a_aa

@fiskekongen: Dersom du ikke skal vise bildene i stort format, er jeg enig i at det kan være greit. Men å undereksponere hovedmotivet, og deretter presse det lysere i "fremkallingen", medfører mer bildestøy. Det kan bli skjemmende i stort format - og da kan en delvis utbrent himmel være et like greit valg. Det aller beste er vel om man tar seg tid til 2-3 eksponeringer, og kjører en eller annen "HDR"-funksjon. Elller et svindyrt kamera med fantastisk dynamisk omfang

Legger til noen fordeler for egen regning : 4. filmkornene gir et mer organisk uttrykk enn et strengt rutenett av pxler 5. overgangene mellom nesten utbrent og helt utbrent blir lengre og åpner for mer nyanser 6. fargene - men det er nok personlig, og uttrykk for nostalgi Når jeg leser det, burde jeg vel skutt opp resten av fimene jeg har liggende. Men målt mot digitalfoto det blir tungvint, ja - spesielt med helmanuelle kameraer.

Men det blir kanskje flere nå: https://www.nrk.no/kultur/xl/analog-fotografering-er-blitt-en-trend-1.13371492 ? Er usikker på om jeg er 8-9 år foran hipstertrendene, eller om jeg bare er fullstendig ute av synk - heller vel mot det sistnevnte

Tenkte å fornye de velbrukte 18650-batteriene på lyktene mine, og fant ut at de skulle få sin "pensjonisttilværelse" i noen billige campinglanterner. Det er jo ikke så mange rimelige som tar 18650-batterier - men fant noen kinesiske til vel en hundrelapp som liknet veldig på den relativt dyre Fenix CL25: http://www.ebay.com/itm/Camping-Lantern-LED-350lumen-5-Modes-IP64-Waterproof-Shockproof-No-battery/182350553995 Kunne heldigvis kjøpes uten å få med beryktede kinesiske 18650-batterier på kjøpet - de vil jeg slett ikke ha (ordentlige kvalitetsbatterier reduserer risiko for skader, brann etc). Kjøpte 3 lanterner for loftsbod, bil og båt - og kanskje i ryggsekken på tur? OK, her er noen erfaringer og vurderinger, etter å ha testet det ene eksemplaret litt: Typenavnet på denne er CL06, merkenavnet er med kinesiske tegn. Vanntettheten er sikkert god nok til atskillige vanlige regnskyll, men kan forbedres ved å legge litt tetning (silikonstripe elns) på overgang mellom svart plast og "glass". Jeg satt lykten på maks og la den ned i en servant fylt med vann i tre kvarter - på den tiden siplet det inn ca en barneskje med vann. Lykten fungerte ufortrødent videre med vannet innefor glasset. Jeg la den på en lunken panelovn, og tok den opp i ny og ne for å riste litt og se om vannet fordampet - et par ganger kom det da en dråpe ut mellom plast og "glass". Etter 3-4 døgn var vannet borte, og lykten funker fortsatt helt fint. Lykten mangler "kameragjengene" som Fenix har på batterilokket - det gjør at den ikke kan festes på en kamerastativ, gorillapod ol. Dumt. Magneten er beholdt, så den kan henge (ganske løst) fast på stålflater som kjøleskap, bilkarosseri etc. Følger også med en S-biner-aktig greie for lettere å henge den fast i stropper etc. Følger med USB-ladekabel, men jeg har bare sjekket at "ladelyset" funker, jeg bruker min faste 18650-lader fortsatt når jeg faktisk skal lade opp batterier. Lykten slås på med et enkelt kort trykk, mens på Fenix må du holde knappen inne i et knapt sekund før den slås på - dette er å foretrekke for å redusere sjansen for at lykten slås på ved et uhell i sekken. Den starter på maks (æsj, start på lav er best!), neste trykk gir medium, så lav, deretter rødt, så rød blinking og til sist avslått. Den mangler Fenix sin "moonlight" - altså skikelig lav. Det betyr at jeg synes den blir for kraftig inne i teltet til lesing etc - for meg er det en vesentlig ulempe ift Fenix. Lykten gir av og til fra seg en svak lys summelyd, spesielt når den ikke er satt på maks. Virker også å være avhengig av hvordan lykten står/ligger/henger. Dette kan være en utfordring ved lykter med PWM (Pulse Width Modulation), og jeg trodde lyden skilte denne fra Fenix. Det viser seg i midlertid at også Fenix har nøyaktig samme utfordring, i hvert fall i følge erfaringer på Candle Power Forums. Ellers er lyset behagelig, selv om den lille lykten er såpass kraftig at den kan bli litt blendende når den står på fullt - sånn er det bare. Lysstyrkene på 350 - 200 - 50 lumen kan jeg tro på. Til bruk på tur kan den fint lyse opp en leirplass eller stedet der man skal sette opp teltet (men inni teltet ville jeg altså hatt mulighet for mindre lys - og det har jeg jo med feks hodelykten min.) Til bruk i bil, båt, loftsrom, leirlys, utedoen på hytta etc er den helt flott, og verdt pengene Vil du ha muligheten for å skru lanternen på et kamerastativ, er du redd for at den skal slå på seg selv i ryggsekken, og ønsker du en skikkelig lav måneskinnlys-innstilling til bruk inne i teltet, ja da kan nok den originale Fenix være et bedre (og dyrere) alternativ for deg

