a_aa

Franske Mitchell lagde visstnok den første moderne haspelsnellen i 1948 (jfr wikipedia), så de har i hvertfall noe å leve opp til. Aner ikke hvordan ryet er nå, men stort sett når det selges i norske butikker, så gjør norsk kjøpslov det vanskelig for en seriøs selger å prakke ræl på folk. Kombinerer man historisk arv med norsk kjøpslov og en lav pris hos en seriøs selger, vil mitt tips være at det er et kurant kjøp. Edit: Ser forresten at den Mitchell-snella veier 220g, det kan kanskje være litt tungt for en så kort og lett stang? Okuma C-10 er 50g lettere, men en hundrelapp dyrere - kankje verdt å tenke over?

Lo høyt takk for den!

Og i dag er jeg kommet halvveis, gitt - 6 av 12 turer "over vidden" i år er i boks Flott start fra Ulriken i ettermiddag, strålende turvær: Fint så se tilbake på den samme masten i det fjerne, midt i oppstigningen til Rundemanen en mil senere: Selv om det fortsatt var en og annen snøflekk liggende i nordhellinger på turen, føler jeg at våren nå har glidd over i sommer her - og jeg liker det

Har funnet ut av det - og lært Jeg har brukt Minicap på et brennehode som jeg hadde eksperimentert med ved å bore ekstra hull i det (hadde en tanke om å øke luftmengden til forbrenningen, men det funka selvsagt ikke, selv om det heller ikke ble vesentlig dårligere forbrenning). Etter de innledende testene der hode og cap funket fint sammen, slukket jeg Sveaen og mens alt var glovarmt ga jeg Minicap-en noe gode kakk for at den skulle sitt godt fast i brennehodet. Problemet var at den varme messingen var så myk (og i tillegg svekket av min hullboring) at de kakkene jeg ga, gjorde at brennerhodet utvidet seg og Minicap-en kom for dypt. Bunnen av Minicap-en kom faktisk under toppen av luftespaltene i brennehodet. Flyttet Minicap-en over på et umodifisert og ukakket brennehode, cap-en satt høyere og vips ble flammen pen igjen. Lærdommen er da at brennerhoder og cap-er ikke liker kakker Og tidligere lærdom er at batteridrill og bor neppe kan forbedre designet på brennerhodet...

Meteorologisk institutt har denne wiki-siden: https://metlex.met.no/wiki/Tordenvær Verdt å merke seg er at det om sommeren er det de områdene der bakken blir kraftigst oppvarmet av solen som er mest utsatt for tordenvær, mens om vinteren er det det varmt hav (ikke bakken) som kan tilføre energi til tordenskyene

Vel, på meg ble det 7-fjellstur i dag, i nydelig turvær, som BT dokumenterer: http://www.bt.no/100Sport/sprek/7-fjellsturen---Det-er-helt-fantastisk-a-ga-i-dag-755915_1.snd 8,5 timer er vel sånn midt på treet tidsmessig for ruten (tilsvarer i overkant av 4 km/t), men jeg er happy med å ha fullført - og fikk enda en T-skjorte (ingen kopper her) ved målgang Regner med å være litt støl noen dager fremover... Edit: Ingen bilder fra meg (knipset ett eneste dårlig bilde med mobilen) men den beste naturopplevelsen på turen gikk faktisk ikke an å ta bilde av. Jeg startet ved Nutec i Gravdal samtidig med soloppgangen like før kl 04:30, og på de 45 minuttene opp til toppen av Lyderhorn gikk morgenrøden over til morgensol i et aldri så lite crescendo av lyd - minst en gjøk, mange orrhaner (noen tett inntil stien) og en hærskare av vårkåte småfugl. En skikkelig trivelg start! På toppen av Nygårdslien var det for såvidt et fotoøyeblikk, men det gikk såpass fort at jeg ikke rakk noe knipsing - en hjort krysset stien 30-40 meter unna meg og damen som gikk foran meg. Vi ble stående å se på den brøyte seg gjennom krattet og forsvant, og var skjønt enige om at det hadde sine fordeler å være blant de få som startet på turen tidlig - da kunne man få øyeblikk som "folketogene" etter oss ikke ville oppleve

