Måssåbjønn

Jeg har vel spolt på 0,12 mm av Berkley FireLine mener jeg å huske. Om man ikke er ute etter stor fisk (jeg bruker denne snella til mindre tjern) eller fisker på steder med steiner og slikt, så kan man også gå enda lenger ned i dimensjon om man ønsker/tør. Har vel hørt om de som bruker 0,07 mm multifilament også. Jeg bruker en liten fortom med mono på multien da, ettersom multi ikke tåler så mye mekanisk slitasje mot bunn, steiner og fisketenner. På ekstraspolen har vel monoline, uten at jeg husker dimensjonen på den i hodet. Jeg har en mistanke om at det er 0,16 mm. Men jeg ville gjort en vurdering på om det er 10-eren eller 20-eren som er mest egnet til den typen fjellfiske du ser for deg å bedrive. Kan anbefale å søke opp et par videoer på YouTube for å få sett snellene i henda på noen, da det er vanskelig å få en følelse med størrelsen kun basert på produktbildet. Den CXT 10-snella er som nevnt noe mindre enn en typisk Shimano 1000-snelle, vil jeg si. Eksempelvis er oppgitt snørekapasitet på Okuma XT CXT 10 115 m med 0,16 mm snøre, mens for Shimano Nasci 1000 FC er det 170 m med 0,18 mm. Okuma Ceymar XT CXT 20 har samme oppgitte senekapasitet som Nasci 1000: 140 m med 0,20 mm Så hvis snellen skal være litt "allround" og kunne brukes i litt større fjelltjern også, så ville jeg vurdert å gå opp til størrelse 20 eller 25, prisen er omtrent den samme som for 10-eren. Så kort oppsummert; til "vanlig" fjellfiske bruker jeg 0,12 mm multifilament med fortom av 0,16 mm mono/fluorocarbon (ca. 0,5 m). Om du heller ønsker å fiske med mono, så burde 0,16 mm eller 0,20 mm være tilstrekkelig. Jeg tror i alle fall det er et godt startpunkt, og så kan man eventuelt velge å gå ned i senetykkelse om man ser behovet for det etterhvert.

I tillegg kan det være kjekt å se på satelittfoto fra Sentinel Hub Playground. De kan jo selvfølgelig ikke vise noe frem i tid, men man kan i alle fall se utviklingen på snødekket over de siste dagene/ukene osv. (gitt at det ikke er tett skydekke).

