a_aa

Man kan, i hvert fall teoretisk, gjøre slike tall noe mer nyttige ved å koble dem sammen. For Orion III UL kollapset altså teltet ved en vindtyrke på 37,5 m/s (135 km/t). I fjellet: Et vindkast på 37,5 m/s i fjellet kan oppstå ved varslet middelvind på 12,5 m/s (multiplikator på 3), som tilsvarer liten kuling. Da bør alarmklokkene i hvert fall gå dersom varselet er stiv kuling eller høyere. Ved kysten: Et vindkast på 37,5 m/s ved kysten kan oppstå ved varslet middelvind på 26,8 m/s (multiplikator på 1,4), som tilsvarer full storm. Da bør vel alarmklokkene ha gått for lengst... Uansett er vi uomtvistelig forskjellige mhp hvilket friluftsliv vi vil oppleve, og godt er det. Jeg har muligens overdreven respekt for vind, oppvokst på et øyrike lengst nord i Trøndelag, så flatt (kommunetopp 173 moh ) og forblåst at Norges første vindkraftpark (Link) ble bygd der for nesten 30 år siden. Korte turer i kjente stier i kuling (kanskje til og med storm) er oppkvikkende, men snakker vi lengre turer, er min grense liten kuling - til nød kortvarig stiv kuling. Jeg er på tur for gode naturopplevelser og holde meg (halvveis) i form, ikke for å mestre overlevelseskunsten - og som oftest kortere turer. Så jeg unngår, kansellerer, relokaliserer - og trenger dermed ikke å kjøpe meg en god vindmåler for å finne ut akkurat hvor grensen til Orion ligger. Min egen grense ligger uansett lavere.

Her er sammenlikning av noen Norrøna-bukser: https://www.norrona.com/nb-NO/sammenlign/?products=1808-17|2411-19|2602-17|2616-18| Falketind GTX som du bruker kjenner ikke jeg, men jeg vet at membranklær blir for klamt for meg til vanlig aktivitet. Svalbard Flex1 er uten ventilasjonsglidelås for meg en vinterbukse (i likhet med Keb). Har også Falketind Flex1 Windstopper (utgått?) med ventilasjonsglidelåser på lårene uten netting som også blir for varm på sommeren for min del - men veldig fin høst/vår. På sommeren går det i Bitihorn. Enten Lightweight pants med ventilasjonsglidelåser på lårene uten netting, eller Zip off pants uten ventilasjonsglidelåser men med ... zip off underdel Sistnevnte er vel i tynn Flex1, førstnevnte i tynn børstet nylon - og faktisk virker det som Lightweight pants er mest slitesterk. Jeg har brukt en Lightweight ganske så mye i 3-4 år nå, og den er fortsatt uten store slitasjemerker. Har hatt Zip off bukse rundt et år tror jeg, og der er det tendenser til nupper, som betyr at stoffet er på vandring... Lykke til med buksejakten!

Jeg har hatt Exped Orion III UL i 2 år, men har ikke erfaringer med det i sterk vind - for meg er det et poeng å bruke værmeldinger til å unngå sterk vind når jeg har tenkt å telte Exped definerer Orion UL som et 4 sesongs turtelt, mens Orion Extrem som 4 sesongs ekspedisjonstelt. De 0,7 kg som Extreme veier mer enn UL, stammer i hovedsak fra at ytterduk, innerduk og bunnduk er laget av klart kraftigere materialer. Tror en av stengene også er kraftigere. Det er altså liten tvil om at Extreme-varianten er bedre rustet for sterk vind enn UL-varianten. Spørsmålet er vel om man trenger den ekstra styrken? (Bare så det er sagt: UL-varianten tåler da også litt vind i håret, sjekk videoen i denne tyske testen: https://www.outdoor-magazin.com/zelte/testbericht-exped-orion-3-ul/ )

Minner meg om testing for å bære packraften min på alternativt vis: Jeg hang den ikke i bryststroppen, men hektet den øverst i rammen på sekken, slik at noe vekten skulle ned på hoftebeltet gjennom rammen. Jeg opplevde at plasseringen på magen virket balanserende uansett. Ulempen var redusert utsyn. Kjentes greit ut, men har ikke brukt det i praksis - jeg har vel kommet til at den egentlige utfordringen min er at jeg har kjøpt en packraft som er for stor for meg Lykke til med kneet og turplanene

Helt enig Det er litt av bakgrunnen for at jeg nettopp har kostet på meg å bytte ut 2017-modellen med 2019-modellen av Exped Orion III UL, det passer meg fint. Jeg vil heller unngå å telte i stormen enn å forsøke å vinne med å ha et telt som (muligens) er sterkere enn den. Får man en dag eller to varslingstid, bør det i de aller fleste tilfeller (mulig unntak for ekspedisjoner i polare strøk) være mulig å finne gode alternativer til å slå opp teltet i stormutsatt terreng. Avbryte og full retur, komme seg lavere, til en hytte/bu, til terreng med mye le, grave i snø, etc.

