meisal

Ankom på kveld. Det ble skikkelig regnvær, glad jeg valgte å overnatte i bilen. Greit med varebil med hjemmebygd seng i de tilfellene det er dårlig vær, eller jeg rett og slett ikke orker å sette opp teltet. Dagen etter var planen en rundtur over mange topper. Blekkstille på Muvatnet. Utsikt tilbake mot Flåtjønnet, Muvatnet og fjelltoppen Muen. På Midtre Bølhøgda innså jeg at jeg måtte kutte litt av planlagt rute, hoppet derfor over Nørdre Bølhøgda, og gikk ned til Flåtjønnglupen. Neste mål var Ramstindan. Det hadde trolig vært lettere å gå til venstre og gå opp "bak", men jeg valgte en mer direkte rute, sånn cirka midt på bildet. Ser flatere ut på bildet enn det faktisk var. Her ble det fryktelig til pusting og pesing for en person i dårlig fysisk form. Men kom meg etter hvert opp. Utsikt mot Rondane. Veien videre, og hovedmålet Store Ramshøgda. Venstre kne begynte å bli litt ubehagelig på dette tidspunktet. Viktig å se tilbake også. Og fremover igjen. Kom meg etter hvert på toppen av Store Ramshøgda. Dette tror jeg er utsikt mot Sølen, mulig jeg tar feil. Rondane (igjen) Ser tilbake på store deler av ruten som allerede er gått. Muen som største topp. Muvatnet til høyre for den. Og der borte står bilen parkert, på høyresiden av vannet... Det ble slitsom tur tilbake, med et kne som gjorde vondt på vei ned, men OK på flaten fra Ramshytta bort til bilen. Men kjente også ut som det var litt problemer med hoftene(?), måtte stoppe noen ganger og vente litt før jeg kunne gå videre. En forsiktig beregning viser at jeg brukte ca. 6 timer og 15 min (inkl. pauser) på turen som var ca. 15 km. Spiste ingen mat før turen, og svært lite på turen, da jeg for tiden har mistet all matlyst etter siste dose coronavaksine. Det gjorde nok turen ekstra slitsom. Kjempegod følelse å komme tilbake til bilen, ta av sko og sokker, sitte i god stol og drikke en kald brus.

På vei hjem stoppet jeg i Alvdal, og gjorde et forsøk på å komme meg på toppen Blåvola. Burde ikke være noe sak, da det er hverken langt å gå, noe særlig høy topp eller vanskelig. Parkerte ved veien, og gikk rett opp i skogen. Kom etter hvert inn på en sti, som gikk den veien jeg skulle. På vei opp var det noe mørkt som plutselig rørte på seg. En elg. Overrasket over å se elg så høyt oppe. Noen hundre meter lengre bort, stod det to stk til (en liten, en stor). Alle kikket på meg. Var sikkert ikke vanskelig å se/høre meg med den pustingen og pesingen fra meg. Etter noen minutter, gikk den ene elgen bort til de to andre og de gikk videre opp over fjellet. Jeg fortsatte oppover. Det begynte å snø, og det ble en del vind. Jeg var ikke så langt fra toppen, men bestemte meg for å gå ned igjen. Liker ikke slikt vær. Dette var trolig årets siste tur.

I dag ble det en tur til Sørbølfjellet i Flå (Buskerud). Har slitt veldig med motivasjonen den siste 1,5 mnd, og derfor ikke blitt noe særlig med turer. Denne gangen inviterte jeg med min mor, slik at jeg ikke hadde mulighet til å ombestemme meg og bare sitte hjemme. Det var en del snø, og derfor gikk det mye tregere enn forventet. Fikk ikke tatt rundturen som var planlagt. De fleste vannene var fortsatt åpne, ikke noe is. Turen ble ikke så lang som ønsket, men uansett en fin vandretur - i sterk vind. Her på vei ned igjen, parkering var rett ved snøgrensen.

I dag ble det en tur til Ruten i Heim kommune. Hadde ikke sjekket turen så godt før start, gikk ut i fra at det var enkelt å gå eller merket rute. Tok ikke med meg sekk (ingen mat, drikke eller annet), men tok med meg kamera. Det var godt brukt sti og bra merket. Det var mye, mye lengre enn jeg trodde, men greide å komme meg på toppen. Gikk hele veien opp og ned uten sittepauser, bare noen korte pustepauser av og til. På vei nedover møtte jeg mye folk, trolig mellom 30-40 personer. Tydelig at jeg kjørte på for hardt, da ryggen og knær er helt ødelagt.

