Lindap

Enig med deg. Men skyttelbuss høres ut som om alle kan bruke.

Ang. den kr. 200 grensen... Hvis den blir økt, kommer ingen lenger til å bestille noe som helst i Norge. Alt er billigere i utlandet og ofte relativt raskt levert. Vi bestiller alt av småting (telefonbatterier, solcellelader for telefon, sykkeldeler m.m.) i Asia. Ofte koster en liten ting 6 dollar inklusiv forsendelse til Norge, mens samme tingen koster over kr. 200 hvis du bestiller i Norge. Nå begrenser vi dette til småting, slik at summen blir under kr. 200. Men ellers hadde jo alle Norske webbutikker gått konkurs fordi alle bestilte alt i utlandet? Jeg synes også denne grensen er meget urettferdig for oss for forbrukere, men jeg skjønner vel litt at de holder fast til den. En god grunn til å bestille i Norge er selvfølgelig den gode angreretten som jeg tror er ganske unikt ellers, men den er spesielt interessant ved dyrere kjøp.

Jeg gikk til og med på isen i Nordmarka i helgen og det var også trygt etter en uke med mildtvær. Finse - Krækkja har jeg gått flere ganger på 1. mai. Da er det ofte litt overvann, men nok tykkelse på isen. I mars skulle jeg ikke være bekymret i det hele tatt. Jeg tror det er mulig å gå rundt på alle vannene på denne ruten hvis det skulle være nødvendig. Du kan/bør spørre på hyttene om hvordan det står til med isen. Da kommer Kjell fra Krækkja sikkert til å svare at han den dagen har kjørt med en 5 tons beltevogn over isen og at den sikkert holder din vekt også. Den beskjeden fikk jeg en gang på 1 mai tur da jeg ringte. Ett år har vi blitt advart mot isen mellom Krrækkja og Haugestøl og da får du høre det. Da kunne vi går mot Østaoset isteden.

Jeg skjønner ikke hvorfor folk på død og liv skal kunne kjøre fram til en turisthytte. Var det ikke meningen at man kunne komme dit til fots? Merker ofte at man treffer hyggeligere fjellfolk på hytter som ikke ligger ved veien.

I går var det fortsatt bra skiføre på Ringkollen og jeg gikk op isen over mange vann på ca. 500m. I morges snødde det i Oslo. Regner med at vinteren kommer litt tilbake.

Vi har en del på konto og i aksjer som vi håper å kunne bruke til tidlig pensjonering/redusering av å jobbe. Men vi bruker også penger på det vi har lyst til, f eks. en reise eller litt finere møbler. Føler ikke at vi må spare på noe. Det er bare en vane å ikke bruke mye penger på unødvendige ting. Må også opplyse om at vi er heldige med 2 gode inntekter. Linda

Jeg synes at du på fjellet bør ta med vindsekk, dunjakke og sitteplate. Uten mat og drikke overlever du sannsynligvis, men det gjør vel at du holder varme bedre. Av og til glemmer jeg det også når jeg går tur fra hytta og det har slått meg at det har vært litt uforsvarlig. Vi vet hvor fort været kan endre seg. Men det er ikke slikt at jeg bevist tar med ekstra mat og drikke.

Når du kan bære det, kan det være vært å ta med et godt kamera med en vanlig zoom linse og en telelinse. Gjerne også et stativ. Pakk det inn i en vanntett pakkepose. Når du skal på tur i kaldt vær, må du sikkert passe på kondens, men det har jeg lite erfaring med. Har bare brukt stor kamera om sommeren. Vi har også et ganske greit vanntett kompaktkamera som blir med på alle øvrige turer. Den oppbevares om vinteren i innerlommen.