Noe som er relativt "unikt" for Norden, særlig de nordligste delene, er differansen mellom sommer- og vintersesongen. Det "hotteste" teltet du refererer til er jo ikke akkurat beregna på en skikkelig vintersesong, og kan derfor spisses inn mot andre behov. Vi var faktisk innom dette temaet på universitetet, i forbindelse med asfalt (ja, litt nisje kanskje, men uansett). At asfalten i Norge kan oppleves som mer oppsprukket enn mange andre land har gjerne en sammenheng med at asfalten her til lands må lages noe "mykere" enn i sydligere strøk som har mer jevn temperatur gjennom året. Enkelte plasser er jo asfalten nærmere betong. Lufttemperaturen i nordlige deler av Norge kan faktisk svinge med så mye som 80 °C gjennom året, fra -50 °C på vinteren til +30 °C på sommeren. I tillegg vil da virkningen av soloppvarming gjøre at differansen i temperaturen i selve asfalten gjennom året kan være mellom 100–150 °C. Materialet må altså hensynta slike ekstreme temperaturvariasjoner med termisk utvidelse og slikt, og dermed kompromisse på andre parametre. Det samme kan jo sies om teltkonstruksjoner for nordiske forhold, til en viss grad. De er utvilket for å kunne brukes på varme sommerdager med 30 °C + sol (riktignok er det mange telt som ikke er særlig komfortable i slike forhold) og i alle fall ned til -30 °C på vinteren, i tillegg til kraftige vindkast. Klart, man kan ha ett lett telt for sommerbruk, men da ender man opp med to telt dersom man skal ut på vinteren. Jeg synes det er helt prima at vi har nordiske teltprodusenter (Fjällräven, Hilleberg, Helsport, Barents++) som har kjennskap til det klimaet vi utsettes for her, i stedet for noen amerikanske selskaper som ikke har samme innsikt, og som utvikler sine produskter ut fra sitt marked. Og som andre har vært inne på, så er det nok litt ulike kulturer/tilnærminger til friluftsliv/telting i Norden og USA. I sistnevnte har jeg fått inntrykka av at mange slike vandringsruter som særlig ultralight-folka benytter har tilrettelagte camp-områder, og det er vel heller ikke overalt at "wild camping" er tillatt såvidt jeg vet. Bare en slik detalj kan være med å påvirke løsningene som produsentene fokuserer på, og hvilke parametre de velger å optimalisere for. Slike tilrettelagte camper er nok mindre utbredt i klassisk norsk friluftsliv. Nordiske telt er kanskje bedre egnet for å bruke som en "basecamp" eller i forbindelse med en leirplass hvor man oppholder seg et par-tre dager mens man utforsker eller f.eks. fisker i området rundt. Da blir plutselig et fortelt kjekt å ha, med tanke på kokkelering, oppbevaring og som oppholdsrom ved skikkelig drittvær. Det hadde altså ikke falt meg inn å bruke et sånn X-Mid 1 og lignende for en fisketur på 2-3 dager, selv om det selvfølgelig er mulig under gitte forhold. Men såklart, det er mye som er mulig. Å lage nordiske telt med Dyneema osv. kan jo være attraktivt for noen, men det blir nok ansett for å være et relativt smalt marked med et lite kundegrunnlag, og dermed et veldig lite stabilt marked å investere masse penger i utvikling inn mot. Da er nok de klassiske markedssegmentene tryggere havner å legge pengene inn i. Det er nok ingen produsenter som velger å legge masse ressurser i et produkt de ikke er relativt sikre på at de kan tjene penger på, uansett hvor bra produktet måtte være rent teknisk. Kort oppsummert, så tror jeg man litt flåsete kan si "it's all about the money" (som det meste annet i samfunnet). De følger nok med på trendene, og jeg tror nok ikke det skjer særlig vridning mot amerikanske løsninger før det har blitt betraktelig mer "trendy" med slike telt. At Helsport nå skal produsere packraft og sykkelvesker for bikepacking/gravel er nok ikke tilfeldig, det har en sammenheng med at disse aktivitetene har økt i popularitet de senere årene.

Det er ikke bare vekt i seg selv som har noe å si, men moment. En snelle med større spole må gjerne bygge lenger ut fra stanga, og momentarma øker sammen med vekta, og man bikker et punkt over til at det blir ubalansert. Dette er i grunn ren mekanikk. Og angående din påstand om at det er "bare tull" å gå for 1000-sneller, så er vi åpenbart mange fjellfiskere her inne som driver med tull da: 2500-sneller er (dessverre?) ikke best til alt, det samme gjelder også 1000-sneller. Men det kunne aldri falt meg inn å bruke en 2500-snelle på min Shimano BeastMaster EX 165 UL 1–11 g stang, det hadde blitt veldig mismatch. Fiskeavisen ser også ut til å være i favør av sneller i størrelse 500–1000 for fiske på fjellet: https://www.fiskeavisen.no/hvordan-velge-haspelutstyr/ : Men igjen, dette er og blir en smakssak. Vi har åpenbart ikke samme smak, og det må være greit. Men å kalle det ene for tullete blir bare useriøst og unyansert, særlig all den tid det er en relativt grei konsensus om at 1000-sneller passer fint til klassisk fjellfiske.

