rhesusminus

Det er ingen grunn til å ikke bruke pannen nå som du har den. Det er produksjonen og eventuelt håndtering av den når den er blitt avfall som er problemet.

Jeg har flere men om jeg bare fikk ha en så måtte det bli Optimus Nova. Den virker alltid og brenner det meste uten å mukke.

Problemet med trangia sin gassbrenner og gassboks opp ned er at forvarmings røret ikke har noen begrensning. Det kan man fikse selv, sett inn en ståltråd eller fjær i røret slik at flyten av gass begrenses. Eller man kan kjøpe den Kina varianten som fungerer greit med boks på hodet. Da fungerer det bra med til -20. Anbefaler å kjøpe den til magasinet.

Grønn parafin på 25 liters dunker til 12 for literen er vel ok pris. Drammen. https://www.finn.no/171634763

Jeg har hørt at krutt er tingen. Kanskje noe i det, i kruttet er det jo stoffer som sørger for at kullet i kruttet brenner rimelig godt. Så hvem vet, kanskje det er vidundermedisin. Sikkert morro om ikke annet. Tør ikke prøve.

Forvirringen er total. Jeg tror nok de gamle databladene er litt upresise. Nafta er en samlebetegnelse på flytende parafiner, sikkerhetsdatablader fokuserer nok mer på å opplyse om farlige bieffekter en nøyaktig innhold. Problemet er vel at tennvæske, lampeolje osv ikke er standardiserte i forhold til kjemisk innhold, det er nok mere bruken og ikke innholdet som er viktig. Det ser ut til at det endres litt ettersom også. Den Unitor lampeolja er jo både spesifisert C10-C13 n-alkaner, og C11-15-iso som er iso-alkaner. Velg og vrak. Kemetyl væska er jo ganske løselig spesifisert C8-26, det kan hende det er grunnen til at den brenner såpass dårlig. Eller så er det bare primusen din som er blitt vant til den snobbete lampeolja. Unitor lampeolje tror jeg ble produsert på Nøtterøy. Jeg synes Blåtind tennvæska som produseres der nå funker fint i alle fall. C10-C13 n-alkaner. Testa før jeg fyllte boden når den var på tilbud på Rema. Som utgangspunkt tenker jeg at grønn fyringsparafin bør kunne brukes om man har noe som påståes kunne brenne parafin, og at det som ligner på grønn parafin må være ok å benytte. Men grønn parafin kokser den og, jeg har en gammel jøtul vekebrenner og der må veka få seg en tur i vedovenen minst en gang i sesongen for å brenne av koks.

For at karbonet skal avsettes inne i forvarmingsrøret må molekylene i parafinen brekkes opp. Pyrolyse (cracking) har koks som restprodukt, så det er det som skjer inne i brenneren når den kokser seg. Det er flere faktorer som fremmer pyrolyse. Høyere temperatur, høyere trykk, større molekyler, kompleksitet på molekylet og selvfølgelig tiden det blir utsatt for varme og trykk øker alle sannsynligheten for at molekylet crackes. Molekylets kompleksitet er en faktor så jeg ville for sikkerhets skyld styrt klar av iso-paraffin (syntetisk parafin) som har en mer kompleks struktur enn n-paraffin. Den selges som spesielt luktsvak paraffin f.eks. Qlima Kristal. For å unngå koksing og tett primus ville jeg valgt brennstoff som inneholder lettere fraksjoner av n-paraffin, f.eks. tennvæske, fritidsparafin, fyringsparafin, jet-a1, white spirit eller lysfotogen. Lampeolje er typisk tyngre, så den er ut. Se på etiketten eller databladet at drivstoffet ikke inneholder fraksjoner tyngre enn C14. Kokepunktet/kokeintervall bør ligge under 260 grader celsius. Jeg mener ikke at man er garantert problemer med lampeolje, det kan gå helt supert spesielt siden noen lampeoljer faktisk er C10-C13 f.eks. Kemetyl T-lampeolje fra Clasern. Men er man ute etter å redusere sannsynligheten for koksing er det tryggest å holde seg unna lampeolje. Tennvæske er et ypperlig alternativ siden den er billigere, lettere tilgjengelig og lukter lite.

Tennvæsker har lavt aromatinnhold. Under 2%. Ingen vil at kotelettene skal smake white sprit. Men jeg tror ikke aromater i seg selv er mer giftig enn de andre godsakene, det er ting som benzen og toulen som er kjipt å ha luften man puster. Jeg er usikker på om C11-C16 soter mere i primuser enn C10-C13, men den vil trenge mer forvarming.

