Lindap

Frokosten som jeg pleier å ta med er det samme som ditt. Vi pleier å spise kjeks (av type safari, Bixit o.l.) til lunsj. I tillegg selges det på Rema og andre butikker nå pakker med tynne kjeks (3 per pakke) og 5 sånne i en stor pakning. De er veldig gode. Prisen er mellom 18 og 20 kroner og de synes jeg er verdt det. Til middag pleier vi det samme som du med Real, men prøver å variere med andre ting. Tar med noen poser Lofoten fiskesuppe som fylles opp med fersk fisk. ta med en liten flaske sojasaus med litt walsabi-pulver og dyppe den ferske ørreten i det (rå). Dette er best med kjøttet som sitter midt på ryggen på fisken. Halekjøttet er mindre saftig. Til kvelds pleier vi å ha en pose peanøtter eller chilinøtter, tørket frukt eller sjokolade. Når jeg skal på langtur og har begrenset med mat, pleier jeg å bli ganske sulten underveis. På siste tur gikk jeg ned i vekt flere kilo på en ukes tid. Men når ryggsekken er så full er det begrenset hva du kan ta med. Jeg pleier å ha med limonadepulver fra Confecta for å lage en stor flaske limonade på ettermiddagen. Eple, sitron og appelsinsmak er alle tre ganske gode, synes jeg.

Barfot? Hva med myggen da? Jeg tar med sandaler fordi de kan brukes ved vading. Når jeg er på fisketur og har vadebukse med meg, blir det ikke noen leirsko.

Jeg har hatt noen forskjellige sekker til forskjellige formål. Noen av dem satt godt og andre mindre godt. Og hos meg har det vært at de sekkene som satt mindre godt satt ikke tett nok inn til ryggen. Produsentene hadde puttet en tykk pute på ryggen for større bærekomfort. Men det gjør at sekken henger litt bakover, noe jeg kompenserte med å gå til fremoverbøyd. Dette er ikke noen god stilling. På den siste sekken for tung last som jeg kjøpte (kjøpte brukt og kunne ikke bytte) hadde jeg også det problemet. Det var en pakkerammesekk, men av modern design med tykk pute på ryggen. Den har jeg bygget om, slik at jeg har fjernet fyllet fra puten og sydd skulderreimene fast på et sted, slik at sekken sitter tettere på ryggen. Dette løste problemet. Den siste sekken jeg kjøpte for kortere turer sitter godt inn til kroppen. Ja, jeg svetter litt på ryggen med den, men den bærer veldig komfortabelt. Forøvrig er det en lettvekt sekk med få lommer og i etterkant kunne jeg godt ha tenkt meg noen sidelommer for småsaker. Savner det litt nå. Linda

Går det fortsatt an å finne sponsorer for noe som har blitt gjort så mange ganger før? Jeg vil tro at vanlig sparing på forhånd i noen tilfeller kan være mer lonnsømt enn en lang og slitsom sponsorjakt. Det er i hvert fall mindre stressende. Og hvis man har vært ute en sommernatt før som forrige poster, har man jo det meste av utstyret. Men man må ok regne med at noe må skiftes ut underveis pga. slitasje.

Jeg bruker også tennbrikketter. Det finnes ofte også godkjente ildsteder også, bl.a. i Nordmarka. Det står skiltet at man kan brenne (stort) bål der. Fint for de som ikke kan vanlig bål-vet. Ellers hadde det vært fint om hele Norge kunne gjenbruke ildplasser litt mer enn det gjøres nå. Av og til kommer jeg bort på gamle leirplasser på fjellet der det ligger 5 bålplasser på 30 kvm. Det er helt unødvendig forsøpling av terrenget.

Vi har også den store pakksekken med bæreseler. Bruker den først og fremst til å ha kanoen inn under transport eller oppslag. Når du vil bære den på ryggen er det lurt å ta hensyn til det under pakkingen. Du kan legge stolene (vi har de standard flate benkene) mot ryggsiden. Duken kan ligge kan det. Ikke la noen av spantene prikke mot ryggen. Men uansett er sekken stor og klumpete. Ikke egnet til å brukes av kvinner eller litt mindre menn.

På sommerturer bruker jeg tynne tettvevde sokker innerst og tykke ullsokker over. Dette funker på sommeren. Dessverre funker det hos meg ikke i skistøvler. De tynne sokkene er for grove på utsiden og har for mye relief på hælen, at den tykke sokken ikke glir godt forbi den. Den tynne sokken drar med seg den tykke sokken og den klistrer seg også til teipen på den andre siden. Dermed trekker hele sokmassen i teipen. Når jeg bruker en tynn nylon knestrumpe (som vi damer bruker i pensko), klistrer den seg også fast i teipen, men yttersokken glir godt rundt den. Dermed blir det ikke trekking i teipen.