Når min Svea er blitt god og varm med den vanlige bråkebrennerplaten, kan den justeres veldig langt ned på "normalt" vis uten mye innslag av gult - ikke før flammen er i ferd med å trekke seg nedenfor brennerplaten nærmer den seg utseendet til en vanlig gul stearinlysflamme. Vrir jeg i stedet mot klokken til rensenålen kommer høyt nok til å begrense dyseåpningen, øker propelllyden (men frekvensen senkes) og det kan komme noen gule tupper ytterst på blåflammen. Fortsetter jeg å vri, trekker flammen seg etterhvert inn under brenneplaten - og den holder seg hissig blå (men er temmelig skjev) inntil nålen blokkeres helt og flammen slukker. Da jeg testet nå, syntes jeg Minicap-en brant mer uryddig og gulere enn tidligere tester. Må finne ut av det. Bruker forresten Biltemas alkylatbensin

Selv har jeg et lite grønt GoLite-telt, en knallrød HB 10 UL-tarp og en blå StS tarpponcho - jeg tror jeg fort hadde endt opp med sandfarge om jeg skulle kjøpe et HB telt, liker variasjon Fra gammelt av var kjøkken gjerne malt i klar himmelblå farge, fordi man mente det reduserte insektsplager (fluer i suppen etc...). Kankje er ikke NATO-fargen til Fjällräven så dum? På den annen side er det jo folk som bruker blue blockers (briller med oransje glass) og f.lux for å unnvike blåfarget lys på kvelden, da man mener det gjør det lettere å få sove godt. Har imidlertid ikke fått med meg om katter liker eller misliker noen farger, men i enkelte steder av verden (feks Botswana) kan det vel være greit å vite:

@opas: Fikk med meg at du endte med å kjøpte den letteste TarpPonchoen Av ren og skjær nysgjerrighet: Er det fortsatt slik at de oppgitte spesifikasjonene er helt feil? Og er de reellt fortsatt omtrent som de jeg og @LightDan beskrev ovenfor?

@Manko: Ja, prisen til Uniflamesupply er slett ikke ublu den (men dagen da @Blaser la ut outnorth-linken, var prisen deres 140 kroner under dem igjen ) Helt annen sak: Har fått testet min nye BernieDawg Minicap på Svea 123R, og er veldig fornøyd med lydnivået. En ting synes dog jeg er litt pussig: Etter at Svea er blitt varm, får jeg fort innslag av gule flammer når jeg justerer ned effekten på normalt vis (med klokken), mens dersom jeg i stedet justerer ned ved å vri mot klokken til rensenålen kommer høyt nok til å begrense dyseåpningen, brenner den pent på atskillig lavere effekt. Antar det kan ha noe med gasshastigheter og virvelstrømning å gjøre? (Kan vel også ha med at brennerhodet som jeg bruker med "stilletoppen" er lettere drillmodifisert med atskillige ekstra hull). Er det andre som har tilsvarende erfaring med BernieDawg på Svea?

I pinsen fikk jeg endelig tatt i bruk min Shimano BX STC TE 270 ML med 0,218mm NanoFil-sene "rimelig" fra januarsalget, plassert på en Okuma C-25 jeg fikk til jul Tenkte den som en allround ta-med-stang, både til fjell og lett kystfiske. Jeg skal ikke påberope meg å være en veldig erfaren stangfisker, men synes settet ble lett og kompakt, og jeg får helt grei lengde på kastene (i hovedsak brukt 12g sluk). Definitivt bedre enn dusinvare-settene som ligger i hytta og båten. Kunne sikkert fått enda lengre kast med tynnere line, men har forstått at jeg da definitivt bør bruke fortom med tanke på seneslitasje nærmest sluken, og valgte å prøve uten det i starten. (En torsk greide å dra snøret langs et skjær, men det røk ikke før jeg vippet den inn mot land - berget både fisk og sluk, gitt.) Har merket litt tendenser til at stangskjøtene låser seg, men jeg prøver å bruke lite kraft når jeg drar ut stangen, og finne en fungerende teknikk for å skyve den sammen igjen uten for store bevegelser med mye kraft - det har så langt funket fint. Litt mikkmakk med å få stang inn og ut av transportuben med sluk påsatt (stangen må jo deles i tre), men med litt trening går det kjapt.

BernieDawg Minicap til Svea 123R. Synes jo egentlig at propellyden fra Svea er en del av sjarmen, men jaggu er den trivelig når den er nesten lydløs også Gir en flamme som funker bedre sammen med varmevekslerribber enn orignalen. Og cap-en funket greit på et brennerhode jeg hadde eksperimentert litt med en drill på (en del ekstra hull...), så jeg kommer til å feste cap-en til det - kan da enkelt skifte melleom bråkebrenner (som jeg tror er mer vindresistent) og stillebrenner ved å simpelten skru av og på hoder.

