Eksilbergenseren

Du trenger bare ett underlag, så lenge det ikke kan punktere. Luftunderlag har først og fremst med komfort å gjøre, og barn sover som regel på hva som helst. (Ser de ditt myke oppblåsbare er det ikke sikkert de sover godt på 15 mm skum, men det er en annen diskusjon.) Velger du å gå for oppblåsbart må du vurdere konsekvensen av punktering. Uansett dun eller annen fylling er isolasjonsevnen til et punktert luftunderlag tilnærmet null. Da har du tre valg. Fryse, finn et alternativ underlag (ligg tett eller ligg på sekken) eller stå opp og gå hjem. Alternativ én er ok om sommeren, men absolutt ikke ok om vinteren.

Kan bare svare deg på spørsmål 2. Plaststøvler produseres som regel slik at to størrelser benytter samme skall, og at bare innerstøvelen er forskjellig. 28 og 28,5 er derfor identiske for han som skal montere bindingen. Jeg vil tro at dette uansett er et ca mål den som monterer bindingen trenger, og at nøyaktig tilpasning til din sko gjøres med bindingens justeringsmuligheter sammen med den aktuelle støvelen.

Sverige har vel 25% moms, akkurat som vi har. Skal du få noe uten moms, må du enten bestille det til Norge og slippe og betale norsk moms (Under 350 kr eller at noen "feilmerker" verdien"), eller så må du dra til et utland utenfor norden, og handle i en butikk som tilbyr momsrefusjonssjema. Da kan du få igjen momsen på grensen når du forlater dette landet. Da skal du i teorien betale norsk moms, men den er det vel et fribeløp på 3000 på dagstur og 6000 på reiser utover 24 timer. Norden har momssammarbeid, så der slipper du ikke unna å betale til ett av landene.

Poenget er vel heller at alt som er vanntett blir litt klamt når det blir varmt nok. For noen er det da bare å skifte til shorts, for andre finnes det et temperaturvindu der skallbuksen blir for tett, mens shorts blir litt for kaldt. En tynn zip-off-bukse i tillegg til skallbukse er et godt råd. Husk at folk her inne er like forskjellige som folk andre steder. Noen sager av tannbørsten for å spare vekt, mens andre mener de lettpakker om de velger sterkere sprit i lommelerken. Du vil derfor aldri få et entydig svar på hva som er best. Jeg ville nok kanskje valgt en solid turbukse, en lett regnbukse som bare brukes når det regner, og en lett shorts som også funker som badebukse.

Ja, de er ikke helt konsekvent. Jeg bestilte en Lundhags Makke satt ned til 1200. La inn rabattkode for å få rabatt på resten av handlekurven, og fikk rabatt på buksen også. Da ble jeg plutselig veldig glad for at jeg ikke handlet buksen for 1500 kr for noen dager siden. Da virket nemlig ikke rabatten.

Hvis du allerede har buksen er det vel bare å ta seg en tur i regnvær (eller i dusjen) og finne ut selv?

I dag fikk jeg prøvd begge. Ingen klare forskjeller, men Makke virket på en måte som om den var en klasse over. Litt bedre passform, og mer behagelig stoff (tror jeg).

Det er nok Mantjeh som er nærmest (eller lik) Makke. Avhu 2 har anderledes forsterkning på knær, og ikke de samme skrå lommene.

Kanskje det? Den er jo faktisk 500 kroner billigere. Hverken Avhu eller Mantjeh finnes på Lunhags egne nettsider, så det er ikke lett å bli klok på dette uten å ha dem foran seg.

XXL selger Lundhags Mantjeh. Den ser ut til å være helt identisk med Lundhags Makke, som får mye skryt. XXL pris på Mantjeh er identisk med Fjellsportpris på Makke (om ikke noen har en rabattkode som reduserer denne). Er det noen som vet noe om forskjellen på disse? Det ser ut til å være noe forskjellig spec på stoff, men navnene sier meg ingen ting. Eller er de kanskje helt identiske, men at XXL har et eget navn for å slippe prisgarantiproblemer? Jeg heller litt mot å kjøpe på XXL, for å kunne prøve, men med gode returordninger er det ikke uaktuelt å kjøpe fra nett heller.

Husk at bygging av gamme eller andre større konstruksjoner ikke er dekket av allemannsretten. Du bør derfor ta en prat med grunneier før du setter i gang med slikt.

Har ikke testet det selv, men har sett at enkelte bruker to parispulker koblet sammen i siden (som en katamaran), for å unngå velt. Scroller du gjennom denne bildeserien er det noen eksempler på dette. https://www.nrk.no/troms/norske-kitere-i-vinden-1.7971332?index=44#album-1-7971389

Selv Long-Wide-utgaven av downmat er litt smal for å brukes som eneste underlag i hengekøye. Hengekøyen følger jo kroppen, og trykker derfor flat soveposen også på sidene. Særlig i litt vind er det lett å bli kald på skuldrene og overarmene. Kombinerer du med enten et kort liggeunderlag eller reinsdyrskin på tvers ved skuldrene så er du langt på vei. Det er sikkert en god ide å teste det utstyret du vil ta med på tur, men ikke vær redd for å overdrive på første forsøk. Det er ikke sikkert du gidder å prøve igjen etter en kald og kjip natt, men har du først opplevd en skikkelig god natt i hengekøye kan du jo heller skrelle vekk det unødvendige på senere forsøk.