Der må jeg si meg veldig uenig. For fiske i mindre skogstjern eller tjern på fjellet, som er det jeg forbinder fjellfiske med, så er sneller i størrelse 1000 veldig godt egnet til formålet. Da blir det fort fordelaktig å ha en litt kortere stang, og en 2000/2500-snelle kan bli i overkant stor for stanga, og du får en ubalansert stang som resultat. Avhengig av stanga, såklart. Og om nederste stangring er forholdsvis liten blir det en mismatch med stor spolediameter. Jeg bruker 2500/3000-snella mi (Shimano Nasci C3000HG FB) på stengene som er 9'–11' lange og slukvekt 7–21 og 20–50 g, men da er man mer over på halvtungt innsjøfiske eller sjøørretfiske etter mitt skjønn. Men å si at alt under 2000 er poengløst synes jeg blir lite nyansert, og sneversynt mot ulikt type fiske. 1000-snellene mine er de jeg bruker aller mest. Jeg har med årene også blitt veldig fan av å fiske med så lett utstyr som man "tør" – det er oftest mye morsommere å kjøre fisk på lettere utstyr etter min erfaring. Og med ultralett-stang og passende liten snelle i tillegg, så er det faktisk morsomt å kjøre småfisk også. Så min tommelfingerregel er å fiske med så lett utstyr som mulig for den type fiske jeg bedriver, heller enn å ta den groveste stanga og snella for å få noen meter ekstra kastelengde. Det samme gjelder snøre; så tynt som jeg tør, heller enn å safe. Gir jo litt ekstra spenning Men dette er og blir en smakssak. Jeg har sneller i både størrelse 1000 og 2500/3000, og foretrekker 1000-snellene (2 × Shimano Aernos 1000 FA, Shimano Sahara 1000 FI, Okuma Ceymar XT CXT 10) til alt annet et tyngre innlandsfiske og lett kystfiske, da er det 2500/3000-snella kommer til sin rett. Så før isen har gått på fjellvanna her i området, så er det i hovedsak 2500/3000-snella jeg bruker. Som eier av både Sahara- og Nasci-snellene fra Shimano, så vil jeg i tilfelle slå et slag for Nasci fremfor Sahara, særlig nå som prisene på de ser ut til å være relativt like. Fjellsport har nyeste generasjon Nasci FC i størrelse 2500 til kr 999, som er en ganske så fin pris for en såpass bra snelle. På de generasjonene jeg har (FI og FB) er vel selve snellene tilnærmet identiske, bortsett fra at Nasci er forseglet og vanntett, som gjør den bedre egnet til bruk i saltvann, i motsetning til Sahara. Begge bør uansett skylles godt etter bruk i saltvann. Mitt inntrykk er også at Nasci-snellene dermed går for litt høyere summer på bruktmarkedet enn Sahara, da du gjerne når en større brukergruppe med en snelle som kan brukes både på jakt etter sjøørret og annen ferskvannsfisk. Og om @Aaaaaaaahaaaaa på sikt skulle bli bitt av sjøørret-basillen, så kan snella brukes for begge formål, som er bra budsjettmessig Uansett, så ville jeg anbefalt å få for en snelle med frontbrems, ikke bakbrems. Dette ser man på utforminga av selve snella, men flere produsenter oppgir F (front) eller R (rear) som en del av produktnavnet, da enkelte modeller finnes i begge utgavene (for Shimano; FC = Front, generasjon C osv.) Og ikke la deg blende av flest mulig kulelagre (6+1, 7+1 osv.), det er ingen selvfølge at flere er bedre. Men enig i at en Sahara- eller Nasci-snelle kan være med deg i mange år, og garantert vil gi deg en god opplevelse sammenlignet med billigsneller. Om tusenlappen er i overkant for udsjettet du hadde sett for deg, så kan en rimeligere Okuma Ceymar XT CXT 10 eller 25 til rundt 600 kroner være et alternativ. Da får man med en ekstra spole, slik at man kan ha én spole med multifilament og én med mono, for eksempel. Eller en eksstra spole i tilfelle kråkereir. En god snelle prisen tatt i betraktning. Jeg har selv 10-eren av denne snella, og den gjør deg veldig godt på de kortere og lettere stengene. Oppleves som noe mindre enn 1000-snellene fra Shimano, sånn til info.

Dette er vel en stang som er mer beregna på meiting, Okuma selv skriver at det er en Match/Feeder stang. Elbe skriver også at: Det blir noe annet enn fjellfiske, i alle fall i mitt hode. Meitefiske er kanskje mest utbredt i sjøen i Norge, da gjerne kalt kystmeite. Godt egna for lange kast, men slike match-stenger er vel mer retta inn mot mindre fisk, kanskje gjerne karpefisker der slikt finnes, om jeg ikke tar helt feil. Uansett, 3,9 m er overdrevent langt til fjellfiske etter min erfaring, og i tillegg med transportlengde på ca. 1,3 meter – det er langt hvis den skal være med på sekken gjennom buskas og skog! Jeg tenker på denne stanga som bedre egna til typ surfcasting enn fjellfiske.

