Lindap

Jeg tror det sitter dypt i våre menneskelige gener å være ekstra på vakt om natta utendørs. Som nevnt er byer i mørket mer reelt farlig enn skogen. Jeg synes at det å være ute i skogen på kvelden er ekstra spennende, spesielt om det virkelig er bekmørkt. På skiturer i en mørk skog er jeg spent på om jeg treffer på elg, noe som ikke frister mye i mørket. Men antagelig lager vi allikevel så mye lyd at elgen har løpt sin vei lenge før vi møter den.

Vi bruker disse til et annet væskeformål ved vintertelting om natta. Viktig å ikke ta feil.

Sjekk hvor mange ting som bare veier litt som du kan la være hemme. Lag først en haug med "hva ønsker jeg å ta med". Hvis den er for stor, må du redusere haugen til "Hva trenger jeg virkelig å ta med". Så ser du hvor mye vekt du har igjen innenfør din tålefaktor og så plukker du noen ekstra ting fra "kjekt å ha" haugen.

Komfortabel lett sekk er maks 5 kg. Men det klarer jeg meg ikke med på en 5 dagers telttur. Har derfor skrevet 15-20 kg, siden jeg ofte kommer litt over 15kg. Men som regel tar jeg med så mye mat som jeg kan bære og det blir det som til slutt avgrenser hvor lenge jeg kan gå på tur. Jeg har også gått på fisketurer med ca 23 kg i starten og det var definivt ikke komfortabelt.

Det er fortsatt slikt at det blir kjørt en del. Utrolig mange spor etter 4-hjulinger og biler. Folk som har hytte langs Stabburselva og har bilvei til hytte og rett til å kjøre gir kyss til venner fra Oslo-område som skal kjøres inn med båt, lavo og mye fiskeutstyr. Stort sett er det ikke så mye storfisk igjen på steder som er lett tilgjengelig med motorisert transport. Vanskelig tilgjengelige steder har fortsatt stor fisk.

Jeg fant to steinsopper som var sterkt infisert av snyltesopp og de luktet helt forferdelig. Den hadde ingen spist frivillig. Jeg hadde tatt dem med i en separat beholder. Hos en annen har jeg skjært av et par cm fra stilken som hadde en gul flekk på nederste delen. Resten så fint ut og luktet godt.

Det er kjent fra fiskefilmer (Bård og Lars) at folk har gått rundt på Finnmarksvidda med et apparat som kunne spille av filmen, slik at de kunne finne akkurat riktig sted. Så ja, hvis bilde/filmen avslører for mye av stedet, blir det (mis)brukt. Jo flere som ser det og drar dit, jo mer misbruk. Hvis noen "gir bort" ditt favorittfiskested på et bilde, kan det være naturlig å påpeke det og be vedkommende pent om å sladde. Men den er jo på ingen måte forpliktet til å fylle dette opp,

Jeg synes du bør forsøke å finne et forum for handikappede. De vet antagelig det meste om fordeler og ulemper med proteser. Legen/spesialisten bør også kunne fortelle noe om prosentandelen vellykkede operasjoner vs problemtilfeller. Da min bestefar fikk ny hofte, var han veldig positiv om det og anbefalte det til alle. Kona hans derimot fikk ikke like bra resultat og gikk ikke helt bra etter det. Men hun var i mindre god form til å begynne med. Lykke til i hvert fall.

Jo, men han skal bare... Det er slik de fleste ulykker skjer ved at folk bare skal... Har forresten heller ikke tenkt å besøke Spiterstulen noen ganger etter å ha lest dette.

Vi surfer med 3G på hytta som ligger på fjellet. Det går sakte, men det går. Har sikkert vært innom dette forumet også.

Jeg hadde en pose tørket steinsopp fra butikken i skapet, vi har nå smakt på en bit egen tørket steinsopp, samt et stykke fra posen. Den kjøpte hadde mye mer smak enn den jeg har tørket selv. Den kjøpte var også mørkere. Kanskje var det en rødbrun steinsopp. Når det gjelder kantareller, har jeg gått min runde gjennom hagen og ikke funnet noen på de 3 faste stedene der jeg pleier å plukke dem hvert år. Mens jeg fant et par i en annen skog jeg var for kort tid siden. Kanskje kommer det flere senere i høst. Jeg har en gang plukket kantareller langt ut i november.

