a_aa

Kjøpte isolert slange fra Osprey (link) i januar. Glidelåsen som lukker inn munnstykket inn i isolasjonen er såpass genialt utformet at den ikke tåler kombinasjonen vann og kuldegrader. Måtte finne frem kniven og skjære meg inn til munnstykket 3-400 høydemeter under Uhuru peak, da var glidelåsen frosset bom fast. Ikke veldig godt designvalg der altså Sitron kan faktisk gi langvarig bedring I bruksanvisningen for Ospreys Hydraulics blærer (pdf-link) står det med liten skrift: Gjorde det fryse-trikset selv, og det smaker som det virket. Burde vært standardbehandling som et av de siste prosesstrinnene i fabrikken Ellers smaker gjerne kaldt vann friskere enn lunkent vann - og det kan slik sett være en ulempe at en vannblære ofte ligger tett opptil en varm ryggtavle (med mindre det er skikkelig kaldt ute - da er det vel heller en fordel).

Sjekket Prym Anorak 15mm (se noen poster opp), den er mindre enn knappene nederst på Keb-buksen min. Prym Anorak 12mm har samme størrelse på hann- og hunndel som 15mm. Så da vet du hva som ikke passer Men det burde ikke være vanskelig, jeg sjekket mot Norrøna-buksene, en Rab-bukse, en Arc'teryx mfl og stort sett alle hadde samme størrelse som gikk om hverandre (unntaket var en Bergans-bukse som faktisk passet til Prym Anorak). Stikker du innom en sy-/hobby-butikk, tipper jeg de kan hjelpe deg temmelig kjapt.

Enda en hjemtur over Lyderhorn fra jobben, nå er solen kommet så høyt at det ikke engang er nødvendig å avslutte tidlig Varmt og bart på turen opp den bratte sørsiden, kjølig vind på toppen, kaldere og glad-for-brodder-føre nedover nordsiden. En fin liten vårtur

Søndagstur i nærområdet i dag - og når man bruker over 4 timer på knappe 8 km, så har man tatt det med ro og kost seg Langs veien til en av oppstigningene til Damsgårdfjellet var det en liten grønn lunge, som var fylt opp med blomstrende Krokus - ordentlig vårtegn. 300 meter høyere opp var det imidlertid ganske vinterlig ennå: Etter en pause i solen på Olsokfjellet, gikk jeg til Gravdalfjellet - da jeg nærmet meg toppen rasket jeg med meg død tørreiner. Fant fram kvistbrenneren, satte den sammen og la den på siden - deretter var det å knekke kvister og legge inn fra bunnen. Da den var fylt, var det bare å vippe den rundt med bunnplaten inntil. Hadde ikke tatt med opptenningsjuks, så jeg brukte opp halve gassbeholderen på Soto stormlighter før det ble ordentlig fyr Satt lenge i solen med "fossilfri" kaffe og real (tok på lett dunjakke for å holde en kald nordavind litt unna), før turen gikk ned, og så tilbake til Kringsjå over Holefjellet: Ned ved Kringsjå så jeg forresten at et par seljer hadde begynt å åpne opp "gåsunger" - de var ikke gule ennå, men ikke lenge igjen. Det våres

Et utvalg sko på ca 4300 moh, på toppen av Baranco Wall på stien mot Uhuru Peak: Mine pailabber til venstre, iført Inov-8 X-Claw 275 med Inov-8 Debris Gaiters. Tror gamasjene nå er utfaset. De er ikke veldig vanntette (kan gjøres vannavstøtende) og holdes nede av en O-ring av gummi under sålen i tillegg til kroken på lissene (link). Brukte denne kombinasjonen på samtlige etapper, unntatt toppstøtet. Skikkelig regnvær på etappen mellom Baranco og Karanga gjorde føttene søkkvåte, men med ullsokker holdt jeg varmen greit likevel. Og etter en vask da jeg kom hjem igjen, ser skoene neeesten nye ut fortsatt - godt fornøyd

Gratulerer med 25% Og kanskje var det den mest utfordrende kvart-en? Nå venter jo flere går-nesten-av-seg-selv-utflukter på deg; påsketur i april, vårsoltur i mai og St. Hans-tur i juni? Dette blir uansett fint å følge med på

Så fin ut den der - har lagt den inn i førsteposten Materialet er ikke Gore-tex, men et eget varemerke fra MH som de har kalt DryQ - teknologien ligner nok en del på Gore-Tex active, tror jeg. Ellers er min erfaring at nordamerikanske klær er bortimot én størrelse større enn europeiske, så det kan hende at man uten problemer kan gå en størrelse ned ift norske merker. For så vidt enig at det ofte kan være det, men om skoene er fulle av gjørme (eller brodder eller bindinger med truger på eller ...) så mener jeg at hel glidelås kan gjøre det et hakk enklere.

