Vandrefalk

"Ville ikke stolt helt på rifle uten kontrollert ejektor som f.eks Mauser 98, Ruger 77 har. ville vært synd om hylse satt fast etter varselskudd." Ehh, du mener vel ekstraktor??

Svenskene har aldri hatt noe blyforbud. Det var et forslag om det på trappene for et par år siden, men det ble lagt bort... I Norge er det kun lov å INNEHA blyhagl, det kan ikke benyttes og ikke omsettes, med ett unntak: svartkruttskyttere har visstnok dispensasjon, men bare på bane.. Jeg bruker ta med blyhagl over til Sverige når jeg jakter der, men de lærde strides vel litt om det er lovlig...

Takker hjerteligst for navnsetting!!!

Er litt usikker på dette.. Det som lignet en grensevarde, i hvert fall et oppmurt byggverk med gammel maling på, ligger faktisk etter hva jeg kan se ikke helt på høyeste punkt.. Selve toppen er ganske flat og har rimelig stor flate i ganske jevn høyde. Etter hva jeg kunne se lå varden (på det bildet jeg selv er med på), på det høyeste punktet.. Hvor grensen går, nøyaktig, vites ikke...

Nord-Saulo passer ikke inn i det hele tatt! Med det mener jeg at når man ser denne svære granitt(?)blokka stikkende opp av et ellers rolig landskap så kan man lure på hvorfor den har havnet der? Kanskje Vårherre hadde en topp til overs etter at han så rundhåndet hadde ødslet med toppene nord og vest for disse høyslettene? Hvorom allting er: Nord-Saulo har etter som jeg har kunnet finne den ære å være den høyeste grensetoppen i Norge. En status som burde gjort den betydelig mer attraktiv etter mitt skjønn. Mitt første møte med dette fjellet var i fjor da jeg måtte gjøre vendereis på grunn av nordvest og sludd. Jeg ønsker å oppleve toppene med den utsikten de kan by på, det er ikke nok bare å ha sett toppvarden! Så i helga var det nytt forsøk. Metereolygen meldte om ypperlige værforhold, så kursen ble satt for Sulis og Balvatnet. Det er forresten ikke bare bare å finne veien innover til Balvatnet, men det gikk nå bra. Siden jeg er en gammel mann og usikker på formen så hadde jeg utrustet meg med telt og planla Basecamp ved Stjernevatna, som ligger like under fjellfoten på Nord-Saulo. Starta ved Coarvi-hytta i halvtre-tiden på fredag og ankom Stjernevatna ca 3 timer senere. Første del av turen fulgte jeg turiststien mot Mavas. Hvor man tar av fra denne må den enkelte selv vurdere: jeg har vært her to ganger og gått fire forskjellige ruter! Uansett er det snakk om rimelig lettgått terreng.. Lørdag startet jeg framstøtet mot toppen i 11-tida. Kursen ble satt opp mot skardet mellom den lille toppen Ballek som ligger like sør for selve Saulo. Etter bare en liten halvtimes marsj fra campen passeres svenskegrensen. Den gresskledte lia oppover her er ikke spesielt bratt, og rimelig lettgått. Da jeg kom opp til høydebrekket dreide jeg nordvestover opp aksla mot toppen. Her var det faktisk lett å se sti etter de som har gått her før, så det var grunn til å tro at jeg var på rett vei. Fulgte aksla opp mot toppen, og fant etter hvert et par små varder. Ny indikasjon på riktig rutevalg! Helt oppe under toppen traff jeg på en bratt snøskavl. Denne kan nok bli vanskelig å passere uten stegjern når man kommer utpå høsten, men med dagens fine vær var det forholdsvis enkelt å sparke fester i snøen. Fulgte sporene etter en som hadde kommet ned, antakelig dagen før. Her gjorde jeg min første, og forhåpentligvis eneste, brøler på turen. Fulgte sporene helt opp mot fjellet, stusset litt på at det plutselig så ut som det var to spor, men fortsatte ufortrødent opp fjellet. Ble litt klatring av det… På nedturen fant jeg forklaringen på de andre sporene: vedkommende som hadde gått før meg hadde snudd og gått ned på skavelen igjen og fulgt denne til sadelen mellom de to toppene. Derfra var det greit å gå opp til toppen.. (Det er for øvrig den sydligste toppen som er høyest). Var nå ikke verre klatring enn at jeg kom meg da greit til topps, da.. Men de tre karene som kom opp ca ti minutter etter meg stusset veeeldig på rutevalget.. Utsikten fra toppen var etter min ringe mening formidabel. I tillegg til de nærliggende toppene i Sulis var det mulig å se langt innover i Sverige, men jeg aner jo ikke hva jeg så.. Vestover dro jeg faktisk kjensel på Helgelandsbukken, og jeg tror da jeg kunne se Okstindan i sør.. Når det i tillegg var tilnærmet vindstille på toppen så var dette en av de fineste toppturer jeg noensinne har gjennomført. Det visste seg at de tre som kom etter meg, samt en mann til som ankom etter hvert, var på dagstur fra Coarvi. De hadde brukt i overkant av fem timer opp, så det er absolutt overkommelig å ta denne toppen på en dagstur. Det ble faktisk til at jeg pakket teltet og dro hjem da jeg kom ned til Basecamp..