Målet var Sandgroveggen (i Molde kommune). Kjørte av ved E136, mot Brue, og over på anleggsvei (grusvei) som går opp til fjellet. Det var tett tåke, med 4-5 meters sikt. Kjørte i sneglefart i lang tid. Det åpnet seg litt da jeg kom godt opp i høyden. Siden jeg kom frem sent og det var dårlig vær/sikt, valgte jeg å slå opp telt rett ved bilen. Fryktelig mye mygg! I fjor kjøpte jeg inn et stort og billig telt i forbindelse med en overnattingstur med en nevø. Hadde en overnattingstur med han sist helg, og teltet lå derfor i bilen. Fint med stort telt, gir luksusfølelse. Neste morgen var det kjempeflott vær. Utsikt mot målet. Kastet telt og alt annet i bilen, tok på meg den lille dagstursekken, og startet gåturen. På andre siden av fjellet, mot målet. Ganske bratt med en gang. Dårlig form og stekende sol gjorde at svetten begynte å renne med en gang. Utsikt mot Børa. Ett stykke opp, var det plutselig en liten hare som hoppet ut få meter fra meg. Tok frem kameraet, i håp om å få se den igjen. Var klar til å ta bilde. Litt lengre opp, satt den plutselig på en stein. Veldig vanskelig å se. Ett sekund etterpå hoppet den bort. Jeg var ikke rask nok til å ta foto. Etter hvert som jeg kom lengre opp, og fikk se videre fremover, tenkte jeg at det går ikke an å komme seg opp der. Ved Sandgrovsnyta, tenkt jeg igjen at det går ikke an komme seg opp der. Men fortsatte likevel, for å se hvor langt jeg kunne komme. Før jeg begynte på det bratteste, og underveis, hadde jeg hele tiden i tankene om alle nyhetene om folk som sitter fast i fjellet, ikke finner veien opp/ned og må ha hjelp. Enkelte ganger kan det være enklere å komme seg opp, enn ned. Det å måtte få hjelp av noen kan trolig være litt ekkelt/pinlig. Men når det ikke var og ikke hadde vært mobildekning siden jeg kjørte opp, ville det heller ikke være mulig å tilkalle hjelp skulle behovet oppstå. Jeg var, som alltid, veldig OBS på at jeg måtte være 100% sikker på at jeg også kom meg ned uten hjelp. Ingen sti eller andre merker som viste hvor jeg skulle gå. Det så ut som det var bedre å gå litt på høyre-siden. Men mulig jeg valgte helt feil. Etter hvert som jeg kom lengre opp, ble jeg mer og mer ukomfortabel. Det ble brattere, glattere og mer vanskelig. Kjente at jeg begynte å få problemer med nervøsitet, alt for bratt for meg. Tok noen bilder, og startet turen ned. Her skulle jeg trolig ha sett Eikesdalsvatnet. Måtte sette meg på ræva og skli/krabbe for å komme ned et par plasser. Var en lettelse når jeg kom ned fra det bratteste. Kikket tilbake, for å se etter en bedre rute opp, men var ikke noe som var veldig tydelig bedre rute. Dette er trolig en enkel tur for noen som er vant til brattere terreng. Men for meg, alt for usikkert. Kjenner at det jeg blir "ekkel" i kroppen bare å se på noen av bildene som jeg tok på det verste/bratteste. Valgte en annen rute videre ned. Utsikt mot Børtjønnin. Gikk en tur innom Geitsida på vei tilbake, en "omvei" på ca. 6 km. Ble litt tåke. Utsikt fra Geitsida. Skuffet over at det ikke ble noe utsikt mot Eikesdalen/Eikesdalsvatnet. Fra Geitsida mot Sandgroveggen. Litt fugleliv på vei tilbake. Etter gåturen, ble det tid for en tur på et vann med packraften og litt fiske. Men å fiske midt på dagen i stekende sol, har aldri gitt noe resultat for meg. Men fint å være ute på vannet i et par timer. Da klokken var 17, var det på tide å slå opp telt. Valgte å bruke det store teltet igjen for litt luksus. Camp ble bare 150 meter bilen. Hadde luftmadrass og en vanlig overmadrass, bedre enn min egen seng. Siden det ikke ble noe fisk, måtte jeg åpne matkassen i bilen. Ble potetmos og joikakaker. Kjempegodt når man er veldig sulten. I 23-tiden begynte det å bli litt vindt. Teltet bråkte ganske mye. Ca. en time senere våknet jeg av kraftig vind, og teltet hadde problemer med å stå. Da var det ikke så mye valg. Pakket sammen, tok ned teltet i mørket. Det var ikke SÅ mye vind, bare elendig telt. Fint å se stjernehimmelen i mørket. Valget var å slå opp mitt vanlige telt som tåler vind, eller å kjøre lengre ned og slå opp telt. Valgte det siste. Men det var lengre å kjøre enn jeg husket, så brukte 40 min. Akkurat da angret jeg. Tidlig neste morgen var jeg sliten, og det ble ikke noe mer tur. Kjørte til Dovrefjell, der ble det frokost og rydding/organisering av en stappfull bil med turutstyr, før jeg kjørte hjemover. Alt i alt en fin tur. Blir trolig flere turer til dette området.

