Lindap

Ha, ha. Ja, det er mangel på øvelse som gjør dette. Trøst deg, du blir bedre i oppoverbakken når du trener på det. Lav kroppsvekt/ryggsekkvekt helper selvfølgelig også, men kanskje har du det allerede. Jeg har et ligende problem, men da med å gå på stein. Jeg har jo vokst opp i et flat land uten stein og er veldig mye tregere enn Nordmenn på steinete stier. Bare fordi jeg bruker mer tid til å finne balansen på stein. Også her er det slik at øvelse gjør mester. Jeg har blitt bedre i oppoverbaken siden jeg har løpt mye oppover. Men å gå i steinur er dessverre ikke noe jeg har mulighet til å øve så ofte. Derfor blir jeg ikke god på dette.

Jeg har en ski-solskjerm fra Casco med utskiftbare glass (klart, gult og mørkt). Det er en stor fordel at jeg kan vippe den (delvis eller helt) opp når jeg blir litt svett. Dette synes jeg var problematisk med vanig solbrille. Jeg synes at glasskifte er litt vanskelig (ikke egnet til å gjøre på tur mens du er kaldt) og jeg er litt redd for å knuse glasset. Har fått litt rutine i det etterhvert, men det kunne vært bedre. Kanskje er de nyere modellene bedre, siden jeg har hatt min i flere år. Test gjerne glasskifte i butikken, uansett hvilken brille du lander på.

E-bok leser Musikkspiller Hvis du bruker den så mye, må den lades jevnlig. Med solpanel eller kokeapparat med usb.

Gryte: - Koke vann og mat - Spiseskål - Lysholder for levende lys i teltet (bruk gjerne lokket til dette) - Beskytte bensinbrenner mens du går på tur eller i flybagasje - Ikke prøvd ut selv, men som telttoalett (krever god oppvask) - Skremme vekk skumle dyr ved å banke på den? - Beholder for å samle bær/sopp

Lage torvtak på gapahuk for å absorbere regnvann, slik at bakken rundt holder seg tørr.

Jeg har et 1:100.000 kart av Hardangervidda. Det synes jeg er i groveste laget. Fungerer ikke til noe annet enn å gå på markerte stier. Men når det er sagt, har jeg en gang gått over et fjell på rn dagstur med bruk av bilkart, 1: 350.000 eller lignende. Men det var også en markert sti og jeg hadde snakket med lokal kjente. Og det var veldig bra vær og god værmelding.

Synål: 1) Reparere klær, ryggsekk osv 2) Prikke i vannblemmer 3) Improvisert reservekompass Sitteplate: 1) Sitteunderlag 2) Legge den i teltinngangen slik at du kan sitte på knær på den mens du leter etter ting i teltet 3) Underlag for ting du ikke ønsker å legge på bakken 4) Vifteplate for å få fart på bålet eller på grillen 5) Beskyttelse mot ryggen om du skulle ha noe i sekken som stikker ut og gjør vondt 6) Trykkbandasje ved store sår (jeg har faktisk ofret en sitteplate til noen som brakk ankelen sin på en tur og som trengte trykkbandasje). 7) Spjelking av et bein eller en arm. Tenk på Jo Simpson. Trenger en stav/kvist i tillegg. 8 ) Beskytte tidligere nevnte cognacflasken mens den ligger i sekken

- Desinfisere sår - Det beste som ikke hjelper mot forkjølelse

- Vannfilter til å filtrere vekk småfisk fra drikkevannet - Dukketeater

Forklar gjerne de siste 2...

Ja. Jeg har erfaring med relativ små, hvite fugler som du ofte treffer på på Finnmarksvidda. Tror det er terner. De er flinke til å beskytte ungene sine. Men det er ikke lett for oss vandrere å vite på forhånd hvor reiret ligger. Du merker at du er i nærheten når ternen kommer og dukker ned mot hodet ditt. Veldig ubehagelig. Da hjelper det å ha noe som du kan holde høyt over hodet.

