Vandrefalk

Gikk fra veienden ved Navnlausvann, rett nedenfor Storglomvassdammen. Dersom du skal til Snøtind er det Holmvassdalen som gjelder. Her er veien snøfri innover til stigningen opp mot Holmvassdammen.. Letteste vei til Snøtind er kanskje å ta skyssbåten over til Engenbreen og bære skiene opp til Tåkeheimen og gå derfra...

En rapport uten 2000-metringer og helt uten beskrivelse av harde fysiske strabaser… Å gå til fots til Skjelåtind første helga i juni er ingen selvfølgelighet. Skiføret varer ofte til St.Hans her oppe. Det var derfor med en viss spenning jeg la ut på denne ekspedisjonen. Nå var det jo for så vidt ikke nøye om jeg kom meg til topps: for meg er det oftest turen som er målet selv om jeg liker å sette mål for turen.. Siden jeg er ihuga amatørfotograf er det jo også et mål å få tatt bilder av alt som måtte finne på å dukke opp på min vei. Det var derfor ikke noen god start på turen at samtidig som jeg dro sekken ut av bilen kom speilrefleksen seilende etter. Hvis noen tror at en moderne zoomlinse er veldig støtsikker så må jeg nok skuffe dem: et fall på 40-50cm og ned på grusveien var i hvertfall takk og farvel for Sigma`en.. (som jeg uansett aldri har vært HELT fornøyd med..) Jaja, normalzoomen er ikke å forakte når det gjelder turbilder.. Jeg la nå trøstig i vei, medbringende både havarert og brukbart utstyr.. Fulgte den gamle T-løypa innover langs nordsia av Storglomvatnet. Denne ruta er lagt ned p.g.a. den nye reguleringen av Storglomvatnet som ved fullt magasin nødvendiggjør en større omvei. Jeg bruker ofte den gamle ruta når jeg skal innover Glomdalen før magasinet er fullt.. Siden jeg ikke lenger er i den fysiske formen jeg (kanskje aldri) har vært i, var Glomdalen målet for fredagskvelden. Her slo jeg meg til ro for natta. Lørdag var dagen for det store framstøtet mot selve toppen. Som fredag var også denne dagen super hva været angikk: sol fra skyfri himmel og nesten ikke et vindpust. Innover Glomdalen lå det en del snø, men den var forholdsvis hard og lett å gå på.. Krysset Gråtådalen og begynte oppstigningen langs ryggen ut mot dalen. Her vet jeg at de fleste bruker å gå et godt stykke innover Lappflyttarskardet før de svinger opp mot toppen, mens jeg bruker å følge ryggen ut mot Gråtådalen til jeg når ca.1000moh før jeg svinger østover og kommer inn på samme ruta.. Siden jeg er både lat, og litt av et matvrak, fant jeg å måtte stoppe i ca. 1000 meters høyde for å innta et bedre måltid. Svett som jeg var, og 101% sikker på at jeg var helt alene i mils omkrets ble ALLE tekstilene hengt til tørk.. Så mens sol og vind kjærtegnet krittvite valker kom kaffekjelen på, og etter hvert traff den liflige duften av nystrålt kaffe en etter hvert noe solbrent nese.. (Solkrem ER for pingler…) Litt godt i steikepanna også, så begynner det å ligne noe.. Så, mett og god, iført nytørkede klær, startet jeg på siste rykk mot toppen. Greit å gå, lite snø i den sørvendte hellingen. Siste biten til topps er imidlertid litt ekkel. Tar meg i å filosofere over hvorfor Vår Herre har funnet det opportunt å anlegge en steintipp her oppe! Nokså løse steiner også.. Finner en reinskalle som forteller meg at ferdsel her oppe ikke er helt risikofritt. Men reinen hadde vel ikke mobiltelefon med nummeret til redningssentralen innprogrammert… Helt oppe mot toppen lå snøen enda, noe som gjorde at jeg måtte bevege meg med største forsiktighet, d.v.s. med en hastighet som passer meg utmerket.. Kom meg nå uansett bort til toppvarden og fikk tatt de obligatoriske bildene. Oppholdet her ble heller kortvarig, for temperaturen sank og vinden økte sånn at det ikke ble noen direkte nytelse å stå der.. Nedturen gikk rimelig greit. De før nevnte løse steinene er jo et spenningsmoment da. Når steinen du tråkker på sklir unna er det alltid spennende om den neste, som MÅ ligge i ro for at du skal berge deg, virkelig gjør det… (De gjorde det…) Skal ikke kjede noen med resten av tilbaketuren. Vil bare nevne at denne turen startet ved Navnlausvann i Meløy. Andre alternativer for å bestige Skjelåtind er å følge T-ruta opp Gråtådalen fra Beiarn, eller å gå fra veienden i Beiardalen og opp Lappflyttarskardet..

