Lindap

Jeg lurer på om det kan ha noe å gjøre med hvordan de kjører scooter. Ved hytta vår på vestsiden av Femunden har jeg ikke opplevd plagsom scootertrafikk, heldigvis. Når jeg ser Samer på snøscooter og de kjører rolig forbi, hilser jeg alltid. Det samme gjelder scooteren til Femundhyttene som også kjører behersket og pent. De ungdommene jeg har sett på scooter har jeg bare sett mens de kjørte opp skiløypa, noe jeg også setter pris på. Heldigvis er kommunen restriktiv ved å gi tilgang til scooter. Da blir det ikke plagsomt og god atmosfere mellom de som må kjøre og skigåere. Honnør til Os kommune (Hedmark).

Jeg har en gang opplevd at en elg hadde trampet flere km gjennom en smal scooterpreparert løype og ødelagt hele sporet jeg skulle bruke. Men jeg kunne egentlig skjønne dyret godt. Snøen var veldig løst og overalt ellers var det umulig å gå, både for skiløpere og for elg. Når jeg løper om vinteren, bruker jeg veier. Om jeg velger en trygetur på fjellet, kan det hende at jeg bruker scootersporet, men da ved siden av trikkeskinnene. Jeg har også vært på skitur med nybegynnere hvorav 2 stykker ikke fikk det til å gå på ski og som etterhvert syntes det var greiere å gå med skiene festet til sekken. Dette var i Oslomarka i nærheten av Tryvann. De fikk noen kommentarer, men de var forsiktig ved å gå utenom trikkeskinnene. For å kunne fortsette turen sammen med oss andre var de nødt til å gå enten på innsiden eller på utsiden av sporet. Det fikk bare være sånn for en gangs skyld, selv om det ikke bør bli vanlig for vanlige turgjengere. Snøen var såpass kompakt at de ikke ødela for skøyterne.

Nei-klistrelapp har jeg også. Ellers har vi ingen barn. Det sparer også miljøet for en fremtidig forbruker. Jeg synes selvfølgelig ikke at alle bør gjøre det samme, for da blir det etterhvert ganske så kjedelig i landet og vi trenger nye generasjoner som følger oss opp. Men generelt er det for mange mennesker på jorden og vi blir stadig flere og flere. Derfor tror jeg det er greit hvis det blir født noen færre - helst hvis folk gjør det frivillig, som jeg. Hvis du tar en titt på amazon.com ser du at de er opptatt av frustration free packaging. Det betyr at innpakning av varen ikke skal være irriterende vanskelig å åpne, men heller ikke for stor og for mye kasting. man kan også rate produkter man kjøper etter hvor frustration free innpakningen var. Hvis vi alle sammen legger vekt på dette og leverandørene blir bevist på det, tror jeg det kan spare mye avfall. Honør til Amazon for at de forsøker å gjøre sine leverandører bevist på det. Jeg har forresten kjøpt en eBok-leser og sparer dermed mye skog, transport og lagring av bøker. Men det krever selvfølgelig strøm å betjene serverne som selger eBøkene. Selve leseren bruker forholdsvis lite strøm.

Det jeg gjør allerede: - Reiser kollektivt fra og til jobb. Min mann også. - Har installert varmepumpe - besparelsen: 20% av strømforbruket. - Slår av hovedsikring på hytta når vi ikke er der. Årlig forbruk ca. 700 KWt/år. - Neste alle lys hjemme er sparelamper. - Slår av lys i rom der jeg ikke er - også på badet - Slår av varmen i baderomsgulvet om sommeren. - Har timer på varmepumpe. Den varmer om morgenen og ettermiddag i det ene rommet og fra ettermidagen og på kvelden i det andre rommet. Bruker varmepmpen ikke som airco om sommeren. - Når jeg har det kaldt, tar jeg først på meg genser. Ofte bruker jeg også Rørospledd f. eks. når jeg ser på TV, istedenfor å skru opp varmen. - Fyrer mye i peisen framfor å sette opp varmen. Hogger ved selv i egen hage. - Har drikkevann fra rett ved siden av huset. Kortreist, ingen kemikalier til rengjøring, ingen spill underveis. - Drar som regel ikke på ferie til langtvekkistan (med unntak av i år pga. spesielle forhold - til canariøyene). Vi pleier nesten alltid å bli i Norge. - Har kjøpt bil med et fornuftig forbruk. Ikke helt best i klassen, men er ikke så verst. Kjører ikke brennstoffslukende Dodge/Landrover som naboene har flere av. - Kjører i grei hastighet og jevn fart til hytta. Sist vi prøvde skikkelig fikk vi forbruk på 5,8 l/mil. - Kjøper apparater med A-merking. - Har umotoriserte hobbier: løping, sykling, langrenn, turgåing. Selv om det noen ganger krever transport dit (langrenn). - Kjøper regelmessig brukt utstyr. Selger også mine ting på bruktmarked. Liker overhodet ikke å kaste ting. - Søppelsortering inkl. plast og grønt. Punkter til forbedring: - Siste uke snakket vi hjemme om høyrendementsglass. Vi har mange store vinduer og min mann tror vi kan spare 25% strøm ved å bruke HR-glass. Besparelsen blir da på ca. kr. 5.000/år, mens investeringen blir i kr. 100.000 klassen hvis vi tar alle vinduer. Det lønner seg ikke økonimisk. Men vi skal allikevel vurdere det i noen rom. Hvis vi noen gang skulle flytte, ønsker jeg meg et supert miljøvennlig hus med lite oppvarmingsbehov.