En 60 år gammel Svaice-kloning: https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2019/03/03/195545006/fraktet-tre-tonn-stor-isblokk-fra-norge-til-afrika (Beklager den kuriøse avsporingen )

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/livet/2019/03/01/195557305/gronne-omgivelser-beskytter-mental-helse Du ser ikke på en skjerm nå, gjør du vel?

Ble inspirert av @eer sin ferske tråd om spritbrennernes fortreffelighet, og la min selvmekka lett Fancee Feest (link) i sekken før jeg tok bussen på jobb i morges. Hjemturen gikk opp "brattstien" på nordenden av Nipetjørna til toppen av Gravdalsfjellet - og der ble det både kaffe og real. Og frukt til dessert, selvsagt Og radiosportens hoppsending gikk fullstendig uten overdøvende forstyrrelser fra en lydløs brenner

Skal du ha ordentlig dampsperre, er Gore-Tex a big nono - der betaler du for at materialet ikke skal være en dampsperre, men tvert i mot slippe dampen gjennom Her er et par eksempler på lette "dampsperrejakker", laget av samme stoffer som brukes i ytterduken på lette telt: https://lightheartgear.com/products/rain-jacket https://antigravitygear.com/shop/product-category/ultralight-backpacking-rain-jacket-with-pit-zips/ Tror nok ikke jeg kommer til å prøve dem

Har tenkt samme tanken (faktisk planla jeg å gjøre dette på Kilimanjaro-turen nylig), men har kommet til at det enten blir litt upraktisk eller temmelig ubehagelig. Tar man regnjakken rett utenpå de pustende klærne som man går svettende i, er de sannsynligvis blitt skikkelig våte når man tar av regn- og dunjakke for å gå videre, og innen kort tid temmelig ubehagelig kalde i vintervinden... Skal man unngå det, må man ta av lag på lag til ingen lag eller kanskje kun ett lag (PP-netting?) blir liggende innenfor dampsperren, og så på med lagene igjen det når pausen er over - og det blir jo litt upraktisk. Jeg tror at det å planlegge for pausen med å senke aktivitetsnivå og øke kjølingen (=reduser svetteproduksjon) og øke ventilasjon (=lufte bort allerede produsert svette) i forkant av pausen er blant de bedre tiltakene man kan vurdere. Er man veldig svett, hjelp til med et håndkle. Men nå har ikke jeg helt fått dreisen på dunbruken min ennå, jeg heller, så ta alt jeg skrive med to klyper salt

Messing har nesten dobbel så stor massetetthet som titan, så man kunne tro at man da kunne halvert vekten. Men nei Messing har rundt seks ganger bedre varmeledningsevne enn titan - og Svea drives jo av at det ledes varme fra brennerhodet og ned til tankinnholdet, det er det som skaper/opprettholder trykket i tanken. For å få ledet samme varmemengde ned gjennom i en titankonstruksjon, måtte man ha økt tykkelsen på konstruksjonen så mye at den faktisk ville blitt en god del tyngre enn den opprinnelige messingkonstruksjonen Mmmmmmmmmessing Ikke bare pent, men smart også

Tja - jeg fant linken som jeg mente jeg hadde sett her på forumet, i et innlegg fra @Thomas E: (Innlegg i "Valg av sovepose"-tråd) Her er en annen diskusjonstråd: https://sectionhiker.com/pros-cons-waterproof-down/ Det synes å være mye meninger og tolkninger på ganske sparsomt datagrunnlag. Skulle jeg oppsummert, tror jeg at jeg ville sagt at man alltid bør forsøke så godt det lar seg gjøre å unngå at dun blir fuktig, og at impregneringen kun gir litt ekstra "slakk" å gå på om man skulle mislykkes med den målsettingen. Det kan tenkes at man betaler for den slakken med redusert dunspenst (volum pr vektenhet) i tørr tilstand, men jeg synes ikke jeg til nå har sett godt nok datagrunnlag for å konkludere med at den effekten er kraftig nok til å ha praktisk betydning.

