Lindap

Om du henviste til min smørsopp, så var jeg 100% sikker på at den ikke var giftig, siden det var en rørsopp og ikke lignet på en av de farlige rørsoppene. I tillegg sjekket jeg både med naboen (som tok forbehold at jeg burde sjekke andre steder også), en soppbok og flere internettsider. Det som bekymret meg litt var at amerikanske wiki kaller den for "slimy jack" og ikke nevner at den er spiselig. Men det kan også skyldes at amerikanere ikke har som tradisjon å spise selvplukket sopp. Eneste jeg var usikker på var spisemetoden. Når det gjelder fåresopp, ser jeg ofte sopp som ligner på den. Den er nokså vanlig der jeg bor. Men jeg tørr ikke med sikkerhet si om det er fåresopp eller fransk brødsopp som ikke skal spises. Har derfor aldri tatt sjansen på å spise den. Men jeg leser her (http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A5resopp)%C2'> man kan skille dem ved størrelsen på poriene. Neste gang jeg ser den, skal jeg plukke den og undersøke den nøye. Da får vi se om jeg føler meg sikker nok til å spise den. Når det gjelder parasollsopp, har jeg heller ikke tørt å plukke den. Jeg har en mistanke om at den har noen veldig giftige forvekslingsarter for et utrent øye. Men kanskje bør jeg undersøke litt mer og ta med noen arter til en soppkontroll en gang. Om jeg finner en slik kontroll i nabolaget.

Bjørn, for et par år siden fant jeg smørsopp. Siden det var en rørsopp og så trygd ut, plukket jeg den og søkte den opp o soppboka og på wikipedia. Men det var ikke helt klart for meg hvordan den skal spises. Den ser ut til å finnes i 2 varianter, med og uten slimete hinne. Skal denne hinnen fjernes når soppen brukes? Og er begge varianter like sikre. Jeg antar at rørene kan spises også. Jeg tror jeg tørket en del og stekte det, men følte meg ikke så sikker som med andre sopper. Normalt plukker jeg kantarell, traktkantarell, rødskrubb, litt piggsopp og litt steinsopp. Men de siste finner jeg ikke ofte eller de er allerede markspist. Jeg skulle også gjerne ha funnet spissmorkel. Dessverre har jeg til nå kun funnet sandmorkel som er giftig ifølge moderne soppbøker. Forrige eier av huset vårt sa at hun ofte har funnet sjampignonger på tomten og hatt dem sjekket. Men jeg synes ikke at sjampignonger er verdt risikoen. For mange forvekslkingsarter og den er billig i butikken.

Jeg har 2 soppbøker. Den første gir alle norske sopparter. Det er litt styr å slå opp i. Jeg har lært etterhvert at det lønner seg å ikke slå opp hver sopp underveis, fordi det tar laaag tid å finne den i boken og ofte finner du den ikke i det hele tatt. Boken har litt små bilder, siden det står så mange sopper i den. Jeg husker ikke hva denne boken heter. Jeg har også en enklere soppbok. Den inneholder bare spiselige sopper og deres forvekslingsarter. Den har gode bilder og er greit å bruke. Ulempen er at den ikke er helt komplett. F. eks. står det i denne boken en spiselig art: korallsopp. Den virker enkelt nok å kjenne igjen. Men i den mer komplette boken står 4 forskjellige typer korallsopper som jeg ikke klarer å skille fra hverandre. 3 av 4 av disse er ikke matsopper. Nå skriver bøkene: spiselig, ikke matsopp og giftig. Jeg vet ikke hva som skjer når du spiser en ikke-matsopp som ikke er giftig. Det er denne boken: http://www.naturogfritid.no/860128/Sopp+til+mat+og+glede Jeg synes du bør ta deg en tur til en bokhandel og faktisk bla i mulige bøker for å se om du liker bildene og oversikten. Eventuelt sjekke på nettet i boker som du kan kikke inn i. Det er smak og behag hva du foretrekker. Jeg tror jeg hadde foretrukket en enkel bok som ikke er helt komplett, med et lite risiko at det finnes flere forvekslingsarter som ikke står nevnt. Bare lær deg de vanlige, trygge matsoppene, sørg for at du kjenner dem godt igjen, pluss sine farlige forvenkslingsarter og hold deg til de soppene. Ikke prøv ut for mye nytt og rart.

