Jushekaggen

Denne sommeren har jeg fått sansen for det å nyte stillheten, høre bålet gnistre, og miste det totale perspektiv for aspektet tid. Jeg begynte selvfølgelig med de beryktede sti områdene rundt Gjøvik kommune, men fant det fort uinteressant og gå der, siden det er som å vandre på en sandstrand i syden med speedo godt bykset oppover magen. Alle ser på deg, og alle vet hvor du er. Nå er det en annen ting med gjøvik, eller om det bare ligger genetisk til meg, og det er dekningen på telefon rundt byen. Jeg har genetisk dårlig dekning, og har aldri hatt en telefon jeg faktisk kan sitte med 4G på, selv om den er opperativ for det. Så sosiale medier takker farvell når jeg vandrer ut på mine turer. Til tross for den ferskingen jeg er, har jeg en venn som er ekstremt aktiv på hundefronten, det er faktisk han jeg har fått min Bingo fra. Det er Alaska husky, og min venn har valper som skal bli gode hunder på sikt! Denne mannen er også en veldig aktiv friluftpersjon, som jobber med å være ute. Når han sendte melding i går kveld (søndag) var det bare ett lite blikk på min bedre halvdel, begynne å riste litt på beina, også jagde hu meg ut av huset! (tipset går til menn, funker hver gang). Jeg ønsker ikke å kartlegge for alle hvor perlene i gjøvik ligger, men jeg ønsker og si ifra om at hvis man bruker Google Maps, og ser i åsene i gjøvik så er det mange fine gamle veger som går her. Fantastisk natur, og man får faktisk den lille følelsen av å være alene. Det er det jeg har gjort, og i natt sov vi ved ei myr. Kvart over ti i går kveld tok jeg på meg sekken, og trampet innover skogen med min Bingo. Det var helt svart men naturen ser veldig mye grønnere ut på natterstid med en hodelykt! Målet med denne turen var sosialisering for hundene, de skulle lære å leke sammen rundt oss. Samtidig som de skulle roe seg ned ved hyssingen de ble bundet fast i på kvelden. På det meste var det 8 valper som var med på turen, pluss Bingo som er 2 år, og tror han er 6 mnd! Det er dette jeg hungret etter når jeg fikk min første hund, det å kunne ha en turkamerat som holder deg med selskap. Min venn synes selvfølgelig 1 er bra, men 4 er bedre! Så i dag, når jeg våknet var klokken 07:04, jeg skulle være på jobb om 1 time, heldigvis hadde jeg avtalt med min kjære mor at jeg kunne svinge innom der på vegen til jobb for å vaske av meg litt, og skifte før jeg dro på kontoret. Men det viser bare det faktum, at å ta en tur, trenger ikke nødvendigvis å være nøye planlagt som en ekspedisjon for å bli fin. Jeg hadde med 2 brødskiver, nøt den til soloppgangen, tok på meg sekken og dro. Så må jeg innrømme at jeg var 22 minutter for sen til jobb, men det var den brødskiva i soloppgangen sin skyld. Kan dere skjønne det? På kvelden fant jeg det for godt å se på klokken, jeg hadde gjespet 4 ganger, og tenkte at det kom en dag i morgen også. Det var leggetid, og det hadde hundene følt på en stund allerede. De er ikke store, og de er fortsatt veldig barnslig. min beste opplevelse fra natten måtte nok være når den ene valpen kom opp på soveposen min for å ligge der, mens Bingo låg og snorket meg inn i øret ved hodet. Jeg går en hektisk uke i møte, med ca. 100 mil i bil, og X antall timer fremfor pc for å sørge for at andre har til sitt levebrød. Da er det godt å ha en slik start på uken! Om ikke alle hadde denne impulsive handlingen, håper jeg noen kan lese og nyte godt av dette. Og la seg inspirere itl neste søndag kanskje? Ha en fin uke på jobb!

Salomon Cosmic 4D GTX... Bankkortet brant i lomma, men fjellskoene som sto hjemme skreik til meg at de lovte å gjøre nytten!

