Haugelarsen

Anbefaler Sea to Summit sin, med permethrin. Kjempeffektivt! I sommer opplevde jeg at middelet fungerte så bra at jeg kunne brette opp myggnettingen foran ansiktet når jeg gikk, og flyvende små vesner holdt seg likevel unna.

Vil ikke personlengde 200 også være i korteste laget? Posen jeg bruker nå er en forsvaret-pose med oppgitt personlengde 200 cm, men den er skikkelig stram i lengden. Føler at hetten da ikke fungerer optimalt, og beina blir guffent kalde. Men det kan jo hende at posene fra forsvar har større avvik fra oppgitt lengde enn en stor merkeprodusent ...

Hei. Jeg er på jakt etter ny vintersovepose, men jeg har en utfordring - jeg er lang. Like under 2 meter. De fleste soveposene jeg finner er 195 eller 200 cm, noe som kanskje er i knappeste laget. Jeg vil jo helst ha 5-10 cm å gå på, slik at hetta ikke blir superstram, og tærne ikke presser flat fyllet i bånn. Burde ikke jeg det? Tresesongsposen min er en Mammut Kompakt på 215 cm, en lengde jeg er svært fornøyd med. I utgangspunktet tenker jeg at fyllet gjerne kan være både syntetisk og dun, uten at jeg har veldig sterke formeninger om dette. Jeg ønsker å kunne sove komfortabelt i 20 blå. Vekten er ikke superviktig. Jeg setter pris på lav vekt, men at det er en lang pose som holder varmen har prioritet. Setter pris på tips og tanker. På forhånd takk!

Det er sol, det er varmt. Fuglene synger og kvitrer. Lyng og lav knaser under støvlene. En stein dunker forsiktig mot berg mens det rasler i trærne når en fugl blir skremt. En bekk sildrer i det fjerne, men myra er tørr og god. Livet smiler, skogen oser av spennende lyder, lukter og syn. Solstrålene gliser mot vinterbleik hud, og jeg begynner å bli svett. Men så. Bzzzzz bzz bzzzz. 200 fluer svermer rundt meg. De kravler på meg. Summer og overdøver all kvitring og sang. Flere fluer kommer for å knuse turgleden. Hunden min blir minst like irritert, og på nødverge må jeg la henne gå løs slik at jeg kan spinne båndet viltert som en kuhale. Fluene elsker oss, fortsetter med sitt irritrerende spill. Faen. Livet smiler ikke gjennom skyen av fluer. Hva gjør jeg? De forsvant ikke i brisen på toppen. De forsvant ikke på vei hjem, hverken når vi gikk eller sprang eller peivet med hundebåndet. Noen forsvant når vi stupte i vannet tilbake ved hytta. Resten når jeg laget skikkelig røykfult bål. Hvordan kan jeg nyte en tur om sommeren uten 400 fluer? Mygg er ikke i nærheten så irriterende. Der finnes jo myggspray. Hjelp!

Skamløst kan jeg innrømme at jeg foretrekker å sitte dypt på huk over et hull som jeg finner eller former. Ryddig og raskt.

Sitte på huk over et hull er da alltid en slager. Sitte over en fallen stubbe. Eller støtte seg i et tre eller en grei. Av utstyr finnes det sammenleggbare plastrammer med tilhørende nedbrytbare plastikkposer. For eksempel BioToi som selges på bl.a. komplettfritid for 449 kr.

Har selv vurdert dette etter jeg leste en plass her på forumet at noen brukte noe lignende med billige pellets fra Fellskjøpet som en mini lavvo-ovn eller noe sånt. ORDNING heter forøvrig produktet, og kommer i to størrelser http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/30011832/ Fordelen du får ved vindskjerm eller lignende er jo at den er sammenleggbar. Kanskje går det an å gjøre noe spennende med denne forholdsvis lette (110g) vindskjermen fra Biltema? http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Primus/Vindskjerm-for-kokeapparat-2000033140/ Jeg kjøpte denne i dag, skal se hva den duger til. Alternativt kan denne ta over som primus-skjerm, også kan jeg bruke den vanlige skjermen som ovn. Har aldri brukt slik miniovn før, men det høres interessant ut og har lyst til å prøve.

Spennende! Ikke så ulikt konseptet fra trikset ditt med malingsspannet, Tom. Lurer litt på om det er noe annerledes med denne ovnen, enn en vanlig alu-vindskjerm som bl.a følger med primus? Hadde vel kanskje gått an å laget noen luftehull i en slik vindskjerm eller lignende, og et lite hakk for å feste endene til hverandre. Geleen var på ingen måte dum. Kan pakkene brennes opp, eller må de taes med hjem etter bruk? Fint med pakker som inneholder nok til ett bål, mot den tuben på bildet til REs. Den er jo både stor og jeg ser for meg den har litt skarpe kanter i plastposer og pakkposer.

