K

Ikke noe problem å sykle veien mot Snøheim, nei. Sist tirsdag (6/5) var det i hvert fall snøfritt hele veien og solid tele i bakken ennå. Da jeg tok på skiene en km før Snøheim, var den halvråtten det første stykket, men fin og fast opp mot Vesttoppen av Snøhetta.

Takk for svar! Det var bedre enn jeg hadde tort å håpe på. Da blir det skitur fra start.

Noen som vet hvordan det ser ut i området Hjerkinn, Snøhetta, Svånåtind nå? Hvor langt kommer man seg fram med sykkel? Hvor kan skiene tas på?

Det må du gjerne tro, men konkrete bruksnavn er langt mer utbredte enn vagt beskrivende naturnavn. Gjør et søk på Norgesglasset for stedsnavn som Lømyr og Løset og se hvor mange treff som spretter opp. Kommer disse navnene av at myrer og setrer "ligger stablet" oppå hverandre rundt om i landet? Tror nok ikke det, nei. Derimot har det vært vanlig å reise forløer rundt om i utmarka, og å bruke disse til å lagre gresslåtten tørt. Alminnelige stedsnavn som Løberget og Løfjellet gir tydelige minner om denne driftsformen.

Skulle forundre meg mye om det ikke har stått ei løe i nærheten av Løbergdalen en gang i tiden. Mel kan også angi det som er i mellom/midten, som i Melhus og Meldal.

Tjudehårro (søkbar på Norgesglasset) ligger noen km sør for Hellemobotn. Av kartet å dømme går det sti herfra til Gussajavre, og det ser ikke umulig ut å komme seg videre nordover til Coadnejavri. Her blir det straks litt vanskeligere, men det burde la seg gjøre å gå på vestsiden av vannet? Eller aller best: å vade over en av de smale avene akkurat på norsk side av grensa? Nå har ikke jeg noe imot verken Sverige, Padjelanta eller Sarek, men det virker da mye mer spennende å finne egne alternativ til Nordkalottveien enn bare å følge en ferdig oppmerket rute på svensk side? Nettopp det at det er såvidt få som går i disse områdene, gjør dem desto mer attraktive i mine øyne.

OK. Og det lar seg altså ikke gjøre å følge en rute fra Tjudehårro opp mot østsida av Gussejavri? Er det problematiske elvekrysninger her?

Hvorfor "må" man innom Sverige? Kan noen (Kest?, Ragnar?) si noe mer konkret om hva man roter seg opp i av problemer på turen gjennom Nordlandsfjellene? Rent bortsett fra at det blir mye opp og ned: Nøyaktig hvor og hvorfor er det vanskelig å komme seg fram i fjellområdene fra Sulis til Narvik? Jeg er først og fremst interessert i muligheter og hindringer sommerstid.

Utgiver er Salten friluftsråd. Bestillingsinfo finner du her: http://www.visitnordland.no/article.php?id=282

Fin turbeskrivelse! Jeg får lyst til å bli student igjen. Blomstene du så ved teltleiren var nok fjellskrinneblom.

Aldri hørt om båndtvang, du?

Hvis man har norsk som førstespråk og ikke vet hva yr er, bør man enten slå opp i ordboka eller komme seg ut i fjellet og kjenne på regnet. Regn er ikke bare regn, det finnes tusenvis av varianter, og regnyr er en av disse. Jovisst finnes ordet "kvin" på bokmål. Eaa skriver det i en bokmålstekst, du skriver det i din egen tekst, og da finnes det også. Hvis du slår opp på "kvine" i bokmålsordboka (åpent tilgjengelig på nettet), skjønner du også at det som er kvinsurt, må være sterke saker: Andersnos ordforklaring, "Æ tolke derfor ordet som noe som e så surt at man "kvine" dvs. skrik ut", høres overbevisende ut på meg. Takk til eaa for lang og spennende turrapport. Bildene var også flotte, selv om yret har satt tydelige merker på noen av dem.

