Måssåbjønn

Vel, denne varte ikke så lenge, eller, @Skaubjønn på truger? Faktisk, ja, en forskrift er en forskrift, om du skulle være i tvil. Det virker selvsagt for de fleste. Jeg har tilgode å se en fagekspert ta til orde for at "sunn fornuft" kan trumfe en lokal forskrift, men du må gjerne vise til det om du vet om noen. Jeg venter også fortsatt på at du kan vise til kilder for dine påstander om at disse forskriftene er ut over det loven åpner for? Og når man begir seg ut i ukjent terreng bør man ikke være overrasket om man møter en motbakke eller to. Anbefaler deg å lese det jeg skriver en gang til. Jeg sier mye det samme, bare at det ikke er slik at styrtregn har den effekten du fremstiller det som. Dette tok en forventet vending i saklighet... @Tessatroll: Kanskje på tide å lukke tråden, ettersom tema har sporet av for lenge siden? Jeg melder meg i alle fall av, for tråden har ikke akkurat utviklet seg i en saklig retning som egentlig har så mye med opprinnelig tema å gjøre, fordi ikke alle er enige i premisset for tråden.

Tungt? Synes det er ganske enkelt jeg. Forbud er forbud, uavhengig av værmelding og andre kreative begrunnelser for å ta seg til rette. Og styrtregn er ikke like bra for å redusere skogbrannfare som regn over tid. Ja, nedbør er faktisk det eneste som kan redusere skogbrannfaren, og jeg har heller aldri sagt at nedbør ikke er viktig, men det stikk motsatte (bare mer nyansert enn din fremstilling). Kort oppsummert. Så fint, da er vi to da. Som universitetsutdanna fagperson innafor hydrologifaget selv, så vil jeg påstå at jeg har forståelse for nedbørens virkninger på naturen, og hvordan dette påvirker skogbrannfaren gjennom opptørking av terreng og vegetasjon. Jeg har ikke sagt noe om verken synsere eller YR, bare hvordan hydrologiske prosesser fungerer mtp. oppbølting av terrenget, hvor styrtregn ikke er det beste middelet for redusert skogbrannfare. Det står jeg ved. Ja, nedbør er det eneste som fungerer for å redusere skogbrannfaren, jeg var bare ute etter å nyansere at det ikke er slik at "nedbør er nedbør" – styrtregn hjelper på, men ikke på samme måte som regn over tid. Du må gjerne vise til faglitteratur som motbeviser det bl.a. Dingman skriver i sin lærebok i tilfelle (som i så fall burde være en smal sak for en som uttaler seg som fagperson?). Jeg er åpen for læring jeg, så lenge den er basert på litt mer enn løs synsing. Da stoler jeg heller på hydrologiprofessorene og Dingman, samt mine egne erfaringer. Vel, nettsiden du henviser til er beregnet skogbrannfare, ikke reell (fra nettsiden selv: "Vi beregner faren for skogbrann i hele landet, basert på informasjon om temperatur, fuktighet, nedbør og vind."). Dette er basert på modeller på samme måte som YR bruker modeller for å melde været. På samme måte blir det feil å si at YR sin værmelding er det reelle været, det er beregnet (modellert) vær. Jeg har selv vært på konferanse hvor disse regnemodellene ble gjennomgått av folka bak YR, så jeg vil også påstå at jeg har okei forståelse av hvordan slike modeller aldri kan sies å være "reelle". Jeg sjekker ikke YR for å vite om jeg skal ta på regnklær når jeg går ut, jeg sjekker de lokale forholdene (ut vinduet). Jeg har ikke telling på hvor mange ganger YR har meldt nedbør de neste par dagene, for så å oppleve at det faktisk ikke kom nedbør allikevel. På samme måte som lokale forskrifter basert på lokale vurderinger av fagfolk vektes tyngre enn en regnemodell for min del mht. skogbrannfare, Det er jo nettopp den reelle skogbrannfaren lokalt de lokale forskriftene skal hensynta, så jeg henger ikke helt med på logikken din.

