a_aa

For meg er ikke dette spørsmålet (nå har jeg slått av det meste av epostvarsler uansett, da). For meg er spørsmålet om det skal innføres nye forumregler for sensur av tilbudstips, eller om man skal forutsette at "Fjellforumerne" faktisk er oppegående nok til selv å vurdere om de synes et tilbud er godt, dårlig eller rett og slett irriterende. Hvis man synes det er irriterende, kan det vfære lurt at man vurderer om det er noe som helst poeng i å spre sin irritasjon. Synes altså jeg

Er du nå egentlig helt sikker på det ?

Siste dag av den lange finværsperioden i dag, så jeg ignorerte min småvonde venstrehæl og la opp til å gå hjem fra jobb for å få med meg godværsinnspurten Tok bussen til Tennebekk, og gikk derfra inn på grustiene i Kanadaskogen. Hadde blå himmel og strålende sol helt til jeg kom opp til Nipetjørna, da begynte vinden å øke og et skyteppe å trekke foran solen mens jeg tok bratt-ruten opp til Gravdalsfjellet. Hadde tenkt å ta en kaffestopp der, men når solen var gjemt, var vinden sur og kald - selv med ekstra skjorte og vindjakke med hette - så jeg fant ut at det ikke var et blivende sted. Knipset et bildet av regnet på tur inn fra vest, og satte kursen nedover: Idet jeg begynte å gå oppover Holefjellet, viste det seg at skylaget ikke var så forbasket kompakt - solen begynte å skinne igjen, og det var atter trivelig å være ute i lett bekledning. Og da fant jeg ut jeg skulle lage meg en kaffekopp likevel - og siden jeg også hadde med noen pølser, kokte jeg opp nok vann på spritbrenneren til at pølsene kunne varmes i en vannrest etter kaffebryggingen. Fikk utnyttet så å si all varmen fra spriten også, da Kjøkkenbenken så slik ut: Ettermiddagsol, kaffe og noe varmt å bite i Nøt stunden inntil jeg syntes regnværskyene hadde kommet nært nok, da satte jeg kursen hjemover. Gikk i sol nesten hele veien ned, vinden hadde viftet ned mye løv så det var uvant lyst på stien hist og pist - lite skygger fra trærne og gult løvteppe. En flott tur der jeg fikk med meg nok en pen oktoberdag før det varslede kveldsregnet ankom

Vel, jeg aner i hvert fall ikke Men jeg vet at Borah Gear lager stort sett hvert produkt etter at de har fått bestilling fra kunde - og kunden må gjerne komme med prisforespørsler på ønskede endringer/tillegg. John West er en serviceminded dude og det er normalt ikke særlig kostbart å få gjort noen småendringer. Jeg kjøpte en bivy av ham, og de småendringene jeg etterspurte var faktisk gratis. En tomme eller to med ekstra stoff kan sikkert bli noen dollar, men tviler på at det blir særlig mange. Ulempen med denne måten å gjøre ting på er jo at leveringstiden blir lang, fordelen er utvilsomt stor påvirkning og fleksibilitet i utformingen.

"Mønesnor" ser i hvert fall ut til å være ledig på markedet

Knapt nok en "tur"... Mer en kort utflukt for å nyte ettermiddagssolen, litt frisk røyklukt, noe varmt å spise sammen med en ennå kald øl

Takk for at du delte (det var derfor jeg klikket på Liker-knappen, ikke pga defekten - så det er sagt ). Synd at La Sportiva snubler her. Bedre liming og (for meg) lavere oppbygging under foten, så kunne dette blitt ganske bra, det! Nå lurer jeg i stedet på om det finnes noen flere par Inov-8 Roclite 400GTX rundt omkring på kloden til salgs... Har ikke funnet en god erstatning, gitt

Inni et bål av litt størrelse kan temperaturen komme opp mot 1100°C, så man kan godt være litt forsiktig med Monsen-metoden - han begraver jo nesten kjelen i kjempebålet sitt. Men heldigvis har vi jo tilgang til det glimrende kjølemiddelet dihydrogenmonoksid, og når vi sørger for at kjelen har god kontakt med dette stoffet går det bra selv med aluminium (Og så er det selvsagt lavere temperaturer i bålets periferi.)

En lykt som lyser med omtrent samme styrke nesten helt inntil batteriet er "tomt", er en lykt som har innebygd regulering som kompenserer for at batterispenningen synker etterhvert som batteriet tømmes. Fulladet har Li-ion batterier en spenning på rundt 4,2V, når det er tomt har spenningen sunket til 2,5-2,8V. En lykt som gir svakere lys etterhvert som batterispenningen synker, "mangler" altså den ekstra reguleringskretsen. Batteriene i seg selv har noe innebygget beskyttelse (trykk/temperatur), og kan i tillegg få satt på en liten beskyttelseskrets for å unngå overlading, overutlading og for høy strømlast. Når overutladingsbeskyttelsen slår inn (ved veldig lav batterispenning), trenger man en lader som er intelligent nok til å kjøre en liten ladestrøm inn på batteriet inntil beskyttelsen nullstilles - da kan man lade på normalt vis (CC-CV). For mer om batteribeskyttelse, se: http://www.lygte-info.dk/info/battery protection UK.html Mange lykter har forresten innebygget overutladingsbeskyttelse, og slår seg selv av for å beskytte batteriet når batterispenningen blir veldig lav - i slike lykter kan man vurdere å bruke batterier uten egen beskyttelseskrets.