Ordentlig hverdagsfriluftsliv i dag. Raska med meg noen saker og ting, litt snop og en halv sekk med ved. Tusla til nærmeste skau for å ta formiddagsluren i hengekøya jeg fikk til jul. Et deilig lite avbrekk.

Stilig! Kan ligne litt på Kongsvoll, ja. Men det er tydelig at de er designet for nettopp dette formålet: SAR står for Search And Rescue, og K9 betyr hund (K9 på engelsk = canine = hund). Stiller meg også bak å vurdere Voile 3-pin bindinger. Selv har jeg Super Telemark og mangler dermed muligheten for å sette på hæl-vaier om jeg skulle ønske det. BC er det som har blitt standard hos de fleste og er for all del en god type binding, men 75mm-bindinger har noen fordeler BC ikke har. Særlig robusthet, og tilnærmet null slark sideveis som til motsetning en BC-binding har. Bruker du i tillegg vaier har du svært god kontroll på skiene i nedoverbakkene. Bindingen fryser heller ikke fast, men dette unngår du også med BC-bindinger om du velger manuell eller magnum. Er du redd for at det blir for stivt, kan du jo alltids velge en sko som har mykere såle. De fleste velger likevel sko med relativt stiv såle, som Crispi Svartisen.

Kongsvoll er en del breiere: 96-66-85, mens Breidablikk har 84-62-74. De er ganske like på midten (66 og 62mm), som viser at Kongsvoll har mye innsving. Uten å ha prøvd noen av de, betyr det at i utgangspunktet er Kongsvoll enda bedre å svinge i nedoverbakkene med. For å henvise til UTE-magasinet igjen, hvor var begge skiene med i testen. Begge skiene får mye skryt, men Breidablikk stikker av med seieren. Kongsvoll blir pirket på at de har litt lite spenst i harde løyper (ikke uforståelig mtp det er jaktski), men også at mykheten reduserer flyten i løs snø.

Alltid flott å lese rådene dine, Tom!

Det er gøy å kunne passe ned i skispor også, men jeg tenker at målet med fjellski er å kunne flyte oppå snøen utenfor sporet. Jeg har Åsnes Nansen og har brukt de i sporet noen ganger, det går helt fint. Ingstad og Breidablikk er litt bredere, og jeg tror det kan bli litt småtrangt i harde, nypreppa løyper, uten at jeg er helt sikker. Jeg ville nok anbefalt Breidablikk, og krysset fingrene for at det ikke er så ille å ha de i spor. Særlig litt "oppgåtte" løyper skulle vel ikke være noe problem. Skulle du ønsket å gått på en trimtur i sporet sammen med bikkja ville jeg nok da brukt vanlig langrennski.

UTE-magasinet gjennomførte en test på fjellski uten stålkant i blad nr 80 (mai/april 2015). Da var det Breidablikk som stakk av med seieren "beste allrounder". Du kan lese hele testen på abo.utemagasinet.no om du er abonnent, eller antakelig låne av noen . Med hensyn til copyright og slikt kan jeg antakelig ikke legge ut så mye her. Breidablikk er veldig lik Ingstad-skien, men med en litt jevnere "mykhets-overgang" fra den stive midten til de mykere endene. God ski til kupert og variert terreng. Lillomarka var ikke med i testen. Lillomarka kalles vel mer en "markaski" enn fjellski, fordi den er såpass smal. Ulike ski til ulike formål. Amundsen som du har nå er en ski for lengre turer i mer eller mindre flatt terreng, mens går du over på Ingstad (Breidablikk) og også Nansen er de (i korte trekk) beregnet for mer kupert terreng, og har innsving for bedre svinger nedover.

Jeg kjøpte meg nylig en M85 som du linker til hos Olav Teigen. Dro den med på helgatur hvor nettene holdt ca -20°C utenfor teltet. Jeg er 198 cm, og det gjør posen for kort til meg, og er nok årsaken til at jeg blei småkald på tærne. Den har heller ikke krage. Det forbauset meg, hvilken sovepose har vel ikke det? Dette førte nok til unødig varmetap. Det siste jeg vil påpeke er ikke vekten, for 3kg er jo f.eks like mye som Tyin 5-season til 5x pris. Men størrelsen i trekket! Den er diger og kompakt, og det var ikke noe komprisjon i medfølgende trekk. Bruker du pulk overlever du dette, men uholdbart i sekk. Ellers slår den meg som ganske varm. Hadde jeg vært kortere, eller posen lenger, og hatt en god krage, ville den antakelig vært enda varmere.