Det høres ut som en herlig løsning å kunne starte en plass, uten noen spesifikke planer/mål, og bare se hvor/hva man ender opp med å gjøre. Selv så er jeg for stresset til å kunne gjøre noe slikt. Har også funnet ut at jeg må legge opp en rute/plan, for at jeg i det hele tatt skal komme meg på tur. Det er sjeldent jeg greier eller holder meg til planlagt rute, men det er en annen sak.

Satte meg et meget lite mål for helgen: gjøre noe, ikke sitte inne HELE helgen. Fredag ettermiddag var jeg på Kvikneskogen (Tynset kommune). Parkerte rett ved Rv3. Blåste opp packraften og gikk 3-5 minutter til et vann. Fiskestanga ble også med. Fiskekort kjøpt på Inatur til 90 kr. Padlet opp en stillegående elv med flere "svinger" mens jeg fisket litt. Tok ikke lang tid før jeg fikk fisk. Men før jeg begynte å sveive inn, begynte jeg å lete i sekken etter en pose (legger ikke fisk direkte i packraften). Da jeg hadde fisken ved siden av packraften, skulle jeg prøve å ta bilde siden den var av grei størrelse, men akkurat da jeg tok opp kamera, fant den det godt for å stikke av. Kom til en ny sving, og ca. 20 meter fra meg, så jeg noe i vannet som rørte på seg. Forstod ikke hva det var med det samme. Fikk raskt tatt opp kamera, og knipset et bilde. Det ble et skikkelig høyt plask, og den forsvant under vann. Alt skjedde veldig raskt. Må innrømme at jeg ble litt skremt med det samme. Satt og kikket rundt i noen minutter. Men så hørte jeg et nytt smell/plask, da var den kanskje 70-80 meter lengre oppe. Bestemte meg for å ikke padle videre oppover, men begynne på turen tilbake. Fisket meg tilbake, ble masse småørret. Etter hvert begynte packraften å bli veldig slapp, og svært mye mygg. Da var det på tide å komme seg på land. Da jeg var tilbake i vannet der jeg start, så jeg en elg. Den stod og kikket på meg i flere minutter, mens jeg kikket på den. Den fortsatte å spise, og spaserte sakte ved vannkanten. Slo opp teltet rett ved bilen. Veldig dårlig plass, med en del bråk gjennom hele natten fra veien. Neste morgen kjørte jeg noen minutter til der det er skiltet med Klebersteinsbrudd. Bomvei, 50 kr, betaling med Vipps. Kjørte opp på fjellet. Lørdagens mål var Store Børsjøhø. Stor-Børsjøen Høyre side er vell Tylldalstoppen/Tron. Lengre bak tror jeg det er Nordre-, Midtre og Søre Sølen. Men mulig jeg tar feil. Børsjøhøgruva Et hull. Tilbake på toppen, før jeg startet turen tilbake.

