Eksilbergenseren

Krepsing er veldig gøy, både for voksne og barn. Fisket etter kreps er strengt regulert av to grunner. Det er selvsagt mye for å bevare bestanden, men også fordi krepsen er utsatt for sykdom. Krepsepest finnes i en del vassdrag, og dette er helt ødeleggende. Det er derfor viktig å ikke flytte vann, kreps eller våte fiskeredskaper mellom vannene. Jeg er så heldig å bo like ved et krepsevann i Asker. Her er det feststemning i nabolaget med bålpanne og krepsing hver 6. august. Vi fanger ikke mer enn at vi må supplere med litt Ikea-kreps eller reker for at det skal bli et måltid av det, men det er heller ikke poenget. Teiner gir mest fangst (her i alle fall) men å bruke håv eller hendene er helt klart gøyest. Lykke til med krepsingen.

Jeg tror: De første minuttene er det varmere å ligge i hengekøyen enn på bakken. Jord på -10 grader kjøler deg ned vesentlig raskere enn luft med -10. Etter hvert vil den som ligger på bakken ha varmet opp jorden under seg, og får hjelp av jordens isolasjon. Temperaturen under underlaget stiger noen grader, og det transporteres dermed mindre varme gjennom underlaget. For den som ligger i køyen byttes luften under underlaget ut kontinuerlig, så der er det -10 grader hele natten. Dette blir som å sammenligne det å varme opp et telt med å varme opp en gammel tømmerhytte. Teltet er varmt på et blunk, men iskaldt like etter at varmekilden slukkes. Tømmerhytten er iskald noen timer, men når du har fått innsiden av tømmeret varmt vil du både ha bedre isolasjon og et varmelager som holder temperaturen oppe etter at varmen slukkes. (NB: Isolasjonen til jorden/tømmeret er der selvsagt hele tiden. Du merker den bare ikke i starten fordi du må bruke energi på å varme opp jorden/tømmeret.)

Svartisen er vel en NNN BC-støvel. Trådstarter ønsker en NNN-støvel. Det er nok enklere å finne varme støvler hvis man bytter til BC, men da er det vel en del andre ting man bør vurdere.

At noe er kortreist kan være et godt virkemiddel for å få ned miljø og klimaavtrykket, men det fungerer dårlig som et mål i seg selv. Det finnes f.eks noen skrekkeksempler på grønnsaker som krever så mye energi å dyrke i kalde Norge at det glatt overgår energien som går med til transport (selv med flytransport). For mange typer tekstiler er vel også transport en relativt beskjeden andel av den totale energibruken og forurensingen. Skal man være miljøvennlig bør man se på selskapenes miljøprofil enn hvor de produserer. Her er det nok stor sjanse for at norske selskaper er mer på ballen enn ali ekspress, uavhengig av hvor de produserer, men det er ingen selvfølge. At vi kjøper kortreist kan jo selvsagt være gunstig for norsk økonomi, og det kan jo være et argument i seg selv.

Måtte bare spørre, siden der stod ar den ble funnet under høspenten. 😜

Keramisk isolator fra høspenten?

Jeg tar trekket av underlaget, og ruller underlaget rundt trekket med stengene. Jeg har konkludert med at det er enklest. Før tok jeg ut stengene, men trekket trekker seg sammen akkurat nok til at det er umulig å få stengene på plass igjen.

Ble "lurt" av 15 % rabatt på Amok Draumr 5.0 (sydd av stoff fra forrige modells fargeutvalg). Gleder meg til endelig å teste et produkt jeg har siklet etter siden jeg så de første omtalene av første versjon...

Hva med plastkasser til dedikerte formål. Solide Eurokasser, eller litt billigere smartstorekasser. Disse kan stables i boden/garasjen med det du trenger til hver aktivitet, så tar du med akkurat de kassene du trenger. Med litt flaks finner du noe som går nesten opp i lengden og/eller bredden på hengeren, slik at du kan kile det fast med treklosser eller noe skumgummi. Sammen med lokket på hengeren og kanskje en stropp har du da god sikring av lasten.