He, he - jeg er en typisk finværsvandrer som lar værmeldingen avgjøre om det blir tur eller andre sysler, så jeg kan ikke gå god for mer enn frisk bris Vet at @Sovjetunionen har samme telt og fått testet det i mer vær enn jeg har (og valgte det foran Reinsfjell SL pga opplevd stødigere oppførsel i vind). Outdoor magazins vindmaskin måtte opp i over 100 km/t for å få det til å kollapse: https://www.outdoor-magazin.com/zelte/testbericht-exped-orion-3-ul/ Men jeg regner det ikke som et stormsikkert telt i praksis, den samme høyden som gjør det så komfortabelt, gjør også at det må motstå mer samlet vindkraft enn lavere telt - og den reelle vinden kommer i kast fra flere retninger. UL versjonen har ytterduk i supertynne 15D (dog med forsterkninger ved alle kanaler). For meg er det greit, jeg holder meg heller hjemme dersom det er fare for storm - og skulle jeg likevel bli overrasket av skikkelig uvær, kan jeg krype inn i bivybagen min

Torsdag avspaserte jeg de siste timene, og fikk aksept for å avspasere hele fredagen Jeg hadde ambisjon om å gjennomføre en litt redusert versjon av en tur jeg lenge hadde hatt lyst til å gå; fra Osøyro til Bergen via kommunetoppene Sveningen og Gullfjelltoppen. Planen var å forskyve starten fra Osøyro til Lønningdal, og gå derfra. Den ble faktisk ennå mer redusert, jeg kuttet litt på slutten også (kommer tilbake til dét), så GPS-sporingen (blå strek) over de vel 37 km ser slik ut: Ankom bussholdeplassen Lønningdal litt etter kl 16:00, innerst i en vik i Samnangerfjorden. I sekken lå det hengekøye, null telt - så her ble "walk high, sleep low" Veien gikk innover og oppover i et frodig landskap opp til en parkeringsplass ved Midtsæter, deretter traktorvei et lite stykke og så en sti med klopper opp til tregrensen: Bortimot kl 18:00 var jeg på første fjelltopp, og møtte en av få andre personer på min vei - en kort nikk og "Hei!", så dro han nedover og jeg videre oppover. Langt der bak i horisonten helt til venstre er Lyderhorn, nest "hump" er Løvstakken, i den lange dumpa befinner Bergen seg, før Ulriksmasten reiser seg nær midten av bildet: Et tilbakeblikk mot starten i Lønningdal fra Rindafjellet - en flott utsikt : Siste del av ryggen, stien sniker seg under toppen Søtefjellet og videre bortover mot kveldens mål til høyre. Bakenfor i midten ruver Søre Gullfjellstoppen/Sydpolen - dit skal jeg etter en natts søvn : Kommunetopp! Sveningen er 842 moh, og høyest i Os kommune. Ser ryggen jeg har gått fra venstre, bak postkassen og til høyre - flott tur! Men fyttirakkern det var tungt å slite med seg sekken opp de siste meterne, jeg tror jeg begynner å merke alderen (eller, det kan være en kjapp unnskyldning når man ikke har gått så mye i det siste?) : Fra Sveningen gikk turen ned til Litlebrekkvatnet, der det ble mat og hengekøyeoppsett. Etter å ha teltet der før en gang, hadde jeg sett for meg noen trær på en fin odde, men de sto akkurat 40-50 cm for langt fra hverandre. Fant et par andre bare 30-40m unna, fortsatt bare noen få meter fra vannkanten. Tåken kom som sluppet ut av en sekk bare minutter etter at jeg hadde fått alt på plass og skulle til å legge meg - tenkte ikke mer over det. Midt på natten våknet jeg av regn, uten at det regnet - skodda var så tykk at den mettet myggnettingen med vann, som slapp det ned på meg og soveposen. Ja, ja - nå vet jeg at dunsoveposen tåler mer fukt enn jeg fryktet Tåka lå der hele neste formiddag, og jeg kom ikke av gårde før rundt 12:30: Turen opp til Sydpolen var blytung, jeg brukte bortimot dobbel tid (2:15) ift når jeg har gått med friske bein og minimal pakking. Deilig å komme til topps, og få flott utsikt - blant annet over ryggen jeg hadde gått ila gårdagen. Ny kommunetopp! Gikk ryggen øst for Gullfjelltjørnane og