Jeg har aldri sett noen nedre lufttemperatur bli angitt. Men jeg vil tro at så lenge du får fyr på forvarmingsdrivstoffet, så får du også varmet opp tanken og økt trykket der - da er du halveis i mål. Det neste er at nok varme fra blåflammen må gå ned til å øke/opprettholde trykket og til å fordampe bensinen - og avstanden er såpass kort at jeg ikke ser helt for meg at lufttemperatur alene skulle kunne stikke av med den varmen (da ville det uansett være relativt enkelt å isolere med feks karbonfilt). Fyren på YouTube (som gjorde en veldig lik test med en DIY Fancee Feest spritbrenner) får den i hvertfall enkelt til å fungere i -20°C Platen i bunnen er nok viktig for å holde den fint i gang, dersom bakken er skikkelig kald.

Må innrømme at det er lenge siden jeg har brukt kameraer i helmanuell - min Oly E-P1 står nærmest pemanent på lukkerprioritet blenderprioritet med evaluerende lysmåling (brukte sentervektet tidligere). Og der jeg for 8-9 år siden kunne vurdere og stille inn manuelt ganske så kjapt, tror jeg nok jeg måtte tatt meg tid til å tenke meg godt om nå. Ferdigheter som ikke brukes, svekkes sakte men sikkert...

En siste lysmålingsmetode er øyne og hode Kanskje ikke så veldig aktuell for de aller fleste, men selv hadde jeg altså en periode for rundt 8-9 år siden der jeg fikk veldig sansen for gamle målsøkerkamera. Mange av dem var helmanuelle uten innebygd lysmåler. Da er det "Sunny 16" som gjelder. "Nullpunktet" for regelen er at man på en solfylt dag, med blenderåpning f/16, skal man ha lukkertid tilsvarende den inverse lysfølsomheten til filmen (ISO/ASA) - altså feks 1/400 sek med ISO 400 lysfølsomhet. Så kan man selvsagt justere stopp opp på lukkertid og ned på blenderåpning for å få samme lysmengde inn på filmen, men med endret uttrykk (DOF, bevegelsesuskarphet, frys) slik man ønsker - dette er enkel skruing på knotter. Det som virkelig krever trening er å anslå hvor mye motivet ligger unna en "solfylt dag" når det blir skygger, dis, tungt overskyet, innendørs etc - men det var ikke vanskeligere enn at jeg traff ganske bra etter et par-tre filmruller med veldig variable eksponeringstreff. Som et hjelpemiddel i lommeboken kan man lage enkle papirkalkulatorer - Rick Olesons versjon har vel 35-årsjubileum i år, mens denne er laget for fargeprintere - not bad Så man kan jo sette digitalkameraet i helmanuell, finne fram eksponeringskalkulatoren og prøve om man treffer med noen innstillinger - det blir jo tross alt ikke sløsing med film av det Og det kan jo være moro å se om man treffer godt?

@JanRH: Når det gjelder vekt og volum, så har MHs kvinnemodeller mer fyll enn herremodeller - sånn var det i hvert fall tidligere. En Lamina 20 og en Laminina 20 refererte begge til 20°F som en nedre brukstemperatur, men førstnevnte for herrer (altså med 20°F omtrent som Tlim) og sistnevnte med ekstra mengde fyll for kvinner (da med 20°F omtrent som Tcomf). Kan det tenkes at den plasskrevende Blazen er kvinnemodell med ekstra fyll, og Torchen er herremodell?

