Lindap

Interessante svar... Beskrivelsen ac forholdene i Alvdal tror jeg er sammenlignbare med der jeg gikk. Hva er presis rennsnø?

En kollega av meg var der i fjor i begynnelsen av juli og da var det godt å gå, sa han.

Samlige bøker skrevet av Hans Lidmann. Bøkene inneholder korte historier og spiller for det meste på Nordkalotten. Mange historier handler om fiske, men han har skrevet mange historier om hvordan folk i nord levde, hvordan samene jagde på ski etter ulven, om gullgravere, om spesielle personligheter, osv. Den mannen er bare så flink til å skrive. Bøkene er av og til tilgjengelige via antikvariat, på norsk, svensk eller dansk. F. eks. boken Lapplands stjerne er veldig fin.

Den billigste måte å kjøpe utstyr på er når du kan vente til salget begynner. Men det krever tålmodighet. Du må kanskje vente flere måneder før du kan kjøpt det du trenger. Og du må godta å gå i fjorårets modell. Da blir det ofte 50% avslag eller mer. Jeg gjør det ofte med ting som ikke haster, f.eks. når jeg har lyst på en ny vinterjakke/regnjakke/nye ski, mens jeg har noe som fungerer for øyeblikket.

Det var også neste flat, derfor var det så merkelig med de lydene. Jeg mente prosent og sammenlignet bakken med veier der det står 10% stigning. Dvs. 10 m stigning per 100m flat vei. Hvis du sykler en slik vei oppover, føles det forresten ikke som helt flat, så alt er relativt. Hvis man beregner stigningen vha. stistavene (holde den ene staven horisontalt midt mot den andre som står loddrett, beregner man da grader? Jeg beregnet på denne måten i hvert fall på at vi hele tiden var laangt under den grensen der det kunne bli farlig.

Finnes det ikke klister som man kan montere som en slags teip som man kan ta av i etterkant? Mener å ha hørt om det. Jeg er enig i hva du sier West, at noe dårlig gli fortsatt kan gi en god skiopplevelse. Jeg gikk tur sammen med noen nybegynnere på smørefie ski. De hadde dårlig gli og godt feste og da syntes det var veldig morsomt.

Tenk om jeg skulle gå Besseggen en gang uten å gå i kø... Kan man på en vanlig ukedag i første halvdel av september forvente at det er passe rolig? Eller er det da fortsatt fult med (utenlandske) turister eller klasseturer o.l.? Er det et alternativt å starte veldig tidlig på dagen i juli, lenge før båten ankommer?

Hei. Dette var i Hedmark, ved Narbuvollen, Harbekkfjellet. Det ligger stort sett ikke mer enn en meter snø i det området. Bakken pekte sør-øst, men fikk også mye sol fra sør. Jeg tror den lå i le. http://www.nord-osterdal.no/kart/?knr=0441 Hvis du søker på stedsnavn Harrbekkfjellet, 1:5000 og zoomer ut til 1:20.000, så var det på sør-øst siden av denne toppen. Det bratte henget var til høyre for 959. Vi kom sørfra og gikk mot toppen fra øst-siden. Nedover på vestsiden, der sommerstien går. Når jeg ser på kartet, er det sannsynlig at vi gikk over bekken, som Ruffneck beskriver. Vi tenkte også at det hørtes ut som tomrom som ble fylt. Vi så ikke så mye på kartet (skal gjøre det neste gang...) og det så ikke ut som om det gikk en bekk akkurat der. Men det er vel den mest sannsynlige forklaringen. Vi hørte det også lenger opp og da krysset vi sannsynligvis bekken igjen i omvendt retning. Sør for fjellet hørte jeg også en annen type lyder, som du kan få på is når den får en lang sprekk. Da krysset vi trolig også en bekk. Det får du med en mann som er litt utålmodig og ikke vil ta pause for å se på kartet... Alt ser så uskyldig ut når det er jevnt dekket med snø.