I kaldvær er det ugunstig å gå så hardt at man blir våt av svette, sier nå teorien uansett - men det skal pinadø godt gjøres om ikke jeg blir svett når jeg går med sekk på ryggen . Så selv om mine dunjakker har hydrofobisk dun, forsøker jeg å sette ned tempoet litt når det nærmer seg pause, åpner opp vindjakken for ventilere/kjøle eller tar den helt av, og etter at jeg har stoppet venter jeg til det blir ubehagelig kaldt før jeg tar på dunjakken. Ellers kan det jo meget vel tenkes at utsiden med DWR er god å ha ved en pause i kuling, 2°C og sludd På den annen side vil det være dumt om skalljakken innenfor har et godt lag sludd på seg som duna ikke er beskyttet mot... Stort sett tror jeg ubehandlet dun er helt greit der det er jevnt kalde og tørre vintre, og der eieren greier å finne tempo/bekledning ellers som gjør at han ikke svetter alt for mye. "Kystvintre" og arbeidsvillige svettekjertler tror jeg derimot taler for at man kan vurdere å muligens gå for vannavstøtende dun i stedet. Jeg hadde dette som et bør-krav på min kriterieliste, og er egentlig fornøyd med at jeg endte opp med det. I den grad impregneringen skulle gi lavere isolasjonsevne pr gram, så er det et ikke-problem for meg - grunnen til at jeg kjøpte jakke nummer to, var at den første var såpass varm at jeg sjelden kunne bruke den uten å bli ubehagelig varm og svett (og så var den skikkelig rabattert). Tillegg: Du kan jo sende en epost til Nikwax og høre om "hjemmebehandling" med Down Proof gir tilsvarende effekt som fabrikkprodusert "Nikwax Hydrophobic Down" (som jeg mistenker er helt lik Berghaus sin "Hydrodown powered by Nikwax")?

Fukt er jo ubehandlet duns største fiende - blir den fuktig nok, så faller den helt eller delvis sammen. Og det er ikke noe unormalt med det. Vanligvis beskyttes utsiden mot nedbør av tettvevd stoff med vannavstøtende impregnering, av og til også en membran - men siden innsiden er mer åpne, kan en for tett utside bli en fuktfangende ulempe dersom fukten kommer fra innsiden. Og naturen jobber alltid i retning likevekt - så sant det er fysisk mulig, vil fukt bevege seg fra fuktige områder mot tørre områder inntil alt blir like fuktig... Så da blir det å unngå å ta dunjakken utenpå fuktige klær. Kanskje en rask runde med et håndkle? La fukten dampe av litt før man tar på dujakken? Unngå å ta på en for varm dunjakke for å unngå svette mye mens man har den på. Norrøna-jakken har jo ikke impregnert/hydrofobisk/vannavstøtende dun. Det skal gi økt beskyttelse mot dunkollaps når dunen blir utsatt for fukt. På den annen side hevdes det (det skal være noen linker her på FF som jeg ikke fant i farten) at slik dun trenger lengre tid for å gjenvinne spensten etter komprimering, de tåler dårlig å bli komprimert når de er er fuktigutsatte, og en del produsenter "jukser" med at de oppgir dunas dunspenst slik den var før impregneringsprosessen, ikke slik den er når den blir benyttet i jakken/soveposen/etc. Jeg er også av typen som blir fort varm av aktivitet, og svetter mye når jeg er varm. Jeg har to dunjakker, begge fra Berghaus, merket med "Hydrodown 850" - og jeg merker at de tåler å bli temmelig fuktige (fra begge sider) uten at de kollapser, våte områder siger dog litt sammen men blir langt fra "flate". De trenger god tid på ekspandering dersom de har vært hardt komprimert en stund. Og Berghaus har nå sluttet å skrive "850" på sidene sine (Ramche 2.0, Ramche Micro), de skriver kun "Hydrodown" uten noe tallangivelse - kanskje var de en av talljukserne?

I den svært seriøse og dramatiske serien "Fruktspising på toppene" kommer denne gang en dobbelepisode - med både eple på Vardeggen og appelsin ved varden på Ulriken, begge i anledning dagens tur "Over vidden" Skyene hang igjen mye lenger enn værvarselet tilsa i byfjellene øst for Bergen, men turen var likevel flott - og på slutten brøytet sola seg gjennom skylaget

@Isak Knutsen og @Sovjetunionen har nok laaangt mer brukserfaring enn meg med Orion UL - håper de kan dele noen kjappe tanker om hvordan innerteltet greier seg over tid? (Selv er jeg ikke bekymret så langt ) Tillegg: Fra Isaks blogg sakser jeg følgende fra Norge-på-langs-FAQ-en hans ( https://isakfriluft.com/2018/09/15/norge-pa-langs-ofte-stilte-sporsmal/ ) Da ble det nok noe rifter i innerteltet fra katteklørne, gitt

