Gå til innhold
  • Bli medlem

Lindap

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 146
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    5

Alt skrevet av Lindap

  1. Jeg kjenner ikke Bymarka, men siden du var i et bymært område, er du helt sikker på at det ikke kan ha vært en hund du har sett? Vi andre blir ikke så redd når vi ser et dyr. Jeg har flere ganger truffet på elg. Da har jeg bare stått stille, kikket på dem og deretter trukket meg rolig tilbake. Jeg har truffet på grevling og gått litt nærmere for å se den til den løp sin vei. Og vi har på skitur truffet på bjørn på ca. 100m avstand. Da har vi slått stille, pratet høyt og gått med en stor bue rundt. Min kollega har truffet på ulv (i Sverige) og han ble bare sittende foran teltet sitt mens ulven iakttok ham og gikk sin vei. Min mann har truffet på en gaup uten å få panikk. Når man ser et vilt dyr begynner hjertet å slå mye fortere og du får et adrenalinstøt, men det er all grunn til å bli stående (forsiktig, avhengig av dyret) og nyte synet.
  2. Bruk en buff for å dekke til hele håret og spesielt hårfestet. Ellers er det å ta av alle dine klær så snart du er hjemme. Hold dem adskilt fra dine andre klær til de blir vasket. Vask håret ditt med sjampo. På min siste tur hadde jeg glemt å dekke til håret og jeg måtte fjerne flere stykk på selve turen og 1 hjemme. Dagen etter fant jeg 1 i klærne jeg hadde brukt. Jeg hadde også et bitt i hodebunnen og det tok 2 dager før den tykke bulen (2mm) hadde krympet. Det beste hadde vært å gå i glatt skøytedrakt med hette i skogen. Linda
  3. Et alternativ er å satse på ultralight friluftsliv. Det finnes personer som kan dra på telttur med 6 kilo på ryggen (eks. mat).
  4. Hei. Turbeskrivelser per område finner du bl.a. på ut.no. Og det finnes flere slike nettsider. Der har andre turgåere lagt inn sine turer med en beskrivelse av hvor vanskelig den er. Når du begynner med teltturer, prøv da å gjøre det først med godt vær, da er alt så mye mer trivelig. Husk varme klær for kveldstid og ta alltid med lue og hansker, også midt på sommeren. Jeg har regelmessig bruk for dem. Du tåler det meste av vær, bare du er godt forberedt på det. Ta med fiskestang og lær barna å fiske. En kikkert er også kjekt å ha med. Barna kan gjerne bære en egen sekk, men ikke for tungt. F.eks. er det kult å bære sin egen sovepose.
  5. Besseggen er for langt vekk for en dagstur fra Oslo. 4,5 - 5 timers kjøring hver vei. PS: jeg kan ikke gjøre noe for at ordet timers blir understreket med prikker.
  6. Jeg gikk min første skitur denne sesonge på søndag. Måtte tråkke spor selv. men det er flott at sesongen har begynt.
  7. Je kan het wel, foto's maken! Mooi! Linda
  8. I Norge faller vanlige fjellturer ikke under risikosport. Dermed trenger du ikke ekstra forsikring. Jeg er ikke sikker hvor grensen går for at du må betale det selv, men jeg tror du må gjøre ganske ekstremt da.
  9. Du har et poeng. Jeg er også mye mer forsikt når jeg er på tur alene. Det er også litt kjedelig, siden jeg har høydeskrekk og når jeg er alene snur jeg ofte før jeg hadde snudd om jeg var sammen med noen. Jeg tar også mer hensyn ved å krysse bekker, går heller over bunnen mellom steinene enn å komme over tørrskodd over noen vanskelige store stein. Å gå i gruppe fungerer bare når man lar den svakeste bestemme tempoet. Men det kan hende at den svakeste ikke har fysikk nok til turen og egentlig ikke hører hjemme på turen. Da blir det litt kjedelig for resten av gruppen. Men hvis alle har passe fysikk, er det bare å passe på hverandre, se seg om med jevne mellomrom for å se om den bak fortsatt henger på.
  10. Jeg bruker poser fra confecta, også calorifattig. Men de har greie smaker med sitron, eple og appelsin. Jeg blander dem litt tynnere enn anbefalt.