Stoltrekk er jo en litt dyr lsning, men Exped sine fungerer på samme måte som stroppen @Terka linker til. De kan kobles sammen. Bare et poeng om du også har nytte av dem som stol.

Tipper det går fint å surre sammenpakkede allyer på Thule sykkelstativ på hengerfeste. De litt dyrere variantene kan vippes ned med sykler (eller allyer) på. Da har du tilgang til bagasjerommet.

Ser at Hennessy-underlaget selges med beskrivelsen "Reflekterer 97% av kroppsvarmen tilbake". Om ikke dette er ren svindel, så er det i alle fall svært kreativ markedsføring. Det er mulig den reflekterer 97 % av varmestrålingen, men stråling utgjør en svært liten del av nedkjølingen. Det er varmeledning fra varm rumpe til kald luft som utgjør største delen av varmetapet, og da hjelper det lite med en tynn folie-sak. (Tykkelsen er ikke engang oppgitt, men den kan ikke være stor.) Det som trengs er avstand mellom kropp og kald luft, og noe som hindrer luftbevegelser i denne avstanden. Dette oppnår man med liggeunderlag av en viss tykkelse inne i køyen eller underquilt utenpå. Alt som er tynt, og lover super effekt er for godt til å være sant. Ekstra morsomt er det når de slenger på "Liggeunderlaget vil holde deg varm under de fleste forhold helt ned til -5°C dersom du bruker en kvalitetspose som tåler -40°C." Hvis dette er en syntetpose som ikke er særlig komprimerbar, så er dette sikkert sant, men den posen ville sikkert holdt deg varm i 5 minus uten dette underlaget også. Jeg tipper det er mer komfortabelt å isolere litt bedre på undersiden, og heller bruke en pose som er laget for den temperaturen du skal ut i.

Ja, og da vi var der, veldig hyggelige slusevakter også. Når vi spurte hvor vi kunne fylle drikkevann ba de oss sende opp vannkannen, så ble den fylt mens vi ble sluset. I ene slusen plukket de til og med rips til ungene!

Uten Corona ville jeg anbefalt Dalsland kanal i Sverige. Ikke urørt natur i dagevis, men koselig kanal med ganske fredelige partier brutt opp av små tettsteder og sluser forbi fosser.

Jeg har ikke prøvd disse strammerne, men jeg mistenker at de er smartere enn dere skjønner. Det at de kobles helt løs gjør at de kan tres rundt trær, under røtter og lignende og likevel benyttes som strammere. Dette går ikke vanlige strammere. Jeg ville gitt de en sjanse før jeg fulgte de Hilleberg-ortodokses bud 😛 Tarpen min har en lignende løsning, men der er kroken bare en krok, og strammeren sitter mellom duk og bardun. Dette gir to geniale egenskaper. Den ene, som nevnt over, og den andre at man kan stramme bardunen inn til bare noen cm lengde.

Anbefalingene rundt tourniquet har variert litt, men det er ikke noe man skal være redd for å benytte. Ved store blødninger er det å stanse blødning viktigere enn eventuell skade man påfører bein eller arm. I militær førstehjelpsdrill kommer det å stoppe store blødninger inn før ABC (Frie luftveier, pust, puls etc..) Dette forutsetter at man ikke diller med såret, men stanser blødningen raskt med touniquet eller trykkpunkt. Så lenge man ikke strammer mer enn at blødningen stopper så er de umiddelbare skadene av tourniquet ganske begrenset, men blodmangel kan over tid skade alt vev nedenfor touniqueten. Prosedyren er derfor: Ved kort transport: Tourniquet på - send til sykehus (si ifra til ambulansepersonell om at touniquet er på, og når den ble satt på) Ved lenger transport: Tourniquet på, stapp og forbind blødningen, slipp opp tourniquet. Dersom det fortsatt blør kraftig gjennom, gjenta prosedyren inntil blødningen er under kontroll. Tilbake til tema: Jeg har touniquet liggende i førstehjelpsputen i bilen, fordi trafikkulykker lager skader der dette er aktuelt. Jeg har det ikke med på tur da jeg anser sannsynligheten for å komme over denne type skader som minimal. Skulle jeg gått på jakt kan det hende jeg ville tenkt annerledes.