Mange (de fleste?) nye langrennsski har påmontert NIS-plate, som NNN-bindingen glis inn på. Det er såvidt jeg vet ikke mulig å få NIS-kompatible BC-bindinger. Sjekk også prisen på skipakker. Det er ikke umulig at full pakke med støvler er billigere enn ski og BC-binding. Fra et miljøperspektiv er det jo hyggelig å kunne gjenbruke det du har.

Ja, jeg så det. Jeg synes det er kjempebra. Får skikkelig lyst til å padle. Men hos oss er isen litt for tjukk 😜

Har en sånn sliper. Husk å kjøpe plaster, alt blir plutselig veldig skarpt...

Betong har jeg forresten peiling på, og dette er et dårlig forsøk på å blande betong dersom det er betong det er ment å være

Jeg er ingen geolog, men poenget med diskusjonsforum er jo å svare på ting man egentlig ikke har peiling på. Kan det være kalkstein med litt flint i? I så fall det det hvite ganske mykt og det mørke nesten glassaktig og hardt. Hvis hypotesen stemmer er det i så fall masse av dette i Danmark. Jeg mangler en god hypotese for hvordan den har krysset havet.

Åhh... Nå ble jeg nysgjerrig på hva du hadde sagt... 😜 Så det først etter edit. (Nyttårsforsett er uansett utgått på dato i desember.)

Totalt lufttrykk vil alltid være likt ute og inne. Hvis ikke flytter jo bare membranen seg, eller luft presses ut av åpninger i jakken eller skoene. Vanndampens partialtrykk vil derimot ha noe å si for fukttransport. Selv om lufttrykket er likt kan man ha høyere damptrykk inne i jakken, fordi em større andel av luften der er vannmolekyler. Jeg tror derfor en fjert må være rimelig bløt for å påvirke dette regnskapet. (Ingenting av dette påvirker vanntettheten.)

Mye bedre! Og kul kartgrafikk! Får du rettet opp horisonten litt så begynner det virkelig å lukte fugl.

Vi hadde en Voksi Urban (tror jeg). Dun over og ull under. Den funket bra. Det er ti år siden vi kjøpte, så det kan jo ha skjedd en viss utvikling rundt navn og spesifikasjoner, men vi var i alle fall fornøyd med den. Lykke til på nyttårsaften!

3 år er jo akkurat litt midt imellom. Vognposer og pulkposer fungerer kanskje fortsatt, men er ikke akkurat noe å voks i. Barnesoveposer er kanskje fortsatt vel store. Vi brukte Voksi-pose i både pulk og vogn, og jeg tror ikke det hadde vært noe problem å sove i fem minus i den. Jeg er ganske sikker på at den fortsatt var stor nok når de var tre. (Tror Voksi går til 125 cm) Dette er ikke noe lettpakkeløsning, men det blir kanskje ikke de lange turene uansett med en treåring.

Ser ut til at den heter Nikon AS-19. Søker du får du treff i norske nettbutikker. Søker du på Nikon hotshoe to tripod adapter finner du billige uorginale løsninger også. https://www.ebay.co.uk/itm/Genuine-Nikon-AS-19-Speedlight-Stand-Tripod-Socket-SB-600-SB-800-SB-24-Flash-/183379994746

Veldig enig i det du skriver, unntatt akkurat den siterte setningen. Hvordan det kan være irrelevant at noe er mer miljøvennlig i en diskusjon om miljø klarer jeg ikke å fatte. Poenget mitt (som jeg kanskje ikke fikk helt fram) er at listen din ikke er absolutt. Vi må ikke tro at alt er bra fordi vi sorterer og resirkulerer, eller at alt er fælt i utlandet fordi alt går i samme dunk. Engangsbruk av plast, med energigjenvinning (nivå 4 i listen din), kan for eksempel være mer klimavennlig enn resirkulering av glass (nivå 3) som krever så mye energi at spørsmålet om hva vi gjør med plastemballasjen egentlig blir uinteressant (så lenge den ikke ligger i naturen). Kanskje er plastemballasje til og med mer klimavennlig enn gjenbruk av glass (nivå 2) dersom man ser på energien som må til for returtransport, rengjøring etc. (Brukte glass som eksempel fordi forskjellene er litt klarere enn med papir. Samme sammenligning kan gjøres for papir, men da må vi dra inn andre måleparametre enn bare CO2) Listen din er altså en god rettesnor, men ikke absolutt. Selv skulle jeg ønske jeg var flinkere til å etterleve nivå 0, som du ikke har på listen. Hindre at det blir produsert "kjekt å ha"-ting som vi egentlig kunne klart oss fint uten.