Helt enig i at det skal mer enn et enkelt regnskyll til for å redusere brannfaren i noen særlig grad, men det er ikke slik at vann fra styrtregn ikke trenger ned i jorda, men at det blir en dårligere "utnyttelse" av vannet enn ved jevnt regn over tid. Når vannet trekker ned i jordsmonnet kalles det innenfor hydrologi-faget infiltrering. Infiltrasjonsraten, altså hvor fort vannet infiltrerer i grunnen, er størst i starten av en slik nedbørshendelse. Dette har sammenheng med at porene i grunnen er umettede, og dermed mye "tomrom" som fort kan fylles opp (og selvfølgelig avhengig av ruheten til overflata – kompakt overflate infiltrerer dårligere/saktere). Men etterhvert som grunnen mettes med vann vil infiltrasjonsraten synke, altså at vannet trenger ned saktere og saktere. Og hvis tilsiget fra nedbøren overstiger infiltrasjonsraten vil det kunne bli overflatevann/avrenning som ikke trenger ned og fukter opp grunnen. Det er gjerne dette som er grunnen til at en intens nedbørshendelse ikke gir umiddelbar effekt på fuktigheten i jorda og terrenget, fordi mer av vannet da vil renne på overflaten ut til bekker/innsjøer osv., og dermed ikke bli infiltrert i bakken. Som nevnt over, så er det ikke nødvendigvis slik at styrtregn gir veldig god effekt (men større enn null). En del av vannet som lander på vegetasjonen (intersepsjon) vil fordampe (evaporasjon), og dermed ikke gi særlig effekt på vanninnhold i terreng og vegetasjon. Dette blir da særlig gjeldende i skog, hvor mindre nedbør når direkte ned til bakkenivå. Dette kombinert med infiltrasjonsraten og nedbørsintensistet som nevnt over, så vil det være best med jevnt fordelt nedbør heller enn styrtregn for å redusere skogbrannfaren, er min tanke. Og jo varmere lufta er, jo høyere er metningstrykket (altså hvor mye fuktighet lufta kan ta opp) som igjen gir økt potensiale for fordamping, som igjen reduserer virkningen av eventuell nedbør (fordi mer av vannet føres tilbake til atmosfæren). Så jevnt fordelt nedbør over tid, med lavere lufttemperatur er nok det som ideelt må til for å redusere skogbrannfaren i noen grad. Så brannsjefen i Kristiansandsregionen har rett i det han sier i denne saken hos NRK: Det sagt, så er det selvfølgelig ikke slik at styrtregn har null effekt, bare at effekten ikke kan skaleres én-til-én med økt nedbørintensitet. Så styrtregn er bedre enn ikke noe regn, men mindre godt enn jevnt regnvær over tid. For de som er over snittet interessert i hydrologi kan jeg anbefale boka Physical Hydrology av S. Lawrence Dingman, den har gode forklaringer på det meste. For eksempel under kapittel 6.5 "Infiltration: Measurement and Qualitative Description" som tar for seg infiltrasjon. Det hydrologiske kretsløpet er ganske komplekst, og dermed vanskelig å gi en "fasit" på, da det avhenger av veldig mange faktorer.

Fra Forskrift om brannforebygging: Og videre (min utheving): Hvordan er lokale forbud ut over det loven åpner for, mener du, sett i sammenheng med innholdet i §§ 2 og 3? Komunen er faktisk pliktet til å forebygge brann etter forskriften. Har du lest annet enn § 3 tredje ledd punkt c, som er argumentet du har benyttet for at det "er greit" så lenge men "bruker hodet"? For meg er det i alle fall høvlig klart at kommuner faktisk kan, med loven i hånd, innføre totalforbud mot oppgjøring av ild innenfor kommunens grenser under gitte forhold. Og da gjelder ikke unntaket fra det generelle forbudet lenger, det er også åpenbart fra forskriftsteksten. Det kan som skrevet også innføres totalforbud selv utafor perioden for det generelle bålforbudet. Når du fremmer såpass direkte påstander om at slike forbud ikke er i tråd med loven, og at forbudene går utover det loven åpner for, så regner jeg med at du klarer å vise til kilder for disse påstandene, mer konkret enn "Lovdata.no" (som etter mitt syn sier det stikk motsatte)? Det er jo gjerne slik at den som fremmer en påstand også bærer med seg bevisbyrden for påstanden. Jeg anbefaler deg å ta til deg din egen oppfordring; kanskje det kan være nyttig med en liten lesestund for deg selv også? Kan anbefale å starte med Temaveiledning: Fastsette lokal forskrift om bruk av ild fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (i tillegg til forskriftsteksten, såklart).