"På fjellet" kan være så mangt. Er det snakk om mest over skoggrensa, eller også en del i skogstjern og lignende på fjellet? Det vil gjerne ha litt å si for lengde på stanga (lang stang er ugunstig der det er en del vegetasjon/trær ved vannkanten). Er det mest mindre fisk på noen hekto, eller også større fisk der du ser for deg å fiske? Jeg antar at du tar utgangspunkt i fisking fra land, ikke fra båt? Man ender gjerne opp med et kompromiss så lenge man skal ha en stang til "alt", men for at forumbrukerne skal kunne pense deg i retning av en kombo som funker best for ditt behov per nå, så tror jeg litt slik informasjon kan være nyttig Og i og med at du er ute etter en budsjett-stang og -snelle, så kan det være et tips å følge med på Finn når du vet litt mer om lengde, snellestørrelse osv., det hender at det dukker opp noen rimelige stenger der. Men sånn grovt sett, uten å vite mer spesifikt, så ville jeg sagt et sted mellom 7'–9' lengde, slukvekt 3–14 g (evt. 7–21 g for litt tyngre fjellfiske) og en snelle med størrelse 500 eller 1000 (eller tilsvarende, noen produsenter bruker andre benevnelser) er et godt sted å starte, særlig for litt lett fjellfiske. Greit å tenke på transportlengde av stanga også.

Om du ser på høydekotene på kartet vil du se at Grøtåa nok renner mot nordvest, ikke sørøst. Rundhåen i østre del av Grøtåa ligger på kote 798 sånn omtrent, mens Korsjønna i vest ligger på kote 763. I tillegg vil høydekoter som krysser elva og danner en slags V-form peke motstrøms, som her fra norgeskart.no: Ellers kan NVEs temakart for Elvenett være verdt en titt, der kan du få plotta opp lengdeprofilet til elva: Om du da velger å "gli" bortover mot høyre vil du se at den grønne prikken (markert med rød ring) flytter seg nedover på profilet, og mot Korstjønna i vest.

Det fine med å benytte OpenStreetMap-data er at man har muligheten til å legge inn/korrigere veier, stier etc. som eventuelt mangler eller har blitt endra nylig, for så å laste ned kartene på nytt, og du vil på denne måten kunne ha en relativt oppdatert kartpakke gratis Jeg bruker gjerne litt tid på slikt i forkant av at jeg skal på fisketur, jakt eller lignende i et område. Da kan det være kjekt å legge inn stier, elver, broer og slikt som kanskje ikke ligger i kartet fra før.

Jeg synes OpenStreetMap gjerne er godt nok oppdatert til sånn type navigasjon, særlig i forhold til slike (eldre) GPS-enheter som ikke lenger mottar oppdateringer av kartdata. Jeg er ikke kjent med akkurat din modell, og hvilke filformater den støtter osv., men jeg har brukt BBBike til å laste ned kartfiler til min Garmin-GPS, og det funker knall. Man kan velge ulike kartstiler i nedtrekkslista før man laster ned, og de har en som heter "Garmin Onroad (UTF-8)"som virker bra til formålet, da den ikke viser masse unødvendige detaljer som er mest i veien ved navigasjon for kjøring. Man får tilsendt en img-fil for det ønskede området man velger på nettsiden per e-post. Så det kan kanskje være en mulighet, gitt at ikke denne Drive-serien benytter andre formater? Alternativt går det an å ta en titt på lista på wikien til OpenStreetMap over ulike nedlastingstjenester til Garmin-enheter.