Om man vil unngå å drikke whiskyen rett fra lerka, kan kanskje disse Matterhorn-glassene fra koreanske Tale Design bidra til lindring av postfjelldepresjoner

@Miamaria: Hos meg er Liker-knappen rett ovenfor det nederste kartet i artikkelen, helt til høyre

Tur med fire kolleger over Løvstakken i dag, opp fra Krohnegården og ned mot Fjøsangerbukta - her har vi startet på turen ned: Fantastisk turvær i dag også, gitt - dette må være tidenes oktober i Bergen

Den ene forklaringen utelukker ikke den andre, så jeg kjøper begge to, jeg Varmingen av stille-capen kan både sørge for nødvendig temperatur for å opprettholde dampfasen av bensinen (og unngå harking pga ufordampede eller kondenserte dråper), og kan hindre at capen synker for langt ned i brennerklokken (som etter min erfaring gir mye gule flammer). Men jeg synes at det er like praktisk å bestemme seg på forhånd om man vil ha putring eller svak susing, ser ikke helt poenget med en "hot swap" underveis - selv om det er fint å vite at det kan gjøres

Jepp. Har ikke noe problem med å forstå at det er lurt at capen ikke settes på plass kald, når brennerklokka (ja, hele brenneren) er glovarm og utvidet Det var for så vidt ikke oppvarmingen av capen jeg undret meg over, det var hele "hot-swap"-rutinen hans jeg aldri hadde sett før. Jeg har aldri byttet plate/cap mens brenneren var glovarm og uforbrent bensingass strømmet ut - jeg bytter når ting er kaldt, bensinen er flytende og kjører deretter vanlig forvarmingsrutine. Kanskje jeg er en Svea-pingle

Jeg varmer jo opp både brennerklokken og stille-capen med forvarmingsrødsprit, jeg da

DNT bør nok innføre en presisering i Fjellsjekkereglene om betydningen av forskjellige typer av luer - men er ikke sikker på at jeg egentlig vil vite hva de kommer frem til at grønn BF skal bety

Har aldri sett noen varme opp stille-capen på toppen av bråkebrenner-platen, og deretter (på ca 4:00) bare bytte og fyre på igjen umiddelbart, den var ny for meg Ellers synes jeg at jeg ser det samme på den videoen (på ca 4:45) som jeg beskrev her, antar nå at det bare er sånn det er: Sliter litt med at stille-capen sakte men sikker siger litt mer ned i brenneklokken for hver fyring - og brenner da mer og mer urent og gult for hver fyring. Er ikke bare bare å få den plassert høyere igjen heller - må bruke stump vold for å skille dem av og til...

Forsiktig nå, det kan gå galt: http://www.nordlys.no/pal-tok-pa-seg-gronn-lue-pa-skitur-hele-paska-mi-e-odelagt-og-det-e-dakkers-feil/s/5-34-393005

@LilleSprell Et gammelt jungelord lyder slik: Pics, or it didn't happen!

Veldig amatør her også Enig med @JanRH at brukergrensesnittet er viktig - det er noe herk hvis du føler at du stadig må knote deg langt ned i menyer for å få endret innstillinger som du ofte trenger å endre. Du kan jo se hvor lang tid det tar å sette det samme settet med innstillinger på kameraene du har, og se om det er betydelige forskjeller? Selv liker jeg at kameraet har flere dedikerte hjul og knapper, heller enn multiknapper med dype menyer og trykkskjerm - synes det går kjappest. Andre vil sikkert foretrekke motsatt - og du gjør nok lurt i å finne ut hva du foretrekker Kameraet er jo et verktøy som bør føles intuitivt og kjapt for deg å bruke. Det burde egentlig ikke være veldig stor forskjell i teknisk bildekvalitet fra disse kameraene: https://www.dpreview.com/products/compare/side-by-side?products=sony_nex5t&products=nikon_d5000 . Dog har nok over 4 år med utvikling i mellom dem ikke vært helt uten betydning, så jeg vil tro at Sonyen har et bittelite forsprang, sannsynligvis litt lavere støy på høy ISO. Likevel tror jeg ikke forskjellene er større enn at jeg ville valgt det som passet hendene mine best, og føltes mest intuitivt å bruke. Tror jeg ville hatt en vidvinkelzoom (landskap) og et lyssterkt normalobjektiv (leirbilder i skumringen) i tillegg til standardzoomen. Men selv greier jeg meg i 98% av tilfellene med standardzoomen min, da