Meget pent håndverk! Hva kom totalen på for materialene til denne? Har vært nysgjerrig på silpoly selv, men som du sier så virker det som mange produsenter holder seg til silnylon fortsatt. Har en symaskin jeg ikke har fått brukt nok enda...

Jeg har hatt Eagle Kvist med kobberbunn, men opplevde at nonstick-belegget ikke tålte særlig varme. Såklart skal man aldri bruke sterk varme på tom panne, men her var det ikke snakk om 2–3 kW liksom. Så litt sløvhet fra bruker, men også ganske tynt gods på panna som gjør at overflata fort blir (veldig) varm. Så den panna er kassert eter kort tids bruk, da jeg ikke ønsker å ta helserisikoen som slitt/brent teflonbelegg visstnok utgjør. Til hverdags bruker jeg utelukkende støpejerns- og karbonstålpanner, og synes de er mye bedre. De tåler varme mye bedre, har ikke belegg som blir skadelig om det utsettes for varme (eller slites over tid), kan benytte stålredskaper osv. Litt mer kjærlighet i form av vedlikehold av panna må påregnes for å unngå fastbrenning, men de tåler relativt røff bruk, og kan brukes på bål, gass, i stekeovn, induksjon etc. Jeg har derfor lekt med tanken på å dra med IKEA Vardagen karbonstålpanne på tur, selv om den veier noe mer enn aluminium- eller lette stålpanner, og ikke har sammenleggbart/avtakbart håndtak. Så i mitt søk etter turpanner i karbonstål var det dessverre lite å oppdrive, men kom over en som virka interessant for min del: OXO Outdoor 8" Carbon Steel Pan med avtakbart håndtak. Dessverre vanskelig å oppdrive her til lands, og veier jo tross alt mer enn klassiske turpanner. Så inntil videre blir det nok å bruke Trangia-panna med nonstick slik som @dsk.

Nå handler tråden om hvordan man kan lage mat på tur over noen dager når det er bålforbud, altså uten fyring av noe slag – i et forum bestående av friluftsfolk som kanskje er over snittet opptatt av at friluftsliv skal utøves på en måte som faktisk ikke forringer naturen og naturopplevelser for andre. Er du da virkelig overrasket over at du møter motbør når du fremmer holdninger om at det er greit å fyre under et bålforbud fordi du "bruker hodet", fordi noe annet er formynderi fra staten? At man veier sitt eget behov for kaffekos tyngre enn risikoen for å utløse en skogbrann som krever massive ressurser fra samfunnet for å håndtere? Jeg slenger meg på det et par andre her har sagt, at du får null sympati – og null respekt – fra meg. Og så er ikke dette innlegget fra deg et bidrag i å holde kvaliteten på tråden oppe akkurat... Så hjertens enig! Det er folk med de holdningene som enkelte her viser som gjør det nødvendig at vi har lover og forskrifter som kan forby enkelte ting i perioder. Ironisk nok, kanskje? Dette er holdninger jeg har mye mer sansen for! Så enkelt er det faktisk, godt sagt @Kristian V.! Det er fullt mulig å både overleves og trives på tur uten fyringsmuligheter, selv om det kanskje ikke er helt samme kosen for mange. Havregrøt, kaffe, te og en del annet kan faktisk tilberedes med kaldt vann i stedet for kokende vann, gitt at man tar seg litt bedre tid. Så under bålforbud kan en del av morgenrutinene flyttes til kvelden; tilsett vann til havregrøten, og legg kaffe/te i vann før du legger deg slik at det er klart over natta. Så er det fullt mulig med brød, spekemat, nøtter, sjokolade, tørket frukt og generelt tørrmat dersom man ikke har disse timene til å la ting godgjøre seg.