Ifølge soppkontrollen hadde jeg plukket granmatriske. De var visst nok spesielt gode i år. Synd at jeg ikke plukket mange, siden jeg var usikker på dem. At det ikke piplet melkesaft kunne skjuldes at soppen var veldig tørr. Jeg fant flere steinsopper i dag, noen rødskrubb og brunskrubb og masse sandsopp. Jeg synes allikevel at sandsoppen og skrubbene ikke fristet så mye som matsopp. Merkelig at jeg ikke har sett en eneste kantarell. Bare store mengder med falsk kantarell.

Min sopp har ingen melkesaft, så jeg mistenker at det er pluggsopp.

En soppbok til kr 99.

Boken "Sikre sopper" ankom i går fra Ark. Den er mye mer beskrivende per sopp enn min andre soppbok. I dag ble det bare en kort tur. Jeg fant 5 steinsopper. To av dem var infisert og luktet vondt. Jeg fant også en smørsopp ognoe som jeg tror er en granmatriske. Men jeg mistenker den også for pluggsopp. Tar den med til soppkontrollen i morgen. Jeg fant også sandsopp og seig kusopp og kunne for første gang sammenligne dem godt og ser tydelig forskjell. Jeg også funnet noen kremler. Noen tror jeg er rødgule som er sikre. Jeg tar med alle de også for å ha dem sjekket at jeg har bestemt dem riktig. Jeg har kun klargjort steinsoppene til mat. Resten var til læring. Steinsopp: Granmatriske eller pluggsopp? Til venstre sandsopp, til høyre seig kusopp (tror jeg): Undersidene, til venstre seig kusopp, til høyre sandsopp (tror jeg): Kremler (antar jeg):

Jegere har spesielle klær for dette, gjerne goretex dresser med myk føring på utsiden. Slike finnes på tilbud regelmessig og har da overkommelig pris. Jeg vil tippe at også sekken lager mindre skurrelyd mot en slik jakke, sammenlignet med en glatt jakke. Når det gjelder sko er jeg ikke sikker. Jeg tror det har mest å gjøre med at du går på kvister som knekker. De knekker vel uansett fottøy. Det hjerlper kanskje i teori å gå på større sko (en slags truger), slik at færre kvister knekker. På harde underlag gir myke sportssko kanskje mindre lyd enn fjellsko med harde såler. Jeg tror at du i praksis må se hvor du går og ungå kvister på bekken og over stien. Kanskje gå på den vanligste stiene som er mer bare enn godt gjemte stier. På kvelde tror jeg at du med god sjanse kan treffe på dyr også på velbegåtte stier.

Jeg spiser ikke mark eller larver. Enten jeg skjærer bort de hullete stykkene, eller bare poriene, eller jeg kaster hele soppen.

Å tilby å holde et foredrag er en god ide. Min mann er i syklistenes landsforbund som ønsker bedre sykkelløsninger. Han har hold et foredrag om gode og dårlige sykkelløsninger for en gjeng med ingeniører som designer slike løsninger. Det var en øyåpner for dem. Så kanskje blir noe av dette hengende. Samme kan gjelder for speidere og hvordan man skal oppføre seg i naturen (ikke etterlate noe annet enn fotspor).

Hvis dette har skjedd av speidere som ble leder av en 13-åring, er det viktig at den voksne ledelsen får vite om det. Da er nemlig 13-åringene ikke modne nok til å dra på tur uten voksne. Jeg skulle vært litt forsiktig med å komme med harde beskyldninger. Du vet ikke med 100% sikkerhet at det er speiderne. Kanskje kan du først spørre om de bruker slike områder til sine aktiviteter? Jeg har forresten også sett slike halvferdige byggverk samt bålplass, uten søppel. Det slo meg ikke umiddelbart at det skulle være speidere.