4. Jeg har en gang på Island måttet bruke den som håndvarmer da det var for kaldt til å stoppe og lete etter hanskene som lå helt nederst i sekken (http://en.wikipedia.org/wiki/Muff_(handwarmer) 5. Kantarellpose når du er ute på løpetur i skogen og du plutselig finner flere kantareller enn du kan holde i hendene 6. Beskytte kamera mot skader på linsen 7. Kjøle ned en flaske. Dyppe buffen i vann og brett den rundt flasken som settes i vinden. 8. Improvisert solskjerm når du er på en isbre og har mistet solbrille. Kan prikke små hul i den. 9. Beskyttelse mot hjortelusflue. Stapp hele håret under. 10. Skaut

Lommekniv med noen ekstra innebyggede verktøy: 1) Drepe og rense fisk 2) Skjære ting ut av tremateriale 3) Skjære opp matposer som ikke lar seg åpne 4) Klippe tånegler med innebygget saks 5) Sage av teltstangen på vintertur når duken har krympet som mye at du ikke får spent opp teltet, med innebygget sag 6) Sage av en kvist fra et tre som vandrestav/vadestav 7) Klippe sportstape/plaster i riktig størrelse 8 ) Åpne blikkbokser med innebygget boksåpner 9) Fjerne flått med innebygget pinsett, eller trefliser som har satt seg i fingeren 10) Rense ting mellom tennene med innebygget tannpirker 11) File callus fra foten med innebygget fil

Sportstape: 1) Tape ankel når den er forstuet 2) Tape foten/fingeren ved gnagsår 3) Reparere hull i teltduken eller i ryggsekken 4) Tape fast fiskestenger (4-delte i en beholder) til ryggsekken når du skal fly 5) Lukke åpnede poser med mat 6) Tape fast lokket til fiskestangbeholderen 7) Tape fast buksebeina rundt ankelen når du skal gå i snø og du har glemt gamasjene 8 ) Det går an å surre tapen rundt seg selv og på denne måte lage et slags tykt tau som du henge ting opp med i et tre Det er sikkert mye mer som jeg har glemt.

Dyneema fiskesnøre: 1) Fange fisk 2) Reparere sømmer på fjellsko 3) Reparere ryggsekk Lett fiskesnøre: 1) Fange fisk 2) Tannfloss

Noen elger sier ingenting og dør ikke når de blir skudd: http://www.nrk.no/ho/elgen-som-ikke-ville-do-1.3603129

Fluefiskestang: 1) Fluefiske 2) Sluk/markfiske (med litt mekking går det an å sette en lett sluksnelle på en fluestang) 3) Jage bort fugler (se over ved vandrestaver)

6) standard bruk som gåstaver 7) beskytte hodet mot innpåslitne fugler som angriper ovenfra når du går for nær den usynlige reiren på bakken. Kan også bruke fiskestang til samme formål. 8 ) balansehjelp når noen skal holde deg i hånda ved f. eks. elvekryss, men står for langt unna

Mini-flaske shampoo: - hårvask - oppvaskmiddel - klesvask (hvis kun vann ikke er tilstrekkelig)

Hadde det vært en rasende ekte elg, hadde du vel ikke stoppet for å ta bilde først, tipper jeg.

Det var ikke dramatisk. I krysset med skiløyper stod det skilt i alle retninger og da klarte jeg å finne ut hvor jeg var. Men det stemmer at det er rotete med stier. Jeg fant også rødmarkte skiløyper som ikke stod på kartet, som er ganske nytt. Sikkert gamle løyper. Forvirrende. Kanskje en god ide å telle skritt. Jeg har en skritteller liggende hjemme fra en "aktiv til jobben" aksjon. Da kan man bli vant til ca. antall skritt per cm kart.