Har et selvoppblåsende Artiach som jeg først bretter på langs før jeg ruller det sammen. Dette har jeg inni sekken...

Snakket med en som hadde vært på Vega for et par dager siden. Så mye gås som han så der hadde han aldri i sitt syndige liv sett tidligere...

Vil vel tro dette blir hipp som happ Du må jo uansett treffe med EI kule.. Når det gjelder vedlikehold tror jeg det også kan være omtrent det samme i de fleste tilfeller....

Kartet sier Sovende dronning...

Å bestige en sovende dronning kan kanskje høres ut som en utuktig handling, men som vel mange her inne er klar over: Sovende dronning er en topp beliggende mellom Håkvikdalen og Skjomen i Narvik kommune. Som så mange andre damer er hun veldig tiltrekkende, og nå hadde jeg endelig anledning til å gjøre et framstøt. Været var helt perfekt for topptur: delvis skyet, opphold og ca.16-18 varmegrader. Bilen ble parkert ved vesterenden av Nervatnet i Håkvikdalen. Derfra gikk jeg et par hundre meter langs vannet til en falleferdig, men avlåst!, lavvū. Herfra fant jeg stien oppover lia. Stien går ganske bratt opp gjennom skogterreng til Peppartuvvatnet. Videre fra dette vannet var merkingen dårlig. Jeg vurderte ei stund om jeg skulle gå rett sørover opp den bratte lia slik at jeg kom opp på aksla mellom Dronninga og Litletind. Bestemte meg for å ta ruta rundt Litletinden. Så noen røde T-er hist og pist, men synes vel ikke merkinga var all verden. Da jeg rundet vestsiden av tinden dukket de røde T-ene opp igjen, og herfra og opp til toppen var merkinga bra. Terrenget fra Peppartuvvatnet og opp rundt Litletinden er det jeg vil karaktisere som lettgått. Blir litt bratt fra sørsiden av Litletinden og opp til aksla mot Dronninga, men som sagt: lettgått. Fulgte aksla sørøstover retning Dronninga. Etter hvert forlater stien aksla og følger sørvestsiden av Dronninga. Her er det ei noe ustabil steinur som setter krav til konsentrasjonen til den glade vandrer. Etter ei stund dreier stien nordover og går rett opp mot toppen. Like før toppen av Dronninga møtte jeg to prinsesser(?) på vei ned. De syntes nok den gamle tindebestigeren så noe sliten ut, for de trøstet meg med at det nå var bare 15 minutter igjen til toppen, og at det var lettgått terreng. Det hadde de for så vidt rett i: siste biten opp til toppen er ganske bratt, men ikke noen utfordring.. Så sto jeg da der, på toppen av den Sovende dronning, 3,5 timer etter at jeg startet fra bilen. Utsikten er upåklagelig! Eneste problemet er at jeg ikke er så veldig godt kjent her oppe, så jeg vet ikke helt hva jeg så! Tror i hvert fall jeg så både kommunetoppen i Narvik og Ballangen, og langt ute i vest mener jeg at jeg kunne se Møysalen. M.a.o. flere topper som står et eller annet sted på mitt noe tilfeldig oppsatte turprogram… For en gammel mann er det nedturen som er den store utfordringen! Knærne er vel ikke lenger det de en gang har vært.. Som om ikke det er nok: for første gang i min fjellvandringskarriere fikk jeg krampe i en lårmuskel! Bet tennene sammen og fortsatte å gå, og heldigvis løsnet den nesten like fort som den dukket opp.. På nedturen valgte jeg å ta av fra øverste del av aksla mellom Dronninga og Litletinden og gå rett ned til Peppartuvvatnet. Vel nede er konklusjonen at dette er rette valget: opp rundt Litletinden, ned direkte fra aksla.. Tidsforbruket på hele turen ble ca. 6 timer….

