Lindap

Jeg har omtrend samme liste, uten jervenduk, men med sovepose til -7 og en 2-persons vindsekk i full kroppslengde. Og i tillegg en tykk dunjakke per person. Jeg har ikke søkestang, men går heller ikke i bratt terreng.

Det må være mulig å finne fjellstøvler som ikke gir gnagsår. Med mitt første par var jeg dessverre ikke så heldig. Sålen var ikke stiv nok og bøyde seg om hver stein og jeg fikk ett gnagsår per fot per dag. I flere år, de ble aldri gått inn. Dette var et par Lowa A/B sko. Neste par ble Meindl, husker ikke hvilken type, men det var en B/C eller C sko. De har vært fantastiske. Jeg hadde aldri gnagsår i de 10 årene jeg brukte disse skoene. Hemmeligheten var at sålen var rimelig stiv, noe som egner seg godt for norske forhold. Mitt siste par er Skarpa Ladakh. Disse er også veldig stive. De sitter perfekt og gir ingen gnagsår når jeg går på stier eller i terreng. Men jeg får vondt under føttene når jeg går på asfalt eller på jevn grusvei. Det siste kan være litt problematisk, siden du av og til må gå et stykke grusvei fra en parkeringsplass før du kommer til stien. Jeg måtte eksperimentere litt med sokker, men har nå landet på et par tynne innersøkker, 2 par rimelig tykke ullsokker og kun overkanten til et par ullsokker. Jeg mistenker at skoene er kjøpt litt for store, men det gjør ingenting . Overkanten av sokkene bruker jeg fordi knyten ellers ikke holder. I hvert fall sørger mengden med sokker på at skoene med standardsålen føles komfortable. Når det gjelder våte føtter har jeg blitt reddet av goretex sko. Mine 2 første par var av lær og jeg hadde alltid våte føtter, siden vi går mye i myrete områder. Nåværende skopar har goretex og føttene holder seg fine. Selv om de kanskje er litt mer svett, men det gjør ingenting. Jeg kommer definitivt til å satse på goretexsko framover.

Jeg mener å huske at yr.no også viser historiske temperaturer for målestasjonene. For å gi et generelt inntrykk.

Kanskje et relevant innlegg med ulv og telt... En eks-kollega av meg var på telttur i Sverige. Mens han satt foran teltet sitt kom det en ulv ruslende forbi. Kollegaen ble bare sittende. Ulven kom litt nær, ca. 10 meter, konkluderte med at dette var et menneske og gikk videre. Ingen dramatikk der. Det var også trygt å ligge i telt denne natten.

