Jushekaggen

Se på barn i barnehagen, og fortell dine besteforeldre hvordan de skal håndtere konflikter i den postmoderne tiden med 3 - 5 åringer. De vil få samme følelsen og bekymringen du sitter med, men ser likeså at ungene deres er bra mennesker! Jeg tror du har såpass erfaring at du vet hva som er riktig med ditt rase ønske, fordi du allerede kjenner til mye av dens instinkter når du skaffer den.. Det er litt artig og tenke på hvor parralelt oppdragelse på hunder og barn går i dagens samfunn. Generasjonen til oss ( rundt 25 år) er oppvokst med en lære om at autoritet skal fortjenes, makt ( ingen automatikk i fysisk) skal ikke brukes, osv osv. Man skal konfrontere og forklare.. Les en bok til bikkja di, se på ansiktet dens.. Også forklarer du brøksregning til en 4 åring, se på ansiktet dens! Jeg har tro på ett vennskap med god viten om hvem som bestemmer jeg

Jeg og en venn var ute to netter for ett par uker siden. På denne tiden vi var ute kom det godt å vell over 50 cm nysnø, og vi hadde som formål å kjøre hundespann. Vi brukte like vell snøscooter for å kjøre mye av det vi skulle ha ned dit, før vi tok hundene og kjørte ned til slutt.. Denne snøscooteren er en russisk gammel sliter, med totakts motor. Lukt, lyd og eksos så langt menneskesansene rekker. La meg legge til at vedkommende har løyve og godkjenning til å bruke scooter til dette formålet i området, til tross for hva slags scooter det er. For å slippe å brøyte løyper med hundespann blir det også kjørt løyper med scooter i dette området, litt senere på kvelden klarte vi ikke ta unna, og til vår glede kom det to kjenninger som har kjøpt seg en nyere type scooter. glinsende maskin og 4-takts motor.. Slik type scooter jeg leide når jeg var på Svalbard for å leke litt! Som to kamerater sitter vi der med to litt forskjellige syn; Han skjønner ikke hva som er morsomt med å leke med scooter, uavhengig av om det er åpent for det eller ikke. Jeg synes det er morsomt, men har respekt for stillheten siden jeg nyter den meget godt også.. Jeg er liksom litt mellom barken og veden føler jeg.. Som to uenige i interessepunkt der vi sitter, med disse to scooter bandittene som hjalp oss, var det nettopp lyden som fattet oss. Vi var forente om at ett sterkt argument blant mange var at det ble slik bråk av scooter kjøring. Derfor startet vi den russiske løette gamle pensjonisten, og den skinnende modellen av en Ferrari med vanilje på. Det be kjørt fire runder. En med begge, en med ny scooter, en med gammel scooter, og en med alle tre.. Det vi konkluderte med er at vi forstår folk IKKE liker disse gamle totaks beistene, men skjønner ikke helt problemet med de nye,. Helt ærlig og oppriktig så hørte vi de ikke når de kjørte rolig. Og klemte de på var det så enorm forskjell på ny og gammel at det var ikke mulig å irritere seg over det... Jeg tror dette har gått like mye over på prinsipiell diskusjon som de faktum med at det ødelegger naturen, bråker, osv. Som dere skjønner så er jeg mellom barken og veden, derfor er jeg klar over at jeg kan få både pepper og medhold, men er det ikke mer ålreit og vinke inn fanten som kommer på scooter, by han på en solo og si at du setter pris på litt rolige forhold om det plager deg? Da reiser han sikkert ett annet sted, og vi deler alle naturen tenker jeg

Mammut Denali 5-season sovepose... Stor, tung og jævlig braskette, men gud bedre for en varm og god pose!!! Nesten 4 kg Er tungt, men huskyene tok jobben sa de

Mye mulig sant, men det er tusenvis av mennesker som klarer å trikse med snowboard i helt vanlige sko og bindinger.. Jeg vil nok tro Terje Håkonsen har utviklet sin linje til sitt formål, og at det fungerer til hans bruk... Man trenger ikke, men gir det en viss kvalitet for en selv i forhold til hobbyen man liker er det vell verdt det tenker jeg... Jeg havnet litt i lettvekter tabba selv, men det var først etter jeg overhode ikke hørte på en kjeft inne på forumet her, kjøpte meg ett telt som veide 4,7 kg. Og hadde tenkt meg på en gigantisk tur. Kort sagt; Turen ble kortere enn forventet, Jeg kjøpte meg Amok Draumr m/ tarp og stortrives med en av delene eller begge

