Gå til innhold
  • Bli medlem

Lindap

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 146
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    5

Alt skrevet av Lindap

  1. Jeg fant både traktkantereller og gullkantareller i går. Det lå is på vannene, men det var ikke frost i bakken generelt.
  2. Den Engelske punden står lavt for øyeblikket. Husk at når du reiser til utlandet og kjøper der, at du offisielt ikke kan ta med mer enn kr. 6.000 i verdi på nye varer inn i landet uten å fortolle det. Alternativt er at du får det til å se brukt ut ved å stappe det i en ryggsekk og gjøre som om du har vært på tur.
  3. Først må du finne ut om du skal ha lettest mulig jakke eller en jakke som tåler litt mer. En mer slitesterk ytterstoff veier nemlig mer enn den letteste stoffen. For en jakke til daglig bruk eller alpinski-bruk trenger du sannsynligvis en mer solid jakke, mens en jakke du skal ha i sekken for å ta på under en pause gjerne kan være lettest mulig. Ellers må du huske at man taper mye varme gjennom hodet og dermed kan det være greit med hette. Ellers er det slik at smarte detaljer ofte veier noe. Så den letteste jakken har sannsynligvis få detaljer, som gjør at jakken blir veldig minimalistisk. Du må bestemme deg for om det er greit eller om du vil ha flere detaljer. Dun må fordeles jevnt over jakken. Dette gjør fabrikantene ved å sy kammere. Hvis de syr sømmene gjennom ytterstoffet, blir det varmelekkasje på de stedene. De varmeste jakkene har dunkammere som ikke er sydd gjennom ytterstoffet, men har bygget inn skillevegger. Det finnes en enhet for dun, nemlig cuin. De finnes i 2 varianter: europeisk og amerikansk. Den europeiske er varmere enn den amerikanske. F. eks. 800 amerikanske er omtrend like varm som 650 europeiske. Det kan f. eks. se slik ut: 800cuin 95/5 EU dun. EU står for Europeisk dun. 95 er prosentandelen med dun og de andre 5 prosent er fjær. Hvis det ikke står EU, er det sannsynligvis amerikanske verdier. Hvis produsenten er amerikansk kan du også går ut fra at de oppgir cuin i amerikanske verdier. Det blir brukt dun fra forskjellige dyr: and, gås og ærefugl. Dette gir forskjellig varme og det viser seg i cuin-verdien. Linda
  4. Det er tid for å plukke traktkantareller i skogen. Å plukke sopp krever ikke at du er i veldig god form ennå. Du kan bygge det ut til lengre tur etterhvert.
  5. Prøv spesielt låsen bak hælen. Jeg har truger fra Tubbs (en annen modell enn den i testen, men husker i farten ikke hvilken) til hytte-bruk, men de er tungvindt å låse, enda mer tungvindt å låse med hansker på. Ellers sitter de godt og faller innenfor ditt budsjett. Et anti-skli-system på undersiden trenger du i selv små nedoverbakker når snøen har en hardt skorpe.
  6. Pulsklokken kan hjelpe med å holde de rolige treningsturer virkelig rolig . Den kan også hjelpe deg til å holde jevn puls under terskel på intensive treninger eller terskel + 10 på konkurranser. Fordelen med å laste opp data fra pulsklokka (eller skrive det inn manuelt på basis av pulsen du tror du har hatt) er at det er veldig avslørende om du har trent for lite. En god motivasjon til å gjøre noe mer. En vanlig treningsuke består ofte av 1 rolig lang økt og et par kortere, mer intensive økter som kan være interval-preget. Hvis du skal løpe, må du bygge det opp litt forsiktig for å la musklene og sener venne til løping igjen.
  7. Vi gjør som på barne-TV: hvem har bæsja? Jeg fant denne bæsjen i Krokskogen, øverst i Dammyrdalen og lurer på fra hvilket dyr det kan stamme. Dyret er tydeligvis glad i tyttebær som vokste i store mengder der borte.
  8. Schrödingers katt i går handlet om det likfunnet i Jotunheimen. Det var et greit program etter min mening. Kan sikkert ses på web-tv.
  9. Lindap