Joda, med aggressiv kanting og åresveiping så lar det seg gjøre, men det øker som sagt sjansen for å bli vår betraktelig. Jeg får i alle fall ikke til å styre den noe særlig med vanlig kanting og padling. Jeg og Inuk er vel til sammen ca 115 kg, så det er ikke umulig at det påvirker responsen.

Som med alle medaljer har også retningsstabilitet en bakside. Min Inuk er 5.50 lang og svært retningsstabil. Dette er fint i fart, men når en av ungene i sin lille plastkajakk bestemmer seg for å svinge inn i en eller annen vik for å se på ett eller annet, så trenger jeg nesten 50 meter plass for å snu. Manøvrerbarhet og lekenhet er derfor også noe å tenke på. Det finnes raskere måter å snu også denne kajakken på, men de øker sjansen for å bli våt betraktelig (treningssak?).

Hehe... Den 51 cm-regelen førte jo i første omgang til noen sinnsyke kajakker som nærest hadde vinger bak cockpit for å nå ut til 51 cm. Reelt var skroget vesentlig smalere. Det er nok derfor det kom en tilleggsregel med forbud mot konkav form. En liten ekstra fordel med smale kajakker er at de kan bæres på skulderen. Med min skuldergeometri ligger grensen på litt over 50 cm. Min egen kajakk på 50 cm bærer jeg enkelt på skulderen, men sønnen min sin plastkajakk, som er 4-5 cm bredre får tyngdepunktet utenfor skulderen og er umulig å bære slik. Min Nelo Inuk (som altså er 50 cm) var litt ustabil i starten. På grunn av trang cockpitåpning føles den fortsatt litt ustabil ved ombord- og ilandstigning, men når jeg er ombord tenker jeg aldri på stabiliteten lenger. Alle skrog har en fart der motstanden øker voldsomt. Det er (litt forenklet) denne knekken på motstandskurven som flytter seg når båten blir lenger. Det kan derfor være nesten identisk motstand i en kajakk på 4 meter og en på 6 meter når farten er moderat 7-8 km/t. I større fart (10-12 km/t) er forskjellen ofte radikal. Den korte båten er kanskje ikke mulig å få opp i slik fart uten påhengsmotor. Liker du å padle i moderat fart så vinner du altså tilnærmet ingenting på lenger båt, men skal du padle fort har det "alt" å si.

Dette er jo litt av baksiden av medaljen, når vi i Norge sannsynligvis har verdens beste allemannsrett. Vi blir så vant til å tenke at vi har lov, at vi glemmer at det er grenser for hva vi har lov til. Jeg må jo innrømme at jeg av og til stusser litt over alle tursag-diskusjonene her inne. Det er ikke store tingene man skal bruke en tursag til før man er utenfor det som er dekket av allemannsretten (særlig i nasjonalpark, men også generelt på privat eller statlig grunn). Jeg bruker utelukkende tursagen min til å fjerne greiner og småtrær som i løpet av vinteren har lagt seg over etablerte allerede stier. Til og med dette er vel egentlig utenfor allemannsretten, men greit fordi det skjer i samråd med grunneier. Det er ikke lett å få hele bildet i den artikkelen det linkes til, Det kan jo virke som om disse har "handlet i godt tro" og tenkt at de gjør verden en tjeneste ved å bygge bro over en bekk som er vanskelig å forsere. Da er det jo selvsagt trist å bli bøtelagt, men ved siden av informasjon om allemannsrettens begrensinger kan jeg ikke se hvilke andre virkemidler man har for å bevare urørt natur. Det må dessverre koste litt å ikke ta den ekstra sjekken på hva som er greit, Jeg vil oppfordre alle til å ta en ekstra kikk på allemannsrettens goder og begrensinger. For eksempel her: https://www.dnt.no/nyhetsarkiv/489-bruk-allemannsretten-men-flg-reglene/