Hadde planlagt å gå over Søre Steinbruhøa og Nordre Steinbruhøa (i Sunndal kommune), med start ved Reinsvatnet. Plan var å starte å gå i 18-tiden for å ta unna så mange kilometer som mulig. Men ble forsinket, og startet ikke før 19:30. Etter ca. 3 km, var klokken allerede 21:00. Det begynte å bli dårlig sikt. Egentlig skulle jeg gå et par timer til. Litt skuffet, slo jeg opp teltet og overnattet. Det er det fine når man har med alt i sekken, det er bare å sette opp teltet når man må. Det var kaldere enn forventet. Neste tur må skumunderlaget være med, ikke bare luftmadrass. Kroppen ble veldig kald, og da måtte jeg snu meg ofte. Alltid litt "spenning" i å åpne teltdøren om morgenen for å se værstatus. Fin utsikt etter noen få minutters gange. Det er slik som gjør at jeg liker å gå i fjellet. Hovedmålene ikke synlig. Mistet mye av motivasjonen siden jeg nå visste at jeg ikke ville greie å gå planlagt tur. Satset på at det var mulig å komme meg ned igjen et stykke lengre frem. Det var ganske bratt, men gikk fint å komme ned til flatere terreng. På slutten begynte jeg å bli veldig sliten, vondt i både beina og ryggen. 1-2 km fra parkeringsplassen møtte jeg ca. 15-20 personer i løpet av 15 min som var på vei ut i fjellet. Var tilbake ved bilen 12:45. Ikke noe spesielt eller spektakulært som skjedde på turen, men synes det var en fin mini-tur. Tviler på at jeg hadde greid å gått opprinnelig rute, så jeg må nok roe ned egne forventninger og planlegge kortere ruter. Hjelper ikke på saken at jeg er utrolig stresset, og tar sjeldent pause når jeg først har startet å gå. Det er noe jeg må prøve å forbedre meg på. Tegnet inn ca. rute. Hadde det vært GPS-sporing, ville det nok blitt mye mer hit-og-dit, enn disse fine/rette strekene. 😀

Lørdagens mål var en lengre tur innom et par topper i Blåfjella - Skjækerfjella nasjonalpark. Første gang i dette området. Ved parkeringen var det en "bjønnskitkasse". Det var mer snø enn forventet, og da fristet det ikke å gå planlagt tur. Men ble i stede litt vandring uten noe mål. Fint området, så hit skal jeg nok ta turen senere en gang. Mye vann, så fiskestangen må trolig bli med.

Etter unødvendig lek med saks, ble det fiks med tape for min del. Tror den blir der for resten av teltets levetid. Men nå har jeg bare et "billigtelt" og drar aldri på lange turer, og da er det ikke så farlig. Veldig stygt, og tapebiten kunne ha vært 70% mindre, men det får så være. Dette er vell oppskriften på "hvordan IKKE reparere et telt"...

Hadde planlagt å bruke hele lørdagen på en laaang tur i fjellet i Oppdal. Fin utsikt, men tok ikke lang tid før jeg begynte å miste motivasjonen. Kom meg opp på en liten "høyde" og satte meg ned i noen minutter, ganske forbanna og irritert. Så en høyere topp litt lengre bort. Tvang meg selv til å gå videre, og etter ca. 45 min var jeg på Storgruvpiken. Tok 5 minutters pause, før jeg gikk så rett ned som mulig, til nærmeste hytte/vei, og tilbake til bilen. Turen ble ca. 7 km lang, ikke så gæli i stekende sol og med manglende motivasjon. På vei hjem kjørte jeg innom Håen i Melhus for litt padling og bading.

Biff på tur høres ut som luksus. Hvis du hadde en biff til, ville du spist den også? Kanskje det er løsningen: ha med så god og fersk mat at man MÅ spise? Eller prøve å ta med for lite mat på en kort helgetur, for å se om man da blir veldig sulten? Hvis det blir krise, er det bare å "gi opp" og gå korteste vei til bilen og matlagret. Tror jeg skal prøve det... Rapporten(e) mine kan nok virke negative, men de er ikke ment som negative. Det er når det ikke går som planlagt at det legger seg best på minnet for min del. "Perfekte" turer går raskt i glemmeboken. Etter spesifikt denne turen, var kroppen helt forferdelig søndag og tanken var "aldri på tur igjen". Allerede mandag begynte jeg "må vell på en tur i helgen også?". Nå er det onsdag, og jeg SKAL på tur igjen til helgen.