Fin turrapport. Min mann og jeg har begge to store Hagløfs pakkerammesekker på 80-100 liter som vi bruker når vi skal på en 7-9 dagers tur inklusiv fiskeutstyr. Da er det veldig fint å ha god plass, også til all mat. Sekkene veier en 3-4 kg i egenvekt. Vi har derfor også kjøpt noen rimelige lette sekker som rommer ca 65 liter. Det holder for en kort telttur. Du har noe utstyr som tar en del plass. Jeg tenker på Trangia settet og et 3-mannstelt på en tur alene. Stor tarp. Da trenger du gjerne en stor sekk. Mat for flere dager tar også mye plass. Den gangen jeg klarte meg med 65 liter sekken + ekstra sidelommer på en 3-dagers alenetur hadde jeg med et 1-mannstelt. Jeg hadde ikke plass til primus og måtte låne fra turkameraten. Jeg brukte også den tynneste soveposen som tok minst plass, men jeg hadde det kjempekaldt om natten da det ble litt minusgrader.

Noe som beskriver nytt liv eller gjenfødsel, uten at jeg kan komme på noe konkret.

Jeg hadde en kollega som sa at om han skulle kjøpe nye ski, da skulle han gå til den beste butikken og få de beste skiene for ham, uansett pris. Han gjorde det klart at han synes det var nokså tåpelig å kjøpe når det bare er rester igjen. Jeg tenkte mitt og er kjempefornøyd med mitt siste skipar som passer perfekt til min kroppsvekt og skiteknikk. Men du må ha god tid om du bare kjøper på tilbud og ha tålmodighet til å vente noen måneder til salgsesongen.

Jeg var fornøyd med vårt første Hillebergtelt. I dag har vi tre telt fra det merket. Ja, jeg synes det er verdt det å kjøpe noe jeg synes jeg kan stole på. Men for all del, ingen alle har råd til det. Jeg har også vært der. Billigere telt (middels dyrt, ikke festival-kvalitet) er ikke nødvendigvis mindre god, men de er ofte laget av tyngre materialer. Forresten har jeg et slikt middels dyrt telt også, og den har 1 brukket stav og 1 bøyd stav. Det har ikke skjedd med Hillebergteltene ennå. Jeg må si at jeg ellers er veldig påpasselig til å alltid kjøpe på tilbud eller brukt: ski til kr. 1000 istedenfor 5000, GTX-jakker til halv pris, vintersko på tilbud, langrennsko på finn.no etc. Jeg betaler sjelden full pris for noen ting. Telt fra Hilleberg har dessverre ikke slike tilbud, men vi fikk 15% og gratis footprint på siste.

Jeg synes også det er rart at underlagene ikke blir testet bedre før de blir sendt ut av fabrikken. Jeg har hørt fra mange som har vært på tur og som har blitt overrasket av et nytt underlag som ikke fungerte. Jeg har opplevd det selv en gang med et billig merke. Det er kjipt om du er på en ukes tur, siden du ikke har mulighet å reklamere midt i ferien. Siste underlaget jeg kjøpte har jeg derfor testet i stuen. Pumpet opp og latt ligge i 2 dager med vekt på. Heldigvis har vi ikke opplevd slike produksjonssvikt på telt enda. Det forekommer sikkert også til en viss grad, men jeg kan ikke huske å ha hørt slike historier. Mens spesielt med oppblåsbare underlag hører jeg det veldig ofte.