Det ble en tur til i pinseferien i Trøndelag, denne gang til Høgråna sammen med mor og svigerinne. Kan ikke klage på trønderværet i kveld, her er utsikten sørover mot Folda: I nord ser man Vega i disen mens Leka er klar: Veien ned var enkel - gå mot solen og Vikna-øyene: Fint å få noen sånne turer når man tar noen feriedager i barndommens rike

En kjapp tur til Fagerlivatnet i Nærøy, for å stemple et "turtrimkort" (sammen med min spreke mor). Prøvde noen få kast med fiskestangen (aner ikke om det er fisk i vatnet overhodet), men det var såpass med vind der oppe at vi dro nedover igjen ganske raskt. Flott tur

Vet ikke helt hva som loves, men hvis det er "tørr rygg" er det en overdrivelse for min del. Det er likevel en en klar forskjell mellom mine Ospreys med ryggvetilasjon og min "flate" klengete Inov-8-sekk. På omtrent samme aktivitetsnivå, vær og bekledning der skjorteryggen kan bli gjennomvåt under Inov-8, blir den fuktig under de ventilerte Ospreys. Så det har en virkning for meg i hvert fall, og jeg setter pris på den - men ikke forvent noe magisk (Inov-8 16 ltr bruker jeg hvis jeg har tenkt å være "fast & lite", når jeg beveger meg såpass raskt (jogge, løpe, rask oppstigning) at ingen ventilasjon vil hindre en svettevåt rygg uansett - da velger jeg den pga vekten på rundt kvartkiloen.)

Kommunetopp i dag Men kanskje ikke den aller aller upperste; Vattafjellet (172,9 moh) i Vikna kommune... Utsikten mot storhavet: ... og mot de 17 vindmøllene på nabofjellet Dalafjellet: Fin pinsetur

Har kjøpt Nikwax Cotton Proof for å impregnere Keb-buksen min, men er blitt usikker på om jeg egentlig ønsker det, i tilfelle det skulle svekke pusteevnen eller gjøre buksen varmere (jeg synes den er varm nok). Så jeg har ikke gjort erfaringer med den ennå. Tenkte i utgangspunktet å pensle den (litt utblandet med vann) rett på en nyvasket ennå litt fuktig bukse.

Har den nok festepunkter, kan den jo settes opp sånn at du nesten har et telt - det er glidende overganger mellom "tarp" og "telt" også: Personlig er jeg ganske liberal mhp hva jeg synes kan kalles "under åpen himmel" - så lenge man dropper minst én tett veggflate og/eller takflate rundt sovestedet, så er man etter min mening der Det er dog et poeng å ha krypinnet så åpent som vind, nedbør og insekter tillater - og av og til klaffer det slik at det bare er å legge seg ned i posen på et liggeunderlag og la naturen være tak og vegger. Andre ganger er det fornuftig å øke graden av skjerming, av og til så mye at man ikke lenger er "under åpen himmel" men "i telt" - og det er jo også helt flott

I dag plukket jeg av årets aller første maskerade-maur, gitt - bitteliten sak, utkledd akkurat som en flått (til og med skaffet seg to ekstra føtter), der den spaserte under knehasen og lot som den hadde lyst på en blodig lunsj Plukket den opp og knipset den ut i lyngen til kompisene sine

Bear Paw har jo masse ulike nettingtelt, også i tomannsutgaver - blant annet innertelt til Shangri-La 2 Edit: Grunnen til at jeg vil ha et alternativ til mitt Shangri-La 1, er todelt - halvering av vekt, og muligheten for kjapt og enkelt å skfte mellom å være beskyttet av netting og å ha fri sikt mot omgivelsene. I en pose åpner man bare glidelåsen og legger nettinghetten under hodet - det blir verre i en teltløsning. På den annen side - har man tatt med seg en god bok, er teltløsningen genial Edit 2 (og nå går jeg virkelig OT): Vekten på innerteltet er jo ikke veeeldig avskrekkende med sine 475g, men det er faktisk 9g mer enn ytterteltet... Tipper Borah sin Bug Bivy i Big versjon blir i såvidt over 200g.