    gåstaver

    Ja, det er ekkelt og farlig når låsemekanismen ikke virker. Fordelen med alpinstaver er at vi kan prøve de vi allerede har. Ulempen er at de blir veldig lange for en høy mann. En av grunnene til at gåstaver er justerbare er at du kan gjøre dem korte i oppoverbakken og lange i nedoverbakken.
  10. Mine forrige fjellsko trengte heller ikke inngåing. Dessverre var de utslitt etter mange år. Mine nye sko (Scarpa Ladahk) føltes godt i butikken og jeg kjøpte dem fordi jeg trodde de var det beste valget. Så snart skoene/føttene er inngått sitter de veldig godt. Men i juni i år hadde jeg nesten ikke gått tur før jeg begynte på en langtur (med en del asfalt ). En sko med en såpass stiv såle på asfalt i kombinasjon med at føttene ikke var vant til tur etter vinteren, gjorde at jeg fikk veldig vonde føtter. Resten av sommeren har de sittet perfekt. Da var føttene inngåtte. Uansett kommer jeg til å bruke de skoene til de er utslitte. Men helst i norske fjell og ikke på asfalt-etapper.
  11. Lindap

    gåstaver

    Hei. Mannen min har på siste tunge tur med mange nedoverbakker fått vondt i kneet. Jeg eyns han bør begynne å bruke staver, men har er ikke overbevist. Jeg vurderer nå å kjøpe et par til ham. Krav: - må passe til en mann på 1,93m - sammenleggbar - lett - solide - godt pris/kvalitet forhold, men ikke idiotisk dyrt Har dere anbefalinger? Jeg er spesielt bekymret for høyden. På forhånd takk. Linda
  12. Jeg kjenner McKinley fordi jeg har dagstursekk som jeg har brukt til daglig i ca. 1 1/2 år. Denne sekken har mange detaljer og er av god kvalitet. En kollega har et telt av samme merke og er fornøyd med det. Om dette sier noe om hvordan McKinley sine dunjakker, tviler jeg på, men det gjor ikke liggeunderlag heller .
  13. Jeg har alltid vært 2 (noen ganger flere) på lengre fjellturer. Aldri opplevd noe dramatisk. Jeg gjør ikke noen ekstreme ting, men går en del utenom stier med tung sekk. Har en gang forvridd kneet og delvis ødelagt leddbåndet på 2. dag på en 3 dagers skitur. Siden jeg var turleder og kunne stå på kneet, valgte jeg å gjennomføre resten av turen. Jeg klarte ikke å gå på uten ski, men å gå på ski og også fiskebein gikk overraskende bra. En kamerat hadde med seg en knebandasje og det hjalp.
  14. Det er flere som skjønner hva du mener... Mine fjellsko trengte også 2 måneder inngåing med korte turer før de satt godt. Og guess what: i år måtte jeg inngå dem på nytt. At jeg hadde brukt dem mye i fjor hadde ingen effekt. Sannsynligvis var det føttende som trengte inngåing.
  15. Jeg har det ikke, men det frister. Jeg lurer hvor lettgått løypa er. Hvilken avstand anbefales for en middels skiløper? 75km eller er det veldig langt? Jeg kunne godt tenke meg å gjøre hele turen med 1 overnatting .
  16. Jeg har jogget mange lange turer med en neopren brace (bandasje som ikke tillater at kneet beveger seg til siden). Den gir gnagsår i varmt vær. Min løsning var å ha en avklipt nylon damestrømpe under som stikker ut både på oversiden og på undersiden. Det gjorde susen. Ellers er det ganske varmt, men det er det lite å gjøre med. Ifølge fysioterapeuten skulle også babypulver virke, men det var ikke tilstrekkelig for meg.
  17. Jeg så episoden. Men akkurat denne mannen har senere blitt drept av isbjørn allikevel, har jeg hørt. Men det var artig at han klarte å skremme vekk de fleste med et enkelt hjelpemiddel.
