Jo

Jeg tror du finner greit frem med føreren, men et par tips til anmarsjen: Fra Bandet finner du mer eller mindre en sti oppover. Mange holder for langt til høyre og da får du problemer med glatte sva litt oppe i lien. Det er bedre å holde til venstre, helt ut mot Vestveggen til du er over svaene. Når du er over disse, går det et drag mot høyre som leder mot Hjørnet. Du skal til det øverste hjørnet, ikke det nederste som av gode grunner kalles det falske hjørne. Fra Hjørnet leder Galleriene (hylle) ut i ruten. God tur

Du ser bl.a. Kugelhornet og Eidetind mot sør/vest.

Det kommer jo litt an på hvor stødig du er. Jeg hadde med en sprek, men uerfaren konfirtmant opp i fjor. Vi gikk løpende/korttausteknikk til Mysosten, sikret fingertraversen og gikk resten uten tau (men det er et par litt utsatte steder like under toppen). På returen er det en rapell fra toppen av Mysosten. Når jeg har returnert Normalveien, etter å ha gått andre ruter på fjellet med erfarne komnpiser, har vi kun sikret (rappelert) ned Mysosten. Vi var der på en lørdag og da var det 3/4 store grupper med førere som skapte ekstrem kø. Et godt tips er derfor å foreta en nattebestigning. Med middnattssol og tomt fjell er nok dette den beste måten å oppleve Stetind på. Forøvrig er det nettopp utgitt en glimrende fører for Stetind. Du trenger ikke denne for normalveien, men hvis du er interessert i andre ruter på fjellet kan den trygt anbefales. http://www.topptur.nu/

Det er hundrevis av fine naturlig sikrede ruter i Bergensområdet. Grunnen til at du ikke finner dem i føreren er nok at du har sportsklatreføreren for Bergen. Tidligere førere har inneholdt både nat og sportsruter, men den siste utgivelsen inneholder kun sport. Det jobbes med en egen fører for nat-klatringen. Denne vil også innholde fører for Uskedalen. Jeg tror de tar sikte på å gi den ut senhøstes, men dette kan du høre med klatreklubben. Det mest brukte området er Haganes/Tellnes på Sotra.

Stilig! Men: Jeg vet ihvertfall om ett taulag som har gått ryggen i mai, og det vil overraske meg om det ikke er flere. De sier mye rart på Turtagrø.

Ja, jeg har den.

Til Ovindbro: Rennen fra Gjertvasskaret til Mardalsbreen ble kjørt første gang i 2003. Skagastølsryggen blir gått hver vinter og er regnet som en vinterklassiker blant klatrere. Den ble gått første gang om vinteren i 1963. Førstevinterbestigerne fortsatte ut Styggedalsryggen etter å ha svippet oppom Storen. Mellom Centraltind og Styggedalstind sklei de ut og falt hundrevis av meter ned på Mardalsbreen. De overlevde utrolig nok. Den ene var bevisstløs, men den andre hadde bare skadet et bein. Han brukte tolv timer på å ta seg ned til Skogadalsbøen for å hente hjelp. En annen kjent historie er han som klatret Storen via Andrews Renne og gikk ut Skagastølsryggen alene i romjulen. Dette skjedde på 80-tallet. Maradalsryggen, og videre ut Skagastølsryggen er bare gått en gang om vinteren og har ry på seg for å være vanskelig. Ikke mint pga en meget god og skremmende artikkel i Norsk Fjellsport 1984. Den er imidltid gått den andre veien minst en gang senere. Storen ble forøvrig gått første gang om vintren i påsken 1923. Dagen før de to karene klatret toppen via Andrews hadde de gått på ski fra Spiterstulen via Leirvassbu og Krossbu til Turtagrø. En relativt lang dagstur spør du meg, og en real opplading til en lang klatredag.