dreide deretter inn på "standardstien", der jeg parkerte ryggsekken ved en varde og tok hoftesekken i avstikkeren opp til Gullfjelltoppen (988 moh). Møtte ikke en sjel på turen eller på toppen. Flott utsikt! Fulgte "standardstien" nedover, og tok en stopp ved vannet nedenfor Toro. Det hadde selvsagt vært passende med mat fra Toro der, men det ble en Summit to eat Beef stew. Med det kaloriunderskuddet jeg da hadde, smakte det fortreffelig Avsluttet med å forflytte 0,5 kg med IPA fra ryggsekk til innvortes last...: Fortsatte videre på stien, med en stopp på sanitærfasilitetene ved Redningshytten. Kom ned til sivilisasjonen, og mått knipse et bilde av grensene for nedbørsfeltet jeg gikk ut av: Fortsatte nedover Gullfjellveien til jeg ble lei, og begge føttene begynte å verke (pussig nok i lilletærne) - tok en avstikker opp fra veien mot Ramslandhovden, der jeg satte opp hengekøyen og forsøkte å holde meg våken for 23-nyhetene på radio. Det gikk så vidt, deretter knipset jeg et bilde og sov som en stein : På lørdags morgen var det på ny tåke. Mye fukt overalt - dog ikke så mye som ved Vetlebrekkvatnet, så ingen drypping fra oven, heldigvis. Planen var å komme seg ned til enten Haukeland eller Lone (dersom jeg trengte mer forsyninger), og så gå over Ulriken/Byfjellene til Bergen. Bel lei av asfaltgåingen, spesielt siden føttene fortsatt ikke var gode. Burde sikkert ha fortsatt fra Redningshytten til Livarden, og gått ned derfra til Unneland for å unngå mye asfalt - men, men. Uansett, da jeg nærmet meg Hardangerveien, lå skyene fortsatt lave rundt Byfjellene og lilletærne ga fortsatt smertelig uttrykk for mishag med siste dagers eventyr. Jeg måtte ta et valg, og det ble avlyst tur til tåkeheimen. Det ble istedet buss og bybane hjemover, gitt - kom hjem i lunstider: Til tross for en planlagt reduksjon i starten og en uplanlagt reduksjon i slutten, ble det en skikkelig flott tur! Og jeg fikk god uttelling på 2019-utfordringen mine; uteovernattinger økte fra 8 til 10, og kommunetopper doblet fra 2 til 4 Og når vi nå har passert midtveis av 2019, synes jeg at andreposten i denne tråden viser at jeg foreløpig er i rute

For 10 minutter siden fikk 2017 modell Exped Orion III UL et nytt hjem hos en trivelig fjellforumer - det ble gammeldags kontanthandel med prøveoppsett og håndtrykk (Og jeg dropper å returnere 2019-modellen til Fjellsport...)

Hukommelsen er prima, den https://www.fjellforum.no/forums/topic/48281-toposesystem-hvilke-to-poser-velger-man/?do=findComment&comment=447367

Sjekket lengdeforskjellen på stengene nettopp. 2019-mod med en butt ende, mens 2017 mod har spiss i begge ender - og her er endene jamstilt utenfor bildet til høyre: Minimal forskjell, altså. Jeg tipper at ytterteltet er sydd så å si uendret, men at innerteltet er sydd 10 cm lengre, og så lar man ytterteltet bli 10 cm ekstra utspent nederst for å få lengden inne. Med det mister man litt høyde, men akkurat det har man jo mye av i utgangspunktet (relativt sett, mot andre telt). Og det blir enda viktigere å påse ordentlig utspenning vha plugger. Tror du har rett mhp praktisk liggelengde et stykke over bakken, ja. Akkurat nå ser det ut som om jeg ikke kommer til å bytte til 2019-mod uansett, siden det er absolutt null interesse for 2017-modellen som jeg annonserte i "Kjøp, salg og bytte"-kategorien (Link). Lar den ligge over helgen, og er interessen fortsatt laber, returnerer jeg nykomlingen og beholder godegamle - fortsatt godt fornøyd. Samtlige overnattinger der har vært komfortable, og jeg ser ingen grunn til at ikke det skal kunne fortsette (Kan jo ikke beholde begge to - da risikerer jeg å havne i krangling over n+1-formelen betydning når man bringer inn ulike modellår på like telt, og slikt kan vi ikke ha noe av...)

