turgåer

Takk for tips! Nei, målet er ikke topptur, bare å vandre i Budalen/Forollhogna / hva nå enn resten kalles og prøve ut buene. Jeg har hatt veldig lyst til å gå her vinterstid. Gå utenomstis om sommeren var litt utfordrende forrige tur på grunn av mye kratt. Det er tre buer i nærheten av Tovmoen, så jeg tror dette fungerer bra som utgangspunkt. Dessuten dekker oversikten jeg har over buene kun nordre del av nasjonalparken/området, så hvis jeg skulle gått fra sør/vest/øst, hadde jeg ikke hatt like god peiling på hvor jeg burde kunne forvente å finne overnatting. Jeg vet jo at det er mange buer utenfor de tretti-noe jeg har i oversikten, men jeg vet ikke om jeg kan forvente at så godt som enhver bu- / «annen bygning»-merking på kartet er en åpen bu.

SNO Kvikne var behjelpelig og kunne fortelle at det var brøytet inn til Tovmoen (siste gård i drift på vei inn mot Synnerdalen). Fra riksvei 3 var ingen av avstikkerne utenfor bebyggelse brøytet.

Da kom endelig jakken tilbake. Jeg sendte den i posten 08.01, hentet den i dag, 22.01. – Helt innenfor! Det eneste jeg savner er litt status underveis. Jeg fikk intet svar på e-post.

Kan noen fortelle meg hvorvidt det er brøytet og kjørbart helt inn i Synnerdalen? Hva med anleggsveiene sørvest i parken i nærheten av Falningsjøen? Hvis ikke, hvor er det eventuelt mulig å komme seg inn om vinteren?

Okei, det skal sies at jeg lot Ute sende inn jakken. Det kan godt hende at de ventet lenge før de sendte den inn til reparasjon (fordi de må samle opp en viss mengde plagg før de sender). Jeg sendte inn jakken selv denne gang. Da får jeg satse på at jeg har vært veldig uheldig. Jeg er glad i jakken, så det blir litt trist å være den foruten i flere uker.

Nå er glidelåsen på min Alpha SV gått i stykker igjen. Sist var våren 2015, og da kun etter to års bruk. Har noen andre opplevd noe liknende, eller er jeg bare svært uheldig? Jeg har hatt to skalljakker fra Norrøna før. Der holdt glidelåsen i det minste i fire år, selv med daglig bruk. Jeg vet jeg får det reparert, men forrige gang tok det to måneder.

Sjekk filteret i enden av røret som suger drivstoff i pumpehuset og filteret i inntaket til brenneren (skru av slangen, så ser du det). Disse er like: små, sylindriske og mulig å kjøpe løst på fornuftige turutstyrforretninger. Ikke prøv å fjern filterne med mindre de ser tette ut, eller med mindre du har erstatninger klar. Du vil trolig ødelegge dem idet du fjerner dem. Blås dem ren før du gjør noe mer. Forsiktig bruk av trykkluft går også an. Jeg vet ikke om dette er årsaken, men det er verdt å sjekke. Jeg ble etter tilsvarende symptomer oppmerksom på hvor mye skitt jeg hadde i drivstofftanken. Før var jeg heller ikke veldig oppmerksom på hvor jeg slengte fra meg drivtstoffslangen når jeg pakket. Nå bruker jeg noen plasthetter over slangen og over skrukoblingen på brenneren når slangen ikke er koblet til.

Ikke i dag, men i går (satser på at det er innenfor). Syltraversen i stort sett skyfri og vindstille forhold. Kjempeflott tur. Orket ikke drasse med meg kamera, så det får duge med mobilbilder.

Her er en GPX-loggfil fra en av turene, i tilfelle du ønsker det. Her er høydekurven. Denne turen var 21,5 km tur–retur, med rikelig med pauser fordi jeg uansett måtte vente på toget.

