Lindap

Da vi kjøpte hytte, var naboens hytte koblet på samme strømmen (bror til eier til vår hytte). Vi har krevd at strømmen skulle gjøres uavhengig før vi overtok. Siden strømselskapet ikke viste at naboen hadde strøm, kunne de bare behandle det som et nytt anlegg. Derfor er det ikke sagt at det blir noe baksmell. Du kan også tilby strømselskapet om å grave grøften selv, slik at de kun trenger å legge en ny kabel. Det er sikkert ikke fornøyd med en kabel som de ikke har kontroll på. Jeg skulle gjort et forsøk på å fjerne anlegget med kvasi-løsning før installasjon av riktig løsning. Forresten, så har vi gravd ut drenering rundt hytta vår. Da fant vi en diger strømkabel fra stolpen inn til hytta, markert med plastreim, så riktig ut. I tillegg fant vi en meget tynn minikabel ut fra vår hytte, retning naboens, uten markering og like under overflaten. Jeg gravde rett gjennom den med spade uten å få strømsjokk. Jeg lurte på om det var naboens gamle kabel. Det så i hvert fall ikke trygd ut. Da vi tok hytten i bruk, begynte jeg å skrive opp målerstanden etter at vi dro. Dette for å sjekke om strømmen virkelig var gjort uavhengig. Og det ser sånn ut. Linda

Jeg skjønner godt at trådstarter reagerer på det. Og det er merkelig at ikke vennene kommer med gode argumenter hvorfor det er bedre å brenne denne sofaen der for denne gangen. Det kan være at det finnes gode argumenter for det i det ene tilfellet, men standarden burde være at man leverer til avfall. Du får nøye deg med at ungene lærer å sortere allerede i barnehagen og senere også på barne-TV. Jeg skjønner ikke hvorfor man spiser med plastbestikk på hytta. Jeg kjenner mange som gjør det for å slippe en del oppvask, men man må jo vaske grytene allikevel. Plastbestikk fører bare til unødvendig avfall.

Hei. Velkommen på forumet. Det varierer fra år til år hvor tidlig det er sommer. Om jeg var deg, hadde jeg ringt til en av de betjente hytter når tiden nærmer seg. Ellers kan turistforeningen informere om når de legger ut bruene. De pleier å gjøre det etter at vårflommen er ferdig, ofte i begynnelsen av juli. Linda

Jeg kjenner ikke til kvaliteten på denne siden, men du kan sjekke om den inneholder nyttig info for deg: http://www.ngi.no/snoskred/

Fordelen med å bo på hytter er at du kan tørke klærne og skoene. Ved å bo i telt kan dette være en utfordring. På betjente hytter går det an å ligge på sovesal og ofte kan man bestille bare en hovedrett. Da blir det litt billigere. Du kan også bestemme deg for å ta med frokost og lunsj selv, slik at du slipper å kjøpe det. Du trenger sannsynligvis ikke både telt og vindsekk. Når jeg drar på hyttetur, bruker jeg kun vindsekk og regner med å kunne bruke den til nødbivak også. Jeg har ennå ingen erfaring med kombinasjonen skiturer og telt og kan dermed ikke gi gode argumenter for det. På sommeren hadde jeg klart anbefalt telt.

Hvis du følger ruten til sommerstien fra Ustaoset retning Lordehytta, kommer du også ganske fort i åpent landskap der du burde kunne telte. Jeg kjenner det kun fra høsten, ikke vinteren. Hvis du skal i motsatt retning neste dag er det sikkert en omvei og skulle jeg heller satse på å sove nær vannet.

Takk for info. Da blir det heller dagstur i det området. Jeg håper at vi finner flotte teltplasser som er tilgjengelig med bil, litt utenfor allfarvei. Campingplassene rundt Bergen sies å være litt uinspirerende for telt-folk.

OK, na har jeg sjekket ut alle nevnte områder på Norgesglasset og Google Earth. Jeg ble veldig inspirert til tur i dette området. Spesielt Gullfjellet ser vakkert og spennende ut (for en som bor på Østlandet). Muligens blir det også en fisketur i Skogseidvatn.

Tusen takk for tipset. Gullfjellet ser veldig fint ut i google earth. Jeg skal utforske det hele litt mer.

Annet alternativ er et skjerm fra Casco. Den har glass i 3 fager og en oppbevaringsboks. Jeg bruker den mye på ski og den funker fint. Den dugger i 0-føre, men da vipper jeg den litt opp. For meg funker den bedre enn briller.