  11. Ang. at syntettrøya blir svett når man står stille etter svetting... det stemmer. Men det kan også skje med ull. Min mann svetter mer enn gjennomsnittlig og på en skitur etter en lang oppoverbakke hender det at hans ulltrøye er ganske gjennomvåt og dermed for kaldt til å holde pause i. Historien om at ull holder på varmen holder bare til å viss prosentsats med vann og han kommer ofte over det. En ting å motvirke dette er selvfølgelig å kle seg tynnest mulig, slik at du må bevege deg for å ha det komfortabelt. De første 10 minuttene av turen og i pausen kan du ta på deg en genser. Det andre er at det kan være lurt å ta med deg en ekstra undertrøye som du tar på halvveis på turen når du begynner på lunsjpausen. Det er mange som gjør dette og jeg har også begynt med det. Det er ikke bare fint om vinteren, men også om sommeren på turer med mange lange oppoverbakker og høyt tempo.
  12. Jeg har også en del syntetiske undertrøyer. Fordel med de er at de holder seg godt i vaskemaskin og tørketrommel. Men som sagt er det på flerdagsturer luktmessig ikke forsvarlig å bruke samme trøye i 2 dager. I de siste årene har jeg begynt å bruke mer og mer ull, siden det nå selges så mye merinoull som ikke klør. Jeg vasker ulltrøyene i maskinen, men tørker dem over en stol, uansett hva produsenten påstår, så stoler jeg ikke på at de ikke krymper. Når det gjelder ytterklær, pleier jeg ofte å ta med en tynn og lett fleecetrøye som jeg kan ta over undertrøya. Om sommeren tar jeg også med en lett og tynn vindjakke/treningsjakke. Den holder mye vind ute, men ikke alt. I tillegg blir det regnjakke av pustende materiale og med lufteglidelås under armene. Om høsten dropper jeg den tynne jakken og bruker bare regnjakken. Når jeg går tur om sommeren i et området med mye vegetasjon, går jeg ofte i et skjorte som er myggtett, samtidig som det er litt luftig. Myggene stikker rett gjennom ulltrøya eller bomullstrøya og jeg hater sånt. Jeg bruker skjorter fra fjallräven og lundhags. Hvis du har tenkt å ta lange pauser på kalde dager, spesielt om høsten, kan du i tillegg vurdere å ta med en varmere genser eller dunjakke. Ta også alltid med lue, hansker eller hals/buff i fjellet. Til og med på sommeren kan du trenge dem. Linda
  13. Dette var et veldig bra svar. Jeg kan legge til at såler av myk gummi sliter mye raskere enn såler med hardt gummi: i min erfaring 3 år mot 10 år. Så man må vurdere om man satser på godt feste på glatte stein og bytter sko ofte eller har sko som varer lenge, men som fungerer best på tørt underlag. Jeg pleier alltid å selektere mine vintersko (til bruk i byen) på at de har myk gummi med mange små lameller. Må ofte lete lenge før jeg finner noe som er tilfredstillende. For fjellturer velger jeg hard gummi, fordi det varer lenge.
  14. Når det gjelder Stor-Brittannia kan jeg også anbefale the Lake District. Fjellene minnet meg om norsk natur, men du har en pub i hver dal.
  15. Jeg har vært på Saltfjellet i sommer. Så noen få døde lemmen der, men ingen store antall. Så vel en del ekskrementer fra dem. Etterpå var vi i nord, nær Setermoen/Altevatnet og der så jeg ingen lemen. Vi har brukt klortabletter i år, for å være på den sikre siden. Men jeg har pusset tennene med vanlig uklorert vann. Hadde det vært mange lemenlik i vannkanten som noen beskriver, hadde det vært mindre fristende å drikke vann der.
  16. Det er faktisk ikke helt umulig å treffe på bjørn i Femundsmarka. Vi traff en på 100m hold i påsken for et par år siden. Jeg tipper at den nettopp kom ut av hiet. Har derimot aldri truffet på levende troll... Til trådstarter: Jeg kjenner ikke til noen i Norge, inkludert meg selv, som tar hensyn til bjørn ved å spise langt fra teltet. Det er tydeligvis ikke noe start problem. Bare gå på tur og nytt den. Skulle du mot all formodning se en bjørn, bør du betrakte det som bonus.
  17. Ta en tur til Torghatten, ved Brønnøysund. Det ligger en sti mot hullet i fjellet. Du trenger gode sko. http://no.wikipedia.org/wiki/Torghatten
  18. Lindap