Jeg er Nederlender og dermed rimelig sparsom (Belgierne gjør narr av oss av den grunn). Dette gjør vi hjemme for å leve sparsomt: - Ikke kjøpe øl, men brygge selv. - Lage mat fra bunn, og kjøper minst mulig ferdigmat. - Ikke gå mye på restaurant, men heller lage ekstra god mat hjemme. - Ikke drikke vin så ofte, men heller ta en hjemmelaget øl eller hjemmelaget glass portvin. Vin er luksus som vi drikker maks en gang i uken eller mindre ofte. - Ha forsikringer i det billigste selskapet jeg fant. Etter ca. 3 år blir slike selskaper kjøpt opp av et større selskap og da er det bare å bytte igjen. - Sagt opp abonnement på tidsskrifter som jeg har vært abonnert på, men som etter noen år ikke lenger er så spennende. - Leser nettavis istedenfor papir. - Har kun gratiskanalene til NRK på TV. Savner ikke resten. - Bredbånd sponset av arbeidsgiver. - Handler nesten bare på tilbud når jeg kjøper klær eller utstyr. - Handler ganske bevist i dagligvarebutikker. Prøver ut billigmerkene for å se om det er et godt alternativ. F. eks. Appelsinjus fra First Price smaker bedre enn mange andre merker og koster ca. kr. 7 per liter. - Passer på pris når jeg kjøper brød. Kjøper gjerne veldig grovt, men ikke til kr. 30 per brød. Det finnes billigere alternativer som også smaker akseptabelt. - Skjærer kjøpt brød opp i daglige deler og fryser dem inn. Hver dag godt spiselig brød og jeg kaster ikke mye. - Kjøper ikke noe som ikke har pris. Dagligvarebutikker glemmer veldig ofte å vise prisen til de dyreste varene. - I sommer hadde jeg byttet strømleverandør til billigste alternativ. Men nå nettopp ble det kjøpt opp av en dyr leverandør på en ganske sneaky måte, så jeg fant det ut noen måneder for sent. Har nå selvfølgelig byttet igjen. - Kjøper noe utstyr på finn.no som f. eks. så godt som nye skisko, sykkeldeler, hyttemøbel. - Kjøper ganske sjeldent nye klær. Jeg er sikkert en av de få kvinner som gjør det, men å handle klær er bare ikke min hobby. Har ikke en gang noe med sparsomhet å gjøre. - Bare fylle bensin når du ser at bensinprisen ikke er så høy. Og hvis du må fylle mens det er høy pris, fyller du bare litt. For meg fungerer det, siden jeg bruker tog til daglig. Det er sikkert annerledes for de som kjører mye. - Ha en bil som ikke bruker mye drivstoff. - Bor i et ganske billig hus med lave faste avgifter. - Gjør alt av arbeid hjemme selv. Jeg er heldig med å ha en teknisk dyktig mann. - Leser bøker på Kindle. Mange bøker under hundrelappen. - Ikke kjøp bil du ikke har råd til. Mindre penger = mindre/eldre bil. Og hvis du sparer penger på så mange ting, er det helt greit å bruke mer på ting/turer du virkelig vil ha eller som du kan bruke i mange år. Og ja, jeg støtter f. eks. skiforeningen, men synes det holder med 1 medlemskap istedenfor alle i husstanden. Sponser heller også noen andre lokale løypelag der jeg bruker løypene. Linda

Fra Sjusjøen og oppover ligger det små DNT hytter på rekke og rad. Det bør være mulig å starte sørfra med tog + lokal buss og tilbake kanskje taxi til togstasjon. Kanskje kan du følge Trolløypa om du vil. Ellers var min første fjellskitur på østkanten av Hardangervidda og der er også avstandene korte. Men vi bruke bil en vei og det var ikke lett å gå tilbake en annen vei.

Nå har jeg testet 1 pakke, Kylling Kerri eller Karri. Kan overhodet ikke anbefale det. Det var totalt smakløst og jeg var ganske misunnelig på de andre som spiste Real. Jeg fikk neste dag også skikkelig magesjau, men det kan være en rest fra det jeg hadde helgen før dette. Men jeg utelukker ikke at maten kan ha spilt en rolle. Siden jeg ikke klarte å spise dagen etter, har jeg en pose igjen med gulasj, men jeg vurderer seriøst å kaste det pga. smaken.

