Gå til innhold
  • Bli medlem

Lindap

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 146
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    5

Alt skrevet av Lindap

  1. Jeg tror ikke noen værvarseltjeneste er til å stole på. Det er en del vitenskap (satelittbilder) og mye spådom. Jeg har i hvert fall ofte stolt på værvarsel med å planlegge en tur til en bestemt dag og det slår nesten bestandig feil. Det er alltid bra vær dagen før og etter, men dårlig vær den dagen det skulle vært bra vær. Jeg hadde heller at værvarselen skulle melde om med hvor mye sikkerhet de vet at noe kommer til å skje. Noen ganger kan de melde full storm med kansje stor sikkerhet. Kjekt å vite. Men ofte melder de regn og lav temperatur med stor overbevisning. Og så blir det solskinn og varmt. Da hadde det vært best om de rett ut hadde sagt at det bare var spådom og at de ikke var sikker heller. Uansett går det vel ikke an å spå været mer enn 2-3 dager på forhånd.
  2. Da er det bare å flytte utenlands. Utenlandsk-boende medlemmer betaler full medlemspris og mottar ikke medlemsbladet.
  3. Jeg forstår at jomfruelig snø ser finere ut enn snø med sporer. Men jeg synes vi bør være glad for at så mange mennesker driver med miljøvennlige hobbier. (Jeg ser nå bort fra at de sannsynligvis kjører bil til fjellene). Toppturistene går til toppen på egen maskin. Du hører dem ikke og de produserer ingen eksos. I mitt nærområdet (ut på landet) er det litt for mange personer som har alle mulige typer bråkende og forurensende hobbier: snøscooter, firehjuling, motorcross, biler med for stort eksosrør. Politiet er aldri tilstede, så de kan bare holde på. Det blir jeg meget lei av og synes det er mye verre enn noen skispor i snøen. I det samme området får vi om vinteren også besøk av en del isklatrere, som jeg synes er en fornøyelse å se på i sammenligning med moterbråket. Linda
  4. Hei Eirich Jeg så i fjor at Intersport på Majorstua hadde Åsnes ski. Ellers så jeg dem kun hos de frittstående butikkene. Linda
  5. Jeg har også hørt at smørefrie ski under ugynstige forhold kan kladde noe voldsomt. Og da er det ikke like lett å gjøre noe med enn hos vanlige ski. Jeg har hørt om personer som har smørt hele festesonen med glidevoks for å unngå kladding. Det er et herk å skrape det av på smørefrie ski. Men jeg kan godt tenke meg at smørefrie ski er tingen på nullføre. Min siste skitur i marka (før jeg ble skadet) var et smørehelvete med både fersk snø og klisterføre... Linda
  6. Jeg tror ikke at det holder å kjøpe miljøkvota for flyreiser. Forresten sa Stoltenberg at regjeringen hadde kjøpt miljøkvota for alle flyreiser til statsansatte. Men jeg mener vi må virkerlig begynne å bruke mye mindre strøm og det betyr blant annet å fly mindre. For min del har jeg brukt fly 3 ganger det siste året: en gang til Nord-Norge, en gang til Island og en gang til en langhelg i Europa. Jeg flyr aldri til Asia. Island har vært min mest fjerne feriested noen gang. Normalt pleier jeg å feriere i Norge. Jeg kan ha som mål å begrense flyvingen til 1 reise i året. Og da må jeg bare prioritere eller bruke tog isteden. Dessuten kan jeg oftere bruke tog eller buss på helgeturer. Jeg bruker allerede offentlig transport til jobben. Bilen brukes stort sett i helgene og i sommerferien. Hjemme synes jeg ikke at jeg bruker mye strøm sammenlignet med Nordmenn flest. Nederlendere er som regel ganske sparsomme. Jeg slår av lyset og har det ikke 22 grader i hele huset året rundt. Det jeg kan gjøre er å spise mindre kjøtt. Dessuten prøve å kjøpe produkter som er produsert i nærheten. Og kanskje kjøpe litt mindre i det hele tatt. Men her må produsentene hjelpe til med å gjøre det godt synlig på pakningen. Akkurat som med fisk som er fanget i Norge, men sløyet i Kina og solgt i Norge. Ellers synes jeg at det kan innføres begrensinger på hele befolkningen. Hva med å forby forurensende hobbier (motorsport m.m.), forby det sinnsyke strømforbruket på hyttene. Linda
  7. Min mann fortalte meg i går at han også har hatt snøblindhet en gang for lenge siden og det var da han malte en hvit vegg på huset i stekende sol. Han holdt på i flere timer og fikk mer og mer følsomme øyne og begynte å få problemer med synet. På fotokurs har jeg en gang lært at strand og asfalt kan reflektere like lys mye som snø. Det er viktig å vite når du skal ta bilder, men også der kan det være godt å huske solbrille. Til å med den dårligste solbrillen tar bort det meste av UV-lyset. Vi konkluderte hjemme med at en god solbrille er en solbrille som du gidder å ha på deg. Dvs. at den sitter behagelig og du ikke svetter for mye under den og den gir godt nok syn i flat lys. Linda