Hei. Vi har 5-dager fri i midten av mai og planlegger en tur. Siden min mann da allerede befinner seg i Bergen, vurderer vi det området (med en radius på ca. 200 km). Målet er en sommerlig tur. Jeg lurer på hva slags muligheter man har på denne tiden i det området. Vi har bil og pleier å bo i telt. Hvordan er det å gå fjelltur/markatur på denne tiden? Kan dere anbefale et fint område som er bar nok til å få sommertur-følelse (ikke for mye råtten snø og gult gress)? Helst med ikke for mye folk. Vi kan klare oss både med dagsturer eller med overnattingstur. Går det an å padle på rolig sjøvann i det området? Jeg har hørt om en slags skjærgården der. Vi har en Ally åpen kano. Bør vi da leie havkajakker? I fjor prøvde vi å padle i Aurlandsfjorden, men der var det hardt vind og i en fjord med så høye kanter er det vanskelig å komme i land. Noen anbefalinger på fine steder å besøke, interessante fiskeplasser for fiske fra land, fuglekolonier osv.? Hilsen Linda

Jeg skulle prøve å ta en tur innom med Grøvudalen. Jeg var der en gang på en dagstur da høstfargene begynte å kommer og dalen var da veldig idillisk og vakker. Jeg gikk en gang på Dovrefjell fra Engan retning Åmotdalshytta og videre mot Lesja. Siste del av terrenget før Åmotdalshytta var bare steinur og umulig å sette opp teltet. Jeg husker at det ble en mye lengre dag enn jeg hadde lyst til. Men kvelden før hadde vi en god telt plass på det som heter Ryggen på kartet. Ellers er det flat gress rundt hytta.

Når jeg er i England, der er går mange sauer, tar jeg med noen klortabletter som jeg bruker når jeg ikke føler meg helt trygg på vannet. Men ellers drikker jeg det meste som ligger i naturen, ser frisk ut, og strømmer. Aldri hatt problemer med dette i Norge. Jeg drikker også vann i Nordmarka på områder der det bor folk.

Jeg tar ikke sjansen på å fryse flasker vin og øl og tar det med når jeg reiser til hytta. Men whiskyen står på hytta uten å fryse, også med neste 30 minusgrader innendørs.

Du bør ta en titt på kartet til Jotunheimen. Jeg har bare gått en helgetur der (med noen uerfarne som trengte korte etapper), og da fant jeg noen egnede dagsetapper på 4-5 timer som gikk gjennom dalene og lett terreng. Vi begynte på Fondsbu. Det er muligheter for båtskyss. Og har du sett på Setesdalsheiene og de traktene?

Jeg har for noen måneder siden gått over til bruk av dunjakke, primært for vinterbruk. Den er såpass lett at jeg alltid kan ha den med, også på en vanlig markatur når det er veldig kaldt. Jeg har valgt for lettest mulig og dermed ikke vanntett. Grunnen er at man oftest ikke trenger særlig vanntett stoff om vinteren. Om sommeren pleier jeg ikke å ta langer pauser underveis når det regner, men ved behov kan jakka tas på under regnjakken. Jeg har kjøpt jakken her (modell Yukon): http://www.phdesigns.co.uk/insulated-clothing.php?cat=110 Denne produsenten bruker utrolig lett dun (900 cuin europeisk standard) og det ser ut som om de ikke bruker barnearbeid, også kjekt å vite. Foreløpig er jeg veldig fornøyd med mitt valg. Prisen i Engelske pund er noe helt annet enn den høye prisen på dunjakker i Norge. Veldig mye jakke for pengene, men det koster mye å importere. Jeg lot den sende til en adresse innen EU der jeg hentet den senere. Om sommeren pleier jeg også å ta med en tynn fleecetrøye som jeg bruker på tur når det er veldig kaldt, men den kan kanskje erstattes av en ekstra tynn undertrøye. Som sagt går folk ofte i for mye klær og den vanen har jeg også av og til.

Jeg tror de har valgt perioden med omhu pga. at myggen da oftest er borte. Det var lurt. Jeg ble spesielt imponert av mannen i rullestolen. Han var så sterk i armene. At det ikke ble mye sutring kan også skyldes at NRK har valgt å ikke sende ut den sutringen som eventuelt skulle være der. Programmet skal jo handle om akkurat det motsatte, nemlig det de klarer og ikke det de ikke klarer. Det ser ut som er bra opplegg. Ingen skal stemmes ut, alle skal hjelpe hverandre, det er god stemning og ingen intriger som ødelegger programmer som 71 grader nord. Dette er et forfriskende program i den forstand og man får stor respekt for deltakerne. Jeg skal sikkert fortsette å følge med.