Da er årets første natt under åpen himmel avkrysset Hadde veldig lyst til å ta den på en tur "over vidden", men tok ikke sjansen på en såpass lang tur med oppakning og skrantende venstrebein - overbelastning i helingsperioden ville blitt noe herk. Så det ble en overnatting på toppen av Olsokfjellet istedet. Så ferdig "Nytt på nytt", pakket deretter ned de siste dingsene i sekken, og la avgårde. Strålende flott måneskinn da jeg gikk oppover Damsgårdsfjellet, der jeg knipset et bilde mot Ulriken og Bergen. Fortsatte videre til Olsokfjellet, der jeg fant en passelig flat gressflekk - her er det ofte vått men siden alt var stivfrosset, redde jeg opp for kvelden her. La bivybagen rett på baken, så oppi med Xtherm liggeunderlag, deretter MH Lamina 20 sovepose, og en oppblåsbar pute. Ble liggende å lese litt etterpå, før jeg sovnet. Måtte opp en snartur i 5-6 tiden, månelyset var fortsatt strålende, og det var kaldt! Tok på meg en ekstra ullskjorte før jeg la meg igjen og sovnet. Ble vekket av solen på vei opp bak Løvstakken noen timer senere Strakte meg over mot sekken og fikk fram Svea 123, kaffe og kjele - og i vannflasken hadde det heldigvis bare blitt en tynn ishinne. Jeg tok med lunket vann på vannflaskene og satset på at det neppe ble mer enn 2-4 kuldegrader - og det holdt stikk. Fikk lagd meg litt kaffe uten å forlate den varme soveposen, og tok noen slurker av den før jeg sto opp. Knipset et så bilde av "soverommet". Da var det bare å pakke sammen igjen. Man kan fort bli overrasket over hva som går ned i en ryggsekk på 34 liter (riktignok hadde jeg soveposen hengende på utsiden). Og man trenger ikke 25 kg bare fordi det er kuldegrader, nøyaktig halvparten holdt fint - og det inkluderte ca 2,5 kg mat og vann. Tok på sekken og gikk ned fra Olsokfjellet og over til Holefjellet. Der bestemte jeg meg for å gå over Gravdalsfjellet istedet for å sette kursen hjemover - venstrebeinet kjentes ganske bra ut. Beslutningen ble iverksatt sporenstreks. Da det begynte å verke i kneet på turen ned fra Gravdalsfjellet, tok jeg like godt en lang pause - det ble pølselunsj og kaffe. Beinet ble slett ikke verre av det Bommet på bussen øverst i Nipedalen, så det ble en halvtime asfaltgåing til slutt - akkurat det var kanskje ikke helt innertier, men totalt sett ble dette en flott tur - uten flått

Hverdagbilde fra hverdagstur etter jobb kommer her På tur ned i Skaret øverst i Nordnæsdalen, Fyllingsdalen mm i bakgrunnen. I dag droppet jeg staven som jeg har brukt i det siste for å avlaste det vonde ventrebeinet, og tok bare en lett hoftesekk i stedet for ryggsekk med ditt og datt i. Beinet blir stadig bedre - i dag tok jeg meg selv i litt leken jogging, og måtte komme med formaninger om "Ro ned nå, døh - ikke bli overmodig nå igjen!" bakken var tørr og frosset, med is såpass spredt at det ikke var nødvendig å sette på broddene - lett å gå, Kjente jo litt ømhet da leddene ble kalde igjen, men foreløpig går det utvilsomt "bedre og bedre dag for dag" med både kne og hæl og det er jeg veldig happy for.

Ligner veldig på denne billige saken: http://www.ebay.com/itm/Camping-Survival-Ferrocerium-Magnesium-Flint-Striker-Fire-Starter-Lighter-Rod/351825170565?rt=nc Merkenavn er Unbrand/Generic iflg selgeren, det er jo fort gjort å glemme, ja

Størrelsesmessig er i hvertfall LMF FireSteel 2.0 Army en ganske pen mellomting mellom den svære ½'' X 5'' fra eBay (den er faktisk litt større enn oppgitt), og den mye mer beskjedne som står i skjeftet på LMF FireKnife :