Wow! Dette står det respekt av! Liker at den er så høy, og det ser ut som gode lommer. Et fantastisk stykke arbeid. Riktig å ordne slik "drop seat" eller rumpeluke. Ville kanskje hatt en trykknapp eller to øverst, for å kunne bruke glidelåsene til lufting på sidene uten å åpne hele luka?

Folk er ofte redde for å vaske jakka, som fører til at den ikke fungerer optimalt. Et vått ytterstoff fører til dårligere pusteevne og mer kondens. Her er slik jeg gjør det, basert på råd fra GoreTex, Norrøna og Arcteryx. 1. Sjekk alle lommer og lukk alle glidelåser 2. Ikke ha full maskin, max 2 plagg 3. Du kan trygt bruke vanlig vaskemiddel, både flytende og pulver. 1/4 eller 1/3 av vanlig mengde middel holder. Ikke bruk tøymykner. Det vil ikke ødelegge jakka, det er ikke farlig, men du får langt bedre resultat uten. 4. Sjekk hvilken temperatur jakka di tåler på vaskelappen inni (30 eller 40) 5. De fleste vaskemaskiner har program for bomull og program for syntetisk. Velg syntetisk og rett temperatur. a. Skru ned sentrifuge til minimum. 6. Vask og heng opp til tørk. 7. Hvis du har tørketrommel kan du med fordel bruke den på lav varme. Det går også an å stryke den med svak varme eller bruke hårføner, fordi varme hjelper å aktivere impregneringen i jakka. Bergans anbefaler å stryke sine jakker. 8. Skallplagg har impregnering når de er nye. Denne blir slitt bort, og du kan impregnere jakka på nytt etter hver vask eller når du ser det trengs. Her kan du bruke spray eller wash-in, for eksempel fra Nikwax. Se etter impregneringer designet for GTX-produkter, fordi de vil opprettholde pusteevnen. Både was-in og spray fungerer til å impregnere jakka di. Bruker du spray kan du velge selv å f.eks spraye ekstra på skuldrer og hette. Fordelen med wash-in er at det blir et jevnere resultat, men til gjengjeld vil den også impregnere innsiden av jakka. Noen mener at dette går utover pusteevnen til jakka. Jeg bruker bestandig wash-in og er fornøyd med jevn, god og stabil impregnering. Du kan kjøre samme vaskemaskinprogram, med wash-in i stedet for såpe i såpebeholderen. Noen impregneringer krever varme, du kan bruke tørketrommel, strykejern eller hårføner. Så, hvor ofte skal du tørre å vaske jakka di? Norrøna sier etter 150 timer bruk Arcteryx: 10 – 12 dager turbruk eller 30 dager lett bruk Gore-tex: 40 timer felt eller "as often as you need to remove such impurities as dirt, campfire smoke and cooking odors." Jeg sier: Etter en litt røff helgatur i skauen, når den er blitt skitten, eller om du opplever at vannet suges inn i ytterstoffet og det blir fuktig og klamt på innsiden.

Mener at bergans har korte gamasjer i dermizax. Jeg har de lange, og er kjempefornøgd.

Jeg er fan av høye støvler, og går tur i jaktstøvler. Har ikke spesielt svake ankler, men jeg tror det har en sammenheng med at jeg selv er lang (198 cm). Da har jeg Alfa Jerv, som er solide lærstøvler med GTX, men de er ikke tunge mtp det høye skaftet! Et par i str 42 veier 990 gram. Til sammenligning veier quest som er anbefalt over her 1,2 kg, og kinesis 870 g. http://www.skittfiske.no/WebPages/Produkt/ProduktInfo.aspx?plid=188320 Er de for varme om sommeren går jeg enten i mine lave scarpa mojito, eller militærstøvlene M77.

Må tilføye at å bruke S-krok var en ide fra en kompis, så han ikke arresterer meg for å ta kredibilitet når han ser dette

Jeg var også noe skeptisk til at de glatte pluggene skulle holde i snøen. Men på den lille test-turen min gikk dette overraskende bra, og jeg trengte ikke å vente til dem fryste fast til at de holdt. Snøen var "halvkram", og gradestokken viste 4 blå. Med det mener jeg at den ikke var kram og det var ikke pudder, men jeg kunne forme en svak snøball. Snøballen tålte ikke mye trykk før den gikk i oppløsning igjen. Det var heller ikke dyp snø, og siden jeg spadde vekk litt snø før jeg satt opp teltet ble det desto mindre. Men dette gjorde ingenting. Noen av pluggene satt jeg ned på skrå som vanlige teltplugger. Et par av disse uten å bruke S-kroken, og dette gikk fint. De fleste andre la jeg ned vannrett. Der det var lite snø hardpakket jeg ganske enkelt litt mer snø oppå til bare kroken stakk ut. Når jeg skulle ta de opp igjen sparket jeg bare bort snøen til jeg så de oransje pluggene. Det gjenstår å teste de i ulike typer snø, men nå som jeg har prøvd de en gang er jeg positiv.

