a_aa

Da jeg var guttunge, var det en periode da de voksne var oppgitt fordi det stadig forsvant kleshengere. Forklaringen var at noen av dem hadde et rør (som en bukse kunne henges over) som kunne bendes av - det passet perfekt i den pågående krigen blant gutta Det var vel på samme tid som det også forsvant tørkede erter... Kanskje en titt i klesskapet kan gjøre underverker? Edit: Too slow...

Måtte søke litt på denne Sjekk fra ca 52:15 og utover i denne ukesgamle forelesningen: Verdt å merke seg at det var mye mer kvikksølv i fisk for noen tiår siden. Redusert biotilgjengelighet på kvikksølv-forbindelsene antas å være hovedforklaringen på utviklingen. Også verdt å merke seg at fisken akkumulerer opp sitt innhold gjennom hele livet i "kvikksølv-vannet", og spiser kun føde som også har levd i det samme "kvikksølv-vannet". En slik kontinuerlig eksponering blir noe helt annet enn å drikke noen liter vann innimellom. Med mindre det har vært en kvikksølvutslippende fabrikk like oppstrøms for der du drikker, vil jeg (som ikke er medisinsk kyndig på noe vis) tippe at du ikke har noe å bekymre deg for. Og hvis du likevel gjør det, kan det være en idé å be om en time hos fastlegen mtp å få tatt en eller annen test - da får du jo visshet?

Kommunetopp! Da Osprey sendte meg en ny Atmos AG 65, fant jeg ut den måtte få en høvelig innvielsestur - selv om det nå bare ble en dagstur, da. Det ble tur til Tveitakvitingen (1299 moh), stedet der grensene for kommunene Samnanger, Fusa og Kvam møtes ved toppvarden - og de to førstnevnte har ingen høyere fjelltopper enn dette: Jeg parkerte ved Furedalen alpinsenter, og hadde vært lur nok til å slå ned baksetene og hive sykkelen bak i bilen - så de 3-3,5 km på grusvei til Mødal gikk en del kjappere enn om jeg skulle ha benyttet apostlenes hester. Da jeg planla turen i går, fant jeg ut at jeg ville gå via Kjel - det er vel ikke den vanlige traséen opp, men jeg syntes den så kul ut. Og det var rett - her er et bilde av utløpet fra Kjelvatnet, der jeg vil gå på venstre side og deretter opp skråningen der, mens neste bildet er tilbakeblikket: Siden yr ila natten hadde blitt mer pessimistisk og meldt tåke fra ettermiddagen, kjørte jeg på oppover, og var på toppen ca kvart på tolv - jeg tok ingen lang pause der, siden antallet lave skydotter syntes å øke etterhvert, og jeg liker ikke tåke til fjells. Men jeg tok meg tid til et eple, litt vann og litt avslapning da det kom noen solstråler. Og sekken funket veldig bra, gikk ned en størrelse til medium og tror det var lurt. Var helt greit å gå ned, skyene kom aldri ned i synet mitt - det var faktisk bare småpent å se på: Tok det jeg antar er standardløypa nedover, forbi Såta som ligger midt i bildet nedenfor: En flott tur på 19 km (hvorav 6-7 km på sykkel) og 1057 hm på fem og en halv time iflg Locus-appen Andreposten er oppdatert med forbedret status på kommunetopper. 3 måneder igjen av året, og jeg er nesten i mål... Mulig jeg gjorde denne utfordringen for enkel for meg selv? På den annen side har den jo uansett trigget mange fine turer

På søndag knipset jeg varden på Steindalsnosi i senter av bildet, og fikk med noen flere topper i bakgrunnen