I helgen dro jeg med en vennine til Blefjell. Ingen av oss hadde vært der før, men vi hadde lyst på en tur som ikke krevde for lang kjøring. Og nå trengte vi kun å kjøre presis 100km hver vei. Vi bodde i telt. Starten gikk fra Nordstul, der det er en stor parkeringsplass som ligger høyt oppe, slik at du kan begynne å gå litt under tregrensen. Turen startet gjennom en fin skog med store furuer (eller gran, har ikke sjekket så nøye). Vi traff ingen andre på stien. Vi satt opp teltet ved en sidesti inn i Stolsdalen. Veldig flott utsikt derfra. Kvelden va lun og fin og vi koste oss med et lite bål. Teltet stod under et stort tre og vi trodde det var godt skjermet mot vind, og det var jo nesten ingen vind uansett. Men etter at vi hadde lagt oss og solen var gått ned, begynte det å blåse noe voldsomt. Forferdelig harde kastevind, både bakfra og forfra. Vi var gjennom hele natten ganske bekymret for om teltet skulle holde. Heldigvis gjorde den det. Men jeg sov ikke et minutt, også pga. blafringen i teltduken. For et bråk. Neste dag var også en veldig fin dag. Vi tok T-stien opp mot Sigridsbu, den stien som går på utsiden. Skulle være den tungste ruten, stod det på et skilt, men den var ikke tung. Kjempefint utsikt. Pause ved et lite vann. Deretter videre retning Eriksbu. Vi trodde vi så Gaustadtoppen i det fjerne. Kan det stemme? I det hele tatt var stien veldig fin ut fjelle rundt var flotte. Vi var positivt overrasket over hvor fint Blefjell egentlig var. Og hvor var alle andre turfolk. Vi traff bare 6-7 personer eller grupper i løpet av lørdagen. Og dette i en helg i september med godtværsvarsel. Vi ble litt sliten av øresusen av den harde vinden og tok en laaang pause ved et fint vann ut av vinden. Deretter ble det leting etter en teltplass i le, noe som ikke var lett. Men vi fant noe ved Uldernatten, der vi lå nesten rett og skjermet. Av og til noen vindkast forfra, men dette tålte teltet veldig lett. Jeg klarte nesten å sove gjennom natten. Da jeg gikk ut så jeg en flott klar sternehimmel og melkeveien. Jeg nyttet synet skikkelig. Det var lenge siden sist. Har vært mye på tur nordover om sommeren og da er det jo alltid lyst. Neste dag skulle vi finne en annen vei tilbake, men det fantes ikke flere T-stier. Så det ble navigering gjennom terrenget. Da vi begynte å gå trengte jeg ikke kompass. Jeg viste jo presis hvor vi var. Jeg skulle navigere oss mellom Fleseblekkble og topp 1174. Da vi var der, stemte det ikke helt med vannene som skulle ligge bak. Det var bare ett vann oppe og et større vann for langt ned. Det var også mye brattere på kantene enn kartet viste. Da jeg kom hjem viste og så litt på kartet i ro og fred, viste det seg at jeg hadde navigert på feil side av Fleseblekkble og vi gikk rundt Svartkulp. Jeg skal derfor i fremtiden alltid bruke kompass, selv når jeg vet hvor jeg er... Men vi fant i hvert fall Storevatn der vi gikk rundt på østsiden. Planen var å gå mot en sti som fører forbi Kløvetjørn, noe som krevde mye tur gjennom terreng. Men så kom skyene litt lavt inn, så det var ikke lenger mulig å navigere på topper. Da valgte vi en litt enklere rute og gikk over topp 1165 o derfra rett sør, krysse bekken som kom ut fra Bleporten og opp på stien der. Og så tilbake over vinterruten. Det var også en bra sti. Landskapet er helt annerledes enn der vi hadde gått dagen før. Vi så ikke et menneske på søndag før vi kom til parkeringsplassen. Det ble litt regn og fuktig luft på søndag, men mye mindre vind. Det var en fin tur og jeg har fått sans for Blefjell som er så vakker, så nær storbyen og allikevel så rolig. Kommer sikkert tilbake dit.

Det som kan tiltrekke dyr til teltet er mat og avfallsposer. Når jeg har mat som kan luktes, oppbevarer jeg det som regel i innerteltet. Avfallsposen foretrekker jeg ute, men det hender at et eller annet dyr forsvinner med den og at alt ligger utstrødd rundt teltet neste dag. Min mann hørte en gang et dyr rusle i forteltet og han var ganske så søvnlig og følte seg fram med hånden. Det viste seg å være et piggsvin med alle piggene ute og det gjorde nokså vondt. Bare en gang har jeg hørt et stort dyr rasle og det var da jeg lå uten telt. Aner fortsatt ikke hva det var, fordi det var mørkt, men det kan ha vært elg. Det var spennende, men ikke farlig. Jeg har lest en gang om folk som lå på Dovrefjell og som våknet med en flokk moskus rundt teltet. De valgte å bli innendørs, sammen med deres hund og de ble ikke angrepet. Jeg har hørt at det ikke er så lurt å stå på et sted med kyr. Har hørt rykter om at de ikke ser teltet og kan tråkke i den.

Jeg går som daglig i en slags lette tursko, siden veien jeg går på er en utfordring i seg selv. Kan rett og slett ikke bruke damesko uten å brekke beina på denne veien. Men for noen år siden investerte jeg i et par alt for dyre pensko. Men det var for å erstatte det forrige paret som jeg hadde brukt i 10 år og som satt litt trangt. Jeg kommer til å bruke dem i mange år framver, bare et par ganger i året. Jeg er dame, men liker mye bedre å kjøpe turklær enn dameklær. Misliker å sjoppe i damebutikker...