På sommeren hender det at jeg slår til og lager meg cold brew (kaller vi det kaldbrygget kaffe på norsk?), særlig nå som det har vært nokså varmt i det siste. Veldig enkelt i grunn, litt grovmalt kaffe legges i kaldt/romtemperert vann i 12–18 timer sånn omtrent, avhengig av temperaturen. Kaffen laget på denne måten smaker mindre bittert enn kokekaffe som har blitt kjølt ned. Kaldbrygget kaffe blir gjerne brygget som et konsentrat som kan tynnes ut med vann/melk og isbiter når kaffen skal nytes i sommersola. Burde være fullt mulig å gjøre slikt på tur under et bålforbud også (da er det jo gjerne tørt/varm i lufta uansett). På sist batch brukte jeg 100 g kvernet kaffe kombinert med 400 g vann, satt i kjøleskap i ca. 18 timer. Denne konsentrerte kaffen tynnes så ut i et forhold et sted mellom 1:1 til 1:4 litt avhengig av preferanse. Så det går litt mer kaffe per liter kaffe enn ved koking, Klart, det blir ikke den samme "hyggen" som man er vant med fra en varm kopp kaffe, men absolutt ikke så verst.

Da er det nok ikke 111B jeg har, men en "alminnelig" 111 😅 Husker jeg satt og kikka på hva som var ulikt mellom de ulike tidligere, og husken skulle ha det til at det var 111B, men nå tror jeg husken egentlig skulle være at det ikke var B jeg var på jakt etter da jeg kjøpte, for jeg ville helst ha en brenner som var beregna på parafin 🤔 Så fire heller enn to rør på brenneren, men da huska jeg vel motsatt av hva som var B og ikke? Uansett, en finfin brenner, det er egentlig det viktigste for meg

En liten kaffepause med en av mine to Optimus 111B-bråkebrennere. Ble i grunn nesten litt overraska over hvor effektiv denne var på å koke opp vann med, i og med at jeg som regel har brukt gassbrennere frem til nå. Litt småjustering må til på denne, men den funker i alle fall, og yter meget godt! Pussig nok smaker kaffen liksom litt bedre av nostalgien og stemninga en sånn brenner med litt personlighet fører med seg... Så hvorfor bruke et par tusenlapper på en nymotens multifuel når jeg heller kan bruke enda flere tusenlapper på enda flere Optimus 111 (hvor mange er nok, egentlig?), Primus 210, Radius 21 og Høvik 41?!

Ser at tråden er fra i fjor, så trådstarter har nok allerede gjort sitt valg, antar jeg. Nå har jeg bare "vanlig" packraft, men har fått med meg at noen av de som har XL/Dog-utgaver har kommet borti en utfordring med disse; frakt på sekk. En normalt lang packraft kan ofte festes på sekken i oppblåst tilstand, slik blant annet Monsen & co har gjort på sine programmer. Dette ha vist seg vanskeligere med de ekstra lange packraftene, har jeg skjønt. Så om planen er den type bruk, altså en del vandring med packraften på ryggen mellom ulike vann/vassdrag, så er det i alle fall en ting å tenke på. En fordel med Dog Edition må vel være at det er mulig å padle med spruttrekket på selv om hunden er med?

Antar at lenkene er døde, altså at affiliate-samarbeidet Skittfiske kanskje hadde tidligere er avsluttet, og eventuelt at brukerkontoen som disse lenkene var knytta til ikke lenger er aktiv. Det stemmer godt overens med at siden ikke er oppdatert på en stund, og at det lenkes til utgåtte produkter.