Det finnes mye motstridende informasjon om Li-ion/Li-polymer og hvordan de best skal lades. Jeg har med hell forholdt meg til BatteryUniversity sine faktasider - jeg synes de ser ganske tilltsvekkende ut (selv om sidene drives av markedsaktøren Cadex Electronics)? Siterer: "Li-ion is a low-maintenance battery, an advantage that most other chemistries cannot claim. The battery has no memory and does not need exercising (deliberate full discharge) to keep it in good shape." Når det gjelder lading og levetid, anbefaler de å unngå dype utladinger, unngå for rask (dvs høy ladestrøm) og/eller for høy (dvs høy sluttspenning) opplading og unngå lagring i høye temperaturer, jfr blant annet BU-808: How to Prolong Lithium-based Batteries. Det hender av og til jeg synder mot ladestrømsrådet når jeg har det travelt med å få ladet et 18650-celle til en lykt, men ellers har jeg rådene deres i bakhodet. Det jo en god del Li-ion celletyper som både er hyppig brukt i bærbare PC-er og i lykter av mange slag, blant annet mener jeg at de samme standard 18650- og 14500-cellene benyttes til utallige formål.

... og da er vi inne på at begrepet "under åpen himmel" kan være ganske tøyelig, og bety forskjellige ting for forskjellige personer. En myggnetting over ansiktet ødelegger jo ganske mye av utsynet til stjernehimmelen - er man da under åpen himmel? Har man i tillegg en tarp over seg, er man jo ikke "under åpen himmel", men - som sagt - under en tarp? Jeg har akkurat bestilt meg en Borah Bug Bivy, en veldig enkel og lett pose satt sammen av bunnduk og myggnetting - det blir vel et hakk lengre bort fra "under åpen himmel" enn den Bergans-hetten ovenfor. På den annen side er den et hakk nærmere "under åpen himmel" enn det som har vært bug bivyen min fram til nå - innerteltet til Shangri-La 1: Ytterteltet til Shangri-La 1 er jo som en litt avansert tarp å regne - men det blir nok å tøye det vel langt å si at man ligger under åpen himmel om man har tilbrakt natten i et komplett Shangri-La-telt ? Det morsomme her er jo at de glidende overgangene mellom begrepene "under åpen himmel" og "i telt" gjør at de fleste kan finne noe som passer for dem, i en eller annen årstid. Personlig synes jeg at tidlig vår og sen høst, når insektene er fraværende og nattemørket med stjernehimmel er på plass uten den strengeste vinterkulden, er den flotteste tiden for å ligge virkelig under åpen himmel. Når insektene, mauren og flåtten er mest aktive, synes i hvertfall jeg det er greit med litt netting - og da er det jo oftest blitt så lyst på nettene at stjernehimmelen uansett ikke er fullt så klar og overveldende - det er heller lukt (blomster, lyng) og lyd (fuglekvitter, bekkeklukking, fiskeskvulp) som bidrar til en god opplevelse. Men det er altså meg - hver sin lyst

And today: Gimme five! Fortsatt litt snø hist og pist på turen "over vidden": Fint å komme fram til masten på Rundemanen rundt solnedgang: Ville teste formen fram mot 7-fjellsturen i slutten av måneden, og dro lett (droppet kameraet, og måtte bruke mobilen som har dynamisk omfang som en Xerox fra 80-tallet). Formen er faktisk ikke så verst , langtfra spreking-tempo, men ligger innenfor det jeg ser på som mitt ambisjonsnivå. Da er det vel bare å håpe på godvær siste helga i mai Og skal jo også fylle dusinet med "over-vidden-turer", så nå har jeg 7 igjen, gitt - det er jo nesten halvveis.

Billett til 7-fjellsturen

Var ikke helt rett frem fra de tegningene, nei. De har ikke en tegning som viser snittet sett fra siden, det ville hjulpet. Men jeg tror jeg skjønner dem. Øverste tegning viser snittet sett ovenfra, der gult er barduner/stenger, lysegrått er yttertelt, grønt er innertelt og mørkegrått illustrerer hvordan et ganske så standard medium liggeunderlag ser ut i teltet - liggeunderlaget ser ut til å være 20'' x ca 72'' (=51cm x 183cm) noe som burde være greit for deg? Nederste tegning, som viser snittet sett fra enden, har samme fargekoder (bortsett fra en mørkere sjattering for å illustrere "fribordet" på bunnduken i innerteltet, tror jeg). To forhold kan gjøre denne tegningen forvirrende, det ene er at den er i litt annen målestokk enn den øverste, og det andre er at der de angir bredden på innerteltet, går de i surr. 42'' er ca 107cm , ikke 51cm. Så bunnflaten på innerteltet er 213cm lang, og bredden varierer fra 51cm til 107cm, mens høyden i innerteltet er 99cm ved midten. Laveste "mønehøyde", ut mot endene, ser ut til å ligge rundt 1/3 av makshøyden, altså ca 35cm?