Sterkt inspirert av Hillebergs snøplugger og Andrejo sin DIY-løsning (http://andrebjo.blogspot.no/2012/12/sn-plugger-av-pvc.html) gikk jeg i gang og lagde mine egne snøplugger. Brøytestikker er lagd for å tåle kulda, veier ikke så mye, og kroken gjør det anvendelig å bruke pluggen både vertikalt og grave den ned horisontalt. Lengde: valgfritt, jeg lagde noen á 40 cm og noen á 50 cm. Vekt: ca 50 cm = ca 50 gram Oppskriften er ikke så avansert. En pakke med 6 brøytestikker på biltema til 100 kr (http://www.biltema.no/no/Fritid/Hage/Vinter/Broytestikker-6-stk-2000033849/) To pakker med 10 små s-kroker (9 kr pakken) Statisk tau Lighter til å smelte endene I tillegg trenger du sag, borr og en knipetang med litt størrelse på. Sag i lengden du ønsker, skrå den ene enden og borr hull der du ønsker hull. Pass på å ikke lag noen skarpe kanter i hullene, evt puss bort. S-krokene presset jeg helt sammen i den ene enden, og presset den også litt smalere i den andre. Tauet festet jeg i kroken med en løkke (bowline), og i brøytestikken lagde jeg en enkel knute på baksiden av hullet. Her passet jeg på at tauet ble slakt nok til at jeg fikk plassert kroken i den skrå enden under oppbevaring, men stram nok til at den ikke dingler. Blir knuten din for slakk - ta en enkel liten knute inntil knuten til den er i ok lengde. Når jeg oppbevarer pluggene setter jeg kroken i den skrå enden som på bildet, og deretter snurrer den en runde over kanten for at den blir littegrann strammere. Ryddig og fint. Erfaringer gjort etter ett døgn med testing: - De fungerer overraskende bra! - Jeg kommer til å lage en løkke i toppen slik som Andrejo også har gjort. Med denne vil jeg A lettere kunne dra opp pluggen og B kunne dra tauet med S-kroken gjennom, for å få et høyere festepunkt når jeg stikker pluggen rett ned i bakken. - Fordel med skarp farge. Da finner man de lett i snøen. Tauet kunne forsåvidt også hatt en annen farge enn hvit. - Nå har bare 6 av pluggene refleks. Jeg vil nok kjøpe refleksteip og merke resten. Muligens to reflekser i toppen på de lengste og én på de kortere, for enklere å skille de. - De KAN knekke, om du drar sikkelig hardt i bare tauet og pluggen ikke rikker. En hadde kilt seg mellom noen røtter og styr når jeg la den ned horisontalt. I arg tok jeg i og dro i tauet, og den snappet i to. - Selv om de er lette tar de stor plass.

Å gå seg tørr er litt kjipt i starten, men lønner seg fremfor å gå i det tørre settet ditt og ende opp med to fuktige/våte sett. I vær hvor å lage tørkesnor og tørke klærne i sol og varme ikke er gjennomførbart, er å gå seg varm og tørr å foretrekke. Er det kaldt, kaldere enn 10 blå, kan du forsøke frysetørking. Det blir sjeldent helt tørt, men det hjelper. Plagget kan henges opp til det fryser, og du kan riste og børste av isen med en klesbørste. Klærne blir ekstra kald å ta på igjen, men de er også tørrere. En fôret lue kan vrenges og henge ute til svetten blir til rim. Børster du av dette gir det gode resultat.

Jeg har noen gode Hestra-votter med utskilt pekefinger. Og det synes jeg er helt fantastisk. De har også fangreimer som er kjekt å ha, men det beste er å ha vottene på innerlomma. Da står du ikke fare for å sparke løssnø oppi den dinglende hansken. Vottene kan derimot være noe varme når jeg er aktiv på topptur med få minusgrader. Da har jeg med noen deilige håndleddsvarmere fra Houdini, fordi jeg har for lange armer til å like å bruke tommelhullet på ullskjorter. Jeg har også et par Norrøna narvik, men jeg liker bedre hansker/votter som går lenger opp på armen og som kan strammes over jakken med strikk. Da slipper jeg et "kaldt mellomrom" mellom hanske og jakke, som også potensielt kan samle opp litt snø og så bli våt. Er det riktig kaldt brukes tynne merinohansker (for å ikke ha helt naken hud om jeg må ta av vottene), tova ullvott og vindvott.