    Jotunheimen

    Thermarest ligger godt og holder seg i mange år. Jeg bruker den på 3,8 cm tykk. Ikke kjøp forkortet lengde. Det gjorde jeg med min forrige og angret på det.
  19. Prøv å stikke opp tommelen. Folk er ofte behjelpsomme til å ta med en turgåer til nærmeste tettsted.
  20. Mine skolisser er for lange og jeg strikker dem dobbelt. Får da veldig små løkker.
  21. Når jeg går med lett hyttesekk og og er i god form, rekker jeg DNT-tider, noen ganger med god margin. Pauser kommer utenom. Med tung sekk må du plusse på mye ekstra tid. På telttur pleier jeg å gange DNT-tidene med 1,5, inkludert pauser. Og det fungerer bra for meg. Jeg pleier å bruke mer tid enn de fleste over steinur (har ikke vokst opp med stein) og på slike etapper når jeg ikke DNT-tiden, selv med lett sekk. Da jeg var på tur på Island opplevde jeg det motsatte. Turen jeg skulle gå hadde etapper på 5 timer hver dag. Da syntes jeg det var neturlig å gå 1 etappe per dag. Det viste seg at tidene var beregnet for de langsomste. Jeg brukte 2,5 - 3 timer per strekning. Hadde lett kunne tatt doble etapper, men var ikke forberedt på det. Hyttene måtte bestilles på forhånd, så det var litt upraktisk. Islendingene selv syntes at det var logisk å sette tidene slik at alleman, inklusiv teltere skal nå dem.
  22. Hva med å ta toget til Røros (5 timer fra Oslo) og derfra lokalbuss eller taxi til Synnervika og starte å padle derfra? Fine viker der. Jeg kjernner det bare fra vinteren og skitur.
  23. Du har sett kartet som ligger her: http://www.trysil.no/no/Gjore/Vinter/Langrenn.aspx Ser ut til at det er noen løyper på snaufjellet. Ellers har også Engerdal kommune noen løyper som ligger høyt. http://www.engerdal.info/default.asp?WCI=DisplayGroup&WCE=487&DGI=487
  24. Du går ikke akkurat i kø på Hardangervidda, men du kommer sannsynligvis til å møte andre opptil flere ganger om dagen. Ikke plagsomt ofte. Når du går utenom stier bør du etter min mening bruke 1:50 000 kart. Standard turkart 1:100 000 er ikke detaljert nok.
  25. Lindap

    Høydeskrekk

    Jo, man blir bedre av gradvis eksponering, men det kan like godt komme tilbake etterhvert. Jeg har veldig høydeskrekk, men måtte hjelpe hjemme da vi skulle legge nye shingel på taket. Jeg begynte med skjelvende bein på baksiden av huset der taket kun er 1 etasje høyt. Jeg tørte kun å skyve fram og tilbake på rumpa. Men etterhvert klarte jeg å gå rett opp med en pakke shingel i armene. Jeg tørte ikke å sitte helt fram til utkanten. Og å komme seg på stigen forble også problematisk. Men dette er nå flere år siden og jeg har like mye høydeskrekk nå. Det har nå å gjøre med hva slags person man er. Jeg tenker for mye om mulige problemer: "Hvis jeg faller, brekker jeg nakken.". Denne tanken overskyer realistiske vurderinger av sjansen for at jeg virkelig kommer til å falle. Så øvelsen gjør mester, men mestefølelsen er ferskvare. På langrennski må jeg også hvert år igjen venne meg til bratte nedoverbakker til jeg blir noenlunde komfortabelt med dem. Linda
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.