  18. Jeg har kun en Bergans Breheimen 2 bukse. Jeg har kjøpt den til å bruke i regnvær eller kaldt vær. Jeg letet opprinnelig etter en regnbukse, men er meget skeptisk til overtrekksbukser. Tror det blir fort varmt og jeg tviler på pusteegenskapene. Jeg leste at flere var fornøyd med denne Bergans buksen og derfor tok jeg sjansen. Jeg er glad for at jeg har den. Bruker den om høsten i fjellet og i skogen, på fjellskiturer og om sommerne når det regner hardt. Buksen hnar luftmuligheter å lårene som hjelper. Dessuten er den føret med en nettingstoff som gjør at du ikke føler svetten som evt. sitter mot insiden av buksen. Elempen er at du på en dag må bestemme at du skal ha den på eller ikke. Det er ikke så lett som en regnbukse å slenge på eller ta av. Kvinne, 36 år. Linda
  19. Jeg mener at det går bra å ha den komprimert i flere dager i strekk. Jeg har gjort det med dunsoveposen min (opptil en uke, tror jeg) og den har ikke tatt skade av det. Men hjemme bør du oppbevare den utpakket.
  20. Jeg skulle søke på websiden til hver aktuell leverandør og hvis du ikke finner informasjonen du er ute etter, bør du spørre dem.
  21. Jeg sprayer den dryppende våt og den deretter henge til tørk. Deretter preller vannet godt av.
  22. Hvilke snøforhold det er varierer fra år til år. For 2 år siden gikk jeg der i påsken og da var snøforholdene helt perfekte. Vi brukte vanlige fjellski (som er såpass smale at de passer i oppkjørte spor). Vi brukte ryggsekker (var på hyttetur), men terrenget så for det meste greit ut for pulk også. Det er en del scooterspor i området pga. reindrift. De er fine å gå på pga. litt fastere underlag. Nord for elva Røa er det litt mer skogsterreng og kan det variere litt mer i høyden, men scootersporet går over vann. Vi gikk litt på kryss av sporet, men det var helt greit. Sør for Røa er det mere åpent og lettgått. Men i fjor påske prøvde vi også å gå der, men da var føret helt håpløst. Snøen var ekstremt kornete og pakket ikke sammen. Det var neste ikke mulig fritt i terrenget pga. gjennomslagsføret. Vi orket dette så lite at vi avbrøt turen. Jeg antar at Åsnes Ingstad er litt bredere enn Rago? Det burde gå fint. Ang. temeratur opplevde vi i påsken for 2 år siden at det ble 30-35 minusgrader om natten. Jeg tror det er sjanse for å ha kaldt være hele vinteren. Du må allikevel ikke dra for sent i sesongen. Rond 1e mei er snøen ekstremt råtten. Kanskje er tidlig i april tingen?
  23. Jeg gjør det hjemme i vaskemaskinen. Ta en soveposen om gangen. Bruk vaskemiddel for dun eller GTX og hvis du ikke har det, bruker du babyshampoo. Bruk ullprogram med ekstra vann og ekstra forsiktig. Ikke sentrifuger. Heng den til tørk slik at dunen blir jevnt fordelt i banene. Under tøskeprosessen ristes det jevnlig i posen, slik at dunen løsner seg. Du kan også når den begynner å bli litt tørt hive den i tørkemaskin, sammen med en tennisballe og blåse med kaldt luft. Jeg vasker posen ikke oftere enn en gang i året. Bruker alltid noe inni: lakenpose eller noenlunde ren t-shorte og rene sokker.
  24. Jeg så bare forrige episoden, men der slo det meg at ingen av jentene kunne bruke kart og kompass. De klarte å gå i totalt motsatt retning. Det er jo direkte skummelt at de skjønner så lite om navigering. Da putter du også vekk GPS-en, sannsynligvis fordi de ikke hadde erfaring med å bruke den.
  25. I helgen var vi i Tufsingdal (Hedmark 650 moh) og fikk i hvert fall 10 cm snø. Jeg vil tro at det i høyden i Rondane har falt litt mer.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.