Du trenger da ikke dra så langt! Svartisen burde kunne by på nok av utfordringer....

Har vel ikke vært innom så mange turisthytter, så min stemme går til Tåkeheimen i Meløy, Nordland: http://foto.no/cgi-bin/bildegalleri/vis_bilde.cgi?id=345100&sort=ID&brukerid=45761

Som vandrefalk er det vel naturlig at jeg også flyr! (Paraglider) Har faktisk fløyet sammen med opptil 3 havørner samtidig....

Det er bare en løsning: høyeste oppløsning og NOK kort/lagringskapasitet...

Det er dette med reparasjoner som er bøygen for meg... Jeg er en sabla latpeis!! Ellers tror jeg nok glassfiberkajakker kan ha en god del fordeler, f.eks. når det gjelder vekt...

Min gjetning er Dønnamannen, sett fra Herøy...

Du har sikkert rett i dette. Jeg har jo som nevnt lite erfaring med kajakk. Derimot en del erfaring med større båter.. Den erfaringen har ført til at jeg nå bruker en (vedlikeholdsfri) hardplastbåt fra Helgeland Plast...

Du kan gå relativt i fred i dette området, ja. De fleste vannene har brukbare fiskebestander, også noen av elvene. Med 14 dager til rådighet kan du også krysse E6`en og rusle oppover til Sulisfjellene der det også er lett å skaffe fisk...

Helgelandsbukken sett fra rasteplassen på nordsia av fjorden...

Prøv denne linken: http://images.google.com/imgres?imgurl=http://www.jaktogvillmark.no/Retikkel_20.gif&imgrefurl=http://www.jaktogvillmark.no/new_page_1.htm&h=112&w=112&sz=2&hl=no&start=5&tbnid=DJFPFdKwAwSTMM:&tbnh=86&tbnw=86&prev=/images%3Fq%3Dkikkertsikte%2Bretikkel%26hl%3Dno

Jeg er helt ny i dette gamet. Har nettopp kjøpt meg en Hasle Excursion og padlet min første tur i går.. Eneste jeg kan tipse deg om foreløpig er å tenke deg nøye om når det gjelder materialet kajakken er laget av. De to du nevner er glassfiberkajakker og tåler følgelig ikke så godt ublide møter med fjæresteinene... (Men så er de noe lettere en kajakker i div. mykplastmaterialer, da...)

Sjekk www.aktivfritid.no , de har visstnok ryddesalg...

Du verden! Trodde ikke røya spiste anabole?! Gratulerer!

Jeg har stort sett bare sekker med sidelommer, og foretrekker det. Forstår jo at fjellklatrere og de som driver "tekniske" aktiviteter gjerne vil ha mer strømlinjeformede sekker, og heldigvis lages det sekker som passer til de fleste aktiviteter...

Bildene var jo ikke akkurat konge , men for meg ser dette ut som ei ung kongeørn, ja...

Du trenger IKKE forsikring. Hva slags hjelp du får avhenger av type skade/sykdom. Det største problemet er ikke å få hjelp, men derimot å få tilkallet hjelp dersom uhellet er ute. Mobiltelefoner er ikke alltid å stole på...

Ehhh, helmantel .22LR Tror nå i grunnen det er reine blykuler...

Ekte fjellfolk går i fjellet når de har anledning, ligger i hytter og telt og under åpen himmel, og gir blanke f... i hva dere/andre måtte mene, de har nok med naturopplevelsene som de aldri får nok av....

Har samme sekk som Hubroen. Ikke no` rypenett.. Godt fornøyd...

Har ei bok som heter Sveriges Nationalparker, av Carl Oldertz... Ikke helt ny, men det er i hvertfall en oversikt over (de fleste) svenske nasjonalparkene...

Den lokale møbelbutikken har en type selvklebende nylonlapp som sitter meget godt på det meste. Har selv brukt den på Bergansjakka mi. Husker ikke hva modellen heter, men den har loden utenpå så det er egentlig utrolig at en selvklebende lapp blir sittende... I Norge distribueres dette produktet av et firma som kaller seg AS Knappehuset...

Bare en ting å si: Du verden

Det skal du da ikke. Når du reiser over til Sverige må du deklarere ammoen. Når du kommer tilbake melder du inn det du ikke har brukt. Alt dette gjør du via Internet på sidene til det svenske Tollverket...