Jeg har aldeles ikke kjøpt en ny Osprey Atmos AG 65 - men jeg fikk en ny med posten i dag, likevel Min gamle Atmos som jeg kjøpte våren 2015 (tror det var aller første generasjon av AG-konseptet) hadde begynt å bli glippe litt i justeringen av hoftebeltet, den der "Fit-on-the-fly"-løsningen med borrelås. Det gjorde at hoftebeltet ble mer og mer romslig etterhvert som jeg gikk, og vekten havnet på skuldrene. Glidningen ble mer og mer utpreget, spesielt når det ble litt fuktig, og på tur måtte jeg stadig stoppe for å stramme beltet og/eller justere inn igjen på borrelåsene. Strammet jeg for hardt, slapp borrelåsen helt. Vurderte en stund å sy eller stripse fast justeringen permanent, men for noen uken siden meldte jeg saken til Osprey, og spurte om de hadde en løsning. Jeg nevnte at jeg hadde symaskin og jeg hadde et håp om at det fantes et eller annet jeg kunne bytte ut for å få den OK. Etter noen dager med hyggelig epostveksling med den norske importøren (Jarbeaux Sport), ble svaret: Her er returlapp, send inn den gamle, så kommer en ny fra Osprey med fargen og størrelsen du ønsker. Kjempeservice! Ser på den nye at borrelåsen er hvit, bredere, lengre og synes å være "grovere" - så jeg tipper det var en svakhet på første produksjonsbatch som de rettet opp senere. Da satser jeg på at denne holder i hvert fall 10 år til - og så må det vel bli en liten testtur i løpet av helgen

Da ble det jammen Steindalsnosi likevel Utfordring er utfordring, og selv om jeg hadde fått råd om at dette kunne bli slitsomt og vondt pga ugunstige føreforhold, så tenkte jeg at jeg alltids kunne snu om det ble for galt. Men jeg hadde nok aldri lagt i vei uten 2019-utfordringen min ... Egentlig en ganske beskjeden tur i lengde: Startet lørdag morgen med å sette vinterdekk på bilen, og i halvett-tiden ble kursen satt fra Bergen mot Galgeberg på Sognefjellet. Var fremme ved en ubenyttet parekringsplass i 17-tiden. Tok litt tid å få på utstyr, og så måtte jeg koble sammen to ryggsekker for å få med det jeg ville ha med - og min største, en 65 -liter, er for tiden ikke tilgjengelig. Jeg kunne ha gått ned et par hakk på komforten og brukt en bivysekk, men bestemte meg for at telt var bedre. Har en hofte som er på bedringens vei, og en skulder som akkurat har begynt å krangle, og da gjelder det å ha frihet til å finne gode sovestillinger i nattens løp Jeg gikk en times tid fra parkeringen, og var da kommet opp på så vidt over 1600 moh. Det var flott kveldssol, den gjorde sitt til at snøen var temmelig råtten på turen opp, og jeg var sliten. Men utsikten mot Steindalsnosi var lovende - det burde gå an å komme seg opp der, vel? Nøt kveldssolen og spiste jeg litt og satte opp teltet ved en varde. Etter solnedgang trakk jeg inn i teltet og leste litt mens jeg hørte på radio, før jeg sovnet. Var litt kjøligere enn jeg hadde tenkt på natten, så da ble det opptil flere nattlige ærend, og jeg la dunjakken over soveposen - det hjalp Søndag morgen var jeg oppe litt før 8, og etter å ha tatt ned telt og pakket den ene sekken full av leirutstyr, satte jeg den igjen - den andre, som var mye lettere, tok jeg på ryggen da jeg startet på turen mot toppen i 9-tida. Tråkket skikkelig gjennom ned i en bergsprekk en plass, men det gikk bra - og jo høyere jeg kom jo bedre bar snøen. Ganske bratt steinur før man rudner kanten mot toppen. Halvannen time etter at jeg startet, var jeg på toppen - svett og fornøyd Solen varmet, nesten ikke vindpust, og fantastisk klar utsikt! Der og da tenkte jeg med meg selv at det ikke var så dumt å utfordre seg selv litt Slappet av og koste meg en halvtime toppen, men jeg ville ikke sitte for lenge - når solen fikk bearbeidet snøen ble den fort råtten. Så jeg kom meg ned til leiren igjen, spiste litt og dro videre mot bilen med to sekker. Det gikk greit uten uhell - og jeg var tilbake i Bergen i halvsyvtiden. Og dermed ble det to nye fulle "progress bars" i andreposten i denne tråden - jeg manglet en uteovernatting og jeg mangøet en 2k i Jotunheimen Nå mangler jeg bare to kommunetopper og en Fjelltrimtur - og da føler jeg meg ganske overbevist om at jeg kommer i mål her

En del basking og et blåmerke, men heeelt umulig var det ikke å komme seg til topps i formiddag (Blir noen flere bilder og ord i 2019-utfordringstråden min.)