Mitt forrige par fjellsko fra Meindl har jeg ikke gått inn. De satt som støpte fra dag 1. Mine nye sko Scarpa Ladahk har jeg inngått på korte turer i flere måneder. Jeg fikk litt vondt midt under fotsålen etter noen timer. Fant ut at jeg trengte en mer dempende innersåle enn det som ble levert med skoen. Med denne sålen sitter de veldig godt. Så jeg tror inngåing er ment til å forme sålen og læret til din fot og hvis det ikke hjelper, finne ut hva du kan endre for å utbedre.

Jeg har i de siste årene kun hatt erfaring med gnagsår i fjellskisko, ikke i fjellstøvler. Men erfaringen er at når jeg teiper hælene i forkant (på tørre føtter) og trekker tynne sokker over, at sokken trekker mye på teipen som på sin tur drar i huden. Dette forårsaker løs hud som fylles med væske. Det som fungerer best er sportsteip på hælene med en glatt nylon knestrumpe som første lag. Deretter sykke sokker. Målet er at de tykke sokkene skal gli over nylonstrømpen. Selve nylonstrømpen setter seg ganske fast i teipen, men det gjør ingenting for den trekker ikke hardt.

Jeg slenger meg på og vil gjerne få turtips om et sted i Norge der det har begynt å bli vår. Hvordan er det i F. eks. Stavangerområdet eller langs sørlandskysten? Gjerne med tips om overnattig i telt. Hilsen Linda

Når du skal sitte stille og fiske, kan det lønne seg med en vanllig oljejakke som er 100% vanntett. Goretex-jakker er i utgangspunkt også vanntette, men begynner å lekke når de blir skitne. Det krever en del vasking og impregnering. Men de funker veldig bra når du skal begeve deg mens det regner. Forøvrig er Gorext vadebukser helt vanntette. Så jeg tror det kan ha noe å gjøre med forskjell på det materialet som membranen er limt på. Ellers kanskje har vadere flere lag med membran enn en jakke.

En av de tingene som Lars Monsen påkeker er at fett har man på kroppen, proteiner kan man fange med fiskestang. Men karbohydrater er vanskelig å finne i naturen, så de tar man med på tur.

Enda en irriterende liten sak. Når du kjører nordover på E6 er det nesten bare 1 sted der du må passe på hvor du kjører og det er i Fauske, der du må ta til høyre. Hvis du for et øyeblikk ikke ser på skiltingen og kjører rett fram, ender du opp i Bodø og det finner du ikke ut av før du faktisk kjører inn til Bodø. Og da kan du kjøre ca. 6 mil tilbake igjen.

Tråden heter vel irriterende SMÅ hendelser, så jeg kan nevne noe smått også. Da vi bodde i utlandet og kom på ferie til Norge for å krysse hardangervidda, hadde vi forberedt oss godt og tatt med tørket mat til en ukes tid. Ved åpning av sekken etter ankomst på Fornebu fant jeg masse hvitaktig pulver spredt gjennom sekken. Tollerne hadde tydeligvis testet inneholdet av en aluminiumspose med potetmos og hadde ikke giddet å tape hullet igjen. En annen ting er at jeg en gang har sovet i Trondheim i en studentforening (rundt byg) der de i sommerferien leide ut senger til turister. Neste dag klødde det på kroppen og når jeg åpnet sekkenmin, var det også noe usynlig som sprang opp i fjeset mitt. Heldigvis ble jeg kvitt det etter en dag eller 2. Kan det ha vært lopper?

Jeg har funnet flere briller på Saltfjellet. Har etterlatt dem i Raufjelldalshytta. Har også funnet fiskestenger. I tillegg har jeg i England funnet både lommebøker, pass og flybiletter. Fikk heldigvis gitt det tilbake til eierne.

Det har jeg også klart, heldigvis bare på en tur i marka etter en halv times kjøring. Har også klart å glemme stavene på en markatur, men klarte da å låne en enslig stav. Det ble en noenlunde grei tur. På langtur er det eneste jeg har glemt en gang var nok mat. Hvis man pakker sekken fra det man har i bilen på en bilferie, er det lett å ikke ha full oversikt.