Lenkene på "Legg i handlekurv"-knappen er lenker som fører til et annonsedomene for affiliate-lenker, som så videresender til Skittfiske.no. Det virker altså som hele siden er basert på affiliate-linker. Det er flere røde flagg her: alle norske nettbutikker skal ha organisasjonsnummer tydelig tilgjengelig på siden (også forsiden). Dette står i de aller fleste tilfeller nederst på siden. Da har du mulighet til å slå opp organisasjonummeret hos Brønnøysundregistrene, hvor det da vanligvis er listet opp hvilket domene denne butikken opererer med. Om dette ikke finnes, så er det ikke en skikkelig nettbutikk, og du bør være obs på videre bruk av siden. Dette med org.nr. har med Angrerettloven å gjøre, noe registrerte nettbutikker som driver lovlig må forholde seg til. Jeg er ikke kjent med om Skittfiske har noen form for affiliate-samarbeid (finner ikke Skittfiske under samarbeidspartnere listet opp hos aktøren som benyttes), men det skurrer veldig i mine øyne at Wildseas fremstiller seg selv som en nettbutikk: Ellers er det ingenting under "Kontakt"-siden, og generelt vanskelig å finne informasjon om hvem som står bak siden. I tillegg er footeren på siden utdatert (© 2022 Copyright...), noe som ikke akkurat skriker av profesjonalitet. Og enkelte produkter som er listet på siden er ikke lenger i sortimentet til Skittfiske. Domenene er registrert på ulike foretak, så det er nok ikke Skittfiske selv som står bak dette. Da hadde det jo også vært litt spesielt å bruke affiliate-lenker til sin egen nettbutikk... Wildseas er registrert på Tool Domains, som er et norskregistrert utenlandsk foretak innenfor bransjen "Norsk domenenavn registering service" i brreg. Jeg hadde helt klart holdt meg langt unna å benytte nevnte sider. I mine øyne er det i grenseland til å være en form for svindel, da de fremstiller seg som en nettbutikk med et produktsortiment, mens de i realiteten er noe helt annet.

Ville tenkt noe i samme baner som @borgern, og uten å kjenne veldig til akkurat Ally-kanoer, så antar jeg at det er TPU- eller PVC-belagt nylon eller polyester som benyttes i disse, slik det gjerne er i en del packrafter? Ellers kan jo nevnes at Forsvarets gamle lagstelt har en slik "kappe" invendig som er i et lignende materiale. Bør vel uansett være tosidig belagt i tilfelle, i og med at det blir liggende mot bakken, og eksponert for vann både fra undersiden og oversiden, samt skitt og smuss fra bakken. Hvor det er å få tak i slike TPU-materialer er jeg jammen ikke sikker på, PVC-belagte presenninger er vel å få tak i f.eks. på Biltema eller hos Jula. Så om ikke Bergans kan gi et svar på metervare som foreslått over, så går det kanskje an å forhøre seg med packraft-produsenter om dette er å få tak i? Ellers er de vel et tips å sjekke inne på extremtextil.de, de har en god del ulike stoffer til ulik bruk, og da gjerne som metervare. De er også registrert i VOEC-registeret hos Skatteetaten, og derfor skal alle avgifter bli innkrevd ved kjøp (moms osv.).

Det tenker jeg også. Karbonmonoksid (CO) har omtrent samme tetthet som luft (hhv. 1,145 kg/m³ og 1,1839 kg/m³ ved 25 °C og 1 atm), og vil dermed verken synke til bakken eller stige mot taket i særlig grad, som et utgangspunkt. Men så lenge det er litt bevegelse i lufta på utsida av lavvoen så vil nok en liten vindtrekk på tvers over pipa skape et lite undertrykk som "drar" lufta (og CO-en) fra ovnen og ut, tenker jeg. Eller i det minste minsker mengden som siver fra ovnen og ut i lavvoen. Om CO-en er varmere enn lufta i lavvoen vil jo også bidra til at CO-en stiger opp i pipa, men det ser jeg for meg blir i beskjeden grad når det er bare glørne som ligger igjen i ovnen, altså når man har avslutta fyringa før man legger seg. Mens man fyrer vil vel den kullosen som produseres stige opp og forsvinne ut gjennom pipa på grunn av den økte temperaturen (redusert tetthet). Det er i alle fall mine umiddelbare tanker.