Jan Kåre Heiberg v/ Tentipi Rental Hamar AS. TLF: 976 83 554 Han selger Lavvoer i alle forskjellige størrelser

Jeg kjenner ikke til så mange av de punktene du snakker om her, som isforhold, hva som er trygt og erfaringer. Det har jeg faktisk ingen av når det gjelder dette området. Det jeg i motsetning vet noe om er forholdene der akkurat nå, og hvordan det har vært i vinter. Januar var kjempefint, vi har ikke bare snakket om det en gang at det hadde vært fint med en hundeslede tur der, men det skal også legges til at det var i Januar. Oppe i høyden er det nok flate fine forhold som du sier, men hele Tyin har vært preget av lite snø, mildvær og hard vind fra vest gjennom hele vinteren. Ta dette i betraktning når du beveger deg mot dette området og ha en ellers fin tur

Møt min venn Yatzy! Hund nummer 2 i familien vår, i dag er han 6 mnd. Og han viser sterk personlighet, synes det er morsomt å trene både trekking og lydighet. Hans mål til sommeren er å ha flere utenetter, men han maser fælt om en tur til Femund eller to

Jeg er overhode ikke kjent i Rogaland, men sjekk ut.no. Der kan du legge inn distanse, vanskelighetsgrad Veldig rart om det ikke er noen tur som passer deg der som en enkel liten eller lang tur

Som du skriver kommer Fjellreven med en bukse du kan like av mange grunner, bortsett fra prisen. Jeg har kjøpt 3 slike bukser totalt nå etter den første, av den grunn at jeg opplever de som slitesterke i forhold til det jeg driver med.. Rundt meg er det ofte 2 eller mange flere hunder som hopper opp på meg og lignende uten at de klarer og ødelegge klærne. I tillegg til dette er de gode på å avstøte fukt om du bruker den voksen som du kan kjøpe.. Jeg opplever av en merkelig grunn at med ull under så blir man ikke så forferdelig kald med den, kan kanskje være at den er tett, og om det er positivt eller negativt vil jo være opp til hver enkelt i forhold til hvordan den skal brukes. Jeg har bare brukt den i vinter, og ikke den vaterte buksen min. Min subjektive mening: Buksen er verdt pengene, og best for MEG.. Norønna Fjørå (tror den heter det) er jo en mye mer funksjonell bukse, jeg har ikke prøvd den, men sett at der er det mer pustende materiell, og andre løsninger sammenlignet med fjellreven.. Jeg hører mye godt om den også, så jeg har tenkt å prøve den etter hvert.. men igjen så er det jo dette med pris, den er heller ikke billig..

Har ikke lest mer enn linjen " jeg vurderer sterkt å skaffe meg lavvo ovn".... Så før jeg scroller videre på forumet tenkte jeg bare å dele at på Biri, i oppland har forsvaret lagerutsalg på travbanen i disse dager ( frem til 21. februar). Der selger de lavvo ovn til 1100 kroner, samekniver til 300, og en hel haug av ullundertøy og andre ting til under hundrelappen....

Jeg har villmarksliv selv, men som tidligere nevnt er det "dasslitteratur" det også.. Ett hav av produkttester, to sider med ei jente som lager veldig bra reportasjer, og ellers ett blad jeg blar baklengs gjennom... Havner ofte på fjellforum.no i stede..

I militæret anbefaler de vell fortsatt de helt enkle Casio digital klokkene. (Nå er det vell 8 år siden jeg var der, men de sa det da). Grunnen til dette er vell som alt annet der, det tåler juling, er lojalt, og trenger særdeles lite vedlikehold. Selv gikk jeg for den middels pc klokken Polar M400 for gps tracking sin skyld. Hadde jeg visst hvor morsomt det egentlig er med GPS tracking hadde jeg gått enda ett hakk høyere og kjøpt Suunto, for den tåler julingen vi gir i tillegg.. Legger med ett bilde av den fantastiske Casioen.. Jeg har min enda