Så har vi miljøbensin. Lett å bruke og tydeligvis veldig polulær. Jeg forstår hvorfor, jeg bruker den selv noen ganger men bare i åpent lende. Den får ikke bli med inn. Den inneholder Nafta som er en lett fraksjon, C7-C12. I seg selv er nafta sammenlignbart med vanlig parafin mtp eksplosjonsfare. Men i miljøbensin er naftaen spritet opp med butan (C4), som er løselig i nafta selv om den i seg selv er en gass. Da er den ikke like trygg lenger. Safety first.

N-paraffin, Normal paraffin er den typen paraffin som finnes i petroleum, og det vi kjenner som "Parafin" består i all hovedsak av n-paraffin. Den andre typen paraffin, iso-paraffin blir produsert i raffinerier, og brukes gjerne i drivstoff pga sine gode egenskaper (høye oktantall). Fritidsparafin, Tennvæske og White-Sprit er n-paraffin og derfor trygt å bruke i primusen. Så når primuskongen sier at n-paraffin er styggedom har han egentlig diskvalifisert seg selv fordi stort sett all parafin i handelen er n-paraffin, også Jet-A1. Han har sikkert en masse kunnskap om primuser, men organisk kjemi er nok ikke hans sterkeste side. Lampeolje kan noen ganger ha litt tyngre fraksjoner, Biltema sin har C11-C16. Det kan være en fordel fordi den da vil fordampe litt tregere, som gjør det enklere å regulere flammen og unngå for mye brennstoff og påfølgende soting i en vekebrenner. Den er ikke "tilsatt voks". Om jeg skulle spekulere i hvorfor noen opplever at primusen tetter seg ved bruk av lampeolje, kan det kanskje være at siden noen lampeoljer inneholder tyngre fraksjoner, så vil muligens forvarmingskanalene bli varmere enn ved lettere drivstoff. Men dette har jeg ikke noe belegg for, det er ren spekulasjon fra min side. Personlig prøver jeg å holde meg til lettere fraksjoner, typisk C10-C13 maks C14. De er uansett trygge med tanke på fordamping og eksplosjonsfare. Paraffiner er også kjent som Alkaner. Noen steder kan man lese at innholdet er n-alkaner, og det er bare et annet navn på n-paraffin. Paraffiner med karbontall under C5 er gass ved romtemperatur, her finner vi kjendiser som Butan (C4) og Propan (C3). Iso-butan som finnes i noen gassbokser (grøss) er iso-paraffin varianten av n-butan som har litt lavere kokepunkt enn vanlig butan, og derfor fungerer bedre ved lavere temperatur, men ellers har den omtrent samme egenskaper. Om det ikke står på flasken så ta en titt i sikkerhetsdatabladet, der står det gjerne hvilken fraksjon det er snakk om.

Det er veldig mye anekdotisk info der ute om parafin, lampeolje osv. Kjært barn har mange navn, men det er hva som faktisk er i flaska som betyr noe. Står det C10-C13 f.eks. så vises det da til hvilke fraksjoner som er i flaska. Om det står Tennvæske, Fritidsparafin, Lampeolje, White Sprit eller Penselrens på utsiden spiller ingen trille. C10-C13 er en blanding av alkanene Decane, Undecane, Dodecane og Tridecane. Men det selger dårlig, så da er det kulere å kalle det Ekslusiv Lampeolje, f.eks. Stoffer med høyere C enn 16 kan kanskje kalles "voks", da de er faste ved romptemperatur. Noen lampeoljer er spesifisert med fraksjoner C5-C20, så det kan hende primuskongen henviser til disse. Les SDB, der står det hvilke fraksjoner som er brukt. C10-C13 går bra til primuser og alt annet som liker parafin. Lite aromater er trivelig, da lukter det ikke så ille.

Lampeparafinen til Biltema lukter mindre enn tennvæske synes jeg. Ikke like luktsvak som bensin, men nærmere bensin enn tennvæske. Helt greit å fyre med den inne. Tennvæske fyres helst ute.

Jeg synes Biltema's lampeparafin brenner best i min Nova. Litt dyr kanskje, men jeg bruker ikke så mye at det betyr noe. Vanlig fyringsparafin lukter litt mye, tennvæske er bra, men den "tøffer" litt mer en enn lampeparafinen på Novaen min i alle fall. Kjøpte akkurat Blåtind tennvæske på Rema til 22 kroner literen. Det er jo ok pris. Tennvæske er har samme base som vanlig parafin, men mindre aromater så den går veldig fint på alt som drikker parafin.