I natt ble det en skikkelig spontantur Lørdag kveld, vennegjengen har juleverksted, og vi lager noen heidundrandes dorullnisser og julekort. Når klokka nærmer seg halv tolv, sjekker jeg yr på mobilen og ser at skydekket kanskje klarner opp klokken ett. Adresseavisa har nemlig meldt om meteorsverm i natt. "Noen som blir med på å sove ute i natt?" spør jeg etter å ha sittet litt i mine egne tanker. Det hører ikke de andre helt riktig, og svarer at nei, de vil ikke ut på byen i natt. Jeg smiler og spør en gang til, men føyer til at det er meldt meteorstorm. En øredøvende stillhet bryter frem, men denne gangen hører de ikke feil. Stillheten fortsetter, men spørrende fjes skifter ansiktsuttrykk. Noen ansikt blir skikkelig skeptiske, noen smiler stadig bredere. "Ja, dette vil jeg! Jeg har telt", kommer det fra hun som først hørte feil. "Så bra, men jeg har lavvo", sier jeg og legger til "Hvem andre blir med?" Det ender opp med at vi er fire stykker som skal på tur, og vi avslutter juleverkstedet brått. Jeg tar på refleksvest på meg selv og hunden min. Sykkelen står utenfor, og snart er jeg hjemme. Låse opp, kveldsmat til hunden. Hva piper? Alarmen! Sånn. Noe turutstyr ligger i leiligheten, noe nede i boda. Kanskje jeg må ha en stilongs? Litt tau er kjekt å ha. Kniv, sportstape, hodelykt. Kniv ja, da må jeg definitivt ha førstehjelpsutstyr og plaster også. Ned i boda, sekk, lavvo, sovepose. Det kommer en melding "Har du ekstra liggeunderlag?" Det har jeg. Liggeunderlaget går i sekken, enda ett. Ny melding: "Eller to?" Jeg har et skumunderlag i leiligheten, det må jeg huske. Opp igjen. Vannflaske, jervehiet og et dekken, pakkpose med en ullgenser og buff. Votter er nok kjekt å ha. Sånn. Skumunderlaget, ja. Hva har jeg glemt nå? Hvor kaldt er det? Tar med ekstra ullundertøy. Hunden skal jammen få kose seg med en dentastix. Jeg slenger med en pose smash til oss på to bein. Sender melding "kjører nå". Hunden skjønner at vi skal på tur, og halen går som en propell. Tilbake igjen dit hvor juleverkstedet nå er delvis ryddet sammen. I gangen står to kofferter, hun ene skal nemlig ta fly i morgen tidlig. Vi andre forsikrer henne om at det går bra; vi kjører to biler slik at hun kan ta den ene ved morgengry. Bilen blir full, og vi henter bil nr to før vi kjører en 20-minutters tur til Bymarka. Vi er enige om at dette er litt "crazy", men skikkelig moro. Klokka er halv to, fremme på parkeringsplassen og det begynner å snø. Ikke akkurat supre værforhold, men vi er fortsatt glade for at vi var spontane og dro. De vanvittig dårlig pakkede sekkene slenges på ryggen, og vi spaserer de 100 meterne til bålplassen. Idet sekken treffer bakken letter vi på blikket, og sannelig åpner det seg en luke i skyene med glitrende stjerner. Bål tennes og lavvoen settes opp. Hodet peker like mye oppover mot Orions belte som ned på pluggene som må hamres ned i den frosne bakken. Tiden stanser. Livet nytes. En kvart stjernehimmel akkompagneres av bålknitring og lyden av fire trippende glade poter. Livet er nydelig, det er den vakreste kvarte stjernehimmelen jeg har sett på lenge. Etterhvert kryper vi i poser og jervehi. En stakkar av oss står opp bare noen timer etter vi la oss for å rekke et fly, men tekstmeldinger i ettertid forteller at det var verd det. Det tok to timer fra ideen ble klekt til vi var fremme, og det var utrolig moro. Og meteorstormen? Tja. Vi så omtrent 3 stjerneskudd, men det er langt mer enn jeg ville sett fra soverommet i leiligheten. Har kun ett bilde tilgjengelig nå, kanskje det blir en edit med noen flere bilder senere. Edit: Lagt til flere bilder