Da har jeg husket navnet feil. Jeg tror jeg mener denne, Neo Air XTherm: http://cascadedesign...-xtherm/product

Jeg kjøpte en ny Termarest-liggeunderlag for noen år siden som fortsatt fungerer utmerket. Jeg byttet da ut den gamle som var en kort modell og som har gitt meg kalde føtter i mange år. Men nå jeg har VELDIG lyst på en Neo Air Arctic liggeunderlag. Eneste argument er at vekten er ca. halvparten av matten jeg har i dag. Og prisen er faktisk litt mindre sjokkerende enn den til Neo Air da den kom ut. Jeg tror min mor hadde tenkt å bruke 100 euro på en julepresang i år. Skal spørre henne om hun vil kjøpe den til meg.

Vi har bodd mange år i telt og har av og til leid en firmahytta for en helgetur. Spesielt for det siste er det greiest å ha en egen hytta der du har alt du trenger og vet hva du kan forvente. Du trenger ikke å dra med alt fiskeutstyr, ski, whisky, you name it, fordi det allerede står der. Nå må jeg si at siden vi har denne hytta er det kjekt å besøke dem i en langhelg istedenfor å dra på telttur som vi gjorde før. Vi har bevist kjøpt en relativ ny hytte som ikke krever for mye styr, slik at vi kan nyte helgene istedenfor å jobbe der. Så det blir mange fjellturer og fisketurer, men da uten telt. Jeg må si at jeg savner dey litt å bo i telt. Det har en sjarme over seg å være et sted på fjellet hvor det er stille og med fint utsikt. I sommer har jeg dratt på telttur med en vennine og likte det godt med 3 netter i telt. Denne helgen skal jeg også på telttur. Men når det gjelder vinter/vår er det veldig kjekt med hytte. Jeg synes ikke så mye om å krype inn i teltet med klær som er våte fra skituren og når det er tidlig mørkt. Da er det koselig med hytteliv. Hytta har generelt en fordel at det er fort å pakke for turen i motsetning til telttur som er litt mer styr. Men neste sommer skal vi dra på flere teltturer for å få denne følelsen igjen.

Er det denne elven du etterlyser? Vi lurte også på det samme. Jeg har sjekket på kartet og lurer på om det kan være nederst ved det store vannet som ligger sør for Halden fjellstue. Han snakket nemlig om å gå tilbake med båt. Og på det store vannet går det ifølge kartet mitt en båtrute. Da er det kanskje elva helt sør som renner mellom det vannet og det neste som ligger mot øst...

I år har jeg også drukket vann fra fjellet uten å bli dårlig. Et lettvekt sikkerhets tiltak i tilfelle du møter på mange dyr kan være å kjøpe klortabletter. De brukte jeg det året da det var harepest. Jeg brukte fra Lifesystems som ikke smakte så verst. Tidligere har jeg forresten drukket vann også på fjell der det var lemenår. Aldri blitt syk av det, heldigvis.

Jeg var på Dovre i juli og jeg kom bort i det kunstige hiet som har blitt satt opp til revene, pluss en forautomat. Jeg så ikke selve revene, men det var en del spor etter dem. Kult at du har sett dem!

Ja, det ernoe rart. Jo lenger tid det går mellom hver tur/trening jo mindre lysten man blir på det. I sommerferien var det perfekt med tur og/eller trening hver dag.

Jeg skjønner at de fyrte av da angrepet kom for å berge sitt liv. Men hvis de virkelig med vilje gikk så nær dyret, var angrepet provosert og da brukte de ikke vett. Da er det synd at et vilt dyr skal miste livet fordi mennesker ikke holder nok avstand. Da jeg var på Dovre i sommer måtte jeg flere ganger gå en omvei fordi det lå moskus på stien eller de gikk rundt akkurat der jeg ville gå ned fra fjellet. Det samme gjelder vel isbjørn på Svalbard hvis jeg har oppfattet det riktig. Du kan ikke gå helt tett innpå dem og så skyte dme hvis de blir agressive og så forvente å bli ustraffet. Man pleier vel å få bot da.