Jeg tenker på kombinasjon telt + krevende turer. Det kan være en utfordring. Når man telter har man som regel en litt tungre sekk, spesielt når man er mindre erfaren med å pakke. Det er helt greit ved bortover turer, men blir kanskje litt mindre greit med høye toppturer og når man skal klatre besseggen og holde balanse i bratte nedstigninger. Dette er sikkert finere å gjøre med lett sekk, som de fleste dagsturistene bruker. Jeg anbefaler derfor at dere vurderer muligheten for å sette opp telt på et godt utgangspunkt og ta dagsturer derfra med lett dagstursekk. Og så bruke en annen dag til forflytning av telt til neste basecamp over en flatere rute. Dagstursekken bør inneholde mat, drikke, varme klær, lue og regnjakke. Jeg tror dette opplegget kan gi dere mer glede, vet jeg av egen erfaring.

Min Goretex jakke fra Mountain Hardware har en veldig fin hette. Den har en slags lett elastikk på høyde med ørene og så rundt bakhodet. Og jeg mener også noe lignende over hodet. Det holder formen på hetten. Du må huske å ha plass til lue under hetten og at hetten er romslig nok og stikker litt ut på forsiden, f. eks. med en klaff som er forsterket.

Hvis jeg interpreterer det bevegende bildet riktig, ser det ut som om misvisningen varierer over århundrene. Men den beveger seg stort sett i samme retning med samme hastighet i flere tiår på rad. Det kan bety at kart som er noen tiår gamle kan fungere bra hvis man regner ut misvisningen riktig vha. det som står på kartet.

Jeg har et spørsmål om misvisning. Det står alltid på kartet hvor stor misvisningen var da kartet ble trykket og hvor mye den endrer seg for hvert år. Vi pleier på denne måten å regne ut hvor stor misvisningen er i dette året. Men er dette konstant eller trenger man noenlunde nye kart å få riktig misvisning. Hva skjer med kart som er 10 år gammel? Kan man fortsatt stole på dem når man regner med den årlige endringen som er nevnt på kartet?

Skal sjekke når jeg kommer hjem. Edit: Jeg fant noen som lignet, nemlig den overflaten med gule og røde diamantprikker. Den som vi har, har en litt annen form med håndtak, men jeg vil tro at denne typen fungerer like bra, siden er laget etter samme prinsipp: http://www.xxl.no/jakt-vaapen/kniver-oekser/slipeutstyr/smith-s-diamant-slipesett-9005172 http://www.mamut.net/styrkar/subdet78.htm http://www.jaktogfriluft.no/display.aspx?menuid=20200&prodid=6628 http://www.jjensen.no/web_katalog/finish.html (Litt lenger ned på siden)

Min mann bruker en bryne som fås kjøpt i kjøkkenbutikker. Den er diamantbelagd og den funker veldig bra til å få slipt kjøkkenkniver. Det er en bryne i en gjennomsiktig plasthuls, med røde plikker på den ene siden og gule prikker på den andre siden. Dette er den første brynen som min mann er veldig fornøyd med og da tror jeg at jeg trygt kan anbefale den. Men det er en "vanlig" bryne, og ikke en som du trekker kniven gjennom.

Du kan forsøke å spørre Øvre Numedal Fjellstyre. De har en del hytter/lægere på fjellet og vet kanskje mer.

Jeg foretrekker turkart i områder der det finnes stier, siden stiene er godt merket på kartet. De "vanlige" 1:50:000 brukes i områder der det ikke er turkart eller merkede stier, eller når man kan få tak i en stor kartpakke til en god pris. Det går godt an å bruke disse på fjellet. Jeg har også 1:50:000 over Oslo marka m.m., men de 1:50.000 kartene har altfor lite informasjon til et område med så mange stier og veier. Jeg klarer bestandig å gå meg bort i skiløyper og stier rundt tryvannstårnet, der hvor det er mange kryssningspunkter. I slike områder foretrekker jeg 1:20:000 kart. Jeg har slike detaljerte kart over Vestmarka og Kjekstadmarka og de inneholder mange flere detaljer. På fjellet trenger man ikke så detaljerte kart, fordi terrenget er mer åpent. Og ofte er det bare få stier (markert eller ikke) og de er ofte lette å finne. Det som ikke kan sees på slike kart er mengden med kratt. Og den mengden kan være ganske avgjørende når du skal finne din egen sti. Men ellers må du legge spesielt merke til f. eks. svinger i elva og formen av et vann, som du kan finne tilbake på kartet. Og fjelltopper er ofte å kjenne igjen når du lærer deg hvor bratt på kartet som tilsvarer bratt i terrenget. Og husk at når du tror at kartet er feil, fordi elva går litt annerledes i praksis enn det som står på kartet, da betyr det som regel at du befinner deg på et annet sted enn det du tror.