Jeg synes som nevnt at det var kjekt med en "fri" inngang på ene sida av teltet, slik at jeg slapp å klatre over pikkpakket i det andre forteltet, da MIL 1 LT er relativt lavt. Så med trangt fortelt var det et pluss for meg at bagasjen kunne ligge beskyttet fra regnet i forteltet, mens jeg brukte den andre inngangen til å bevege meg inn og ut av teltet. Om det er nødvendig eller ikke blir en smakssak, tenker jeg. Med to innganger kan man jo også bruke den som ligger i le dersom vinden har snudd og dratt med seg regn gjennom natta. Så for min del er det kjekt med to innganger, selv om det ikke strengt tatt er nødvendig. Veier ikke akkurat særlig mye mer med to innganger kontra én på teltet jeg har, så fordelene veier opp for ulempene for min del.

Kan bare svare for hvorfor Helsport MIL 1 LT har denne løsningen: modulbasert konstrusjon. Litt av poenget med Helsport MIL 1 LT, som var utviklet som et konsept for militær bruk, var at hver enkelt soldat skulle ha sitt eget telt, og at disse kunne kobles sammen i større enheter hvis man var et lag samlet. Det var vel derfor tenkt som en form for modernisering/fornying av den gamle éndukeren som man kunne slå sammen til en syvduker for knappetelt osv. ut fra hvor mange man var i laget. MIL 1 LT-konseptet besto av selve teltet, en kort kobling for å ha mellom to telt, en lang kobling med dør for å ha mellom to telt, fortelt og tarp. Jeg har alle bortsett fra tarpen. Flere oppsett kan sees i denne posten av @Knappetelt, samt et bilde av oppsettet med en tarp, som ikke er inkludert i katalogen fra 2016. En PDF over MIL-katalogen til Helsport fra 2016 kan finnes her. I tillegg har man jo muligheten til å ha bare ett fortelt på MIL 1 LT, da forteltene er løse. Da har man muligheten til å ha en inngang direkte ut i friluften, og en ut i forteltet, som fort blir lite å krype gjennom dersom det er litt bagasje osv. der. Jeg har i alle fall gjort det, å ha bagasjen i "bakteltet", og inngangen på andre siden. Men til trådens tema: jeg har ikke Hilleberg mesh innertelt selv, men ser absolutt fordelene med et slikt på varme sommerdager, særlig i myggsesongen! Dog ville jeg nok vært litt betenkt med kun å pakke med meg et slikt innertelt hvis værmeldinga var litt usikker mht. vind, avhengig av hvor tett ned til bakken man får ytterteltet. Men heller ikke der har jeg erfaring med Hilleberg-teltene.

Som nevnt over er det vel faktisk én uke:

Samtidig kanskje verdt å nevne at kommuner kan innføre totalforbud mot bålbrenning lokalt i tørre perioder, som nevnt i artikkelen. Så man kan faktisk komme borti at det er forbudt med bålbrenning, også på tilrettelagte bålplasser, og selv om man er godt vant med å fyre bål. Det er ikke alltid særlig mye som skal til – kjenner selv til en hendelse hvor en gravemaskinskuff starta en liten lyngbrann da skuffa skrapte mot fjell med det resultat at det slo gnister. Sier meg enig i dette med at det kanskje er til det beste at det ikke gås ut veldig høylytt at det ikke er et absolutt totalforbud, for jeg ser nok dessverre for meg at de som kanskje ikke burde fyrt bål i utgangspunktet tenker at forbudet tross alt ikke er absolutt, og kjører på. Da tror jeg også terskelen blir høyere for at folk forholder seg til et faktisk totalforbud lokalt hvis det skulle bli innført, i den tro at heller ikke dette er absolutt. Når folk ikke engang skjønner at varme engangsgriller ikke kan kastes i søppelcontainere tror jeg ikke lista bør legges for lavt...