Nei, jeg mente topphammeren. Jeg husker ikke detaljene, men i føreren for Jotunheimen har vi beskrevet det slik:"Som rute 250 til hammeren under toppen. Derfra kort, bratt opptak (5) fra skive litt i venstre kant av topphammeren og opp på sva. Videre lett til toppen av hammeren. (...). Det var tørre, fine forhold og både min kompanjong og jeg hadde/har klatret mye, men 11 år etter skal jeg være temmelig forsiktig med å være påståelig. Har vi bommet er det helt greit, og er det lettere like ved siden av bør ruten gå der. Slik jeg husker det var uansett det gøyeste, rent klatremessig, den første veggen som står i 4+. Fint fjell og ganske vedvarende. La meg understreke at jeg ikke påberoper meg noen førstebestigning av noe annet enn denne spesielle ruten, med en variant, om vinteren. Det var ikke meningen å disse 10-meterssamling i forrige innlegg. Det meste man gjør i fjellet er i bunn og grunn meningsløs leik og hvilken inngangsport man velger, det være seg ski, toppsamling, basehopping etc, har kun betydning for en selv og hvor mye morro man får ut av det.

Jeg gikk klatreruten på eggen første gang om vinteren en gang på nittitallet, husker ikke helt når, men det står i jotunheimføreren. De som hadde gåttt ruten første gang, om sommeren, omgikk topphammeren (på venstre side sett forfra). Vi gikk den omtrent midt på eggen og da er graden 5. Det var bare snakk om en fire til fem bevegelser før det ble lettere. Slyngen på toppen var sikkert vår. Jeg tenker ikke på dette som en topp, og jeg bygger ikke varder (men det hender jeg river noen). Det slår meg først nå at vi basert på informasjonen i føreren var de første på denne pinakkelen. Turrapporten over viser imidlertid at det finnes relativt greie veier opp på toppen og spreke folk har kløvet i Jotunhjemmet i lange tider, så jeg vil tro den har vært besøkt tidligere. Turen var fin og det er det som spiller noen rolle.

Det letteste er å følge normalveien, men istedenfor å gå mot høyre til topphammeren på normalveien, går du rett opp og litt mot venstre i toppen. Under gode snøforhold er dette veldig greit. Vestgjelet er også greit, men hvis det er en del snø på galleriene kan det være litt mer utsatt. Begge variantene er selvfølgelig utsatt ved rasfare, men Vestgjelet fungerer som en trakt samtidig som du er eksponert i ganske lang tid.

Ganske sikker på at Gjensidiges vanlige reiseforsikring dekker klatring under 5000 moh. Gjorde det ihvertfall før.

Det står mer om dette mysteriet i Tindeklubens nylig utgitte Norsk Fjellsport gjennom 200 år. Det åpnes for at det foreligger en sammenblanding mellom Nordre og Store Skagastølstind. Denne mulige førstebestigeren skal ha lagt igjen mynter på toppen. Man har lett med metalldetektor på Nordre uten å ha funnet noe. Planen er å lete på Storen neste sommer.

Det finnes et klatresenter (utendørs) på Hvar som heter Cliffbase eller noe sånt. Tror det er en del sportsklatring og buldring over vann der. Ellers er det lengre ruter i nasjonalparken Paklenica. Det er forøvrig flotte kalksteinsklipper ned langs hele kysten, men jeg vet ikke hvor mye av det som er utviklet. Det var sykt varmt da jeg var der i fjor sommer og jeg orket aldri undersøke mulighetene nærmere.

Gikk fra Frognerseteren over Nikulpmyren, Tryvann og hovedløypen via Kobberhaugen til Apelsinhaugen i går kveld. Flott føre med universalklister dekket med blå ekstra. Sikkert fint videre til Kikut. Tilbake via Skjennungen og Fuglemyren. Gikk fra Svartbekk på søndag. Full vinter og blå ekstra-føre.

Hahaha! Det er ikke snev av personhets i Bjarnes innlegg og dessuten vanskelig å personhetse en anonym "figur". Alle ser hvem som skaper dårlig stemning.

Du må kjøre Lærdal, ferge til Sogndal og så til Fortun og Turtagrø. Det er ikke sikkert det er brøytet helt opp til Turtagrø. Det er ikke mye is å klatre i Hurr som f.eks. i alpene. Som regel er det snakk om nedsnødd klippe. Nordpillaren på Gjertvasstind kan være en mulighet. Den har lange partier med 40 til 60 grader snø/is med 4-5 taulengder klippe på midten. Vær oppmerksom på at været i Hurr er legendarisk dårlig og hvis det er klart vil det ofte være svært kaldt.