Det store massivet nærmest kamera er Mohaugen med Grøvelnebba som en tydelig topp helt ut til høyre mot Sandvikdalen. I bakgrunnen til venstre for dette massivet ser vi i tur og orden Tårnet (helt ute i venstre bildekant), Tårnfjellet (flatt som en pannekake), Såtbakkollen/Tåga (markert knekk ned nordryggen) og Skarfjellet (den skyggelagte nordveggen). Over og mellom Tårnet/Tårnfjellet skimtes såvidt litt av Storsalen med den karakteristiske snøfonna i midten. Ryggen opp mot Sandvikhaugen stikker ut mellom Skarfjellet og Mohaugen, og vi ser fortsettelsen av denne ryggen over Mohaugmassivet med "toppene" 1686 og 1749 før Dronningkrona ruver opp mot skyene like til venstre for Grøvelnebba. Den brekledte Kongskrona skjuler seg i skyene til høyre og bakenfor Dronninga. Slik jeg har forstått det, går hele bre- og fjellområdet rundt Kongen og Dronninga under navn av Vinnufjellet. Bresystemet, som visstnok er det største i Møre og Romsdal, heter da også Vinnubreen. Håper at dette gir svar på de spørsmålene du stilte deg fra vakre Flånebba.

Like til venstre for tårnet har du det det flate Tårnfjellet. Helt til venstre, og nærmest kamera, følger Storsalen. I skardet mellom Tårnet og Tårnfjell ser du litt av ryggen opp mot Sandvikhaugen. Raset gikk, som påpekt av Bernt, i august 2003. Av noen nettsteder kan det synes som om 14. august er korrekt dato: http://www.sunndalen.com/ras.htm

La oss si samme rute - med modifikasjoner.

Artig turbeskrivelse. Fikk lyst til å prøve samme ruta. Nei, det var nok ingen trane, men ei hegre du så ved fylkesgrensa.

Du finner informasjon i massevis på http://www.pilegrim.info/ Merk skrivemåten! Du får nok flere relevante treff ved et google-søk på det norske "pilegrim" enn på det engelske "pilgrim".

For access to the mountain faces in Innerdalen, you only need a pair of shoes. An ice axe might prove useful on certain climbing passages at Trolla and Skarfjell.

Det kommer vel helt an på 7-åringen. Jeg kan ikke komme på noen standardruter i DNT-nettet som skulle være umulig for en sprek gutt- eller jentunge. Start tidlig på dagen, ta nok av pauser og ha det moro underveis. Så lenge det er med voksne på turen, behøver minsten heller ikke å slite med oppakningen.

1910-ruta på Svolværgeita er gradert 4+. Presten er vel ikke så vanskelig om du går utenom svaene.

Med utgangspunkt i Kjennsvatnet må dere enten krysse bre (austre Okstindbreen) eller breelv (Oksfjellelva) for å komme direkte opp mot ryggen nord for Oksskolten. Med rett utstyr vil breen være vel så trygg som elva. Et annet alternativ er å følge stien innover langs Gressvatnet, krysse elva på hengebru og starte oppstigningen fra området rundt Gressvasshytta.

Den søkefunksjonen til Frp ville jeg ikke ha gitt mye for. Du får ikke flere treff om du søker på helse, skatt eller innvandring. Det behøver ikke bety at partiet ikke skulle ha noen mening om disse emnene. Som et argument i denne debatten, duger ikke denslags undersøkelser til stort. Når det er sagt, er jeg enig med Kjiver i at det ville være et gode om veien til Snøheim ble bygd ned. Tilgjengeligheten til fjellet blir ikke mindre om du reduserer tilgjengeligheten til en 2000-meterstopp. E6 ligger der fremdeles, enten vi vil det eller ikke. Med en gang du stanser bilen og begynner å gå, er du også i fjellet. Jo færre veier, jo mer fjell får vi også tilgjengelig for gode og lange turer. Det må være en vestlandsk vrangforestilling at fjellet først skulle begynne der hvor det begynner å bli bratt.

Dere er kanskje på vei opp mot Tverrbottind? På haugen like før Leirløyfte?

Hvis jeg slår opp i en tråd om miljøpolitikk på fjellforum, er det ikke for å bli informert om det religiøse ståstedet til Espen eller andre debattanter.

Hva mener du med "gamle dager"? Når skjedde dette? Hvor mange deporterte kriminelle er det eventuelt snakk om? Hvilke kilder kan du henvise til? I det lille jeg har lest om fornorskingspolitikken i Finnmark, har jeg ikke vært borti denne historien. Derimot synes det å være allmenn enighet om at den norske/norrøne befolkningen i Finnmark i det minste går tilbake til 12-1300-tallet, altså til en tid lenge før det kunne være aktuelt med slike former for tvangsflytting. Diskusjonen om rettighetene til fjell og vann i Finnmark bærer, etter mitt skjønn, alt for mye preg av fordommer og uvitenhet fra begge hold.