Du kan også se etter bukser med vanlige underside av buksebeina. Så lenge det ikke er gliselås eller andre løsninger, bør du kunne korte dem inn selv.

Takk for dine erfaringer. Jeg pleier å slå av de fleste strømslukere stort sett hele siden. Jeg leste at denne telefonen greide seg litt bedre enn konkurrentene i fingerbruk på et våt skjerm. Hvis denne er dårlig, er de andre enda verre.

Jeg tviler mellom å kjøpe disse modellene: Samsung Galaxy Active S4 Sony Xperia Z1 Compact Disse finner jeg ikke i listen på denne undersøkelsen. Jeg har fått veldig sans for Samsung Galaxy Active S4, men det er dumt at den ikke skal ha like bra dekning som andre telefoner. Synes det er fint at den kan brukes med hansker på og at den har litt store knapper. Er det noen som har denne telefonen og synes den fungerer fint til turbruk? (Standbytid, dekning, GPS, osv)

Ble du også stiv i beina/hoftene? Det ble jeg da jeg var på en 3 dagers hestetur uten å være vant til å sitte på en hest. Det var vanskelig å komme av på kvelden. Dette til tross for noen pauser underveis.

Ikke Østerdalen, men enda lenger innlands med mye mindre lastebiltrafikk: langs Femundselva i nærheten av Snerta. Det heter Husflo eller Husfloen.

Da jeg var 2 turen i en skog i nabolaget i forrige uke, kom jeg ikke bort i noe søppel. Veldig positivt!

Din plass er antagelig beskyttet rimelig godt mot andre trær som kan falle. Tryggere enn å ligge under et trær som fortsatt står.

Jeg mener ikke at dette må bygges overalt. Men for eksempel på ett sted og gjerne på en estetisk måte. Det finnes mange brearmer og jeg kan tenke meg at 1 blir gjort litt mer tilgjengelig. Men for all del bør det ikke bli gjort overalt! Og selvfølgelig bør det bli bygget på en måte som er sikkert for fremtidige endringer, slik at den lett kan demonteres/endres om breen vokser eller minsker. Det andre alternativet er å gjøre breer mindre tilgjengelig. Hvis du må gå 2 timer før du kan se brefronten, kommer alle disse turistene ikke lenger. De som tar seg turen er kanskje de som tenker litt mer og ikke gjør så dumme ting. På den andre siden er det også mange som går opp prekestolen på dårlig fottøy. Jeg skjønner veldig godt bekymringen din, for hvor skal du sette grensen? Jeg mener ikke at vi også skal lage en asfaltvei og skiheis helt frem til Prekestolen for å få folk trygt dit.

http://www.dagbladet.no/2014/08/13/nyheter/okonomi/teknologi/drone/kameradrone/34760664/ Akkurat som som noen løsgående hunder av og til gjør, stikker også droner av på egen hånd og eieren må lete etter dem. Jeg lurer på om det ikke bør bli påbudt med ansvarsforsikring og førerkort? Tenk om vedkommende forårsaker skade til 5 mil. Hans vanlige forsikring dekker 1 mil og han sitter igjen med 4 mil. Sjansen er stor for at de skadede aldri får det hele beløpet. Er det akseptabelt?

Her står det ikke noe om denne ferden: http://www.pilt-ola.no/historiar-om-pilt-ola.163226.nn.html og her: http://nn.wikipedia.org/wiki/Pilt-Ola står det at han har gått til fots til Finnmark, noe som flere i moderne tid har gjentatt. Kan er historien overdrevet? Ellers hadde det vel stått på websiden som bærer hans navn?

Kanskje kan du kontakte det lokale historielaget, om det finnes?

Ta gjerne også en titt på ut.no og andre steder der man kan laste opp sin egen tur. Men boken høres bra ut. Jeg fikk en gang låne en bok om turer på Vesterålen og de fleste så ganske fristende ut.