Polar M400 Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har så lav puls at jeg lurer på om jeg ikke har den. Grunnlaget til at jeg kjøpte den var GPS. Da kan jeg kartlegge de umerkede løypene jeg finner i distriktet hvor jeg bor, og se tilbake på dem. Gjøvik har mange merkede stier, men enda flere som ikke er merket, og fine å gå med hund i

Tidligere skrev jeg på veggen at vår destinasjon skulle være Femund. På grunn av alt for mange baller i luften, og lange arbeidsdager tok vi en avgjørelse på at vi ønsket å gå mer enn vi skulle kjøre bil. Derfor gikk turen fra Gjøvik, til Liomsetra, i Gausdal. Når vi drar på tur har vi forskjellige ønsker. Jeg kan for øvrig starte med å fortelle hvem vi er. Mads, min kamerat er en ivrig fisker som nesten sier han kan lukte fisken på 300 meters avstand. Til tross for det skal du få høre senere hvor stor fisk han fikk. Så har du meg, og bikkja mi. Jeg skal nok ikke skryte på meg at jeg er en ivrig fisker inn til hjerteroten slik som mange andre. Jeg liker det, men har verken peiling på vassdrag, hvordan fisken står eller for den saks skyld hvilken fisk jeg får! Bare den er stor nok til å spise så er det greit for min del. Derimot vandring, det er jeg glad i! Det var noe av grunnen til at jeg ønsket meg en Alaska Husky, vi er begge glad i å vandre, og han kan til og med hjelpe meg. Vi hadde som mange andre på en todagers tur pakket godt med varer. Før vi dro var det siste jeg skulle putte inn i sekken noen få øl. Jeg veide ikke min, men Mads hadde målt sin til 18 kg. Min var nok på rundt det samme. For to dager, og jeg er fullstendig klar over at dette angivelig i mitt tankesinn må være omtrent like mye som det Monsen eller Nansen pakker og pakket for 1 mnd! Briste eller bære, jeg blir hvert fall sprek tenkte jeg! En av våre første utfordinger skulle bli bekken. Været var fantastisk, og temperaturen var god å gå i. Bingo som er vant til å gå i spann er ikke veldig vant med å gå på tur i fjellet. Derfor får han vanligvis lov til å ha sele på for å dra meg. Men slik som når vi kom hit skulle han få krysse alene. Vi kara gikk over, og han sto igjen på andre siden. Det har seg slik at han er ikke veldig glad i vann. Det skal nok mer enn 1 godbit til for at han skal bli våt på beina! Så jeg tok av meg sekken, muntret han opp litt og prøvde og få han til å gå selv. Til mitt store svik måtte jeg nok hjelpe han med labbene ut i vannet. Han kom seg fint over når han først var uti, og det går over i en fart jeg aldri har sett maken til når vi først er i gang. Det var ikke langt vi skulle gå før vi hvertfall hadde følelsen av at vi ikke var i nærheten av mennesker. Vi viste jo at det ligger en seter like innenfor der vi var, som er godt befolket. Men like vell er det bare ett kvarter ut fra normal sti, så kunne vi ikke ense en sjel. Der var det mulig å følge vannet videre oppover, i fint terreng som var lett og gå i. Fisken vaket mer enn noen gang, den spratt rundt alle steder. Bare på ett lite øyekast ned på vannet kunne jeg se 4 vak. Og neste gang jeg tittet kunne jeg se 2! Her lovet det bra. Etter det vi hadde lest gikk det også kilos fisk her, Kanskje var det mulig å klatre over den magiske kilo grensen. I luftlinje fra hvor vi startet var det 2,5 kilometer inn til stedet hvor vi satte opp camp. Vi la oss til på en liten kamm slik at vi kunne se elven på begge siden når vi åpnet teltet. Samtidig akkurat så langt unna at vi ikke fikk det brasende voldsomme drønnet fra vannet som slo mot steinene. Det er vell på tide og si det, til de som ikke allerede har skjønt det at jeg er ingen erfaren villmarkskar. Jeg har ikke mange ekspedisjoner krysset av i boka, eller overnattinger generelt. Jeg har noen, men ikke mer enn 1 håndfull. Det skal det skje en endring på nå. Derfor hadde vi blant annet pakket både telt og Tarp. Vi slo opp tarpen, men brukte den ikke. Teltet mitt er heller ikke noe voldsomme greier. Jeg ledet meg langt vekk fra det som kalles erfaren kunnskap, og tok ett telt for en lekker tusenlapp som heter Easy Camp Spirit 300. Til min store overraskelse står det til forventningene. Det er tungt, men virker bra! 4,5 kg veier det når jeg har pakket det, og størrelsen tar nesten hele sekken min så jeg må pakke på sidene. Så nå vet jeg en ting jeg skal gå til anskaffelse av når jeg skal oppgradere. Mindre og lettere telt, ute tvil! I dette bildet kan du se oss alle mann alle! Jeg som tar selfie, og min fiskervenn Mads bak.. Helt til sist har du Bingo! Min gode venn og følgeskamerat! Jeg er en tilhenger av og lage seg litt god bålmat, som ikke veier for mye i sekken. Jeg hadde tatt med meg Villsvin gourmet pølser, og potetmos. En venn av meg som jakter, hadde såpass mye at han kunne selge meg av denne delikatessen. Det er absolutt til å anbefale, for det gir en særdeles større smak enn hva andre pølser gjør, og jeg må si det. Kjøttet er utrolig godt! Alt smaker godt ute, men jeg skal legge til at dette smakte jeg på hjemme etterpå, og det var langt ifra likebra! Så dette blir tur knasken min! Det er ett veldig fint område og gå i, om man holder seg ned til vannet. Fisket var så som så der vi var, men jeg kan røpe så mye som at vi fikk en fin Ørret på 340 gram, og to på nesten 300. Disse er ikke skryt eller noe om en sen lørdagskveld osv. Det er rett og slett fordi lengre ned, i en litt større dam var det en som hadde tatt 3,2 kg ørret på mark! Da var jeg ikke stolt lengre, men fisk er fisk. Det beit på stanga mi også! Memo til meg selv, neste tur skal jeg ha bedre sovepose