Planla en tur fra fredag kveld til søndag. Sekk pakket med nok mat til 6 måltider (5x Real + 1 pose pasta carbonara). Hadde også med kakao til 5 kopper, en pose med chilinøtter (230 gram), brustabletter, litt sukkerfri drops og et par Rett-i-koppen. Smør var også med, til steking av planlagt fiskefangst. Første gang i akkurat dette området. Startet å gå 18:30 fredag kveld. Ingen stimerking, så gikk etter kart lagret i hodet. Gikk opp Ormsetdalen etter skogsvei, til jeg kom til en hytte. Fra der var det antydning til en sti som jeg fulgte et stykke. Var utrolig slitsomt med stekende sol. Når svetten renner så mye at man får det i øynene og det begynner å svi, er det egentlig litt for gæli for meg. Etter litt over 2 timer var jeg kommet frem til planlagt område (Storvasslifjellet). Slo camp ved et lite vann ved Ramnklopiken. Fisk i vannet? Kastet ut sluken, men det ble vanskelig å sveive inn. Enten blitt borte på vei opp, eller kanskje mistet det på forrige tur for et par uker siden. Greide ikke å sovne før ganske sent, og ende også opp med å sove veldig dårlig hele nattet. Men tidlig opp i 6-7-tiden, pakket sammen og fortsatte mot neste planlagte camp. Det ble svært mye opp og ned. En god del snø gjorde meg usikker på rutevalg. Ble en god del frem & tilbake for å finne annen vei å gå. Utsikt mot Sølømsfjellet. Er veldig pysete, tar ingen unødvendige sjanser når jeg er på tur alene i fjellet. Etter ca. 2,5 timer gange, ble det pause ved et vann. Kokte vann til en pose real. Dette ble dagens første og siste måltid på turen. Hadde med meg noen brustabletter denne gangen, og det var kjempegodt. Iskald vann er godt når man er tørst, men jeg blir veldig fort lei av bare vann. Jammen er det godt å få noe smak på vannet. Etter en laaaaang pause, hele 50 min, fortsatte jeg mot dagens mål. Neste topp som skulle nås, var Sølømsfjellet. Men det var ikke bare-bare å komme seg opp og frem. Mye snø og vann, og vann under snøen. Igjen, ble det hit og dit for å finne passende rute. Begynte å bli ganske sliten, var ikke mange meterne før jeg måtte ta korte pustepauser. Opp kom jeg. Fin utsikt, men ikke noe "wow"-følelse. Her mot Litlklakken & Storklakken. Kunne nå også se vannene jeg hadde tenkt å campe ved, fortsatt mye snø og is. Siden klokken var bare 12:00, innså jeg at det ville bli for lenge (& kjedelig) å campe til i morgen, spesielt uten mulighet for fiske. Bestemte meg for å prøve å komme meg ned og hjem. Var vanskelig å komme seg ned fra Sølømsfjellet. Ingen tydelig sti, og det virket som det var snø på alle gode plasser å gå ned. Her ble det igjen masse hit og dit, opp og ned. Nå kan det være at det var en fin og grei sti motsatt vei enn der jeg valgte å gå. Utsikt videre mot neste mål. Kom meg etter hvert ned til en T-merket sti som gikk ved siden av noen vann. Fulgte den forbi Storskardknausen. Der møtte jeg en jente som stoppet meg og spurte om sti til Sølømsfjellet. Moren hennes kom også bort. Forklarte at jeg hadde ikke sett noen sti, men at det var mye snø og jeg kunne ha oversett eventuell sti. Så jeg var ikke til noe hjelp. På dette tidspunktet var jeg veldig, veldig sliten. Vondt i ryggen, knær og føtter. Vurderte seriøst å slå camp. Men staheten gir seg ikke. Kom meg opp på Pikfjellet, som var siste topp, før nedturen kunne starte. Det gikk veldig tregt, men mange små, korte pauser, før jeg endelig var tilbake til parkeringsplassen. Manuelt plottet inn ca. hvor jeg gikk. Hvis jeg hadde GPS-sporing, ville det nok blitt mye sikk-sakk og ikke så rette linjer. Svart-strek: fredag kveld. Blå-strek: Første del på morgenen, før frokost. Rød- og gul strek: Etter frokost. Ikke SÅ lang eller vanskelig tur for noen i god form, men slitsomt for meg. 😊 Opprinnelig ville jeg innom flere topper, men det måtte jeg gi opp. Det forstod jeg første kvelden. Blir alltid overrasket over hvor kupert det egentlig er. Jeg mister matlysten når jeg er på fjelltur, og hadde med meg hjem så å si all maten i sekken. I tillegg masse i sekken som aldri ble brukt av klær og andre småting. Jeg har en tendens til å fylle opp sekken, vanskelig å la det være igjen noe tomrom. Det er begrenset med plass i en 47-liters sekk, men godt å vite at sekken holder til noen dager i fjellet. Ble mange bilder dette. Men ellers blir de bortgjemt i en mappe på datamaskinen, uten at noen andre ser de.