Dette er et kjent fenomen. Jeg har begynt å bruke spray for tex-stoffer som du kan spraye på jakken mens den tørker etter en vask. Da blir ytterstoffet skikkelig vannavstøtende igjen og dråpene ruller av. Tidligere brukte jeg strykejern i forsøk på samme resultat, men det fungerer ikke like bra. Jeg føler at en slik behandling ikke varer lengre enn en tur med flere dager i regn. Ellers er den beste ventilasjonen glidelåsene under armhullene. Jeg kjøper aldri mer noen goretex-jakke som ikke har det.

Vi har en relativ bred isbor. Det kan godt være denne typen, men er ikke helt sikker: http://mmfiske.no/?ItemID=1895 Min mann har konkludert at smalere isbor også kan ha sine fordeler, spesielt når man skal bore gjennom dypt is. Skal du gjennom 80cm is, er vår isbor et slit. Kanskje kan du også oppnå støre hull ved å bore 2-3 hull ved siden av hverandre med smal isbor. Dette til vurdering. Linda

Disse har jeg funnet en gang i Sverige på Hagløfs fabrikkutsalg. Var dessverre ikke i min størrelse. Jeg forstå at det var et prøveprosjekt og har aldri sett dem i butikker ellers. Men de virket som et bra plagg.

Jeg har ett sett med turklær og et sett for om kvelden. Pluss et ekstra sokkeskift. 1 stykk varm genser som jeg bruker om kvelden, men til nødt kan gå i. Hvis du bruker ullundertøy, lukter det ikke vondt etter en dag gåing. Regntøy blir som regel også med. Og selvfølgelig lue og hansker. Når det gjelder mat regner vi med ca. 800 gram per pers. Det innkluderer: - Melkepulver og muesli til frokost. - 1,5 kjeks til pausene - 2-3 bars til pausene - en pakke turmat til middag - en pose peanøtter eller et stykke sjokola til kos om kvelden. Litt forskjellig for hver dag. Linda

Dette er en del av problemstillingen. De fleste synes at vi bør ta mer hensyn til miljøet, men de fleste vil ikke begrense sin personlige frihet til å fly rundt jorden så ofte det passer dem og kjøre bil som mye de vil. Derav tanken på å pålegge det folk ufrivillig. Jeg må selv heller ikke tenke på å få en slik begrensning, men kanskje er det det som skal til hvis folk ikke endrer seg frivillig. Høye avgifter er et annet alternativ til å få folk til å begrense forbruket. Enig med deg at det er mange flere problemer enn CO2 utslipp som det bør tas tak i. Men så lenger vi ikke kan reise og frakte utslippsfritt, mener jeg at vi i verden bør endre adferd og leve på en annen måte enn i dag. Med mindre reising og mindre idrettsarrangementer med de samme utøverne i et annet land hver uke. Heller spise lokal mat enn mat fra den andre delen av verden. Men dette blir så motsatt av det vi er vant til og begrensende at ingen politiker som foreslår det kommer til å bli valgt.

Jeg kjenner flere personer som har god tilgang til offentlig transport, eller bor 300m fra jobben og fortsatt bruker bil. Det har i noen tilfeller litt med vilje å gjøre. Men ja, offentlig transport er for dårlig. Jeg bruker toget til jobb og er så heldig å komme inn tidlig nok til å få sitteplass. Men fra Asker innover mot Oslo er det ofte mange som må stå. I tillegg har noen idioter funnet på at vår lille lokalstasjon bør legges ned, selv om vi ikke har alternativ offentlig transport. Det i forbindelse med "forbedring" av kollektivtilbudet". Jeg vet ikke hva de tenker, men sannsynligvis tenker de ikke i det hele tatt. I hvert fall ikke helhetlig.