Jeg har slått meg til ro med at om jeg skal være i aktivitet i regnvær, så blir jeg våt uansett. Av regn og/eller svette. Mulighetene for å ventilere/kjøle er viktigere enn pustevnen til stoffet. Poncho i helt upustende materiale kan faktisk funke flott i mange tilfeller. Hvis man likevel vil prøve mest mulig pustende stoff, kan jakker laget av Polartec NeoShell (Link) muligens være noe å se nærmere på, selv om vanntettheten er noe mindre en en rekke andre membranstoffer. Men det ser ut som det er blitt færre og færre produsenter som benytter NeoShell. Jeg er fornøyd med min Mountain Hardwear Cyclone (gått ut av produksjon), men som sagt - våt blir jeg uansett dersom jeg er i aktivitet.

Gratulerer med nytelt Mener du det gule pluggfestet, som du ser på det midtre bildet i førsteposten? Du kan bruke den og en plugg til å holde dør-enden i en eller annen posisjon når glidelåsen er dratt nedenfra og opp. Men som @Gittiamo nevnte ovenfor, er det også en glidelåsdrager helt øverst, og drar du den nedover får du en spalte som kan gi ekstra ventilasjon. (Faktisk er vel samtlige glidelåser i teltet toveis, altså har to dragere.) Jeg har satt den ene ekstrabardunen fast på langsiden som ligger på motsatt side av dørene - jeg regner det som "vindsiden". Jeg setter opp teltet ganske stramt , og da skal det litt vind til før dukene møtes - men oftest bruker jeg den bardunen, det tar jo bare noen få sekunder. Da er jeg trygg om vinden øker, eller det blir regn som slakker duken. Jeg har ikke prøvd det selv (må få gjort det i sommer), men selve oppsettet ser veldig enkelt ut. Jeg antar at det som kan være mest knotete, er å hekte fra innerteltet og hekte det på igjen etterpå - akkurat det viser de ikke så mye av i denne videoen: Men vær oppmerksom på omgivelsene - duken i innerteltet på UL er svært lett og ganske skjørt, den kan fort få rifter fra tornebusker, katteklør etc. Viktig å ha denne skjørheten i bakhodet når man hekter av/på også. 40D nylon er mer eller mindre standard for UL-telt. Jeg har intet å utsette på den, synes den virker sterk. Uansett bør du jo fjerne spisse steiner etc.

Det er på grunn av det som er beskrevet i artikkelen at jeg presiserte at jeg strammet en tørr duk hardt. Jeg strammer ikke en våt duk hardt, da er jeg mer forsiktig. Teltet tåler fint å bli satt opp i spenn. Javisst blir det belastning på duk og sømmer, men det er nettopp det de er lagd for å tåle. Og etter at man har opphold seg i teltet en kort stund, har spennet avtatt - rett og slett fordi duken har tatt til seg fukt fra pust, fra bakken, etc og blitt mer elastisk. Og skal man ta fortøyningsanalogien i artikkelen ett hakk videre, kan man jo påpeke at om det blir uvær er det en fordel at trossene er stramme - da blir det mindre "jaging" i båten.

Jeg strammer en tørr duk hardt, anslagsvis 6-7 kg. Når den blir våt, flekser den. Jeg bruker ikke opp rivestyrken, men derimot ragnsaggingen My bad Må finne ut av den kanalen. Centimetrene er nok som vanlig hentet ved dårligere vinkler ut mot sidene, dessverre