Når jeg syklet (sommer og vinter) så prøvde jeg litt forskjellig type kledning.. Jeg syklet vell og merke Downhill, og erfaringsmessig er det litt andre type klær til forskjell fra å sykle langs veg osv. Det jeg fant ut som er en fellesnevner er at sweetprotection produserer veldig gode klær av alle sorter. Siste jeg kjøpte fra dem var en sykkeljakke beregnet for enduro om jeg ikke tar helt feil, den var knallgod på litt fuktigere dager. Og shortsene dems er helt rå! Siden du spør på denne årstiden regner jeg med du skal ha bukse, og når jeg syklet brukte jeg konsekvent bukser til cross / MX. De buksene er til dels vannavstøtende, og tåler en trøkk om du sku tryne. Dur i vegen til nærmeste motorsykkelbutikk så finner du deg ei cross bukse.. padding i rompa har de og (Heller litt sår på låra av sømmene, enn tights)

Tenker meg at det blir litt som å begynne å trene en valp, bare lettere siden hun vet innerst inne hva det går ut på og har gjort det før. Det tar nok ikke like lang tid som med en valp og få henne opp i top notch igjen, men korte turer med mye ros, variasjon og kos er definitivt koden for å hente tilbake gleden. Hekter du på kløven, selv om den er tom, og forventer at hun skal se glede i det kan det hende det blir overaskende stor nedtur for dere begge. Øk intensiteten og tyngden gradvis over en lengre periode, og tren variert. Da vil hun komme raskere. Prøv å tren ett par dager, ta en dag med hvile, så kjør tre dager, så en dag med hvile. Og slik kan det gå fremover. Da tror jeg du vil se resultat fort

Takk! det stemmer, nå har Jeg to hunder. Jeg skjønner godt hva du mener Husky feberen er lett og bli tatt av og den kommer fort, jeg merker det i dag at det er også lett og ta disse turene og fortsatt ha kontroll (LES: Relativ kontroll) når man er ute med dem! Det blir ikke anskaffet noen slede hos meg, jeg har kjøpt kickbike, og jeg har fått tak i nye ski til snørekjøring i løyper som er til rettelagt for hundekjøring. Jeg har klart en jobb fremfor meg med å forme valpen, og det krever mye tid, men til gjengjeld får man tilbake av det båndet man knytter og jobber med det. Det er min opplevelse Jeg gleder meg til jeg kan bruke disse sammen på barmarks trening og utover høsten 2016. Jeg har bestemt meg for å stoppe nå, få to gode trekkvillige hunder som kan være med meg på tur, også får vi ta resten som det kommer Sitatet til noen tidligere var "Gleden øker ikke med antall hunder". Den syntes jeg var fin selv om sporten i seg selv lar seg friste til hunder opp mot ett dusin

Dagens Næringsliv hadde ett skriv om "det å følge drømmen" for en tid tilbake. Det var basert på mennesker som ville kombinere sin hobby, og dra næring ut av dette. I den artikkelen skrev de også om hva som krevdes på en generell måte, og om det fundamentale som skulle til i forkant. Dette gjorde de for å informere om at det kan være en tung veg og gå om man ikke har tenkt nøye gjennom det i forkant, men også for å informere om at det er mulig! Jeg anbefaler deg å lese denne, siden du er i startgropen og skal begynne å klatre deg oppover. Da har du anledning til å sette deg ett tidsperspektiv på hvor lang tid du skal bruke for å bygge deg opp å få en sikker start. Håper du kjører på og satser, alltid morsomt når folk får det til Lykketil

Det er kommet mange gode innspill og klare tilbakemeldinger her siden jeg spurte, nettopp det jeg var ute etter.. Status i dag er at jeg hentet valpen.. Og klarheten i hvor vidt jeg satser på fullt spann (6-8 hunder totalt) er litt skjørt. Jeg har aliert meg med noen av de flotte menneskene som driver med dette i området, og jeg hjelper dem gladelig. Til gjengjeld får jeg være med dem og kjøre, og jeg har også blitt tilbudt å låne hunder til mindre turer osv. Jeg kan se at grunnmoralen hos alle dere som kommer med konstruktive tilbakemeldinger er "Tenk nøye gjennom hva du gjør". Det blir gjort, og jeg kan med trygghet si at jeg har funnet sporet med å få to bra hunder nå i starten, og klarer meg med det pr. i dag, så får vi se hvor jeg havner om mange nok år. Det er ingenting som skal skje i morgen. Nå vil jeg bare takke alle for ordentlige svar, og gode tilbakemeldinger..