Jeg har nå Alfa Skarvet. Tidligere har jeg hatt skisko fra 2 andre merker og mine føtter så omtrend ut som på bildet som ble vist over. Når jeg bruker Alfa Skarvet OG teiper føttene i forkant, kan jeg gå flere dager uten å få gnagsår. Men foreløpig tror jeg ikke at føttene hadde taklet en tur på 11 dager. Ja, det er godt mulig at disse støvlene ennå ikke er gode nok. Men de er bedre enn de andre jeg har prøvd. Jeg tror at har mye å gjøre med at man har en litt annerledes teknikk på fjellski og at fkiene er så tunge. Det er få sko som kan takle det, tror jeg. Jeg har også forsøkt med å ha en nylonstrømpe som underste lag søkker. Den skal feste seg lit til teipen. Neste lag med sokker skal da gli lett over strømpen og huden blir sittende. I går gikk jeg uten nylon strømpe og da følte jeg at teipen trakk litt mot hælen. Men jeg klarte allikevel å gå 2 dager uten gnagsår. For meg er disse skoene en redning. Men det blir en utfordring for føttene, dette med fjellskisko. Lurer på hvordan andre gjør det som ikke trenger å teipe og som aldri får gnagsår...

Jeg har tidligere brukt gamasjer som ikke var av GTX. De beskytter buksa mot gjørme. Men jeg svettet så mye i dem. Har derfor de siste årene gått uten dem. Men jeg kan godt tenke meg å bruke gamasjer av og til, spesielt når man går gjennom kratt etter at det har regnet. Vurderer derfor GTX-gamasjer. Synes bare at de er ganske dyre og noen modeller er litt overkill og for tunge (laget for stegjernbruk). Så foreløpig går jeg uten og får skitten bukse.

Da jeg gikk på tur i fjellet på lørdag, så jeg en bratt bakke der det hang mye snø. Dessuten brente solen godt, slik at vi var veldig var på at den bakkenvar skreddfarlig. Tok derfor en rute som lå et godt stykke unna denne kanten. Vi gikk tvers langs en bakke med ca. 10% stigning. Under oss hørte vi mange ganger lyder som tydet på at det skjedde mye i snøen under oss. Jeg tenkte at det måtte være de samme lydene man hører før man utløser skredd. Vi viste rationelt sett at det ikke kan gå skredd når det er 10% stigning, men jeg skvatt litt hver gang jeg hørte det. Hadde også en følelse av at det ikke skulle mye til i brattere bakker før noe skulle utløse. Vi fant forresten en rute til tops med maks. 15% stigning, så det gikk helt fint og sikkert. Er det normalt å høre slike lyder? Jeg har ikke hørt noe lignende før.

Nei, ikke smør klister under dem. Det blir et herk å vaske av senere. Jeg tror at smørefrie ski bare ikke er så egnet for plussgrader. Da er det bedre med klisterski.

Hei. Fra Femundhytten er det en fin slak bakke oppover til Buhøgda. Ned på den andre siden mot Tufsingdal er det litt brattere, men såpass at til og meg jeg kan kjøre ned på ski (er født uten ski på beina). Et sted langs sommerstien står en trimkasse. Derfra går det en scooterpreppa skiløype ned. Den synes jeg er litt for bratt og jeg foretrekker å kjøre fritt i terrenget med mange store zigzag. I går var jeg på tur på sørsiden av en turisthytte som heter Sæter, mot en flekk på kartet som heter Sauebue. Det var et veldig vakkert området og været var ahlt fantastisk. Opp gjennom skogen, deretter spredt skog med masse utsikt (kunne se neste hele Femunden) og deretter på snaufjellet med flotte topper. Selv om det ikke var preparert, var det fast der det tidligere var kjørt. På lørdag var jeg en tur lenger vest fra Kvilangen mot Narbuvollen og opp på en topp nord for veien, Harbekkfjekket. Her er det også flott turterreng med mange steder for å telte. Det er villmark overalt og mange steder med mer eller mindre skog og mulighet til å komme seg høyer opp. Mobildekningen er litt vekslende. I Tufsingdal er det bra. På toppene også. Men noen steder i Grådalen har du ikke dekning. Så la den ikke stå på hele tiden. Husk at det er markeringer på isen for scootertrafikk. Fint å følge et slikt spor i dårlig vær. Pluss at du er sikret trygg is.