Kommer du til å bruke teltet mange ganger med 3 voksne personer? For en gang i blant kan man alltid presse seg sammen i et 3-manns telt, men på lengre turer eller når det skjer ofte, skulle jeg gått for et mer romslig telt. Ikke glem at alle de personene også har litt bagasje. Normalt legger du en del ting i innerteltet som f. eks. klær som du har brukt den dagen, en bok, mat som ikke er vakuumpakket (for å beskytte mot dyr). Vi har nå en Kaitum 3 med 2 personer og det teltet er stort! En pakkerammesekk passer lett i halvparten av inngangen, slik at du har plass nok til å komme forbi. Med 3 store sekker, vet jeg ikke hvor lett det blir. Da bruker du kanskje bare 1 inngang til å gå ut. Jeg ble litt overrasket over hvordan teltet åpnet seg. Den normalt inngangen er fra siden istedenfor fra midten som jeg var vant til med Nallo. Med til gjengjeld kan du brette den tilsides på mange forskjellige måter. Din bekymring med å sette ned et enda større telt synes jeg er begrunnet. Vanlig Kaitum 3 er allerede et rimelog stort telt og det merkes med å lete etter en plass. Men husk at bare liggedelen trenger å være jevnt. Med 3 personer i et 3-manns telt hadde jeg kanskje brukt Bamse liggeunderlag eller ligende. Slike matter kan antagelig lett overlappe litt uten problemer. Tykke luftmadrasser blir mer krøll. Om du senere bare kommer til å bruke teltet med 2 personer, anbefaler jeg et 3.mannstelt, men ellers et 4-manns telt. Husk at det er rimelig intimt å ligge så tett sammen. Ganskje like greit med litt mer plass?

Så sant. Dette er grunnen til at jeg aldri er på debattprogrammer på TV. De pleier med vilje å invitere de personene med de mest yttergående meninger og de blir per definisjon ikke enige. Og ellers hjelper programverten med å stille de riktige spørsmålene, slik at alt blusser opp igjen. Dette gjelder stort sett uansett hvilken sak.

Den har jeg aldri tatt, men høres nå fristende ut. Har aldri vært overbevist om at den skulle være åpnet og trodd at det var styr å bruke den. Men dette høres enkelt ut.

I sommer kjørte jeg Trollveggen sørfra. På vei dit passerte vi et juv der det var bygget en turistbru over. Det var ganske egentlig bra laget og turistene hadde masse muligheter til å se juvet på nært hold fra flere vinkler. https://www.google.no/search?q=Gudbrandsjuvet&espv=2&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=eAzrU4efIa-p7AbJwIEo&ved=0CAYQ_AUoAQ&biw=1280&bih=595 Kanskje kunne de bygge noe slikt ved denne breen, en bru som ligger høyere enn breen og som derfor kan komme veldig nær og delvis over og som gir folk en mulighet til å ta bilder ovenfra. Jeg forstår at det er et stort inngrep i naturen, men det går kanskje an å lage slikt på et par steder, mens vi lar andre, lignende steder være i ro. Eller tror dere da at turistene ikke lenger vil komme, fordi breen er så lite uberørt?

De "stilte seg ikke opp" på det øyeblikket. Vi var rimelig langt unnå da vi forsøkte å få dem til å trekke seg litt tilbake fra veien slik at vi kunne sykle videre. De så oss veldig klart, men brydde seg tydeligvis ikke. Vi gikk forbi på ca 100-150m avstand. Dyrene var ikke truende på noen som helst måte ellers hadde jeg holdt enda mer avstand. Det var forresten min mann som forsøkte å skremme dem og jeg var ikke komfortabel med det i det hele tatt. Da de (en annen gruppe) kom nær teltet vårt, gjorde vi ingen forsøk på å skremme dem. Neste dag traff vi på enda 2 grupper, litt lengre fra veien. Min konklusjon er at det er veldig mye moskus på Dovrefjell.