Jeg må bare arrestere deg litt på det med at det er lite å gjøre ved trafikkulykker. Det er veldig enkle ting man kan gjøre etter en trafikkulykke som vil være essensielle for å redde liv. Du har allerede nevnt varsling, men etter sikring av skadested og varsling er det fortsatt mye du kan gjøre før hjelpen er på plass. Sikre frie luftveier og stanse store blødninger og eventuelt hjerte og lungeredning er kanskje det viktigste. Unngå å flytte personer som puster selv dersom det er fare for rygg og nakkeskade, men ikke nøl med å rette dem opp for å sikre frie luftveier om de ikke puster. Ta dem helt ut av bilen om nødvendig. Det er garantert flere som dør av manglende hjelp enn feil hjelp, så gjør det du tror er rett. Det er heldigvis ingen tradisjon i norge for å rettsforfølge hjelpere som skulle være uheldig å gjøre feil. Sying og taping av sår er behandling og ikke førstehjelp. Det er ting som med fordel kan gjøres i sterile omgivelser. Hele denne diskusjonen blir litt rar fordi man blander førstehjelpssettet som er det de fleste av oss trenger med et selvbehandlingssett som enkelte trenger på ekspedisjoner langt unna hjelp. Da er sying, antibiotika og sterke smertestillende mer aktuelt.

Med fare for å ta deg litt mer på ordet enn du kanskje tenkte... Jeg synes Biltema sine 44 kroners-barduner ser vesentlig bedre ut enn DD-shiten. https://www.biltema.no/fritid/campingvogn-og-bobil/vindskjerming/bardun-med-refleks-5-stk-2000032376?gclid=CjwKCAjw9r-DBhBxEiwA9qYUpbd6j1IaSCtji6tH2E5dl_TbGq6KhNoB-we8HsoG5WPRJL-gRxiBJhoCu3kQAvD_BwE DD-bardunene er så dårlig at de til og med blir slaktet i videoen DD-hammoc selv hae embeddet på nettsiden sin. https://www.ddhammocks.com/ddtv/video/49?from_cat=17 DD hammoc-tarp der bardunene er byttet med 2mm dynema fra aliexpress og Exped-strammere er derimot et veldig bra produkt.

Den kajakken din @Marius Engelsen er bare rå. Jeg får utrolig lyst til å bygge en selv når jeg ser bildene, men enn så lenge har "fornuften" seiret.

Jeg tipper produktnavnet Interrail er mer betegnende for temperaturområde enn merkenavnet Alaska. Jeg ville bli veldig overrasket om du får en god natts søvn i denne i minusgrader. I alle fall i -15. Dersom du skulle finne komforttemperatur for posen, så er det to forhold til du bør tenke på. Posen er sannsynligvis så gammel at den ikke følger noen vanlig standard for temperaturgrense. Verdien kan derfor være ganske optimistisk. Gamle poser mister også litt isolasjonsevne (avhengig av bruk og lagringsforhold.) Såvidt jeg kan finne på nett er Alaska et norsk merke, menn de er nok ikke produsert i dette årtusenet i alle fall.

Oj, Her blir man stilt til veggs for gamle uttalelser 😜 Det ser kanskje ut til at du har rett. De doble er sydd uansett. Jeg har singel og king size, og sømmene ødelegger litt av king-size-følelsen. Singel er i ett stykke..