Det er godt å høre at det er håp. Ny tur i helgen, så da blir det nytt forsøk.

Lyr? Ikke sei altså... 😀 Kan virke som 18 år i Oslo har visket bort mye av fiske-kunnskapen.

Første tur i området, og hadde ikke noe kunnskap om hvor jeg skulle gå. Hadde studert litt på norgeskart.no, og området så OK ut, ganske flatt og ikke så langt. Men var ikke så flatt som jeg trodde. Parkerte ved Arasvikvegen, startet fra bilen 20:45. Fulgte en skogsvei et lite stykke før jeg kom til en sti. Tok sjansen, og fulgte stien. Men stien ble borte etter en stund. Greide etter hvert å komme bort til skogsveien igjen. Litt lengre opp var Almosetra. Fant en "skogsvei" som fortsatte. Men valgte etter en stund å gå mer direkte mot toppen. Det er mulig jeg gikk en omvei, men slik blir det av og til når det ikke er tydelig sti eller merking. Kom meg etter hvert på toppen Ålmomannen. Fant en grei plass å overnatte. Ganske mye vind til langt på natt. Har enda ikke greid å få stramt alle sider på dette teltet, det virker umulig. Det ble en natt med lite og dårlig søvn. Frokost ble pasta carbonara, før turen fortsatte mot Tjønnlifjellet/Ertvågsfjellet. Fra toppen av Tjønnlifjellet/Ertvågsfjellet. Etterpå ble det nedover til Ertvågstjønna og opp igjen til Korsbekkfjellet. Her ble det tid til mat: laks og kremet pasta, og kakao. Egentlig hadde jeg planer om å gå enda lengre, men det var mye snø. Begynte også å bli sliten. Derfor ble turen avkortet. Neste mål var Durmålsfjellet, en mindre topp på vei ned. På vei ned Korsbekkfjellet, kom jeg over en dam, som hadde noen krypende innsekt (av god størrelse) på bunnen. Usikker på hvilke innsekt det var, lignet på gresshopper. Men under vann? Plutselig kom en firfisle frem også. Etter et par minutter med fotografering, fortsatte turen nedover, begynte å bli veldig bratt. Tråkket nesten på en orm. Heldigvis var den mer redd for meg, enn jeg for den, og den pilte ned i ett hull. Da jeg endelig kom meg ned bratte bakken, ble jeg møtt av en elv med stor vannføring. "Umulig" å komme seg over. Vanskelig når man ikke er kjent, for det kan være en bro/overgang bare noen meter lengre opp (eller ned). Durmålsfjellet var det bare å glemme denne gangen. Fulgte elven nedover. Veldig mye bekker og myr over alt. Frosk "over alt". Til slutt kom jeg til en bekk som ikke var mulig å komme seg over med tørre sko. Trestammen som lå over anså jeg ikke som trygg = ønsket ikke å ende opp med hele kroppen/sekk i vannet. Da måtte sko og sokker av. Når vannet er så kaldt at man får vondt i beina etter bare få sekunder, er det bare å komme seg over så raskt som mulig. Var litt problematisk å komme seg videre ned, veldig bratte bakker, elver og dårlig med sti, men kom meg etter hvert ned til sivilisasjonen. Ser på kartet i ettertid at jeg var bare 300 meter fra en seter, som kunne gjort det mye enklere å komme meg ned på det vanskeligste punktet. Da jeg til slutt var kommet ned til veien, var jeg utslitt og hadde vondt i bena. Så startet gåturen på 2,4 km tilbake til bilen. Etterpå ble det en kjøretur på 15 min til min faste fiskeplass, for litt saltvannsfiske. Etter bare 2-3 min(!) hadde jeg en sei av grei størrelse på kroken. Ble stekt sei og løk til middag.