Noe jeg ikke har testet ut selv enda, men planlegger å bruke neste gang jeg skal gå videre på gnagsår, er oppbygging. Du kan bruke et tykt materiale som du klipper slik at du kan klistre det rundt såret. Tenk på en slags liktårnplaster. Deretter kan du ha sårplaster over og teipe det fast. Forsiktig inn i skoen, eventuelt bruke en skoskje. Da trykker skoen ikke rett på det følsomme område. For å lege et sår, klistrer jeg ofte en compeed på det, slik at såret blir rent og har en bandasje som tåler vann under dusjen. Men da må jeg være ferdig med turen. Å bruke et compeed på tur på et åpent sår, mens skoen fortsetter å trykke på samme sted, kan knuse compeeden og all denne guffen kan komme inn i såret. Utrolig ekkelt og vondt å ta av! Til nå synes jeg det er best med et vanlig sårkompless om du skal fortsette i den samme skoene, men som sagt ønsker jeg å teste ut avlastingsmetoden. Jeg har også blitt mye flinkere med prevensjon av gnagsår og har dermed ikke hatt de problemene de siste årene.

Jeg leste istad om hva som skjer om du spiser en sopp som er merket som "ikke matsopp". De pleier å forårsake ubehag i magen og diarhee. Ikke noe særlig å spise disse. Norske soppbøker pleide også å være mer liberale. For eksempel var sandmorkel en spiselig sopp før i tiden, men i dag er den giftig, En soppbok er ikke noe du skal arve fra bestemoren. Jeg hører om folk som har blitt syke av å spise sopp, er det som oftest om øst-europeanere. Antagelig på grunn av en kombinasjon av at de har som tradisjon om å plukke sin egen sopp, samt soppbøker som kanskje er litt for liberale.

Geocaching: du kans elv legge ut poster i nærheten. Det krever at du har nok GPS-er å dele ut. Men kanskje har noen av ungene en telefon med GPS. Har ikke omtrend alle telefoner dette i dag? Hvorfor ikke invitere foreldre til barna til å komme med telt og overnatte sammen med sine unger, bare de som vil? Da har du i tillegg noen ekstra voskne til å passe på med kanopadling og med nærheten av vann i det hele tatt. Siden det er soppsesong: kan du sende dem ut på soppjakt? "Finn 5 sopper med forskjellige former" eller farger. Da må du kanskje stille med plasthansker til hele gjengen i tilfelle de plukker noe giftig. Kanskje lage noen byggverk av kvister. Hvem kan bygge det høyeste tårnet av kvister? Sette opp en tarp. Når jeg tenker meg om, er dette kanskje for vanskelig for 7-åringer. Jeg måtte en gang, som voksen, i blinde sette opp et lite leketøystelt (størrelse 70x70 cm grunnflate), mens jeg kunne få tips av min partner som ikke fikk bruke sine hender. Lage pil og bue? Spikke figurer? Hvem spikker den fineste fisken?

Med forbehold om at blldet ikke er så detaljert, tror jeg at det er rødskrubb. Du kan teste det ved å brekke en bit av hatten og gni i brekkflaten. Det skal bli mørk lila/svart i kjøttet. Men som nevnt her er dette ikke lenger en 100% sikker sopp.

Kremler har jeg aldri tørt å plukke. Soppboken min beskriver mange forskjellige arter med fargenyanser. Den ene røde er spiselig, men den andre røde ikke er det. Det samme gjelder for noen gule. En gang har jeg funnet en grønn en som skulle være den eneste grunnen og være spiselig. Men jeg ble helt ekkelt da jeg prøvde den (en bitenliten bit). Har deretter aldri plukket dem mer. De er ikke verdt å ta sjansen på.

Der jeg fant dem, vokste det veldig mange. De var ikke markspist i det hele tatt den gangen. Jeg skal prøve å finne dem igjen denne høsten. Det var et enkelt tilgjengelig sted. Steinsopper finner jeg som regel for sent, når de har blitt er megastore og ekle. Kantareller pleier jeg å ha i hagen (huset står i skogen). Traktkantareller finnes et annet sted i skogen i store antaller. Jeg tror jeg bestiller boken du anbefalte også. Skader ikke å ha en bok til.