Ta med hodelykter. Da slipper du å stresset pga mørket. Når det gjelder bilkø på fredag ettermiddag, bør du vurdere om det ikke lønner seg å sette sykkelen på toget og sykle inn fra f. Eks. Harestua. Denne grusveien opp har jeg gått ned på ski og etter min hukommelse er den ikke volsomt bratt. God tur.

http://www.vg.no/nyheter/utrolige-historier/artikkel.php?artid=10068245 Jeg håper at jegeren blir bøtelagt for drap av et vernet dyr. Han kunne ha passert på større avstand. At du har et gevær med deg gir deg ikke rett til å provosere store ville dyr...

Jeg bruker ofte musikk når jeg trener. Det tar bort muligheten til å konsentrere seg på sin egen pust og da føles det lettere. Jeg trenger det ikke for å høre på min sære musikksmak, men spiller selvfølgelig det jeg liker selv. Je trenger ikke musikk på en gåtur i skogen eller på fjellet. Min mann trente i sommer for Norseman med laaaange turer. Han lastet ned alle mulige radio podcast og det motiverte ham.

Når det gjelder trening, så bruker jeg ofte pulsklokka og laster det inn i et en kalender på PC'en. Da er det veldig synlig hvis det blir tomt der. Hvis jeg har et motivasjonsproblem, hjelper det å gjøre en avtale med en annen person. Jeg syntes f. eks. veldig synd på meg selv da jeg i sommer hadde mistet bussen og toget og var ganske forsinket. Da gjorde jeg på vei hjem en avtale med en annen jente om å løpe sammen på kvelden. Det hjelper. Når det gjelder vanlig tur, kan det hende at det er noe der i skogen som frister, f. eks. nå med soppsesongen. Det kan også været at været frister veldig til å være ute. Eller det faktum at jeg har sittet en uke innendørs på jobben og bare må ut. Eller at jeg kjeder meg inne. Da er det bare å bestemme seg. Dørstokkmila er høyest når jeg ikke har en god ide hvor jeg skal gå. Så det hjelper med å gå til en kjentmannspost eller noe ligende.

Jeg synes også det er gøy å gå turer i skogen der jeg bor og plukke sopp, bær eller bare gå tur. Morsomt å finne nye stier og prøve dem ut. Turer i skogen er også fristende hvis jeg ikke har lyst på løpetrening. Da er det bare å gå opp i høyt tempo til nærmeste topp for så å nyte utsikten.

Jeg har gått fra Krækkja til Haugastøl om sommeren og det var en grei tur med grei utsikt såvidt jeg husker. Kjenner ikke stien videre til Østaoset, men hvis den går over fjellet nord for Haugestøl kan det være fine høstfarger. Jeg husker at ruten mot Lordehytta var gjennom fint terreng. Krækkja - Tuva har jeg bare gått på ski og som sagt var det nokså flat og du går lenge langs et vann. I tillegg må du vel ned via den bratte skiløpya? Kanskje ikke den fineste ruten?

Jeg støtter forslaget om å ta med en vindsekk. Og da bør du også ta med et liggeunderlag. Og en sovepose istedenfor en lakenpose. Det er ikke utenkelig at du får snø og har dårlig sikt og at du ønsker å sette deg ned en stund til været blir bedre. Soveposen kan eventuelt erstattes med en dunjakke. Jeg har i hvert fall vært bort i lignende forhold, men da i slutten av september. Da valgte jeg en annen og mye kortere rute enn den lange og høye som vi hadde planlagt. Kanskje tenker jeg litt for mye negativt, men siden du skal på en tur som varer en hel uke, vet du ikke noe om værforholdene gjennom hele turen. I tillegg er du alene og da er det alltid greit med litt ekstra sikkerhet.

Forrige helg va jeg i Femundområdet. Der var det mange multer og lungen begynte å blomstre. Så ikke noen rode trær enda.

I Norge er det strengere enn i Sverige med hvor det er lov å lande med helikopter. Det er ikke bare å lande i en nasjonalpark. Ellers kan det muligens være ganske dyrt for de som skal betale privat helikopter.

Jeg har forstått at XXL solgte posene under innkjøpspris for lokke kundene. Er det ikke en dyr prosess å frysetørke mat? Jeg også at vanlig hurtigris (jeg antar at den også er frysetørket) også er dyrt. Men kanskje er det bare noen som har skjønt at behovet for enkel turmat er stort blant friluftsfolk og militærer og vet at de kan kreve høye priser...