Nei, hehe, én av merkingene er blå, den andre rød. Det stemmer, det er mulig å parkere før du kjører over broen, der det går en grusvei ned mot elven. Det er også mulig å parkere i veibanen på andre siden av broen. Det er en fin tur. Ofte veldig vindfullt på toppen! Kos dere!

Her er det flere veier å gå. Jeg kan fortelle deg om den jeg har pleid å gå, med ugangspunkt fra Enafors: Følg E14 vestover, gå over broen og ta av til venstre når du ser en liten avstikker opp i skogen. (Det er utedass i området.) Følg merket sti. Den deler seg ved et punkt hvor den blå merkingen går en vei, og den blå en annen vei. Ta til høyre. Gå over myren, så opp fjellet, til høyre for fossen. Når du er et stykke oppi dalen tar du til venstre og starter turen opp mot toppen. Det er mulig at det er en sti her, men den er ikke lett å finne. Det er uansett ikke så farlig. Det er lett å komme seg opp. Det skal være en stake på østsiden av bekken som indikerer starten på stien opp, men jeg pleier å gå opp tidligere. Jeg har aldri møtt på noen på vei opp – jeg tror folk flest muligens går opp østsiden. Jeg satser på at noen andre kan dokumentere den ruten. Turen tar ikke så lang tid, så om du tar nabotoget om morgenen og eneste tog hjemover om kvelden, har du goood tid, selv om du tar pauser, lager mat osv.! Grov skisse av ruten (se bort ifra resten av det inntegnede).

Jeg føler at jeg ikke har eid mange nok skalljakker til å kunne anbefale en enkelt. Når det er sagt, så må jeg si at Arc'teryx-jakken min så langt knapt bærer preg av slitasje, og den brukes hver dag (med sekk) (både til hverdags og til friluftsliv). Det samme kan ikke sies om min forrige Falketind-jakke. Skalljakker er så dyre at jeg føler at en må bruke god tid på å prøve dem. Liker du hetten? Kan den strammes og tilpasses slik at den sitter godt på hodet (noen kan strammes om hals, panne og vertikalt, andre kun ett sted)? Er det bra nok lufting under armene (og er det to glidelåser)? Er det nok lommer og er de store nok (innerlommer/ytterlommer)? Kan du åpne og nå lommene når du har på deg sekkene dine (prøv)? Legg ting i lommene (gjerne telefon, om du har planer om å ha det i jakkelommen) og sjekk om f.eks. om hoftebeltet kommer over gjenstandene i lommene. Kan du stramme inn jakken slik at den sitter godt? Er den lang nok (sett deg på huk)? Test gjerne også hvordan jakken føles med kun t-skjorte under, og med tykkere, varme klær. Jeg ser sikkert ut som den raringen når jeg prøver jakker. Det er litt av en prosess. Jeg kan også anbefale Skandinavisk høyfjellsutstyr. De er veldig behjelpelige.

Jeg var innom blant annet Forollhogna, Romsdalseggen, Patchellhytten/Slogen i forrige uke. Det er mye snø. Så lavt som 700–800 moh. enkelte steder. Problemet har ikke vært å gå i snøen (jeg har ikke følt behov for å bruke truger ennå), men å krysse bekker (eller elver som de har blitt nå). Høy vannstand og sterk strøm, usikre snøbroer og generelt vanskelig/farlig å krysse. Vær forberedt på vading og en del tid som sikkert går med på å finne steder å krysse. Noen steder må man gi opp. Da jeg gikk opp Blåhøa i Trollheimen to helger siden, brakte det konstant fordi det raste snø fra toppen. Det er iallfall ett bratt parti i trekantruten Gjevillvasshytten–Trollheimshytten som ikke slår meg som koselig å gå i i denne snømengden. Jeg plukket opp to haikere fra Tyskland i forrige uke som hadde prøvd seg på trekanten. De snudde ved Trollheimshytten og gikk tilbake. De sa at det var slitsom å gå mellom Gjevillvasshytten og Jøldalshytten. – Men for all del, noen har sikkert gått hele trekanten og har detaljerte tilbakemeldinger. Jeg er også nysgjerrig.