  8. Dette var nok en skremmende historie. Takk for at du deler din hardtlærte erfaring med oss andre.
  9. Som forrett kan du lage noe kaldt, f.e. med salat, avokado, reker eller annet... Som hovedrett kan du steke beef. Beef har godt av hvis du tar stekepannen fra komfyren flere ganger for å la det hvile, slik at du ikke steker kjøttet i hjel. I mellomtiden kan du bruke platen til å lage saus eller grønnsaker. Brokkoli har kort koketid. Ellers går det an å stable gryter for å holde dem varme. Gamle campinggryter pleide å ha en slags stable-ring. Hvis du er heldig kan du stable potet og grønnsaksgryten og koke dem samtidig. Som dessert kan du muligens lage ferske ananasbiter som dere dupper i smeltet kokesjokolade. Eller en pakke med sjokoladepudding som du kan lage tilstede og la stive opp ute i snøen. Det blir kanskje slitsomt å piske for hånd. Linda
  10. Jeg klarer å bære 20-22 kg over 15 km uten problemer. Det er 1/3 av kroppsvekta. Har ikke testet med tyngre sekk. Hvis det blir 35 kg klarer jeg ikke å få ryggsekken oppå ryggen uten hjelp.
  11. Ang. jegernes kondis... For noen dager siden var det på nyhetene at det var nye jaktregler i Finnmark i.f.m. Finnmarksloven. Det kunne skape store problemer for jegere som ikke var fra Finnmark, siden de måtte gå minst 5 km fra veien for å kunne jage. Da begynte jeg å lure på om jegere virkelig er i så dårlig form at de ikke klarer å gå 5 km (tur-retur)... Ellers kan jo 5 km umulig være et problem Linda
  12. Åsnes Rago passer i preparerte spor. Jeg testet mine i Kjekstadmarka i år og det gikk fint. Off-topic Jeg testet egentlig et nytt tiltak for gnagsårforebygging for skiskoene, men fikk allerede en liten vannblemme etter en 2 timers tur. Må finne på enda noe nytt. Linda
  13. Dette har jeg også noen ganger, like etter at jeg våkner. Jeg rekker ut hele kroppen i sengen og da får jeg en voldsom krampe i leggen. Kjell Iver, du kan ta med en boks med salt og tilsette en god klype i middagsgryten og spise salte nøtter som kveldsmat. Og på spesielt lange dager og mye svetting kan det hjelpe med sportsdrikk som andre også nevner. Det inneholder mye salt og mineraler. Linda
  14. Hvorfor skal det være barometrisk? Jeg tror de fleste GPS-er måler høyden ved hjelp av satelitter. Jeg opplever min GPS (Garmin E-trex) som bruker satelitter som mer nøye med høyde enn min pulsklokke som har barometrisk system. Temperaturendringer og værskifte sørger ofte for at pulsklokken gir høydeforskjell mellom start og sluttpunkt, selv om det er på samme sted. Linda