Slideren fjerner ikke skydekket, det er et filter. Teknologien for å kunne se gjennom skyene er nok ikke tilstede enda, dessverre (i det minste ikke for sivile formål). Du kan altså velge å kun se bilder med skydekke mindre enn x % innafor et område på 100 km × 100 km (som beregningene gjøres ut fra). Om du velger f.eks. 15 %, så vil Sentinel Hub Playground hente det nyeste satellittbildet hvor skydekket ikke overstiger 15 % i den aktuelle flisa, det kan altså være noen uker/måneder gammelt, avhengig av hvor i verden du ser. Om du endrer på slideren og åpner kalenderen/datovelgeren igjen, så vil du se at antall dager med lys markering på datoer forandres. Grå sirkler viser dager hvor det finnes bilder, men som faller utenfor på grunn av skydekke-filteret. For Ålesund, med 50 % skydekke som filter: Samme område med 100 % (alle bilder): Skydekket beregnes for fliser med størrelse på 100 km × 100 km, og angir andel skydekke innafor denne ruta i rutenettet. Det er visstnok mulig å bruke et skript for å gjøre beregningen for et mindre AOI (Area of Interest) slik at man kan filtrere bilder basert på skydekket for sitt eget utvalgte område, uten at jeg har prøvd dette. Da trengs en brukerkonto, til info. Eksempel på de ulike rutene som beregningene tar utgangspunkt i er vist i bildet under, hvor det i sidestolpen er informasjon om dato og tidspunkt for bildene som er tatt i gitt rute med tilhørende skydekke. Utsnittet av rutas dekningsområde vises også i thumbnailen i sidestolpen. Enkelte er bare en skrå stripe med bilde på grunn av dekninga til satellittene (se video lenger ned for forklaring). Jeg har flere ganger funnet bilder fra i går, så den påstanden er feil. Jeg var ute ved et islagt vann mandag 15. mai, og tirsdag 16. mai lå det bilder ute fra samme dag som jeg var og sjekka, altså dagen før. Samme område har siste tilgjengelige bilde for to dager siden (20. mai), så bilder legges ut fortløpende. Andre områder, for eksempel ved Ålesund, ligger det allerede ute bilder for 21. mai (som faktisk var i går), selv om det var en del overskyet på bildene. Sentinel Hub Playground for området rundt Ålesund: Sentinel Hub EO Browser for området rundt Ålesund: Tingen er at ikke alle "stripene"/rutene oppdateres samme dag, da det er en viss forsinkelse mellom hver gang satellittene i Sentinel-2 passerer samme område, derfor er det gjerne 2–3 dager mellom hver gang det tas bilder for et utvalgt sted (se video fra ESA under). Norge får faktisk litt oftere oppdaterte bilder enn steder nærme ekvator på grunn av vår plassering relativt nærme nordpolen, også det kan sees på video fra ESA. ESA (The European Space Agency) har en side som beskriver hvordan Sentinel-2 er bygd opp (av to satellitter), med en tilhørende video som viser hvorfor dekningen er som den er. Uansett, for litt mer avanserte verktøy (for eksempel 3D-visning av satellittbilde drapert på terrengmodell eller sammenligning av bilder), så er Sentinel Hub EO Browser bedre enn Playground. Der kan du velge hvilke satellitter du ønsker å søke etter bilde/data fra, og hvor du faktisk kan velge å sammenligne bilder fra ulike datoer (eksempel under for Jonsvatnet ved Trondheim som dukket opp i en annen tråd om islagte vann, med bilde fra 20. mai til venstre og fra 5. mai, med noe is, til høyre):

Fra Hillebergs egen side for Tarp 5: En noe spesiell fasong, som vel er beregnet på mer eller mindre spesifikt oppsett. De skriver også at: De har også noen bilder som viser oppsettet de nevner: Selv har jeg Helsport Bitihorn Superlight Tarp, DD Superlight Tarp og Sydvang Tarp 9 Ultralight. Alle er relativt lette (ca. 450–500 g for de to førstnevnte og ca. 600 g for sistnevnte), og har omtrent samme størrelse. Betalte vel ca. tusenlappen for Helsport og DD, og bare drøyt 500 for Sydvang. Har dessverre ikke fått brukt de særlig mye enda, da jeg har vært mest over tregrensa, og ikke hatt behov for tarp på de fleste turene. Men som det blir nevnt over, så har DD Superlight veldig mange festepunkter, inkluder fester langs midten. Om man er opptatt av materiale, så er dette en polyester-duk, mens Helsport Bitihorn og Sydvang Tarp er silnylon. Inntrykket av Sydvang-tarpen er bra, særlig prisen tatt i betraktning. Har både maljefester og løkker i åtte punkter. Litt tyngre enn de andre, men i grunn lite i det store bildet.