Det blir satt ut mye fisk i Nordmarka og du kan kjøpe boken fra OFA for å finne ut hvor mange fisk se setter ut i hvilket vann. Vi synes at fiske er bra tidlig i mai når isen nettopp har forsvunnet og insektene begynner å komme. Da er fiskene sultne. Ellers tror jeg at de som isfisker ofte gjør det der hvor en elv renner inn eller ut av et vann. Men jeg har selv lite konkret å bidra med når det gjelder steder. Linda

Myndighetene kan gi hvert menneske i Norge et personlig CO2 kvote. Da får du velge om du vil bruke det til å varme opp innkjørselen til huset, holde hytta varmt hele året eller reise til Thailand i juleferien. Det å fly bør være dyrere. Det er alt for billig i dag og det frister til korte ferier med fly. Det bør gjøres enda mindre attraktiv til å kjøre store forurensede biler som rekker bare en mil eller mindre per liter. Moms på frukt og grønt bør fjernes. Moms på sukkerholdige produkter bør økes. Dette er også noe som myndighetene egentlig vil for at folk skal bli sunnere, men som de ikke gjennomfører. De har tydeligvis ingen real strategi her. Jeg har også lurt på dette med ski-konkurranser på steder eller tider der det ikke er snø. De bør bare avlyses. Noe annet er at alle mulige idrettsutøvere blir fraktet fram og tilbake over kloden til å delta i en ny konkurranse hver uke. Dette er også ganske så unødvendig i global sammenheng. Politiske toppmøter bør også oftere holdes via kamerakonferanse istedenfor at hele verdens politiske topp + alle verdens politiske journalister må fly verden over til en bestemt by. Det bør innføres skatt på skipstrafikk. I dag er det lønnsomt å sende fisk fra Norge til Kina for å få sløyd der og deretter frakte det tilbake til Norge for å selge det. Det er idiotisk. Det er ganske mye myndighetene kan gjøre, men det frykter sikkert nedgang i popularitet...

Her er i hvert fall en åpen bue som du kan skjule i: http://www.fjelltur.no/rendalen/sandbu Den ligger ved et vann som heter Sandtjønna. Rundt vannet der kan du stå fint i ly med teltet og der har jeg teltet en gang.

Det jeg husker fra statistikk på skolen er at hvis du vil regne ut sannsynlighet for at noe skjer med en person og du har flere personer, må du summere sannsynligheten. Dvs. hvis sannsynlighet for at en person på en fjelltur blir rammet av sykdom er 2%, da er sjansen for at noen i en gruppe på 8 personer blir syk = 2% + 2% + 2% osv... = 16%.

Forresten er mitt bruk 90% av tiden å gå fra bilen til hytta. Pulken står lagret på hytta, så vi slipper å pakke dragen. Terrenget har litt stigning og til slutt må vi svinge mellom noen trær og det er det også litt oppover. Det at pulken ikke blir perfekt pakket er at vi frakter en del utstyr i sånne klappkasser og de er bare delvis pakket tungt, siden de er pakket etter bruk av innholdet. Men jeg vet at det er store forbedringsmuligheter akkurat der. Når vi bruker pulken på dagstur (isfisketur) er den bedre pakket.

Dette har jeg sett. Noen fedre med barn i pulk kjører ikke så forsiktig i bratte nedoverbakker. Underveis er det isete og pulken går rundt. Barnet sitter etterpå og ber om en tur til fordi det var så gøy.

Hei. Jeg skrev i en annen tråd at vi har en hjemmelaget pulk med drag fra Fjellpulken. Den er stiv med stenger. Noen gang når jeg må gå en sving rundt et tre i løssnø og pulken er litt høyt lastet, kan det hende at den faller litt sidelengs. Da er det mye styr å få den opp igjen og stengene blir da helt vrengt. Nå ser jeg i en annen tråd at det er noen som bruker tau istedenfor pulkdrag. Er det et bra alternativ? Virker det ikke bare på flatmark hvor du skal mye framover, uten mye svinging? Hva er deres erfaringer med begge alternativer? Hilsen Linda

Det går også an å lage pulk selv. Min mann har laget en tynn treplate, armert med mange lag glassfiber. Og laget duk av et gammelt teltbunn. Det har blitt ganske fint og vi bruker den alltid på hytta for å frakte ting fra parkeringsplassen. Drag kan kjøpes separat fra Fjellpulken.