Jeg var egentlig ikke klar over at fotgjengere bør gå på venstre siden på en gang- og sykkelsti. Det virker helt unaturlig. Men når jeg løper på en slik sti (med musikk som står rimelig lavt), holder jeg godt til høyre fordi jeg vet at stien blir brukt av mange syklister og jeg er forberedt på at de kan passere meg hele tiden. En av grunnen til at jeg gjerne løper på høyre siden av og til er at jeg ikke ønsker å gå skjevt på samme siden. Veien er litt rundt. Hvis du løper på veien på venstre siden, er kroppen litt skjevt på denne siden. Jeg kompenserer på gang- og sykkelvei ved å løpe på høyre siden. Forøvrig er noen fotgjengere (barnevognbrigader) så frekke at de går 5-6 i bredden over hele veien og nekter å la en åpning når en syklist kommer i sakte fart imot dem. Min mann opplevde det og måtte faktisk stoppe opp, ellers hadde han kjørt rett på dem. Og dette var på en grusvei hvor det til og med kjører biler av og til. Men syklister skal de ikke ha, selv om min mann hadde pen fart på en søndag ettermiddag med mange fotgjengere.

Hei. I går gikk jeg en tur på et par timer i skogen (Kjekstadmarka, Liersiden). Denne skogen er for det meste ganske tett og mange steder ligner på hverandre. Jeg brukte et 1:20.000 kart og følgte godt med hvor jeg var. Kompasset holdt jeg i lommen og jeg følgte bare med på kartet og sjekket når jeg skulle ta en stor eller smal sti til høyre og venstre. Målet var å prøve ut nye, ikke markerte stier. Dette gikk så klart ikke helt bra. På et punkt kom jeg til et stikryss som ikke skulle vært der. Da tok jeg fram kompasset og fant ut at jeg skulle tilbake noen 100 meter. Da fant jeg en godt gjemt sti i riktig retning. Følgte det bratt nedover, Så langt stemte alt i terrenget med det jeg så på kartet. Da jeg kom nede ble det feil. Jeg fant 2 stikryss, der det skulle ha vært bare ett. Første gang gikk jeg til høyre som jeg så på kartet. Ved neste som hadde for mange stier, tok jeg kompasset og gikk i riktig retning. Men da endte jeg opp i et kryss med en skiløype, noe som ikke stemte overhodet. Etter mye undersøkning, fant jeg ut at jeg var minst en kilometer fra der jeg skulle ha vært og jeg måtte igjen tilbake et godt stykke den veien jeg kom fra. Etterpå skjønner jeg hvor jeg kan ha gått feil. Jeg var litt forbauset over at jeg gikk såpass feil mens jeg følgte med på kartet. Nå er spørsmålet mitt: hvor godt følger dere med på kart og kompass når dere går i en uoversiktlig skog i ukjent terreng? På fjellet er det rimelig enkelt å følge med hvor du er, siden du ser topper og vann som står på kartet. Trenger sjelden kompass der. Burde jeg i skogen ved hver stideling underveis ha sjekket kompasskurs i tillegg til kart? Eller er feilgåing noe man bare må forvente som skjer av og til? Linda

Jeg kan legge til at den ene gryten som dere skal bruke til å koke vann til Real, kaffe og te, også kan brukes til å lage suppe og pasta/ris, inklusiv saus. Saus lager du da ved å helle kokende vann fra pastagryten opp i koppen med sauspulver. Når pastaen er ferdig, heller du vannet ut av pastagryten og tilsetter sausen for et lite oppkok. Eventuell fersk paprika o.l. kan kokes sammen med pasta. Ingen grunn til å ta med mer enn 1 gryte. Suppe og pasta spiser du fra koppen din, eller fra gryta, men det siste kan ikke alle 3 gjøre. Ikke glem en kjøkkensvamp og en dråpe zalo til rengjøring.

Da vi kjøpte Ally for ca. 15 år siden, var det fordi vi bodde i en leilighet og ikke hadde plass til å lagre en vanlig kano. Det var egentlig hovedargumentet. At den veier mye mindre enn en stiv kano er en annen fordel, siden den er tung nok som det er. Vi pleier forresten ikke å ta den fra hverandre på bæringer.