Jepp, var innom XXL-butikken på Sartor-senteret (hadde kjøpt skoene på xxl.no, men xxl-konsernet aksepterer at du går i hvilken som helst xxl-butikk for å reklamere på noe du har kjøpt fra dem uansett hvor). Fyren bak disken kikket på kvitteringen og på skoene i ca 2 sekunder, og sa "Sånn skal det ikke være, nei!". Etter at han hadde brukt tastaturet sitt, kunne jeg hente meg et nytt par og vise bytteutskriften i kassen - dett var dett. Jeg oppfordrer deg til å reklamere, forhåpentligvis virker det oppdragende på La Sportiva at kundene ikke aksepterer slendrian. Og jeg tror altså at de har tatt alt for for lett på limejobben her, om det er på alle sko eller bare noen batcher vet jeg ikke. Jeg forsøkte å forebygge en ny glipedannelse ved å legge en stripe Aquasure over skjøten før jeg tok i bruk de nye skoene - og oppdaget at Aquasure festet godt til jukselæret men ikke særlig godt til gummien. Skal limingen være vellykket, må enten gummien raspes opp (som en sykkelslange som skal lappes) eller så må det kanskje et annet lim eller kjemisk forbehandling til. Jeg mistenker at La Sportivas produsent skulle ha raspet opp gummien før limingen, men latt være - og det oppdager man først etter en tids bruk, man kan ikke se det utenpå.

Min vurdering er at rask slitasje av sålen er en konsekvens av myk gummiblanding og/eller liten total "knotteoverflate", som igjen bidrar til godt grep på svabergaktig og/eller vått fjell. Jeg verdsetter godt grep såpass mye at jeg aksepterer relativt høy slitasje om grepet faktisk er godt.

Og i dag var det "over vidden"-tur nr 11, med null banejuks ble det en tur på nær 19 km - og nå gjenstår kun 1 tur før nyttårsforsettet er i boks Første gang jeg gikk opp fra Montana på den nye "Sherpa-trappen" - det var godt å komme opp til masten og vite at mye av "jobben" var gjort: Skomakervatnet: Det var ishinne på sølepyttene som lå i solskyggen - vinteren er snart her, men høstfargene regjerer fortsatt: Enda en flott tur i flott vær! Kjenner at hælen med mulig PF-utvikling under nå kan ha godt av litt ruskevær med avslapning innendørs - det har blitt en del turer i den lange godværsperioden

"Varmest i dag, det var det i Bergen - her kom vi helt opp i en 14,7° og ikke en sky på himmelen", sa statsmeteorolog Kristian Gislefoss på slutten av Dagsrevyen i kveld Fullt så varmt var det nok ikke i 18-tiden, skyggene var da blitt lange, men jeg og en turkompis (og en hel del andre) hadde en likevel solfylt tur over Lyderhorn i ettermiddag: Gikk fra Vestkanten opp Grøvledalen, videre til Lyderhorn (med nok trøkk til at melkesyra svei i lårene) og ned til Skålevik der vi hadde parkert en bil før vi startet - flott tur i supert høstvær

Ble en tur i det flotte Bergensværet i dag også. Opp Damsgårdsfjellet, så over til Olsokfjellet med en lang pause der jeg bare nøt solvarmen. Deretter bar det over til Holefjellet og videre til Gravdalsfjellet - der stoppet jeg og fyrte opp spritbrenneren (DIY Fancee Feest, 14 gram som fortsatt ikke har brutt sammen) og lagde meg en god kopp kaffe. På turen nedover, da jeg nærmet meg Nipetjørna, oppdaget jeg at jeg bare hadde 13 minutter igjen til bussen skulle gå fra snuplassen i Nipedalen. Og det var én time mellom avgangene. Ergo ble det løping i ulendt terreng (bratt og masse røtter) - men jaggu kom jeg fram halvannet minutt før bussen skulle gå. Bussen sto parkert på andre siden av veien, og hadde ikke startet opp ennå for å kjøre fram til holdeplassen. Andpusten, varm og silsvett fant jeg fram mobilen og kjøpte bussbiletten, og ventet på at bussen skulle starte og plukke meg opp. Og ventet og ventet. Og ventet. Bussen nektet å starte, gitt - flatt batteri elns: Snakket med sjåføren som mente at han snart ville få hjelp eller ekstrabuss - men etter 15-20 minutter bestemte jeg meg for å gå fjellene hjem igjen i stedet. Det var jo fortsatt strålende turvær - og å utvide fra en 2,5 timers tur til en 4 timers tur på en sånn dag var egentlig null heft. Så da bar det oppover Gravdalsfjellet igjen, denne gangen tok jeg den litt luftige ruten opp ved nordenden av Nipetjørna - der må det litt klyving til. Etter å ha passert Gravdalfjellet og kommet opp på Holefjellet (som jeg skulle gå nedover), begynte magen å komme med mishagsytringer - klokken var blitt halvfem, og det eneste den hadde fått så langt i dag var to kopper kaffe. Ny pause i solen, denne gangen med litt frukt fra sekken. Hadde en Realpose der også, men det ventet entrecote hjemme, så den ble spart Fortsatte nedover, og konstaterte at akkurat i disse dager - mens vi har en periode med kjempevær - er høstfargene på sitt utpregete og fineste