Eller eventuelt tørkerom med en luftavfukter? Forskjellen på en varmevifte og en luftavfukter, er at varmeviften gjør at luften kan ta opp og lagre mer fuktighet når temperaturen økes, mens en luftavfukter fjerner fuktighet fra luften sånn at den tøøre luften kan ta opp mer igjen. Rent byggteknisk er det ikke nødvendigvis noe scoop med varm fuktig luft som kan bre seg i konstruksjonen, da kan det fort være bedre med en avfukter. Og gjøres det korrekt (hold luftutskifting på et minimum, avfukt den (nesten) samme lufta om og om igjen), så er det også mer energieffektivt. Og da kan jo borettslagsstyret ditt skryte av at "vi har luftavfuktet energisparende tørkerom, vi!" når de møter naborettslagsstyret på pub

Kjøpte et par (et av dem for å gi bort) svære 1/2'' x 5'' på eBay for et par-tre år siden (selgeren sender kun til USA nå, ser jeg). Gnistene minner om det du ser på skipsverft - intenst glødende metallklumper i et par sekunder etter at man drar dem av stangen. Men det blir faktisk for mye av det gode, og jeg har knapt nok tatt det med på tur - har for dårlig kontroll over gnistene, og så veier det 112g - det er 4g mer enn min FireKnife (kniv + tennstål + slire), som har vært med på utallige turer. Det tennstålet du har med deg, er det beste

@Gittiamo.Brukte is for noen år siden, da musklene i ryggen slo knute på seg ifm et hjulomlegging som involverte hastverk og fastrustede bolter - da ble det både kiropraktorbesøk og isposer på de fastlåste verkende musklene og nervene. Det var kiropraktoren som foreslo det, det ville virke avslappende både på muskler og nerver, mente han - og det funket, det. Jeg hadde fram til det trodd at kuren for ryggvondt involverte elekriske varmepledd, varme bad og sånt noe, men is funket altså veldig bra Det kan sikkert også dempe symptom på betennelsesreaksjoner, men jeg er usikker på om det har virkning utover selve symptomdempingen. Forøvrig tror jeg at hælen min nå sakte bedres fordi jeg måtte ta det skikkelig med ro etter at kneet mitt slo seg vrangt - og det er ikke utenkelig at det slo seg vrangt fordi jeg gikk pussig pga av den vonde hælen. Minus og minus blir pluss, systemer funker på forunderlige vis... Ellers tok jeg jevnlig magnesiumtilskudd tidligere (for motvirke krampetendenser i leggene når jeg gikk langt), men det har etterhvert blitt temmelig sporadisk. Oftest blir det i vinterhalvåret, da kan en magnesiumtablett slå følge med D3/K2-pillen. Men jeg har en motvilje mot piller, merker jeg - vil heller få i meg det jeg trenger fra maten jeg spiser. Balanse er ikke alltid enkelt, nei - det perfekte inkluderer jo en aksept av at alt ikke kan være perfekt, en slags omvendt catch 22 Jeg har nok litt å jobbe med der.

Kjenner jeg bidrar til nettets brede utvalg av broscience (eller Klara Klok?) så det holder med dette innlegget Bare så det er sagt, utover et førstehjelpskurs eller to har jeg null kvalifikasjoner innen noe som helst som likner et fagfelt innenfor medisin eller ernæring - alle er herved advart om at det som følger kan være den rene bullshit! Betennelse er jo en av kroppens forsvarsmekanismer, betennelsen er en reaksjon på noe som immunsystemet oppfatter som en trussel - det kan være fremmede celler, fremmede substanser, fysiske skader (sår, trykkskader, varme-/kulde-/strålingsskader), overbelastning mm. Ideelt sett burde betennelser fungere som del av et slags geriljaforsvar, blusse raskt opp der det finnes en reell trussel må stoppes, og dra seg tilbake straks trusselen er nedkjempet. Men sånn funker det ikke bestandig, av og til får man "unødvendige" betennelser og av og til avsluttes betennelser senere enn "nødvendig". Så, hvordan kan man bidra til at kroppens terskel for å fyre igang (eller slukke) betennelsesreaksjoner løftes litt? Nok søvn, unngå langvarig stress (stress av og til er bra!), unngå hyperhygiene, delta i sosialt samvær er selvsagt viktig for alt som angår kropp og sinn - men her tenkte jeg egentlig bare å peke på noe småtteri man kan spise: Omega-3 fettsyrer: Spis nok fet fisk - laks, ørret, makrell, sild, kveite etc. Tran er vel greit, mat er bedre. Piller er tull. Vitamin D: Fettløselig vitamin (halveis steorid), nivåene varierer sakte i kroppen. Lages i huden når den treffes av en tilstrekkelig mengde sollys. Er man et friluftsmenneske (eller jobber utendørs), og beveger seg ute i sol med bar hud om sommeren har man som regel tilstrekkelig vitamin D i kroppen om sommer og høst, mens vinter og vår kan det være fornuftig med kunstig tilskudd av et eller annet slag. Da kan piller være greit nok. Ingefær: Kjøp fersk ingefær i matbutikken, bruk i sterk mat sammen med feks chili. Lag te av ingefær. Piller er tull. Gurkemeie: Ikke så lett å finne fersk, minner om ingefær i utseende. Står tørket og malt i krydderhylla, er også mye av det i karri-blandinger. Bruk som krydder (pepper sammen med gurkemeie øker opptaket av virkestoffet kurkumin betraktelig, blandingen er god til fisk synes jeg), eller lag te av ferk gurkemeie. Piller er tull. Ellers er det vel aldri galt med grønne grønnsaker og et måltid med innmat i ny og ne er heller ikke dumt. Selv sliter jeg også med en vond hæl for tiden, og ser at jeg ikke har fulgt mine egne forslag veldig godt det siste året - forsøker for tiden å stramme opp kostholdet mitt litt, og håper at det kan bidra litt mot en nedkjøling av betennelsen.