All den tid jeg ikke kan gi særlige innspill til konkrete områder slik du etterspør, så kan jeg heller gi innspill på hvordan jeg tror jeg ville gått frem for å identifisere aktuelle områder, hvis du er bestemt på å ha med papirkart i backup: Sjekke dekningskart for den operatøren du har, for å identifisere områder hvor det kan være langt mellom dekning og litt mer bebodde områder (i fall løsninger med batterilading til mobiltelefon/GPS skulle svikte, uten av jeg vet hvordan du har planlagt dette), kanskje i tillegg sett opp mot hvor du skal gå etter merket sti og ikke Sjekka terrenget ved å se litt på skyggerelieffer sammen med det topografiske kartet for å finne områder hvor terrenget kan se utfordrende ut på ruta. Om man ikke er komfortabel med GIS-programvare, så kan høydedata.no være et godt alternativ. Der kan man velge å "drapere" en skyggerelieff av DOM (digital overflatemodell, inkluderer trær, busker, bygninger osv.) eller DTM (digital terrengmodell, filtrert for å vise bakkepunktene) over kartet. Da vil terrengformasjoner ofte komme litt tydeligere frem, særlig i stor målestokk. Eksempel på ekstra terrengskygger sammen med toporaster i 1:100 000: Sjekke 3D-visningen til norgeibilder.no på utvalgte områder, da får man gjerne en god følelse med hvordan terrenget ser ut i grove trekk, og hvor det i så fall kan være aktuelt å ha ekstra kart ifm. risikabelt/bratt terreng Dette med å ha muligheten til å tilpasse kartene er egentlig hovedgrunnen til at jeg synes papirkart er kjekt noen ganger, enkelt og greit en personlig preferanse. Og så er det fryktelig mye enklere å planlegge når man er flere sammen dersom man har et papirkart å se på i stedet for en mobil- eller GPS-skjerm. Men hvis du skal ta turen alene faller dette punktet litt bort, så lenge du har ruta ganske godt planlagt på forhånd. Og for ordens skyld; jeg har noen ganger printa ut på A4/A3 og bare lagt det i en slik åpne/lukke-plastpose slik at man har kart på begge sider (typ ziplock-poser). De finnes i størrelser som får plass til et A4-ark i alle fall, og da har man et billig, lett og gjenbrukbart alternativ til kartmappe, særlig hvis de er til backupkart, og ikke skal brukes veldig ofte. Ellers regner jeg med at en del av NPL-folka her inne kan gi deg litt mer konkrete tips etterhvert som de titter innom

Tenker du da på ferdige kart som kjøpes hos forhandlere, eller er det aktuelt å lage utskrifter fra Kartverkets Topografiske Norgeskart (kalt Landkart på norgeskart.no) eller Toporaster (kalt Raster på norgeskart.no)? Vet at enkelte foretrekker ferdige kartblad, og det kan jo være kjekt å vite om det er slike kart du ser for deg å bruke som papirkart. Eventuelt hvilken målestokk. Jeg pleier å lage mine egne kart i ønsket målestokk for enkeltområder vha. QGIS og WMS-/WCS-/WFS-kart fra nett. Jeg liker å overdrive relieffskyggene noe for å få frem terrengkonturene bedre. Slik får jeg det jeg trenger printa ut på én eller flere A4/A3-sider, og slipper at kartet dekker områder hvor jeg ikke oppholder meg. I tillegg har jeg muligheten til å "sy sammen" informasjon fra ulike kilder på ett kart (turstier, valdgrenser til jakta, informasjon om fiskevann osv.).

Hva med Hilleberg Tarra, kan det være et alternativ? Det er en slags kuppel-/tunnelhybrid, litt slik som Helsport Svalbard, bare med fortelt i begge ender, og rette endevegger i innerteltet.