I går kom et Orion III UL 2019 modell i posten fra Fjellsport, hadde ligget som en restordre en stund før de fikk inn et telt for å sende meg. (Faktisk mistenker jeg at nettopp dette teltet ble returnert tilbake fra @Memento mori) I dag ville jeg finne ut om jeg skulle beholde det, eller om jeg skulle fortsette med min gamle 2017-modell. Utover fornyet garanti, var endringene nok til å rettferdiggjøre kostnadene ved en oppgradering? Tja - de ser i hvert veldig like ut, her er 2017 til venstre og 2019 til høyre: Den beryktede ventilasjonsglipen var 7-8 cm høy ved mønestangen på begge to (2019 nærmest) med rimelig tørr duk: Målt lengde, med godt utspente telt, var 221 cm i 2017-modellen (venstre) og 229 cm i 2019-modellen (høyre). 8 cm ekstra er jo ikke mye, men det er viktige cm... Ellers er det endret oppheng av dører, fra en "strammekrok" til en "strammeblokk" - jeg liker kroken best, slipper å tre strammere gjennom løkken. På ytterdøren er det redusert fra to oppheng til ett - for så vidt greit nok, jeg har vel stort sett bare benyttet et av dem uansett. Stengene er også endret fra å ha like ender, til at enden som skal tres inn i kanal er blitt buttere. Syntes for øvrig en av kanalene på 2019-teltet var uvant tung å få inn stanga i, tror jeg må sjekke om det er noe feil der. Så - blir det retur til fjellsport, eller blir det nytt telt på meg? Forskjellene er ikke store, så jeg føler ikke at det er et must. Antar at jeg snart vil legge ut en "vurderes solgt"-tråd på 2017-modellen, og hvis jeg kan få halve av veiledende nypris for det, så heller jeg nok mot at oppgraderingen er rimelig nok. Såvidt

En fin (dog en smule dyr) unnskyldning for å tilsette litt desinfiserende i kaffen, synes nå jeg

Da ble det enklest mulig løsning for Certinaen, for ikke å bli hektet inn i klokkenerd-verdenen - en smekker Casio uretan-reim til 129,90 fra Clasern (link) Uten stållenken ble den en lettvekter (under 50 gram) og umerkelig på hånden - og jeg vil fortsatt bruke den, spesielt dersom det er situasjoner der det fort blir nye riper. Det har den jo flust av på stålet allerede (selv om safirglasset ser helt uberørt ut): Ellers fant jeg en klokke jeg helt hadde glemt, da jeg ryddet i bodene for noen dager siden - en Polar F55 pulsklokke i originalesken som ikke hadde funket på 10-11 år. Fant ut at jeg skulle skru den opp og se om jeg kunne finne noe feil før jeg leverte den som el-avfall, og jeg fant ut at jeg hadde forsøkt å sette inn nytt batteri den gang da. Problemet var at jeg hadde satt inn knappebatteriet med omvendt polaritet Nytt batteri satt inn korrekt vei, og nytt batteri på giveren på brystreima, så var den jaggu god som ny - jeg er klar for trening "retro style" (For de som måtte undre over om ikke dette innlegget er temmelig off-topic, så er svaret "Jepp!" )

Hvis teltet er selvstående på et hardt flatt gulv uten noen plugger/barduner som spenner det ut og ned, blir ytterteltet litt for høyt og smalt. Da blir innerteltet løftet opp, og deler av det som skal være gulv, blir vegg Du kan se det på at de sydde gulvhjørnene henger høyt over bakken. Når du spenner ut teltet nederst med plugger, drar du som en konsekvens ned høyden på stangbuene - da senkes innerteltet, og mer av det som skal være gulv, blir faktisk gulv (og det er det jo plass til når ytterteltet er spent ut nederst) Hvis innerteltet henger 5 cm for høyt, kan dette "stjele" 5 cm rundt hele ytterkanten av gulvet, altså 10 cm bredde og 10 cm lengde - hvilket vil si at man har igjen 205 cm x 115 cm Setter du opp innerteltet alene, vil du se bedre hvor stort gulvarealet faktisk kan bli - da er der intet separat yttertelt som kan løfte det for høyt over bakken.