Jeg vil takke alle for gode svar, jeg er litt dårlig til å bidra å svare hver enkelt som kommer inn her, men dere gir meg alle svar og lesning som er interessant. Det er noe jeg har tatt med meg fra alt jeg har drevet med, lytt alltid til erfarne. Og det skal jeg også gjøre her

@Gisle Uren Takk for ett ordentlig svar Du kommer med aspekter som er viktige, noen jeg ikke har tenkt på, og andre jeg allerede har klart og analysere meg gjennom. Det er det som er tanken med å snakke med mest mulig erfarne mennesker at man kan få innputt og ting å tenke over fra alle kanter. For etter hver person man snakker med kommer det nye ting

@The Lone Wolf : Jeg skjønner godt at du ønsker en hund igjen etter så mange år! Håper du trår til før du blir "vant" med å ikke ha noen!

Takk for det! Det skal legges store komplementer til de som har stått på for å få til dette i distriktet her. De er veldig engasjerte, og ønsker å få til noe for seg selv og andre. Noe jeg har lagt merke til er at en lysløype som i utgangspunktet skal være åpen for alle kan man møte negativitet og motgang i, men om man drar til en løype der hvor enkeltpersoner har kjempet for å få lov, med overbevisning og gaver. Da er man hjertelig velkommen, og blir ikke støtet vekk. Er ikke dette litt rart? Jeg håper du får deg hund og at du kan finne deg noen løyper der du ikke trenger å bekymre deg for den slags.

Jeg har lest gjennom noe, og mye av forumet, og funnet ett innlegg i januar 2015 som svarte på noen av mine spørsmål. Det var like vell ikke rådgivning til meg selv fra de som tydelig har litt erfaring om dette, så derfor lager jeg en ny tråd og håper på svar fra erfarne mennesker som vet hva noe av dette omhandler. Det har seg slik at jeg sitter med de samme spørsmålene som er opprinnelsen til den tråden. Så jeg begynte og Google litt, for jeg undres på hvilket spor jeg er på tur inn i. Jeg var på Svalbard i Mai, prøvde ett 8 spann. Og bestemte meg der og da for at den leder hunden skulle jeg ha med hjem. Koste hva det koste vil. Etter noen møter, timer, og ett nesten mistet fly fikk jeg lov. Men han skulle pensjoneres. Jeg kommer hjem, venter og leser meg mer opp om dette temaet. Det viser seg at i mitt distrikt er det ett stort miljø for hundekjøring, til tross for at jeg kun har sett 1 person som driver med dette tidligere i min hjemby, viser det seg og være ett titalls Hundekjører junkie i min hjemby, som over flere år har jobbet med grunneiere og idrettslag for å kunne bli akseptert for det de gjør. Og den aksepten er der i dag, og det har blitt en etterspurt attraksjon for mange anledninger. Kanskje Gjøvik blir det nye Alta? Det er blitt laget egne løypenett, så vi ikke spankulerer i lysløypene osv. Jeg tar kontakt med dem, melder meg inn i klubben som en eller annen form for prospect, hjelper til mye og til slutt får jeg tilbud om å ta over en av hundene til vedkommende jeg snakket med. Bingo (hunden) var to år gammel, hadde gått som leder, og hadde gode linjer tilbake. Nå etter en sommer med litt tilvennings trening (midt på natta iht. temperatur for de som henger seg opp i det) har høsttreningen startet, jeg har fått være med i 13 spann. Låne hunder, og fått mer fart på Bingo alene. Tidligere denne uken var jeg innom en av de lokale kjørerne og tittet på en valp som jeg kan ta over. Den iskalde samboeren min, og katta som sto stive som matroser når jeg kom hjem med Bingo første dagen fordi jeg ikke hadde sagt noe om det har med tiden sett at det er koselig og ønsker nå å være med på en god nummer 2. Hun engasjerer seg mer og mer, og i går kunne jeg faktisk ferske henne i å lete etter hundeslede. Det er ingen tvil om at jeg begynner å bli hektet på dette med hundekjøring, alle jeg snakker med sier at det begynner med 1. Det gjorde det for alle. Også blir det flere. Jeg har to barn. 2 gutter på tre og ett år. Som en liten Drop kan jeg meddele dere friluftsvenner at nummer 3 plutselig lurte seg forbi det som skulle kalles beskyttelse og blomstrer for fullt. samboeren er 3 mnd på veg. Jeg har noen sentrale spørsmål som jeg føler jeg ikke får svar på uansett hvor mye jeg tenker, og disse spørsmålene betviler ikke om jeg har tid. For jeg er av den tankegang at familien bygger noe sammen, for dette gjøres ikke uten at alle er engasjerte og vet hva det omhandler. Dermed går tanken til at vi står fritt til å velge hvordan vi inkluderer barna i det. På den måten som at min 3 åring har stålkontroll når han vandrer inn i en hundegård med 15 ulver som er kosesyke nå, kontra at han var skeptisk i juni for hunder generelt. Mitt første spørsmål er; Når jeg driver med dette, og har satt til side alt annet som finnes av hobbyer, kvittet meg med downhill sykkel, Banebil, snowboard osv. Vil det være noe mer arbeid med 2 hunder i forhold til 1 hund bortsett fra det økonomiske? - Er jeg på tur inn i ett spor som vil gjøre meg til en junkie, og ende opp med MANGE hunder? til tross for at jeg har tilgang på å låne hunder også. - min 5 års plan er å kunne kjøre 4,3 mil med minispann (4 Alaska husky). Bruke tiden på å trene, bygge opp ett lag som fungerer, og inkludere familien i det som foregår. Har dere erfarne inne på dette noe og dele med meg om hva jeg kan gjøre annerledes fra hvor jeg allerede har begynt, eller om jeg bare skal fortsette slik jeg gjør det? Jeg tar imot konstruktive meldinger. Jeg håper at dere som ikke stiller dere positive til hundekjøring klarer og moderere deres meninger om dere ikke har erfaring.