Har bare prøvd en type fra Adventure Food og den syntes nå jeg var ganske god... Men smaken er som baken, den er delt...

Du kan godt skyte hare med .22Hornet.. Dersom du derimot ønsker å avansere til f.eks. rådyr må du opp i .222Remington. Største aber med Hornet er vel dårlig utvalg i ferdigladet ammunisjon...

For å oppleve Saltfjellet i 2-4 dager anbefaler jeg at du går fra E6 vestover til Bjøllåvatnan, evnt. videre over til Riebevagge. Gode fiskevann.. For Svartisens del er det breførere ved Svartisen Turistsenter ved Engenbreen...

Tjaa, skulle jeg tippe: ca. 1 time hver vei...(minst) Da bør du også sjekke om flo og fjære.. Straumen er ikke like imponerende når det er full flo eller fjære..

Helt grei normal norsk riksvei uten de lange, bratte bakkene....

Våre flaggermus lever vel av insekt, så akkurat der er du neppe særlig attraktiv! Du trenger ikke bekymre deg...

Dersom du skal få gode bilder henger du det rundt halsen! Ellers er det et sørgelig faktum at alle vesker og sånn til dagens ikke veldig solide kameraer er fryyyyyktelig store. Pakk utstyret inn i klær o.l. dersom du oppbevarer det i sekken...

Bruker både Gore-Tex, Dermizax og Entrant GII. Mitt råd er: Velg de plaggene du liker best, ikke heng deg opp i hvilken av disse membranene som er brukt. Har bare litt erfaring med andre membraner, som f.eks. Lowe TriplePoint. Jeg holder meg til de førstnevnte typene...

Åpne en patron og se om kruttet er som det skal være. D.v.s. at det ikke har klumpet seg p.g.a. fukt...

Ehh, du har rett, bildekommentarene er byttet om... Går det an å rette på det Brukte ganske lang tid til topps, men jeg hadde innlagt matpause, inkl. kaffekok og steiking av (u)sunn mat.. Fra Navnlausvann må du regne 5 - 7 timer til toppen av Skjelåtind, alt etter fysisk form... (Finnes sikkert de som klarer det på under 5 timer også...)

Vi må ha større høner her nord: eggene her er for store for denne beholderen! (Og da snakker jeg ikke måsegg... )

Hehe, det er ikke alle dine navnebrødre som har vibramsåler...

Gulo gulo...

Enig i at Holmvatnet er den kanskje fineste inngangsveien. Her kan du jo ta på skia omtrent med en gang... Med noen dager til rådighet hadde drømmeekspedisjonen vært kajakk fra Storglomvassdammen, klatring opp et av brefallene som går helt ned i vannet og deretter ski til Snøtind.. Nærmere Arktisk ekspedisjon må være vanskelig å komme i fastlands-Norge...

Sannsynligvis Grindhval du har sett. Vanlig med ganske store flokker på denne årstiden...