Jøss, det var jeg ikke klar over, at det fantes enda en utgave. Takk for info! Dog ser jeg på en del bilder/videoer/manualer på nett at pumpene med denne løsningen gjerne har et litt annet håndtak, mer kompakt, enn de fleste 111? I alle fall på en del Hiker+, selv om jeg ser at det finnes versjoner med begge typene håndtak, uten at resten av pumpestanga er synlig. Jeg har to stk 111C, og begge har O-ring-pumpe, men har skjønt at Optimus på et tidspunkt gikk tilbake fra O-ring-pumper til pumper med lærpakning, uten at jeg vet om dette også var tilfelle for 111C. For ordens skyld, så ser pumpestanga mi slik ut i full lengde: Mens for de fleste Hiker+ som jeg finner, så ser den slik ut, altså bare "øvre halvdel" av endestykket: Grunnen til at jeg gikk ut fra at det var hjemmemekk var fordi selgeren på et tidspunkt spurte om jeg hadde utstyr til å gjenge opp stanga selv da vi prata litt omkring ulike muligheter for å bytte O-ring-pumpa til lær. Uansett, så er det vel ikke noen enkel mulighet for å bytte fra O-ring-pumpe til lærkopp-pumpe uten å bytte selve stanga, slik jeg ser det. Eller som sagt å gjenge opp, da løsningene med lærkopp er låst med mutter helt på enden. Nå skal ikke jeg være veldig påståelig da, mulig at slikt kan tilpasses med noen skiver på hver side av lærkoppen, slik at man kan benytte stanga fra O-ring-pumpa slik den er?

Jeg har en litt pragmatisk tilnærming til slike EMV-er som Urberg, Gridarmor og Sydvang. For enkelte typer produkter er det ikke nødvendig med det beste av det beste, avhengig av bruk, og da kan disse være mer enn gode nok. Jeg har både gode og mindre gode erfaringer, men som det har blitt nevnt tidligere i tråden vil nok disse inntrykkene være litt farget av lavere forventninger enn til "toppmerkene". Men enkelte ting har jeg allikevel ikke sett behovet for å bruke masse penger på for å kjøpe dyrere merker, for eksempel: Sydvang oppblåsbart liggeunderlag med Urberg pump bag, slik at jeg har et litt billigere liggeunderlag til HV-øvelsene, og dermed slipper å risikere Exped-underlaget på disse. Veldig bra prisen tatt i betraktning. Sydvang ultralight tarp, oppleves som veldig god til prisen, særlig sammenlignet med dyrere merker. Rikgitnok ikke ultralight, heller nærmere superlight i beste fall. Man får uansett mer for hver krone her, er min tanke. Materialer, sømmer og løsninger er ganske gode, og i alle fall gode nok for meg. Et par kopper/"glass" i rustfritt stål fra Urberg. For hvorfor legge masse penger i noe slikt, hvor selve materialet gjør produktet mer enn solid nok. Disse dras ikke med ut på tur uansett, så vekta spiller ingen rolle for meg. Linerhansker fra Urberg. Relativt dårlig passform, og litt lang tommelfinger. Disse ble kjøpt inn eksplisitt for å brukes til sykkelpendling på vinteren, slik at jeg ikke sliter unødig på de bedre linerhanskene jeg har. Funker mer enn godt nok til formålet, særlig prisen tatt i betraktning. Sydvang Y-teltplugger. Sammenlignbare med dyrere merker. Har ikke orka å regne gram på disse, men uansett supre til f.eks. tarper, backup-plugger osv. Jeg hadde hatt null problemer med å anbefale noen som ønsker å prøve friluftslivet uten å legge masse penger i utstyr om å prøve f.eks. telt, tarp, plugger, liggeunderlag osv. fra Sydvang. Man får tidvis noen av teltene på Finn til under tusenlappen, pent brukte. De andre merkene er sikkert ikke noe særlig dårligere, men jeg har ikke førstehåndserfaring med disse. Man trenger ikke legge veldig mye ekstra penger i potten for å gå fra det aller billigste "søppelet" opp til en kvalitet som er mer enn god nok for hvermannsen, tenker jeg. Og opplevelsen vil bli betydelig bedre om man slipper de billigste teltene med dårlige materialer, sømmer og løsninger, liggeunderlag som isolerer dårlig, tarper som veier et par kilo osv. Vurderte en stund å kjøpe meg et Sydvang-telt for å ha til jobbreiser selv, men fant ut at det får være grenser for hvor mange telt man kan ha 😅