@REs Takk for ett godt utfyllende svar som kan gi meg innsikt i den generelle tankegangen på hvordan ting fungerer. Jeg ser det er noen som spekulerer i om jeg har blandet to andre tråder her, jeg tar på meg skylden for ikke å ha sjekket om det er en tilsvarende tråd i forumet, som jeg kunne fått mitt svar fra. Men fra en annen side viser det kanskje hvor viktig noen av disse trådene i temaet er, om det har blitt tatt opp tidligere. Jeg skal ta min lærdom i å prøve å ikke kopiere andre her Ser også at det er noen som nevner at det burde vært lagt inn obligatorisk i skolen, og at @Vagvær har noe opplegg for dette i Vågå. Jeg kommer fra andre siden av fjellet, og der har de også ett opplegg for å lære seg det med å være i fjellet. I starten er det fokus på å lære om det å være der, kart, kompass, bål osv. Men så går det over til turer. Turene blir lengre på videregående (Alt etter hvilket valgfag man velger, og linje man går), men anledningen er der også på videregående for de som ønsker, til tross for at det grunnleggende er på barne og ungdomskolen. Dette tror jeg er verdier av å gå på en skole med 50/60 elever, i stede for mange av mine venner som har vokst opp mer sentralt der det kanskje ikke er tilbud om noe slik. Og det er trist.