Tur over Damsgårdsfjellet, Olsokfjellet, såvidt oppom Holefjellet og over Gravdalfjellet idag - fortsatt i rolig tempo pga venstre kne og hæl. Overraskende varmt, høy lufttemperatur og nesten vindstille gjorda at jeg nesten savnet shortsen på tur ned fra Olsokfjellet, og da gikk jeg i en tynn kortermet ull-t-skjorte På Gravdalsfjellet var det litt surere, så jeg tok på vindjakken mens jeg lagde en kopp kaffe - lenge siden jeg hadde brukt min lille gassbrenner (FMS 300T), så den ble med på turen i dag. Funker fortsatt fint til vannvarming Kaffen var god, og kne og hæl er i bedring - kneet raskere enn hælen, så jeg håper at den kan speede opp heleprosessen litt, nå som det nesten har blitt vår her La inn 5 minutts ekstra margin for å rekke ned til bussholdeplassen i Nipedalen, og jeg trengte 4 av dem - var nede 1 minutt før bussen gikk. Fin tur, og godt å kjenne en liten smule bedring i det kranglete beinet!

Har ingen tips å komme med som ikke allerede er mer enn dekket ovenfor, men jeg ønsker deg uansett et vellykket "comeback" - gode ønsker skader sjelden

@Espen Ørud: Nye bardunstrammere, type Glow-in-the-dark ? http://www.cleats.co.uk/cl266-mini-line-lokr-for-1-3mm-lines.html (Et dusin av GITD-versjonen koster 5,96 £, men så trekkes UK VAT fra, så da er prisen 4,97 £ - og så må du vel legge på 4-5 £ i brevfrakt - de blir godt under en tier pr stk) Men ellers tror jeg nok at du kan ha helt rett i at det uansett kan være kjekt å ha litt å slite på, og ikke minst at bardunstrammerne får nok overflate å bite seg fast i, hvis vi snakker om "dårlig-vær-telting"

Du trenger ikke tykkere liner for høy bruddstyrke, men kanskje tykkere lommebok - Dyneema er et dyrt materiale Exped har noen reflekterende 2mm tykke til nesten 20 NOK/m, tåler 120 kg - det gjør nok ikke teltduken. Dette eBay-alternativet er heller ikke dumt, men vær oppmerksom på at den oppgitte 1,9mm tykkelse var 2,2mm hos meg, vekten hos meg var ikke 2,8gram pr meter, men litt over 3,5gram pr meter og jeg tror nok at 200 kg bruddstyrke gjerne kan reduseres litt (uten at jeg har testet). Uansett et litt rimeligere alternativ enn Exped (der alt er som oppgitt). Ellers får man Dyneema-liner uten refleks hos feks cleats.co.uk.