I helgen ble det en kort tur i Aure-området (i Møre og Romsdal). Ankom på på kvelden. Dro til en fiskeplass som har gitt bra med fisk tidligere. Etter bare 7 kast ble det fisk. Har aldri fått så stor fisk fra land før. Kveldsmat ble stekt torsk, løk og remulade. Mmmmmmm! Kjørte til Brekka (utsiktspunkt), parkerte bilen og gikk noen få minutter. Fant en fin teltplass for natten. Søndag morgen ble det tur til Storfonna (Fonna).

I går ble det en tur til Agdenes fyr i Orkland kommune. Der ble det tid til fiske, test av kvistbrenner (som jeg har lest så mye om her på fjellforum), og en tur opp til Kamsheia (hele 135 moh). Må innrømme at det ble fryktelig pusting og pesing opp den lille bakken. Får unnskylde meg med at det var min første friluftsaktivitet på over 4 mnd! Test av kvistbrenner gikk ikke så bra, men jeg var dårlig forberedt. Hadde bare med tennstål som jeg aldri har brukt før, ingen kniv, ikke noe å dekke til på sidene i den sterke vinden. Fikk fyr på noen strå i noen sekunder, men vil ikke skrive hvor lang tid jeg brukte på det.

I dag var jeg på Fjellstulfjellet i Notodden kommune. Turen startet ved en rasteplass ved E134. Kjempefint vær, og siden jeg startet tidlig, fikk jeg fjellet for meg selv. Fin utsikt mot høyere fjell.

I dag tidlig ble det en tur til Stråtjernet i Nannestad kommune (i Akershus). Ble et par timer med padling i packraften, og litt fiske. Ingen fisk på kroken - som vanlig. Tror jeg forstyrret en flokk svaner, for de tok seg en runde rundt vannet og kom rett over meg i formasjon. Da de passerte over, hørte jeg et lite plask i vannet 3-4 meter fra meg. Trodde det var en fisk på det tidspunktet. Men ser på bildene at det er noe på vei ned rett før fuglene passerte meg. Så da slapp de trolig en drittbombe mot meg.

Er på overnattingsbesøk hos min mormor. Hun fikk søndagsbesøk, så da måtte jeg evakuere fra leiligheten hennes i noen par timer (av eget ønske). Skulle egentlig fiske i sjøen, men endte opp på en liten fjelltopp: Snytå (619 moh) i Surnadal kommune. På norgeskart.no heter toppen Åsbøsnytå. Rask og enkel tur med fin utsikt.

I dag ble det en tur til Blåfjellet og steinhytta Blånebu i Nesset kommune. Mørke skyer tidlig på morgenen, og mye vind. Utsikt fra parkeringsplassen mot målet. Solen kom etter hvert frem. Vinden derimot holdt seg like bra. Hadde planer om å fortsette lengre bortover fjellet til en/to topper. Etter noen minutters gange, ombestemte jeg meg pga. mye vind. Så da ble det bare med bildet mot dit jeg egentlig ville. Neste år... Blånebu på vei tilbake/ned.