Dette med at nylon trekker vann blir litt tatt ut av kontekst her. Hilleberg bruker silnylon, altså nylon som er dobbeltsidig silikonbehandlet, også kalt sil/sil-nylon, som blir vanntett. Hilleberg sine teltduker for Red Label har oppgitt vannsøyle på 5000 mm. Sil/PU-behandlet nylon, altså nylon med silikon på utsiden og PU på innsiden er mer utsatt for fuktopptak. Siden du henviser til illustrerer forskjellen mellom nettopp sil/PU-nylon og sil/PU-polyester, altså ikke samme materiale som er i Hilleberg-teltene. Man kan lese litt mer om sil/PU vs sil/sil her: https://3fulgear.com/2021/10/24/tent-fabric-silnylon-vs-pu-nylon-vs-polyester/. Ut fra det 3F UL skriver, så er dette med fuktopptak i PU-nylon merkbart først i de som har lavere vannsøyle enn 3000 mm, og altså ikke de som har silikon på begge sider. Dette vil også avhenge av hvor kraftig silikonbehandlinger er osv. selvfølgelig, men prinsippet gjelder. Det er også en sammenligning av ulike overflatebehandlinger av tekstiler hos SlingFin: https://www.slingfin.com/blogs/the-beta/fabric-coatings-101-pu-vs-pe-vs-silicone. Også der trekkes det frem at det er stor forskjell på sil/sil og sil/PU, og at enkelte produsenter kan finne på å kalle sil/PU-nylon for "silikonbehandlet nylon". Det er vel teknisk sett sant, men langt fra det samme som dobbeltsidig silikonbehandlet nylon, slik nylontelt/-tarper fra kvalitetsprodusenter i all hovedsak har. Polyester har sine fordeler, men det blir ikke særlig interessant å sammenligne med andre typer nylon enn det som stort sett brukes i teltduker i en slik sammenheng. Epler og pærer osv. Dette er det jo innerteltet som står for. Innerteltet er heldigvis ikke vanntett, men på Hilleberg er det DWR-behandlet. Nylonet her er derfor vannavvisende, men ikke vanntett, og vil kunne absorbere en del kondens. Dette er altså uavhengig av materialet i ytterteltet. Vedkommende som oppgir 1 kg vektøkning skriver jo selv følgende: Det er altså innerteltet det er snakk om, om funksjonene til dette, og at vektøkningen kommer fra kondens (1 liter vann fra kondens, 1 kg vektøkning). Tidligere i tråden ble det nevnt at enkelte hadde merkbart varmeforskjell ut fra hvilket innertelt som ble benyttet, og andre trakk frem dette med kondens.

Du må vel egentlig ha ny pumpestang, om jeg ikke tar feil. Eller, alt er vel mulig å lage til for de som har tilgang på verksted og riktig utstyr. Men stengene på de med lærkopp er vel gjenget (låses med mutter) i endene, mens på stengene med O-ring er det vel bare et "hakk" som låseringen smetter på plass mot. Og så synes jeg å ha hørt at på den ene typen er håndtaket presset på, mens den på den andre er gjenget på (de med lærkopp er gjenget, såvidt jeg vet, og som vist i videoen under). Jeg kjøpte en pumpestang med lærkopp på Finn, men den hadde selger åpenbart mekka selv – det var ikke noe "vandringsrom" som det skal være på slike, så lærkoppen har ikke muligheten til å "gli" litt langs stanga. Dette er for å slippe gjennom lufta som skal pumpes inn, slik BernieDawg viser her (7:24 for de som tidsstempelet evt. ikke virker for): Her er forresten et bilde av mine to typer pumpestenger med lærkopp/-pakning. Øverste er original, nederste er hjemmemekka kjøpt fra Finn. Den øverste kan altså "vandre" noe, den nederste ikke. Så om du kjøper på Finn kan det være greit å være tydelig med selger på at det er originalvare som gjelder.

Det er nok tilfelle for mange av oss. Hørte nylig en podkastepisode om førstehjelp på tur (Randulf Valle sin Uteliv), hvor en lege trakk fram akkurat dette, og nevnte vel at sutur ikke var en del av pensum på hans førstehjelpskurs retta mot friluftsliv lengre. Man risikerer jo å lukke såret med en del urenheter og annet grums, noe som kan gjøre vondt verre med infeksjoner. Da er det vel heller viktigere å få skylt såret godt, evt. legge på kompress osv. og oppsøke legehjelp Jeg er litt av den tanken at det er først på turer av ekspedisjonstypen at slikt kan være aktuelt å ha med og trene på.