Jeg skaffet meg en Ajungilak vindsekk i fjor. Testet den bare en gang. Fant ut under denne testen at det er viktig at du setter deg med vinden i ryggen, selv om det betyr at du sitter med ryggen mot den fine utsikten. Det gikk an å sitte med 2 personer og drikke fra termosen. Det er overraskende varm når det er en kald og hard vind ute. Men det er ganske trangt når du f. eks. vil finne noe i sekken, men det går såvidt. Jeg skulle f. eks. ikke tørre å fyre primus under sekken når jeg sitter i den med 2 personer (kanskje ikke så lurt uansett). Hodet kan stikkes gjennom borrelåsåpsningen, men da har du ikke hendene ute får å drikke noe. I praksis brukes det ikke for annet enn å titte ut når du hører en rar lyd. Ellers er vindsekken såpass lett at jeg alltid tar den med i sekken, selv på korte turer på vinterfjellet. Og det var presis det jeg ønsket. På langen turer gjør vindsekken forskjell på om du kan ta en pause eller ikke. Og det er kjekt å ha en nødbivak med overalt.

Jeg er kjent i Tufsingdal og omgivelse. Jeg har bare hvert der 1 vinter på ski foreløpig. Det går en grusvei gjennom grådalen mot Røros som kan gås på ski om vinteren. Det er en omgivelse med furuskog. På begge sider er det fjell/åser med skog i de lavere områder og over tregrensen på toppene. På fjellene som ligger rett vest for Femundhytten (Buhøgda) er det noen fiskevann med røye over trengrensen. Foreløpig har vi selv bare fått småfisk der (på sommeren). På kommunegrensen mellom Os og Røros går det reindrift-scooterspor retning Langen. Da kommer du også langs Flensjøen som er et stort vann. Vi har fått røye på pen størrelse der. I det området og mot Langen er det noe skog. Vest for veien gjennom Grådalen er det også noen åpne fjell med røyevann. Det har vi prøvd isfiske, men ikke hatt fiskelykke enda. Her går det noen scooterpreppa løyper. På sørvestsiden av veien gjennom Tufsingdal mot Os ligger det mange åser hvor det er noen scooterpreppa løyper. De blir preppet av og til og kan føyke til i snøvær. Jeg prøvde for noen uker siden, men da var det dyp snø. På denne siden av veien er fjellene høyere enn tregrensen. Sørover går det også hundeløyper, men de har jeg ikke prøvd enda. Se også her: http://www.fjelltur.no/os/1-skiloyper Jeg tror at en uke er litt for lang tid for dette området, men du kan f. eks. begynne der og gå videre til Femundsområdet eller omvendt. Skal dit i kveld og gleder meg. Hilsen Linda

En hund?

Nei, det er ikke løyper som jeg kjenner til. Men det er en del reindrift med snøscooter der (ikke plagsomt mye). Det betyr at du kan følge scooterspor. Vi har i fjor gått fra Langen mot Røvollen. På åsene bak Langen er det scooterpreparerte løyper. Fra tømmerrennene som strømmer mot Femund var det slutt på preppingen og vi gikk over isen i en vik (nordvika?). Derfra over land mot Røvollen, istedenfor å gå hele veien over isen mot Røa. Der var det et godt scooterspor helt mot Røvollen. I tillegg var det mange skispor fra hyttefolk i området. Derfra sørover retning Haugen (husker ikke helt om det het slik) var det noen scooterspor, men ikke alltid i riktig retning. Lenger sørover mot Elgå har jeg ikke vært, siden vi krysset Femunden mot vest. Jeg regner med (og håper på) at snøen nå har blitt litt fastere med de høyere temperaturer. Jeg har hytte på vestsiden av Femund. Der er det scooterpreparerte løyper og en del hundekjøringsløyper.