Kom hjem i går kveld etter en tur til Sølen-området (Rendalen). Målet var å komme seg på toppen av Nordre Sølen. Første gangen i dette området. Kjørte fjellveien mot Fiskevollen ca. 2,7 mil. Sølenfjellene var dekt i skyer. Gikk et par km til jeg kom til noen vann. Der ble det camp. Litt vind og småregn hele ettermiddagen/kveld. Skulle koke vann til mat og drikke. Dessverre gikk primusboksen tom veldig raskt, så da ble det bare lunken te og kveldsmat (æsj!). Våknet tidlig neste morgen, litt kjølig. Med ingen mulighet for varm mat og drikke, var det bare å starte gåturen med én gang. Glitrende telt i morgensolen. Fin utsikt mot målet (venstre side). Siden jeg ikke fikk laget frokost, måtte det som skulle være lunsj, bli både frokost og lunsj. Det ble en slitsom tur, og det var nesten som jeg ga opp ganske tidlig. Men tvang meg selv til å gå videre. Tror jeg smilte litt da jeg endelig kom meg på toppen. Da jeg kom ned til teltet, hadde det begynt å bli en del vind. Pakket sammen og dro hjem.

Kjørte fra Oslo til Isfjorden på torsdag for å hente en maskin (for jobb). Kjørte et stykke tilbake, tok av ved skilt Brude. Fulgte veien et stykke, før det kom skilt om at det var anleggsvei og ferdsel på eget ansvar. Kjørte ca. 1 mil fra E136 før jeg kom frem til der jeg skulle parkere. Da var klokken 20:30. Området jeg skulle til (Kalbotnen), var bare 2 km fra veien og et par hundre høydemeter. Passerte steinbuen Danielbua. Oppe ved første vann i Kalbotnen, startet letingen etter teltplass. Kom over denne; en tann? Ingen kjempefin teltplass, men helt OK. Kveldsmat ble egg. Ikke ofte jeg har med slik luksusmat, normalt er det tørrmat som gjelder på fjellturer. Sko og fiskeutstyr rett ved maten & matlaging. Ikke så farlig når man er på tur. "Billig"-teltet (Cloud 2 2018) fra Naturehike overlevde nattet med vind og regn. Noe som irriterer meg er at jeg ikke får strammet ytterteltet skikkelig på den ene siden, noe som gjør at det blir en del bråk når det er vind. Det samlet seg også noen vanndammer på matten under teltet på begge sider, men ikke noe fukt inne i teltet. I de sterkeste vindkastene var jeg redd for at hele teltet skulle revne. Rare tanker som kan poppe inn i hodet når man ligger i et telt på fjellet. Ellers fornøyd med teltet med tanke på at det kostet 1.300 kr, er ganske lett og tar liten plass i sekken. Litt uventet var det kommet nysnø på toppene over ca. 1900 moh. Her med utsikt mot deler av fjellet Kleneggen. Regn på vei, så da ble teltdøren lukket igjen. Nettbrett er "luksus"-varen jeg tar med på tur. Dette er helt nødvendig da jeg kjeder meg veldig raskt. Siden turen var planlagt å være 2 døgn, var også en tung nødlader med i sekken. Etter å ha ventet i en time, kom jeg meg ut. Fisket en liten stund, men ble veldig kald på fingrene. Trodde det fortsatt var sommer, så hansker hadde jeg ikke tatt med. (Men har ført det opp på pakklisten så det ikke glemmes å vurdere om det skal tas med på neste tur.) Tok en liten gåtur. Kom over denne benet i steinuren i 1600 meters høyde på vei mot toppen. Camp var ved det nærmeste vannet på venstre side. Inste Bruåbotnen Grått telt skiller seg dårlig ut blant all steinen... Kom over denne hodeskallen(?). Kanskje tannen ved camp, benet langt oppe i steinuren og hodeskallen er fra samme dyr. Kan det være reinsdyr? Et ønske om stekt fisk til lunsj... Ser ikke ut som Mammut-skoene (Mercury III Mid GTX) tåler mer enn 5 fjellturer. Betalte kontant, så håper jeg finner igjen kvitteringen. Hadde jeg bare fulgt mitt eget råd (ta bilde av kvittering)... Egentlig skulle jeg være på tur til søndag morgen, men regn og vind gjorde det litt utrivelig, så da reiste jeg like godt hjem fredag kveld. Synes det uansett var en fin tur i nytt område.

Regn sist helg, regn i går. Har derfor vært dårlig med fjelltur de siste to ukene. Men i dag var det fint vær, så da ble det i hvertfall en kort tur på Bogstadvannet (Oslo) med packraften. Skulle egentlig padle opp Sørkedalselva, men det var for sterk strøm. Ble derfor bare litt frem og tilbake på vannet.