Jeg ønsker her og komme med en anbefaling om hva folk IKKE burde gjøre. Jeg ønsket meg en høy SUV, som klarer å ta seg frem. Men billigere enn Pajero, Patrol, og Land cruiser. Mitt kloke valg havnet på en Rexton. Og jeg kan skrive i evigheter om den, men for å trekke det ned til veldig korte drag, kan jeg si som følger. Dette er en bil som ikke er laget for Norske forhold mht. Vinter, salt osv. Motor og drivlinje er bra, det tar deg frem. Men elektronikk, karosseri, og anskaffelse av deler til denne bilen er veldig dårlig. Jeg har kostet på min bil 47690 kroner siste året, med utgangspunkt i at jeg kjøpte en bil som hadde gått lite, og skulle være bra. Jeg vil også legge til at jeg skrur selv, så dette er rene dele kostnader. Om noen har spørsmål som er mer utdypende kan de gjerne ta kontakt med meg, men forhåndsregelen min har blitt: Kjøp noe annet

Dette var en kul historie

Snus! Jeg har alltid en snusboks i lomma!

Når du er så tøff at du kan gå langt utenfor komfort sonen din med å fortelle det her, er jeg helt sikker på at du har guts til å krysse dine andre grenser også! Du utvikler deg selv når du krysser grensen for hva du synes er komfortabelt.. Stå pÅ!

Denne uka har jeg hatt helt dilla! Treningen med bikkja har begynt, og det er mye jeg har lyst på! Men denne uka har jeg altså IKKE kjøpt, men vært veldig nær... - Polaris Sportsman 800 - Tråsykkel - Polar pulsklokke. - og Kløv til Bingo! - Nytt sene til fiskestanga..

I bladet Villmarksliv fra juli 2015 er det en artikkel som heter "Fra Nansen til Monsen". Ser man bort fra karakterene så kan man lett ser at selve friluftslivet har endret seg i form av utstyrs "Behov" og andre ting. Men gjengangeren for de fleste er jo gleden man har. I artikkelen er det selvfølgelig en god dose skjult reklame om fine produkter, men også en liten beskrivelse av hvordan ting var før. Både lærerikt, og interessant. Jeg leste også en artikkel om en oslodame som selvironisk skrev at hun brukte 3000 kroner i pakkingen til hun skulle gå Besseggen.. Ganske morsomt egentlig

