også slik at resirkulerte fibre har lavere styrke enn nye fibre, noe som taler i Norrønas disfavør i og med at de oppgir at det er 100 % resirkulerte polyesterfibre de bruker. https://www.slingfin.com/blogs/the-beta/tent-fabric-101-nylon-vs-polyester-vs-dyneema-cuben https://www.nortent.com/tent-fabrics/ https://www.norrona.com/nb-NO/highlights/telt/

Det kan vel stemne at polyester strekker seg mindre enn nylon, men begge disse tekstilene har sine fordeler/ulemper. Jeg tenker at det ikke er tilfeldig at både Helsport og Hilleberg (og helt sikkert noenandre) bruker silikonbelagt nylon i sine ekspedisjonstelt, mens i allefall Helsport bruker PU-belagt polyester i billigsegmentet sitt (Trek) og lavvoer. Grunnen tilat det brukes i lavvoene er vel fordi det er mer flammebestandig på grunn av PU-belegget, slik jeg har skjønt det, i tillegg til at polyester er mer varmebestandig enn nylon (mtp. utvidelse/strekk). Dette med tanke på vedfyring. Polyester er billigere enn nylon/polyamid, og PU-belegg er billigere enn silikon. PU-belegg har vel også en tendens til å kunne flasse av over tid, og vil derfor ha begrenset levetid. Så min umiddelbare tanke er at valget av PU-belagt polyester (med silikon på yttersiden, riktignok) gjerne er motivert av kostnadsbesparelser fra produsent mer enn noe annet, særlig på telt i dette pris- og produktsegmentet. Jeg har mange telt av dobbeltsidig silikonbehandlet nylon, og kan ikke si at jeg har opplevd noe særlig til at stoffet blir gjennomtrukket av vann i alle fall. At teltduken kan strekke seg i sola osv. stemmer nok. Men at denne telduken er mer vannavstøtende enn dobbeltsidig silikonbehandlet nylon er jeg skeptisk til. Andre aspekter ved valg av stoff er vel også rivestyrke per vektenhet, hvor nylon visstnok er bedre enn polyester, noe som også er en av grunnene til at superlight/ultralight-telt i hovedsak består av (ripstop) nylon (eller Dyneema) fremfor polyester. Polyester-telt vil derfor være noe tyngre enn tilsvarende nylon-telt, noe disse teltene kanskje er et godt bevis på? Så for meg fremstår det litt som at selgeren har trukket fram de to positive tingene ved denne type teltduk, uten å si noe om de negative sidene, og gir derfor et ubalansert og unyansert bilde av virkeligheten. Hadde i grunn forventa litt bedre av Norrøna... Og angående 3-sesong vs 4-sesong har vel dette gjerne med de mer ekstreme delene av vinteren å gjøre, altså sterk vind? Dette er vel ofte noe som teltstenger, barduneringsmuligheter osv. må hensynta i større grad på et 4-sesongstelt, tenker jeg. De fleste 3-sesongs telt kan jo brukes på vinteren, så lenge man unngår høyfjellet i det verste vinterværet med sterk og vedvarende vind.

Og en god del billigere, særlig om man har en IKEA-butikk i nærheten; de selger et kjøkkenhåndkle i bomull (45×60 cm) til 5 kr: https://www.ikea.com/no/no/p/hildegun-kjokkenhandkle-rod-00484007/ Eller en oppvaskklut (25×25 cm) i bomull til 3 kr: https://www.ikea.com/no/no/p/hildegun-oppvaskklut-rod-90484036/ Eller en 10-pakning med 30×30 cm kluter i bomull til 35 kr: https://www.ikea.com/no/no/p/krama-vaskeklut-hvit-40054538/

Hva med Ikea Ladda som et rimeligere altetnativ? På diverse hodelykt/batteri-fora på nett er det gjort en del tester og sammenligninger av bl.a. Eneloop Pro og Ladda, hvor konklusjonen er at de er bortimot helt like (har sett enkelte hevde at Ikea Ladda er rebrandede Eneloops, men hvorvidt det stemmer har jeg ikke peiling på). Se blant annet: Candle Power Flashlight Forum - Are the Ikea Ladda batteries just as good as Eneloops? Candle Power Flashlight Forum - Eneloop Pro & LADDA Long Term Testing Og en video her: Det finnes også en del andre sider på nett som sammenligner Eneloop Pro og Ladda, og stort sett overalt er konklusjonen at det er veldig liten forskjell mellom disse. Samtidig har det vært spekulasjoner i at Ikea sine batterier skulle endres, slik at de ikke lenger ble produsert i Japan, men det er ikke akkurat lett å finne sikre kilder på dette. Per nå ser det i alle fall ut som Ladda-batteriene vil være mer enn gode nok for de aller fleste praktiske formål Men igjen, det er vel sjelden at disse som tester batteriene tar hensyn til kulde og slike ytre faktorer, så om Eneloops er bedre på dette området har jeg null peiling på.

Hvor i alle dager fikk du slikt fra? 😅 Spør for en venn (meg) som også driver og setter i stand 4-5 slike brennere...

Jeg kjøpte mine på eBay, det ble billigere enn de som finnes på finn.no. Jeg kjøpte denne, som inkluderer tre ulike verktøy: https://www.ebay.co.uk/itm/111606209461