Det kommer til å fønke helt brillefint. Man har gått på topptur med rando og tungt telemarksutstyr i mange år før de brede pudderskiene kom. Det viktigste er å velge tur etter utstyret. Lange flate transportstrekninger før stigningen starter er ikke gøy med denne typen utstyr. Rett opp og rett ned er tingen.

Jeg tror ikke noen har kommet opp selve Nordveggen på Store Ringstind (løst). Ellers mangler vel vestveggen på Gjertvasstind vinterbestigning (lang anmarsj og svært værutsatt). Mulig det mangler noe på Austabotntind også.

Vet ikke hva som er absolutt billigst, men du slipper jo momsen hvis du kjøper det fysisk i utlandet.

Ja, jeg bruker Dynafit TLT Speed og syns de er veldig bra. Noen sier de løser ut litt for lett. Tviler ikke på det, men til mitt bruk (80 kg og kjører nesten utelukkende på topptur) har det ikke vært noe problem. Hadde Fritchi tidligere og var fornøyd med dem, men nå er jeg frelst på Dynafit. Bruker Garmount Megaride støvler som skal være de letteste fireklyperne i handel. Et lite kjøpetips: Kjøp utstyret i Paris på Au Viex Campeur. Det er så billig at mellomlegget finansierer en hyggelig helg i Paris.

En kompis har Mountain og er ikke fornøyd med kjøreegenskapene. SW er tyngre, men jeg vet ikke hvor mye. Tror de har begge modellene hos Oslo Sportslager.

Jeg, og flere kamerater er meget fornøyd med Völkl Snowwolf. Dette er en lett ski som likevel har ganske gode kjøreegenskaper. Jeg har blitt fortalt at problemet med lettvektsski er at de ofte er relativt stive i lengderetningen. En relativt tynn ski som er stiv i forskien suger både i løssnø og gjennomslagsskare. I Snowwolf har de imidlertid klart å kombinere tverrstivhet med en relativt myk forski. Har personlig opplevdt å "komme oppå" mens turkompiser med stive lettvektsski "pløyer". Når det gjelder virkelig gode flyteegenskaper, stabilitet i høy fart, evne til å knuse gjennom skavler o.l. finner du ikke dette i en lettvektski uansett, men jeg liker Snøulvene mine veldig godt den latterlig lave vekten tatt i betraktning.

Jeg tviler på at de kan hjelpe deg, men du kan jo prøve med en e-post til Bergen Klatreklubb http://www.bergen-klatreklubb.no/klubb/kontakt.html Hvis du har erfaring med å legge egne sikringer, slik at du føler at du kan klatre, og eventuelt snu, trygt skader det ikke å prøve seg uten rutebeskrivelse. Plukk ut en linje som ser gangbar og artig ut og sett igang.

Jeg er sterkt uenig med dette med pulken. Jeg har gått Ustaoset-Rjukan med telt og utstyr i sekk og tror jeg ville fått en ubehagelig tur hvis jeg hadde brukt pulk. Pulk reduserer fart og bevegelighet. Det gjør at du ikke kan gli på skiene på samme måte. Det gjør dyp snø til et helvete. Det ødelegger morroen i utforkjøringene. Kort sagt: Pulk er noe dritt. Og på de aller fleste turer i Norge er det helt unødvendig hvis man pakker fornuftig. Man klarer helt fint å bære med seg det man trenger for en uke i det norske høyfjell. Dette forutsetter imidlertid et visst vektfokus. Du trenger et lite, lett telt (ikke NF VE25), lett dunpose, halv lengde liggeunderlag (sekken under beina), ikke en drøss med skift og svære varmejakker, fotposer, dunsokker og annet tulliball. I tillegg, 1 gryte, en lett brenner og kun tørrmat. Vi gikk forøvrig turen i januar. Hvis du liker gold snø-ørkenstemning, rim på luen og mystisk lys er den en høydare. Tror vi hadde to overnattinger. Det er en god ide å lese boken om tungtvannssabotørene på forhånd. Da får turen en krigshistorisk dimensjon. Det er forøvrig ikke helt uvanlig å gjøre turen på en dag, men da bør du utsette turen til april (og definitivt droppe pulken).

Høres ut som en spennende, fin tur. Veldig flotte bilder. Er det noen som vet om det er klatret i veggene på fjellene på Træna? Og mens vi er i samme område: Er det noen som vet om det er klatret i veggene på Rødøyløva på Rødøy?