Nærtur i fjellene ved Laksevåg på ettermiddagen, etter at skyene hadde ligget lavt til i 14-tiden. Plutselig ble det riktig fint vær, og da var det bare å klyve seg over dørstokken. Jeg holdt såpass god fart (småjogget hist og pist) over de første toppene at jeg kunne ta 15-20 minutter pause i solen på Gravdalsfjellet, og likevel rekke bussen hjem fra Nipedalen: Fin tur, godt å kjenne at jeg fortsatt kan holde tempo litt høyere enn ruslefart

Rydder litt for tiden. Tre årer til én packraft er litt mye. En ble solgt til en kollega. Pris: 1 flaske vin. Et golfsett fra 2005 gikk til en gammel kompis, det er minst 10 år siden jeg spilte golf - tok litt tid å innse at talent var fraværende... Pris: 1 flaske vin. Da tar jeg en skål for brukthandel, sjennialt

Kommunetopp nr 2 i boks i dag - det ble Eldsfjellet i Meland kommune , aldri vært der før, og som sporet antyder tok jeg feil sti i starten og måtte snu etter å ha vasset i ei skikkelig våt myr en stund før jeg skjønte tegninga... Ikke lange stykket jeg måtte gå langs veien før jeg kom til skiltet sti En kort tur, men ganske bratt, så jeg var god og svett på toppen. Flott utsikt der! Jeg var alene da jeg kom opp, men da jeg startet nedturen, sto det et dusin mennesker der oppe - virker som en populær topp. Dog var det noen som var skuffet over at det ikke var "stolpe" der - det er visstnok noe som kalles "stolpejakt" som jeg ikke helt har skjønt konseptet med. Det gikk greit å komme seg ned igjen samme vei som opp, men mye vann kombinert med gjørme og masse trerøtter gjorde at det var lurt å ikke stresse med tempoet. Uansett: Nå er 1/3 av årets målsetting for kommunetopper på plass - og nest øverste post har fått oppdatert status

Lykke til @Tom42! Strengt tatt spiller det liten rolle om man blir bra av Placebo, Farmasi eller Overlege, så lenge man faktisk får gjort det man ønsker - ønsker deg lykke til videre, og har stor tro på at viljen din til å komme deg ut i naturen kan vise seg å være en kraftfull medisin

Kjapp rundtur i nærfjellene ved Laksevåg, godt å kjenne at beina fungerer bedre enn på søndagens 7-fjellstur Standardmotivet på tur ned fra Holefjellet: Nå ønsker jeg meg virkelig værmeldinger som en finværsvandrer som meg får lyst til å ta noen overnattingsturer i

Mulig at 13cm ligger innenfor forventet variasjon i produksjonen, men jeg synes det høres mye ut. Kanskje kan slike variasjoner være en årsak til at meningene om Orion spriker litt? Med våt duk er jeg ganske sikker på at jeg kan dra duken på mitt Orion UL ned til 5 cm i hjørnene, med tørr duk blir det nok litt høyere. Her er et annet utsnitt av det samme bildet som jeg la inn noen poster opp, da var duken helt tørr - og jeg tror ikke jeg strammet mer enn vanlig: Så lenge man får vinden fra andre siden, og ikke står i snøføyk, er det der helt akseptabel åpning for meg. Men synes selvsagt at det er helt greit at andre vurderer det annerledes.

På Orion III UL 2017 er samtlige glidelåser to-veis med to dragere. På innerteltet åpnes glidelåsen ved å dra dragerne ut mot ende(r). Samme med panelene over myggnetting i innerdørene. På ytterteltet åpnes glidelåsen ved å dra drager inn fra ende(r). Det er en begrensning dersom du åpner ved å dra øvre drager ned - da får du ikke delt glidelåsen helt nederst, og kan ikke folde døren til side slik du kan når du åpner ved å dra nederste drager opp. Det er imidlertid enkelt å kikke ut, ventilere og om teltet ikke er superstramt satt opp bør det også gå greit å smyge seg ut gjennom glipen. Her er glip med øvre drager dratt noe ned markert med blå pil: På Orion III UL 2017 er samtlige strammere plassert nær teltveggen. Jeg synes de er svært enkle å bruke, men har fått med meg at det kan lønne seg å slå et halvstikk med tampen for å sikre strammingen dersom det blir mye vind. Siden dette er UL, er bardunlinen bare 2mm tykk og blir da kresen på strammere - til gjengjeld er den reflekterende og med kjerne av Dyneema. Jeg ønsker at linene hadde vært litt lengre. Linker til strammere hos Dutchwaregear: https://dutchwaregear.com/product/slide-lock/ og https://dutchwaregear.com/product/line-lock-light/ Ytterst på "Slide Lock"-linene har Exped det de kaller en "Claw Hook" (Link), som jeg vel egentlig kan styre min begeistring for. Sparer noen sekunder om man skal belegge i et tre, muligens en stein, men er ikke særlig hjelp ved bruk av plugger. Har ikke giddet å fjerne dem ennå, så de er vel ikke så mye i veien heller