Det er jo litt interessant, Disse tre tingene som er nevnt i overskriften er tre sensitive områder for veldig mange i disse dager. Jeg vil bare gjøre oppmerksom med en gang, at jeg er ikke en som skal starte debatt angående ulv, og jeg er heller ikke en av dem som stiller meg i sterk posisjon når det gjelder om ulven skal leve eller dø. Jeg håper bare jeg får se den en gang, uavhengig av om den vil spise meg, eller om den løper sin veg. Grunnen til at jeg starter denne tråden er fordi jeg lenge, faktisk veldig lenge har vurdert og melde meg inn i ett hjelpekorps. Det jeg har undersøkt litt på er om det hadde vært bra og melde seg inn i Røde kors, også er jeg nysgjerrig på om det er noen andre frivillige enheter som bistår slik som i påske osv. En dag når dette er grundig undersøkt vil jeg hvert fall være med. I den forbindelse var jeg i dialog med en fra Gudbrandsdalen denne helgen. Gjennom praten av det å hjelpe mennesker kom vi inn på Besseggen, som også er ett heftig tema om dagen, og tro meg. Det er ikke noe mindre blant disse menneskene som faktisk rykker ut som nødetater når det gjelder det å hjelpe andre. Vedkommende sier til meg at de har fått mange telefoner denne sommeren, det har vært telefoner fra mennesker for den minste ting. Eieren som kjører båten har stoppet opptil flere som har møtt opp i miniskjørt og høy hælede sko for å gå Besseggen. Han jeg snakket med sa at en standard telefon fra mennesker på Besseggen i dag er at de trenger hjelp til å komme ned igjen. De orker ikke gå. Når de får beskjed om at det kan ta opptil 3-4 timer før de får hjelp, så responderer de med at de går ned igjen selv. Men kanskje det som er verst av alt, er at de som er med i nødetatene for å hjelpe andre, de rikker nesten ikke på en finger lengre så lenge det er beskjed om at noen trenger hjelp fra Besseggen. Det kan være hvor som helst andre steder, og han har nesten for mange folk til å hjelpe. Men akkurat denne kanten av fjellet er det ytterst få som ønsker å bistå, nettopp fordi folk har skreket ulv så mange ganger. De har gått mannsterke å båret flere ned som fint kunne gjort det selv. Det var ett Ambulansehelikopter som rykket ut på ulv ulv aksjon, og det som skremmer meg da er at De som står til fare for å virkelig trenge dette helikopteret denne dagen, faktisk står til fare for å ikke få den hjelpen de trenger. Jeg synes det er forferdelig å trekke en konklusjon om at noen ikke har noe i naturen og gjøre, Det må vell kanskje finnes alternativer for hvordan man kan informere om turen underveis, slik at man kan benytte seg av "Det er aldri for sent å snu". Jeg er redd for at noen andre medmennesker virkelig trenger hjelp en dag, og ikke får det på grunn av en slik situasjon. Men like vell er det skummelt og ikke rykke ut for å hjelpe de mennesker som sier de er i nød, er det ikke? Jeg må nok tenke litt mer på om jeg vil, eller ikke vil melde meg inn i noe hjelpekorps. Men jeg ønsker å høre hva deres erfaringer er, om dere er med i ett? Etter praten med han karen jeg tok en kaffe med, har ikke dette helt gått ut av hodet mitt, så jeg ønsker bare å skrive det jeg hørte, og se hvilke tanker dere har rundt dette. For skremmende, det synes jeg det er, uansett hvordan man reflekterer det, og ser på det.

I Norge har vi en storslått natur, som alle kan disponere med visse hensyn. Vi har ett vakkert land, og mange inkludert meg selv har ikke sett en brøkdel av det som er utenfor min egen bikube. Men jeg har vandret i nærheten av DNT fasiliteter tidligere, og jeg vil ikke påstå at den mengden befolkning eksisterer der. Eller at det er noe stygt forsøplet og ikke ivaretatt på noen måte noen andre steder. Det er klart dette måtte skje, det er jo tross alt ett billig feriemål, med en helt særegen opplevelse. Jeg for min del var på skoletur i dette området vært år, fordi vi er derfra. Og jeg kan tydelig se at mengden folk som nevner Jotunheimen knytter navnet mot Eggen er større nå enn tidligere. 90 % av de som søker denne turen tror jeg ikke står til fare for å ødelegge resten av "tilbudet" i Norge. Jeg velger heller å se på det positive, at folk faktisk er ute å beveger seg. De som er vant til å være asfalt mennesker i byen kan trekke hit å få en inspirasjon til å gjøre andre ting. Kanskje utvikle det de har vært på til ett større aspekt, og lære seg hvordan man ferdes i naturen på andre type turer. Vi klager jo tross alt på de som sitter i sofaen, også mobbes det for at litt over snittet store mennesker er på treningsstudioet. Men ærlig talt. I dagens samfunn, skal vi ikke klage på at folk i det heletatt beveger seg, og best av alt vekk fra Ipad, data og tv hjemme i by og bygd. tenk på tv programmet "the biggest loser". Alle som ser det sier antagelig; Oi, han/hun var svær ass! Og det sitter de i sofaen og sier. Er det riktig? Deltakerne der gjør en innsats og prøver hvert fall. Er det galt at X antall mennesker trekker mot en så opplyst tur, når andre som er glad i naturen kan søke andre steder? Drar man dit så vet man jo hva man går til.