Bergans Helium 55 er en finfin sekk. Jeg har både den eldre utgaven og den nyeste (V5) av 55-liters modellen. Synes det er et stort pluss med glidelås i full lengde i front på sekken, slik det er på den eldre utgaven. Den nye har glidelåsen på skrå, får se hvordan jeg liker det etter litt mer bruk. Fronten på den nyeste består også av Dyneema, for de som er opptatt av sånt Jeg har veid mine, og får omtrent følgende, pluss minus et par gram: Bergans Helium V5 40 L: 979 g (inkl. stramme-/festebånd på 41 g, de som følger med sekken) Bergans Helium V5 55 L: 1056 g (inkl. stramme-/festebånd på 39 g, de som følger med sekken) Bergans Helium 55 L (eldre): 1010 g Alle sekkene er da herremodell.

Hehe, da kjenner du til utfordringene. Joda, det går jo greit, jeg har vel selv én lavvo hvor jeg kan stå oppreist i (ved miststanga), så det blir gjerne lutende eller krøket stilling i forteltet på de andre. Og nå er det jo ikke et kjeeempebehov for ståhøyde i hele forteltet så lenge det er plass og høyde til å benytte en stol i stedet

Skulle du sett... hadde nesten vært litt gøy å sendt dette i retning Fjellsport og advokatene igjen... Dokumentene du linka til i den tråden er flyttet over fra OEP til eInnsyn, og kan finnes her, ut fra det jeg ser: Markedsføring av sport og fritidsutstyr - villedende Saksnr. 2017/1988 (merk at man må bestille innsyn, men antar at man får alle dokumentene rimelig kjapt).

Enig, morsomt at de tør å prøve noe som er sånn halvveis nytt i alle fall! Sånt synes jeg er gøy, at ikke alt bare er et nytt tunnel- eller kuppeltelt med ulike høyder, lengder osv. En ny vri på et tidligere utprøvd konsept, kan man kanskje kalle det? Her synes jeg uansett Barents fortjener ros for at de prøver noe som ikke nødvendigvis er et "sikkerstikk" på samme måte som det velkjente 🥇 Som en passe halvhøy mann virker det dog kanskje akkurat litt for lavt for meg etter min smak. Om jeg først skulle hatt et telt som dette, så hadde det i det minste vært fint med ståhøyde for folk over 180 cm høyde litt mer enn bare akkurat rundt midtstanga uten at topplokket tar borti teltduken. Også for folk opptil 190 cm. Men da hadde man fått større vindfang, høyere vekt osv. igjen, så alt er nok en avveining til syvende og sist. Hver sin smak! Men kommer til å følge med på om det kommer brukererfaringer på dette når det faktisk kommer ut til brukerne!

Jeg vurderer i alle fall å sende en klage til Forbrukertilsynet på markedsføringa fra Hekta på Tur her, da jeg synes den er problematisk. I tilfelle kan dette sendes i dette skjemaet hos Forbrukertilsynet (mer om hva man kan klage på her).

Det finnes vel eksempler på at Forbrukertilsynet har ilagt selskaper bøter grunnet lignende påstander tidligere, ja. Jeg mener også at Hekta på Tur ikke har (og ikke kan) legge frem dokumentasjon som dokumenterer at påstanden er sann. Teknisk sett, kanskje, i og med at "testen" konkluderte med det, men moralsk og etisk sett, nei. Tviler også på at noen domstol eller myndigheter ville funnet en slik "test" til å være grunnlag godt nok til å fremme påstanden. Da måtte testen og uttalelsen faktisk kunne vise til at det er den desidert beste (ikke bare beste, men desidert beste) soveposen på markedet. Det er ganske mange soveposer på markedet.

Slike tilbakemeldinger er gull verdt, synes jeg! Bedre enn det meste av markedsføringa i seg selv bidrar med Du var nok en av de jeg sikta til ja, @Marius Engelsen, som jeg hadde lagt merke til at uttalte seg positivt om posen, og som anbefalte denne (om husken stemmer). Uansett synes jeg slike fremstillinger som du har her, hvor ikke alt er gull og grønne skoger, er mye mer til hjelp enn noen hundre kundeanmeldelser i form av stjerner. Herlig!