Nå tar jeg det bare på husken, men er skråsikker på at du ikke har krav på å heve kjøpet enda. Leverandør/selger har vel mulighet til å forsøke å rette feilen to ganger før du eventuelt kan kreve kjøpet hevet med loven i hånd etter § 31 i forbrukerkjøpsloven. Men gitt at Outnorth og du blir enige om å heve kjøpet blir jo ikke dette så aktuelt, selv om jeg kanskje tviler på at selger godtar det sånn uten videre. Er en stund siden jeg var innom forbrukerkjøpsloven på universitetet, men anbefaler å ta en titt på lovens kapittel 6, f.eks. §§ 29 til 30. Det heter seg vel at du kan kreve omlevering (ny vare) i stedet for retting, gitt at kostnaden ved dette ikke er urimelig for selger. Les også i § 30 angående det at du blir hindret fra å bruke tingen i mer enn én uke, og dermed kan ha krav på erstatningsgjenstand for selgers regning. Da blir det plutselig mer aktuelt med omlevering for begge parter, vil jeg tro. Husker i alle fall at lovanvendelsen av forbrukerkjøpsloven ikke alltid er så lett å lese seg frem til for hvermannsen, men det skader i alle fall ikke å kjenne til loven. Har selv endt opp med å måtte henvise til forbrukerkjøpsloven gjennom kontakt med kundeservice hos noen butikker, og dessverre er de ofte dårlig kjent med hvilke plikter de har, og hvilke krav du som kunde har. Enkelte følger etter mitt skjønn mest interne retningslinjer som i større eller mindre grad hensyntar loven, og satser på at du som kunde ikke kjenner dine rettigheter, dessverre. Heldigvis finnes det også de som er seriøse.

For å utbrodere litt mer omkring dette verktøyet og isfrie vann: om du ønsker å få isfrie/åpne vann fremhevet og godt synlig på satelittbildene, så kan det være lurt å velge renderingen "NDWI" (Normalized Difference Water Index) som fremhever nettopp vannoverflater. Snø og is vil få en litt lys blåfarge, mens vann vil få en tydelig dyp blåfarge. Naturlige farger: NDWI: Som du ser over er det veldig tydelig at Jonsvatnet har noe is i vestlige deler fortsatt, mens Selbusjøen er dels islagt i øst. Ved å bruke denne fargesettinga kan man ganske fort navigere seg rundt i et relativt stort område og få grei oversikt over hvilke vann som er isfrie. Alternativt kan man også bruke "Color Infrared (vegetation)", i og med at vann og is/snø blir forskjellige også på denne:

De vannene som eventuelt er isfrie er nok de som ligger i lavlandet, eller nærmere ut mot kysten. Anbefaler å ta en titt på satellittbildene fra Sentinel Hub Playground, der kan du se hvordan det ser ut med ganske oppdaterte bilder. For eksempel er det tydelig at isen har begynt å gå i østre deler av Jonsvatnet, og at det er isfritt i Selbusjøen, Stammyrvatnet (Stjørdal), Hovdalsvatnet og Liavatnet (Frosta), Hammervatnet, Movatnet, Hoklingen, Nesvatnet, Lynvatnet med flere (Levanger), Leksdalsvatnet (Verdal) og sikkert noen fler. Har ikke oversikt på stående fot hvorvidt det er tillatt å fiske i samtlige av disse, eller hvor man eventuelt skaffer fiskekort til hvert enkelt. Men det er i alle fall et greit utgangspunkt å jobbe videre ut fra, tenker jeg

Jeg er skråsikker på at min Okuma Ceymar XT CXT-10 kom med to aluminiumsspoler, altså ingen i grafitt eller plastmaterialer. Eneste forskjellen mellom spolene var vel at én hadde sorte detaljer og den andre røde detaljer (2-tone oksydert aluminium som de selv omtaler det). Ser også at det står "Spare alum spool" på Okumas egne sider, så antar at husken ikke var så halvgæren. Men mulig dette varierer mellom ulike modeller.