  15. Dette må jo være en glimrende anledning til å få den gamle modellen til sterk redusert pris...
  16. Jeg har en paclite jakke fra en produsent i fiskeutstyr. Den har jeg brukt en del med fisking og på en ukes tur med pakkerammesekk på fjellet hvor vi gikk gjennom mye trær og kratt. Jeg har også syklet i den med dagstursekk. Jeg synes at den har holdt seg bra til nå. Ingen synlige skader fra ryggsekkbæring og riving fra trær. Dessuten koster den bare halvparten/tredel av en 3 lags goretexjakke. Jeg forventer ikke at den tåler like mye som en trelags jakke og at den varer like lenge. Tror også at det er litt urealistisk. For samme pris kan den også skiftes ut oftere enn en dyrere jakke. Den fungerer fint som en jakke som du bare tar på deg når det regner. Fordelen er at den er valdig lett (fjerdedel eller femtedel av 3-lags). Linda
  17. Hei. Jeg har 2 ganger vært på første mai tur Finse - Krækkja. Første gang var det ca. 10 varmegrader. Det var mye snø og klisterføre. Vannene var for det meste trygge, bortsett fra vannet forbi Krækkja. Det ble vi varslet om på hytta. Ellers var noen vann veldig ekle med tendenser til overvann. Litt lavere mot Haugastøl var det råtten snø. I fjor var det snøstorm og kaldt. Håpløst feste. Vannene var bra og trygge og uten overvann. Også da var det nok av snø, ikke råttent. Denne ruten var fortsatt kvistet, fordi de betjente hyttene holdt åpent. Ang. bru ved Litlos. Jeg mener å huske at det er kun en sommerbro. Dette bør du kunne se på kartet ditt. Det står en S når det er sommerbro. Jeg tror også at det var et vadested litt lenger bort. Kanskje er den dekket med snøbro tidlig i mai. Hilsen Linda
  18. Takk for svarene. Ja, jeg er kjent med snøbroer, mest på sommerstid, og har også sett at de kollapser i løpet av sommeren. Når jeg leser deres svar, kan det være aktuelt for meg å gå på merkede ruter på bre. Jeg fant også en eldre tråd med mye info om bre og sikkerhet. Det var interessant lesestoff. Hilsen Linda
  19. Jeg flytter mitt spørsmål til et forum der det hører hjemme. Hvordan er det egentlig med å krysse breer om viteren? I en annen tråd var det snakk om å heller bestige visse topper om vinteren enn om sommeren pga. at breen var lettere å krysse om vinteren. Men jeg regner med at man må passe på like mye om vinteren som om sommeren og gå i tau på ski? Og ta et brekurs på forhånd? Eller er det ikke nødvendig om vinteren på noen steder? Hilsen En nesten uten breerfaring.
  20. Når du har godt syn er det lett å bruke kompas. Da sikter du bare på nærmeste topp eller vann e.l. og går i den retning til man trenger et nytt kompaskurs. I tåke er det annerledes og må du titte på selve kompasset hele tiden. Jeg har testet det en gang på et stort gressplen. Da gikk jeg helt skjevt. Jeg følge kurs rett mot nord og endte mye til venstre. Jeg synes det var litt skremmende. Har dere samme erfaring? Linda
  21. Takk for tipsene. Jeg prøvde allerede med det sorte klisterskrapet, men fikk det ikke så godt til. Skal bare prøve litt hardere. Det ser i hvert fall ikke ut som om det finnes noen åpenbart bedre alternativer enn det. Linda
  22. Du må ikke trene mer enn du kan hvile. Dessuten tror jeg det er lurt å ha dobbelt så mange rolige treninger enn tunge intervalltreninger. Det går også an å ha lengre intervaller med lavere puls. Jeg så at Liv Arnesen trente ved å gå i myrer med tung sekk og staver. Det var omtrend like tungt som snø. Kanskje kan du spare noe vekt på sko? Det er mange som mener at hvis du går med lett sekk, at du ikke trenger tunge fjellstøvler, men heller mye lettere sko. Linda
  23. Jeg har opplevd lavtflyging i England. Jeg gikk tur gjennom et fredelig dal. Plutselig kom det et jagerfly over i meget lavt høyde. Det var skremmende og dårlig for ørene og hjerte. Men Engelske jagerpiloter er verdenskjent for å være veldig flinke på lavflyging. Og det krever sin trening. Siden norske soldater riskerer å virkelig bli sendt ut i krig, kan jeg tenke meg at de sliter lit med rekruttering. Derfor skjønner jeg at de bruker alle argumenter for å overtale folk. Og for noen virker det sikkert med raske jagerfly. Jeg håper bare at de tester rekruttene godt nok på forhånd til å sile ut de uansvarlige. Hvis de klarer det. Linda
  24. Hei. Min vanlige blyantformede midtrandsikling fra Swix fungerer dårlig på fjellskiene (Åsnes rago). Disse skiene har en bred og flat midtrand. Er det noen som har tips om hva jeg kan bruke for å skrape bort glider fra midtranden? Takk for svar. Linda
  25. http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/03/12/494763.html Her står det at de pakket seg inn i sovepose og vindsekk. Det antyder at de kanskje ikke var så meget dårlig utstyrt. Dessuten hadde de klart å lage en snohule natten før. Det er godt mulig at de ikke har gjort noen store feil. Jeg tror de har hatt maksimal uflaks, spesielt med været. Muligens har de overvurdert sine skiferdigheter. Finse - Kjeldebu er en relativ lang dagsetappe og ruten er veldig utsatt for vind. Jeg skulle ta samme turen i fjor på 1. mai-tur. Men da var det så dårlig vær at jeg snudde en kilometer etter avslaget og valgte å gå til Krækkja isteden. Dit gikk det flere personer og det var bedre spor. Et problem for utlendinger eller andre ukjente i området er jo at de ikke presis vet hva de kan forvente seg og hva som er et bedre alternativ. Linda
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.