Jeg har selv skaffet meg en Alaska Husky nylig, jeg har ikke hatt hund før selv. Min Husky er 2 år gammel.. Og det er mye jobb, men enda mer glede. Hva jeg finner interessant er andre bekjente som skaffer seg hund som har en "Den klarer seg selv" innstilling. Jeg har ikke lest alt på tråden her men noe, og jeg oppfatter nok det samme som muligens mange andre om at hundeeiere i dag er litt slappere når det gjelder og komme innpå hunden sin. Det jeg finner interessant er jo at det er mange, faktisk utrolig mange som skaffer seg disse småbikkjene, som jeg selv har spurt meg hva de bruker de til. Når jeg har snakket litt med mennesker i byen jeg er fra, viser det seg at det faktisk er ett ganske stort miljø for disse hundene, men hva som overrasket meg mest var den økende trenden som vi ser rundt oss ellers i samfunnet. De er med på utstillinger, jager etter premier, og hva jeg synes er verst er faktisk kanskje at mange gjør det for å vinne i seg selv. I mine øyne for å hevde seg. Det er mulig det er ett økonomisk perspektiv bak dette, ikke vet jeg. Men det sies jo også av vedkommende jeg snakket med om dette, at hvis han/hun vinner denne konkurransen vil de kunne selge chippahuajua valpene sine for X antall tusen. Jeg har 2 sønner, en som er 3 år, og en som er 9 måneder. Videre kommer jeg til å fortelle om min sønn på 3 år, hver eneste dag fokuserer jeg på min hund i en periode i løpet av dagen. Den skal ha omsorg, kjærlighet, og trening slik at vi lærer oss og kjenne. Med bakgrunn i at jeg ikke har hatt hund før er det mye feiling, prøving og læring. Men til gjengjeld får jeg mange gode tilbake meldinger på hvordan hunden ter seg mot andre. Så vell som jeg får tips og råd om hvordan jeg kan gjøre ting annerledes. Akkurat som og oppdra ett barn, bare 60 % av det, siden man slipper å bytte bleier. Nå kommer jeg snart til poenget mitt, og min mening selv om jeg er en uerfaren hundeeier som prøver det man kan. Jeg opplever at det er tatt forgitt at de fleste må kunne lære opp sin egen hund når de går til anskaffelse av en. Med mindre man er inne i ett miljø så kan man alltids søke opp ett kurs fra de er valper, og lære basics. Men det finnes utrolig lite informasjon som det ligger tyngde i for mange (og da tar jeg utgangspunkt i at de fleste er interessert i å finne dette). Internett kan være en god venn og roten til alt vondt, der finner man ja og tjah. Det jeg opplever er at flere mennesker og barn har godt av og være tilknyttet dyr. Min sønn på 3 år, har ingen problemer med å være med inn i hundegården til en bekjent som driver med hundespann. Der står det 16 Husky glade som bare det, og angivelig 2 ganger så store som min sønn. Min Alaska husky og min sønn er kjempevenner og de steller med hverandre. Men, når vi drar til ett annet vennepar som har småhunder. Opplever jeg at de bjeffer, hopper på min gutt på 3 år, og ikke klarer og "oppføre" seg på lik linje med en hund man ville antatt skulle være mye mer som de små! Da blir min sønn redd. Personlig er min hund en tur kamerat, familiemedlem, en form av personlig trener, og ikke minst en effekt for å displinere meg selv. Min subjektive oppfatning er at man skal ha en hund som håndterer disse områdene, og den skal fortsatt være en hund under disiplin. Min Bingo går i møte med postmannen hver dag, lager ikke en lyd men bare logrer med halen. Da vet han at han får en godbit som postmannen har i lomma. Det er den eneste mannen som kommer hver dag og gir han en godbit siden Bingo står hjemme hele dagen. Og dette spurte postmannen om var greit før han begynte. Men er det riktig og bruke en hund som ett objekt for å hevde seg i den matrealistiske verden vi lever i pr. i dag? Jeg synes det er feil.. Og hvis man spør vedkommende rett ut om det er det de gjør, nekter de. Hvis noen har konstruktive tips innen det og lære opp en hund til hvordan man kan finne materie rundt dette tar jeg gjerne imot det også La kritikken hagle mot innlegget mitt om dere er uenige i oppfatningen i hva det omhandler og ha hund, men led meg også gjerne inn i en riktig retning i forhold til hvor jeg kan hente materie for å lære opp min hund

Dette var ett veldig godt konstruktivt svar! Jeg må også si takk for hjelpen til dere andre her, jeg skal gå inn å se på bloggen din Bjarne H.S, og når jeg leser flere kommentarer her skjønner jeg at jeg må lære meg å bruke forumet på en rettmessig måte for det er ingen tvil om at det ligger mye god informasjon her lett tilgjengelig om man bare lærer seg å søke det opp. Nå har jeg fått en peilepinn på hvor jeg skal begynne, og da er det vell bare å gjøre resten Ha en fin dag alle sammen!