Påskegul kunne jo fort ha blitt en schlager slik som utsiktene nå er 🐣🐤

Hvis man faktisk bruker en innretning laget av tekstil utendørs, så blir det uvergelig slitasje i en eller annen grad/form. Klær, markiser, hengekøyer, tarper, kalesjer, telt er nok ikke forbruksvare på linje med toalettpapir og mat - men brukes de, så forbrukes de. Og UL-utstyr forbrukes fortere - Exped gir 2 års garanti på sine UL-produkter, mens de gir 5 år på de vanlige. Nuvel Jeg tok en tur på loftet for å se litt på innerteltet på mitt Orion III UL 2017-modell - ingen full undersøkelse, jeg gadd ikke slå det opp. Jeg fant to områder med noen bitte små rifter, en på hver dør. Begge befant seg i nedre del, og nært svingen i kanten på "dørbladet". Jeg tror de skyldes at når jeg har lukket ved å dra i den nedre drageren mens den øvre står i fullåpen posisjon, så havner det løse dørtekstilet fort i glidelåsdrageren og kiler seg fast. Kan nok huske at det har skjedd, ja Løsningen på det er å alltid lukke den øverste drageren først, eller være ekstra forsiktig når man drar i den nedre. Kan også tenkes at jeg har tråkket på dørtekstilet etter at jeg har åpnet, men før jeg har rullet og hengt den på plass. Tror jeg har 10-12 netter i dette teltet. Tipper det tåler 10 ganger så mye før jeg må til med noen ordentlige reparasjoner - kjenner jo mer til styrker og svakheter enn i begynnelsen Og jeg må ta hensyn til at innerteltet trenger litt omtanke - både som nevnt over, og når man pakker ned/opp på rufsete bakke.

Rødsprit eller FinFyr når Svea 123R skal forvarmes. Coleman 442 forvarmes vel på sett og vis med bensin, men noen vil vel si at det knapt er å regne som forvarming?

Jeg legger oftest Sotoen i fryseren i 15-20 min før fylling, for å ta ned trykket inni - men vet ikke om det har noe for seg i praksis. Jeg tror kanskje at folk som har trøbbel med Soto-en ikke er klar over at den avviker en del fra vanlige lightere i måten man holder den og utfører tenning. Som det forhåpentligvis fremgår av den ikke veldig kunstneriske strekskissen ovenfor, holdes Sotoen ganske så forskjellig fra de vanlig lighterne. Tommelen skal ikke komme inn fra siden, men komme inn på kortenden på knappen. Knokene holdes ganske rette, ikke tilnærmet 90°. Tommelen skal ikke dekke knappen, slik man gjør på vanlige lightere. Tuppen på tommelen skal være på ytterkanten av knappen. Tommelen skal ikke presses rett ned, slik man gjør på vanlige lightere. Tommelen skal først presses rett inn, kraftig, for å skyve av sikringsknasten. Knappen skal absolutt ikke ned så fort som mulig, slik man gjør på vanlige lightere. Etter at sikringsknasten er skjøvet inn, drar man (med den lille millimeteren eller to av tommelen som ligger oppå) knappen rolig et stykke ned, vent bittelitt (er det stille kan du høre at det strømmer gass inn i røret) og dra deretter helt ned. Gjør man det omtrentlig sånn, er min erfaring at Soto-en tenner på første forsøk bortimot hver eneste gang

Jeg bestilte opprinnelig rød, men da jeg kom til å tenke på at soveposefargen min er knallrød ...... ble det til at jeg sendte Amok en epost og ba om endring til grønn hengekøye for å unngå "red overload" . Fikk positivt svar en halvtime før "masse-eposten" fra dem ble sendt ut

Ooops! Jeg kan ta feil, men jeg tror det er det er snakk om reklamebilder/videoer av en utgått versjon, videoen ble lagt ut for 8 år siden Soto endret designen av knappen for 5-6 år siden. Langt fra alle likte endringen (personlig har jeg null problemer med den), så det kan jo være en liten mulighet at de har gått tilbake til gammel design. Men da burde det kanskje ha vært nevnt på SotoOutdoors? https://sotooutdoors.com/product/pocket-torch-xt-extended/

Vandring over Lyderhorn hjem fra jobb i dag - alltid flott når jeg greier å få synkronisert jobbkalender og værvarsel til å passe for en sånn tur