Aktiviteten fungerer også når du har svigermor med på tur. Min svigermor er i hvert fall veldig opptatt av å farge ull med plantemateriale.

Jeg har hatt denne brenneren i mange år. Den er ikke spesielt stille, men sannsynligvis mye stillere enn andre bensin/multifuelbrennere. Da jeg vi skulle kjøpe ny, kjøpte jeg samme apparat, fordi jeg ikke ønsket meg en som bråker enda mer. Fungerer bra på miljøbensin. På andre saker (bilbensin, lampeolje) soter den en del.

Ja, jeg tror også at det er et sort marked for bøker og kart som beskriver en lang sti. Hjerne med tips om alle typer overnatting, tilgjengelige butikker, adkomst, historiske fortellinger om steder man møter underveis og naturtips. Jeg har gått noen slike ruter i England med bok og kart og det er veldig inspirerende også som forberedelse på turen. mange utlendinger tar det for gitt at slike guider finnes. I Norge finnes det noen (om Rondanestien tror jeg), men bare på Norsk. De burde utgis også på Engelsk/Tysk. Kartet for Fjordruta er bra, akkurat det man skulle forvente av en langtur.

Bra artikkel. Det er mange turister som forventer å bli anbefalt en tur og da bør turen være gjennomførbar for folk flest. Så det er noe å si for at byer som satser på turisme har en eller to ruter som er litt (!) mer tilrettelagt, slik at turen er sikkert for alle. På turer som blir mye brukt beskytter dette også landskapet. Som nevnt blir gjørmehull i myr bare verre over tid. Planker er mer skånsomme for myren. Men for all del, ikke tilrettelegg alt. Vi må ha igjen urørt natur også.

Kan også være en bonde som er redd for sauene dine... Men uansett er dette ille.

Jeg googlet litt på "gamle gruveganger sognsvann" og fant noen tips om hvor det kan være: http://vitalturen.karbon.no/2007/main.php?action=turmaal&id=288 http://www.lesbiskturlag.org/referater/referat_2008_tur_18.php Det betyr at det må finnes en vei dit, noe jeg hadde forventet med gruvedrift.

Hvorfor studerer du ikke Runde i Norge. Der kommer det MASSE turister for å se på fugler. Hele øya lever av fugleturismen. Det er båter som seiler rundt med fugleturister og det er campingplass og flere bed & breakfast lignende saker. Vi bodde på campingplassen i telt og spise mat fra primus. Noen noen kunne sikkert ha solgt hamburgere o.l. der. På Runde betaler du ikke for å gå til fuglene. De regner vel med at turistene etterlater verdier i form av overnatting, mat og båtleie.

Kan det være noe med oksidert kobber? Evt. en stein med kobberpartikler. Som denne fargen: http://www.frummes.nl/assets/s2dmain.html?http://www.frummes.nl/10000099110bf870f/1000009985138c219.html Ellers kan det være dette? Jeg vet ikke hva den heter på norsk: http://en.wikipedia.org/wiki/Malachite

Jeg har forresten på tur i England brukt vannrensetabletter pga. mye sau. Da brukte jeg klorintabletter fra Lifesystems. De ga en mild klorsmak, men langt bedre enn klordråpene jeg jeg hadde med på tur for 15 år siden. I England er de veldig skeptiske mot å drikke vann i nærheter av sauer, men mest pga. døde dyr.

Du kan holde et øye med denne websiden: http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Hydrologi/Is-og-vanntemperatur/Ismelding/ Ellers har vi hytte i det området, men min skøyteglade mann kan dessverre ikke skøyte denne vinteren. Men vi har også isbor. Hvis vi drar på hytta og vet mer, skal jeg poste det her. Det pleier å være bra kaldt i desember og da bør det være muligheter, men det spørs når det begynner. Følg også med på temperaturene på Yr.

Det kan ha noe å gjøre med å bevege seg mer enn i hverdagen og ha et magebeltet trykkende på magen. Jeg løper flere ganger i uka og jeg må veldig ofte gjemme meg i buskene for en sanitærstopp. Jeg tror at selve bevegelsen, opp- og nedhoppingen og drikke vann underveis sørger for at alt kommer i bevegelse og vil ut. Jeg føler meg ellers helt frisk, så jeg tror ikke det har noe med vannet i gjøre. At det blir diare istedenfor noe fastere kommer av å vente for lenge med å tømme seg. Forresten hadde jeg for 10 år siden mye forstoppelse på tur, men ikke nå lenger. Kan hende at jeg drikker mer nå og at jeg ikke lenger har litt mental sperre for å bruke naturen som do.