Finnskogen høres interessant ut. Jeg tar gjerne imot tilstandsrapport et par dager i forveien og får gjerne tips om hvilken strekning som er mulig å padle. Regner med at vi må sette bilen igjen på et sted og padle fram og tilbake eller ta med en liten sykkel ombord for å sykle tilbake. Meget stor vannføring (med evt. isflak) er ikke ønskelig. Som sagt må det ligne på sommeren. Et alternativ er skjærgården i Sverige. En kollega snakket om Orust. Der var det rolig vann innenfor skjærgården. Skal undersøke det på kartet. Enda et annet alternativ er å padle i Oslo-fjorden, langs kanten. Det finnes noen øyer der man kan telte og en del øyer som er stengt for måkehekking i den perioden.

Hei. Jeg har lyst på en 3 dagers padletur (i Ally-kano) i første mai-helgen. Det hadde vært fint med et området som er snøfritt på den tiden, for å få en skikkelig vårfølelse. Vi ønsker å bo i telt og vil padle i relativ lett terreng (nesten ingen erfaring med strømmende vann). Jeg tror at Østlandet eller sør i Sverige kan være snøfritt på denne tiden av året. Målet er en kosetur og ikke nødvendigvis veldig lange padledistanser. Er det noen som har et godt forslag om et vassdrag som passer for en tur på flere dager? Det hadde ikke skadet om det var noen fiskemuligheter underveis. Hilsen Linda

Kanskje denne: http://www.adventurefirstaid.co.uk/

Jeg har hytte langs en av elvene som munner ut i Femunden (Tufsinga). Langs denne elven står det kyr som noen ganger står i selve elva når de bæsjer. I tillegg blir det sprøytet kumøkk over jordene som grenser til elva. Noe av det havner i elva. Av denne grunnen drikker jeg ikke vannet fra Tufsinga ukokt, men jeg bruker det til oppvask o.l. Men Femunden er veldig stor. Det er mulig at denne forurensningen blir vannet ut så mye at du kan drikke fra Femunden. Jeg skulle ha tatt sjansen uten mye betekninger.

Jeg regner det som riktig. Jeg mener å huske at den ligger akkurat litt før Steinbergdalen, men uansett har du kjent igjen riktig området.

Her er en ny en. Hvor ligger denne ruinen?

For å begynne med det siste du nevner, at billige produkter indikerer at noen mennesker syr dem for veldig lite penger, det er vselvfølgelig sant. Men det garanterer man seg ikke mot ved å kjøpe dyre produkter. Når vi ikke tenker spesielt på friluftsklær, men på moteklær generelt, har jeg forstått fra TV/aviser at dyre merkevarer blir produsert i de samme fabrikkene som produserer billige klær. Dessverre, for da er det vanskelig for en forbruker å vite hva vi skal kjøpe for å unngå utnytting av fattige personer. Det beste er vel å kjøpe klær "produsert i Norge", men jeg er redd for at det ikke finnes så mange slike klær. Jeg har sett noen norske designklær og har selvfølgelig en Dale-genser. Og ja, de er veldig dyre og man må ha råd til dem. Helt enig med deg at det lønner seg for miljøet å kjøpe et litt dyrere produkt som har lenger levetid enn 2 billige produkter med kort levetid. Jeg synes det gjør vondt hver gang jeg kaster noe som skulle ha vart lengre. Prismessig er det ofte det samme, men vi bør tenke litt langsiktig. På den andre siden er mange produkter her til lands veldig overpriset. Se bare på prisforskjellen mellom norske butikker og utlandet (USA/Europa). Da lønner det seg å vente på salget. Men som du sier er det fint at vi har spesiallbitukker med ansatte som kan noe istedenfor bare XXL. Jeg får inntrykk av at det bor mye folk med god råd i Norge og at det er grunnen til at dyre butikker overlever. Da er det kanskje ikke noe problem at noen av oss foretrekker å handle på salg.

Det sitter en Siter-knapp øverst til høyre på hvert innlegg. Bruk denne.

Det som jeg har funnet ut om Trolløypa så langt, er at den er merket fra februar og blir periodisk preparert. Men det anbefales å bruke fjellski. Jeg vil anta at prepareringen med påsken er god, men kanskje ikke hver dag. Noen DNT-hytter ligger i nærheten, men for de fleste må du ta en vanlig kvisteløype som avstikker til hytta. Jeg vil tro at Trolløypa blir preparert av private hoteller og at den derfor ikke nødvendigvis går forbi DNT-hytter. Hvis du googler på Trollskimaraton, kan du gå hele denne løypa i god preparert stand, litt etter påsken.