Kanskje kan du informere hos elektrisitetslinjeleverandøren? De har plikt til å rydde rundt linjene for å unngå at trær faller på dem ved storm. Og de er håpløst på etterskudd på mange steder i hele landet. Hvis du finner noen trær som truer strømlinjen, kan du tilby dem dine tjenester. Ellers så har de en gang ryddet rundt strømlinjen på min tomt og da ble trærne bare liggende. Så kanskje er ideen ikke så bra allikevel og tilhører trærne rundt strømlinjene grunneiren.

Dette kræsjer jo med alle loven om fri ferdsel her i landet?!? Det er på sin plass med ekstra informasjon og varsling for skreddfare på alle turistinformasjonstavler og på kommunens webside. Guiding kan sikkert være fornuftig for noen som ikke vet hva de gjør. Men hvis de vil tvinge alle til å bruke guiding, tror jeg at det i praksis betyr at folk finner seg andre områder å ferdes i. Det er barnehagepolitikk å tro at ingen kan ferdes på egenhånd. De kan bedre satse på aktiv turisme med guiding som et alternativ, i tillegg til at folk kan gå selv. Vi får jo her på forumet av og til forespørsler om utlendinger som vi ha guiding. Det er et market for det, uten at man trenger å tvinge alle. Slik går det hvis FRP får makten? (sorry, kunne ikke la være)

Er det noen vits met en skredsøker hvis det ikke er noen andre tilstede som kan grave deg ut raskt?

Et tynt lag med syntetisk eller ullundertøy beskytter kroppen litt mot kald luft som kan krype inn i soveposen fra åpningen. Derfor sover jeg egentlig aldri uten undertrøye. En bivaklue hjelper også godt å beskytte halsen på samme måten.

Jeg synes ikke at stasjonsvogner har god nok plass. Min mann er høyere enn det bilen er lang bak førersetet. Og hva skal du ellers gjøre med bagasjen din. Jeg pleier å slenge inn et telt. Veldig fort gjort og sette det opp. Liker også veldig godt å ligge i telt.

Jeg har fylt det ut. Men jeg ble litt fortvilet av de egenskapene som friluftsbekledning skal ha. Jeg måtte ta stilling til vindtett, vanntett og beholde varme. Jeg pleier å bruke forskjellige plagg. Når det blåser kaldt eller det regner, bruker jeg membran-klær, men hvis det er varmt, bruker jeg en lett og luftig jakke. Jakker og bukser skal ikke beholde varme, det gjør genseren eller stilongsen. Så jeg synes at akkurat dette spørsmålet var for lite spesifisert. Kanskje er det stilt av noen som alltid bruker membranklær, uansett forholdene.

Jeg leter også etter skibriller med forskjellige glass som beskytter godt mot sollys på fjellet og som gir contrast når det er flatlys. I tillegg må de dugge minst mulig og dugget må ikke fryse fast. Jeg vil helst betale under kr. 1000. Jeg har sett noen aktuelle kandidater, men så også denne brillen: http://www.oslosportslager.no/produkt/rudy-project-rydon-impactx-sportsbriller-6136.aspx Jeg stusset litt over dette med at brillen skifter farge. Jeg antar at brillen kan skiftet mellom solbrilleglass og nesten blankt glass, akkurat som man kan få på vanlige briller. Men den kan vel ikke gi noen glass med gul/oransje farge? Noen som har erfaring med hvordan en slik brille fungerer på skitur i flatlys? Linda

Da jeg kjøpte Rago-skiene mine og sjekket vi spennet med sekk på. Dermed har jeg ganske god spenn. Jeg synes at de avklipte kortfellene funker bra oppover. Jeg bruker dem også bortover når det er klisterføre, fordi jeg ikke er spesielt glad i å få klister på skiene og overalt ellers. Men nedover gir fellene for mye motstand og hvis det er noen snøfonner, får jeg en tendens til å snuble. Har funnet ut at det er ganske idiotisk å bruke feller nedover, så nå tar jeg dem av. Når det er blåvoks-føre, er det å foretrekke framfor feller.