Jeg har ikke opplevd lemen i teltet i perioder med mye lemen på fjellet. Men vi pleier å ta maten inni innerteltet. Har flere ganger får endre typer dyr i forteltet for å stjele avfallspose. Forrige helg så vi også lemen i nord-Hedmark. Og ryper i samme området.

Jeg har trengt en sånn dings som du trekker rundt en knekt teltstang. Hadde den heldigvis med på tur. Har også måttet korte inn en teltstang om vinteren da dukken har krympet mye. Da bruktes det sag fra lommekniven. Har flere ganger måttet sy mine klær og låne ut til andre for å reparere sine ryggsekker. Nål og tråd er standardutstyr. Har også sydd en sømm i fjellskoen. Brukte til dette medbragt nål og sterk fiskesene. Har brukt kniv, saks og pinsett fra lommekniven. Har også reparert vadere på sommerferie med medfølgende lapp som måtte limes på. Limen ligger hjemme i fryseren, slik at den holder seg lengst mulig. Må bare huske å ta med på tur. Vi har hatt et tilfelle av løsnende skibinding. Løsningen hadde vært å pensjonere de aktuelle skiene for lenge siden. Problemet kunne ikke løses på stedet. Men det høres ut som en god ide å ta med skrutrekker til dette formålet. Du er veldig handikappet når dette skjer.

Ikke mye folk, men ikke vær forundret over å bli forbikjørt av firehjuling eller terrengbil et par ganger om dagen. Det er ikke så øde som i andre fjellområder i Norge. Jeg håper for all del at dette blir begrenset til Finnmark og at vi lenger sør blir strenge mot motorisert trafikk.

Myrlendt er våt terreng, der det lønner seg å ha sko med GTX membran. Min lange erfaring med lærsko i myr viser at lær som er behandlet med fett ofte lekker gjennom etterhvert. Med GTX sko fikk jeg en hel ny erfaring og det har blitt mye mer gøy å gå i myr. På stier gjennom myr som er mye brukt, er ofte vegetasjonen slitt bort på utsatte steder og da er det ofte noen områder med svart gjørme. Det er som regel ikke hele stien, men noen steder.

Vær forberedt på at folk der ser litt rart (merkeligt) på deg når du kommer gående med ryggsekk. De lokale fisker fra sin firehjuling. Kjører 10m, gjør et kast og kjører 10m til neste kast. Du kan altså forvente å møte noe motorisert trafikk og mange brede tråkk. Men det er fortsatt stor fisk der. Min mann var der i sommer (til fots) og fikk bl.a. mye stor harr, som er god matfisk når du steker den. Og en og annen stor ørret finnes det også. Helst på de stedene som er vanskelig tilgjengelig for firehjulinger og garnfiskere! Forresten fant min mann et lokalt skilt som sa at mann kunne bestille fiskekort via SMS. Dette er ikke noe praktisk å gjøre underveis. Når du sender en slik SMS, får du beskjed om å betale et visst beløp til en viss konto innen en viss dato. Noe som er vanskelig å gjennomføre når du står på vidda. Jeg tror det er mer fornuftig å betale fiskekortet på forhånd med visa-kort via internett. Noen andre steder har de enklere løsningen der du bare sender en SMS som koster riktig sum. Linda

Det blir veldig kaldt i de traktene i desember. Skulle tror at vannene blir trygge å krysse i den perioden. Følg med på værvarslet. Tittelen din forklarer ikke om du er ute etter åpent (drikke)vann eller om du er ute etter skøyteis. Linda

Jeg synes også de er kule. Kanskje kan man også designe tre-formede master. Man kunne tenke litt nye veien generelt, ikke bare i Hardangersaken. Det står stygge master nok rundt omkring i landet. Fint om de kunne smykkes litt opp på en eller annen måte.

Så lenge du tar stien nedover i Tespadalen, går det bra. Ikke prøv å gå ned langs Bjøllåga. Stien nær Bjøllånes kan være litt bløt etter mye regn, men ikke noe problem. En liten omvei for deg, men ved brua over Bjøllåga, litt sør for stien din, fikk vi i et år veldig mye fisk. Da snakker vi 100 små ørret på en dag. Jeg synes derfor at det godt kan fiskes litt mer akkurat der. Merk at dette er ca. 6 år siden.

Professorisk (mens du er på tur) bør man kunne reparere ved å stappe en kvist på innsiden av aluminiumsrøret.

Vi har en gang pakket inn en stor maur sammen med teltet som har spist 2 små hull i teltbunnen. De ble reparert med slevklebende lapp for sykkeldekk. Teltbunnen funket bra i flere år etter det.