Hei Folkens! Uansett hvor jeg snakker om fjellturer, så hører jeg at folk snakker fint om Femundsmarka. Så derfor har jeg trukket konklusjonen i at om 2 uker stikker jeg og voffsen inn dit på tur. Da møtte jeg for øvrig på en utfordring eller to. De som jeg har snakket mest med er faste vandrere inne i Femundsmarka, de har sine "hidden basecamps" og vil ikke si for mye om hvor de er, noe jeg for så vidt aksepterer. Når jeg er ute selv liker jeg å finne "min" plass som jeg kan slå meg til ro. Jeg mener, skal man først leke Lars Monsen en helg, kan man gjøre det skikkelig.. Målet mitt med turen er å få en fin fottur før jeg slår opp telt. Jeg har hørt at det kan være ganske røft terreng mange steder der før man kommer opp på ett nivå. Når vi har gått fotturen vår ønsker jeg gjerne å finne ett lite vann vi kan sove ved og slå oss til ro for kvelden. Det jeg undres over, nå har jeg kjøpt kart, og sett på området. Det er Stort, hvor anbefaler folk at jeg kjører til og går fra med bil? Om dere har flere utgangspunkt til flere fine fotturer så tar jeg gjerne imot rått å røti!

Hvordan ble turen din?

Sommeren raste i veg for meg, og siden det har jeg nesten ikke vært i nærheten av pc. Hadde jeg vært det, kunne jeg selvfølgelig fått med meg erfaringene deres, spesielt om vekt. Siden jeg kjøpte easy campen, som dere sier. Det er litt tungt,, men som billigtelt er jeg veldig fornøyd! Etter jeg kjøpte, har jeg nesten litt over 8 dager i telt, og har konkludert med at neste gang blir det en jeg såg på reklame, men ikke fikk med meg hele navnet på. mulig det var Hellsport Dome.

*Følger* Her er det mange som har peil. Jeg velger å følge tråden uten å komme med noen tips. Lett å finne igjen God Tur!

Takk for det! Håper det blir en lang fargefyllt høst i år!

Jeg har startet papirarbeidet med å adoptere en Alaskan Husky fra Svalbard.. Den har vært på Basecamp der, og skal pensjoneres, men har mye krefter igjen selv om han ikke har lov å være med på å dra spann Etter ett par dager på å bli kjent, og en tur med han ble jeg forelsket og fant ut at om jeg fikk han ville jeg ha han Forventer å reise for å hente han første uken i august når alt av papirer er i orden Bilde av han i profilbildet mitt

Hei folkens! Jeg har tullet meg skikkelig bort i telt verdenen. Jeg har snakket med mange erfarne folk som har telt for tusenlapper i mangfold. Også var det 1 kar som sa til meg, stikk en tur innom jakt og friluft. Der var jeg, og han viste meg ett telt som heter Easy camp spirit 300. Jeg har sett rundt og funnet ut at uansett hva jeg leser på finner jeg alltid noe som er dyrere og bedre. Det jeg er ute etter er ett telt som er forholdsvis greit å bære med seg, det skal gå an å ligge der uten å føle at man ligger ute med tanke på vind og regn. Nå er det mulig han på jakt og friluft er en forferdelig god selger, men jeg ser ut til å gå og kjøpe dette teltet på tirsdag. Om noen har erfaringer med det vil jeg gjerne ha en tilbakemelding på det. Om noen Vet om ett tilsvarende telt, men bedre i samme prisklasse vil jeg gjerne også vite om det.. Takker for svar folkens Jeg er klar for å bli auset ned med negativitet, og forhåpentligvis noe positivt om det også? Jeg er rett og slett bare kjempe usikker Link til teltet: http://www.jaktogfriluft.no/display.aspx?menuid=24300&prodid=16097

Tok turen til Storfjorden i valdres, Det var igjen noe snø inne i fjellet, men var fint å gå langs vegene der innover i fjellet Har for øvrig kjørt opp til Gjendesheim å sett hvordan det ser ut der, og hvis man venter i ca 1 mnd til er det fint å ta turen innover der til fots nå Da blir det nok noen dager med vandring rundt vannet der

Hallo folkens. Dette er første innlegget mitt her på forumet, så jeg prøver å tråkke varsomt sammenlignet med andre forum. Jeg har tidligere vært i andre forum relatert til andre hobbyer, og til refleksjon fra disse er jeg veldig imponert over hvor hyggelig folk svarer her.. Det er en god start. Til temaet. Jeg ønsker å ta med min bedre halvdel på tur i det indre østland nå i helgen. Har forhørt meg litt rundt, og det høres ikke ut som det er noe håp for en fjelltur uten ski på beina. Er det noen som vet om ett fjell, en dal, ett større vann, eller ett sted jeg kan ta meg en todagers tur? Som dere skjønner er jeg ingen viderfaren mann i fjellvandring, men litt basic har jeg. Om noen vet om en fin dagstur i slike områder tar jeg gjerne imot tips om det også..