Nå er det mange måneder siden jeg startet denne tråden, og jeg er fortsatt uten symaskin - tror jeg bare må sette som mål at jeg kjøper en innen utgangen av måneden. Har bestemt meg for at jeg vil ha en ny (greit med reklamasjonstid) og at jeg vil holde prisen ned - helst under 3000,-. Har sett litt på disse: https://www.prisjakt.no/product.php?j=656895,2009683,827592,1066567,1463262,350837 Begge Brotherne har vært på topp i tester av "begynnermaskiner", Husqvarna sin ble positivt omtalt lengre opp, Singer sin virker skikkelig kraftig men har veldig varierte omtaler, og Janome sin blir nok for dyr. Jeg heller mot Brother DS120, den virker svært enkel å bruke og har det jeg trenger. Ser at det sies at motoren er stille og sterk, og at den klarer mange lag jeans uten å mukke. Greit "bortstuvbar". Største minuset er at jeg synes "armhulen" virker litt liten? Hvis jeg skulle ønske å lage meg en 3m x 3m tarp, går det fullt der da? Synes også at original Brother overtransportør ("Walking foot") var dyr, 5-600 for en slik er mye - men der finner jeg vel noe uoriginalt antar jeg. Hovedalternativet er Husqvarna Viking H-Class E20, det må da være veldig mye maskin for pengene? Hva tror dere - hvilken av Brother eller Husqvarna tror dere er det beste kjøpet for en som ikke skal lage finklær, men ta kjappe reparasjoner og kanskje et og annet frilluftsprosjekt?

Jeg "jukser" Har enten med en desilterfalske med rødsprit eller oppfyringsposen min, av og til begge deler - og av og til et par hekto med tørr opptenningved også. Oppfyringsposen er bare en lenliters ziplock-pose med litt tørr bjørkenever, noen tynne fliser, noen tennputer og lighter. Om jeg ikke har med opptenningsposen, er favorittopptenningsmiddelet uttørkete nesten hvite tynnetynne einerspisser, det skal ikke ha vært opphold så veldig lenge før en "ball" med det brenner godt. Og never, selvsagt Litt enkel vindskjerming er nesten nødvendig, ikke bare for å få fyr men også for at ikke mye varme skal blåse bort før den når kjelebunnen - her er noen eksempler med stein: Det er jo ikke alltid at de mest åpenbare midlene for å lage litt vindskjerming finnes i det terrenget man ønsker å ferdes i (selv om det er utrolig hva man kan få til), og da kan man jo vurdere å ta med noe som kan brukes som det?

Mener at både ArmyTek og ZebraLight sine lykter med "vinkelform" er laget for å legges døde ved å skru batterilokket en kvart omdreining ut før du hiver den i sekken. Det kobler rett og slett fra batteriet fysisk - enkelt og greit. (Tror ZebraLight H600w Mk I fortsatt er den mest anvendlige hodelykta jeg noen gang har eid, den døde dessverre etter noen ublide møter med asfalten etter et par-tre sykkelkræsj den var med på og ble erstattet med en ArmyTek Wizard Pro som er irriterende udødelig. Kjøpte et par H600w Mk II til opphavet som også var glimrende, men ser at den aller nyeste H600w Mk III har fått en negativ kommentar hos ZebraLight: http://www.zebralight.com/H600w-Mk-III-XHP35-Neutral-White-18650-Headlamp_p_186.html.)

Buss til jobb i dag, men hjemover hoppet jeg av ved Loddefjord terminal, og gikk hjemover opp Lyderhorn, Skjenafjellet, under toppen på Ørnafjellet og ned fra Kvarven Tok det med ro, men ble likevel såpass andpusten opp sørsiden av Lyderhorn at jeg mått ha en bitteliten pustepause der - en indikasjon på at formen ikke er helt på topp... Fin utsikt sørover på toppen av Lyderhorn, med Haakonsvern og Flesland mitt i bildet. Litt småskummelt med tynn isglasur hist og pist på turen nedover derfra. Tok en lengre stopp etter at jeg hadde passert Ørnafjelltoppen, ved varden som Sjøkadettforeningen Valkyrien har satt opp - der ble det fyrt opp spribrenner. En halv desiliter rødsprit var nok til en kopp kaffe og fire varme pølser under den lave sola . Skimtet så vidt høyspenttrasèen og brua over til Sotra gjennom disen. Var ved Kvarven akkurat ved solnedgang, og hjemme ikke lenge etter at gatelysene ble tent - en flott tur hjem fra jobben

Litt spenning skal det jo være med smaken - ble det et halvt gram mer eller mindre enn det vanlige øyemålet når jeg fyller i Porlex-en? Konklusjonen ble: Spot on!