Basert på delene jeg har funnet løst (solgt i butikk) og i reservedelsett, er det langt fra alle deler og o-ringer som selges. Om jeg ikke husker feil, går det ikke an å få tak i denne o-ringen fra Primus. Det går kanskje an å få tak i en passende o-ring andre steder, men jeg har ikke lett. Jeg har oppbevart pumpen i drivstoffbeholder (med drivstoff) i mange år, og o-ringene ser ennå ok ut. Jeg får håpe pumpen overlever i mange nye år. Kjipt å måtte kjøpe ny pumpe i tilfelle en del går i stykker, og det ikke er mulig å lage en kreativ reserveløsning eller 3D-skrive ny del.

I mitt tilfelle var ingenting ødelagt. Jeg dyttet kun sylinderen tilbake, slik at o-ringen tettet.

Det er mulig jeg har opplevd noe lignende. Turen ble plutselig veldig kjip når jeg oppdaget at det stinket bensin i sekken (heldigvis har jeg alltid to lag med plastikk rundt drivstoffbeholderen). Jeg klarte ikke finne ut hvorfor pumpen hadde begynt å lekke, men det viste seg til slutt å være brukerfeil. Før jeg drog, hadde jeg skrudd ut stempelet for å smøre det. Da jeg satt det tilbake i sylinderen, hadde jeg klart å dytte selve sylinderen noen millimeter inn i flasken. Resultatet var at pumpehuset ei lenger var tett, til tross for at festet rundt stempelet var skrudd helt til. Det er viktig å ikke dytte overhodet når stempelet skal skrus fast. Løsningen er å skru ut hele pumpehuset, dytte sylindern godt inn i plastikken, og skru fast. Jeg har aldri hatt lekkasje siden. Bortsett fra et tett bensinfilter (pga. mye skitt i bensinflasken), er dette det den eneste nedturen jeg har hatt med brenneren min.

Jeg har samme (flotte) jakke. Når glidelåsen gikk i stykker etter to års bruk, tok forhandleren imot jakken uten kvittering og sendte den videre til Arc'teryx. Jeg har inntrykk av at Arc'teryx utfører slike reparasjoner uten å stille spørsmål.

I går ble det et lite besøk i Trollheimen. Jeg var nysgjerrig på hvor mye snø det var, og i hvilken grad informasjonen fra f.eks. senorge.no var til å stole på. Jeg håper bildene er nyttige for andre som vurderer turen. Parkeringsplassen var helt tom og jeg traff ikke på et eneste menneske eller ferskt fotspor. Det var litt mer snø enn det senorge.no informerte om, men det var så godt som snøfritt helt frem til hvor den merkede stien krysser Gravbekken. Gjevilvassdalen var veldig snørik. Det var kun én plass langs hele bekken hvor det var mulig å krysse, men jeg stolte ikke på at snøen ville holde. Jeg så at noen hadde gått her for noen dager siden. Jeg fulgte bekken helt opp til Blåhøtjønna og fant ut at det var mulig å vade over der. Vannet gikk opp til underlivet, men det gikk fint. Snøen i dalen, og til tider også oppå fjellet, var våt og vanskelig å gå i. Truger kom godt med. Været var førsteklasses, og jeg må innrømme at det var litt deilig å ha Trollheimen for meg selv. Her, et lite stykke forbi hvor stien krysser bekken, har bekken tydeligvis vært krysset tidligere. Det var imidlertid en del sprekker i snøen, så jeg tok ingen sjanser. Dyp, men kort vadetur. Bart (men vått) helt opp til platået på Blåhøa. Jeg prøvde først uten truger. Du vil falle gjennom et par ganger, men det er overkommelig.