Mine LP 3.0 er heller ikke noe å skryte av når det gjelder grep på fuktig stein/svaberg, dessverre De beste halvhøye støvlene jeg har hatt (tror jeg slet ut 5 par), var Inov-8 Roclite 400 GTX. Lette, tynt heldekkende lær utenpå Goretex, og en lav myk og klebrig såle med skikkelige knaster. Ypperlig om man ikke trengte mye støtte eller demping, bare masse grep og OK beskyttelse Inov-8 har forresten kommet med en syntetisk og bredlestet Roclite 370, med en såle med grafen som visstnok skal være både myk/elastisk og slitesterk samtidig. Hype-detektoren min murrer litt, men det kan jo være gode saker - jeg vet ikke.

Skoprodusenter:

Haglöf har vært nevnt. Her er en svart såle fra en EUR 46 Haglöf Ridge Mid GTX lagt oppå en rød såle fra en EUR 46,5 Altra Lone Peak Mid 3.0 Neoshell nederst: Haglöf har en mer sentret stortå og mindre plass til lilletåa - men er slett ikke blant de verste. Vært på Uhuru Peak med dem Får dog vondt i lilletærne om jeg går langt uten å ha klippet neglene heeelt ned først. Slett ingen hardcore fjellstøvel; myk såle og tungen er i stoff.

Har forgjengeren Altra Lone Peak Mid 3.0 Neoshell selv, og den ble i begynnelsen markedsført som Waterproof, men endte etterhvert som Water Resistant... Forklaringen ble at de var vanntette dersom du sto stille, men om du skulle finne på å bevege på føttene, måtte du regne med at det kom vann inn - og det stemmer med min opplevelse av dem PolarTec Neoshell (Link) er kjent for å vektlegge pustevne høyere og vanntetthet lavere enn stort sett alla andre membraner - det kan funke på klær (er fornøyd med Neoshell-jakke), men ser ikke ut til å være vanntett nok for sko. Overgangen til eVent i den nyere Altra Lone Peak Mid RSM burde gi høynet vanntetthet. For øvrig benytter Hoka også eVent i sine vanntett sko, mener jeg å huske.

Tur hjem fra jobb over Lyderhorn i dag Et tilbakeblikk fra oppgangen: Dette skulle vel egentlig vært i fotøy-bilde-tråden - Haglöf-sko og halvlave Norrøna-gamasjer: Skikkelig kald og kraftig nordavind på toppen, og jeg antok at bygeskyene i nord ville dynke meg med litt vann før jeg var ferdig med hjemturen i motvind. Det stemte med bygene - og ponchoen funker ennå fint Enda bedre er det at en strekk (i skinka, av alle steder) jeg gikk på meg da jeg gled i en fjellsti for snart to uker siden, endelig er på vei til å slippe taket

Har et sett med utfordringer til meg selv for 2019, og der inngår en tur på toppen av et eller annet fjell over 2000 moh i Jotunheimen. Trodde egentlig det løpet var kjørt nå, men værvarselet for helga ser jo veldig lovende ut (Yr) Steindalsnosi (2025 moh) er visstnok av de aller enkleste 2k-toppene i Jotunheimen, og jeg tenker på å kjøre opp på lørdag, finne en parkering mellom Hervavatnet og Galgeberghytta, overnatte i teltet ved oppgangen derfra, og ha dagslyset tilgjengelig hele søndagen. MEN: Jeg har ikke ski. Jeg har ikke truger. Jeg har ikke stegjern. Jeg har ikke isøks. Av det kan man vel også se at jeg heller ikke har overvettes erfaring med høyfjell under vinterlige forhold Og det ser jo ut som det er vinterlige forhold der nå... Jeg tusler jo rundt i byfjellene rundt Bergen også på vinteren, og har grove brodder, både lave og høye gamasjer, ullundertøy og dunplagg herfra til evigheten, ja til og med en liten sammenleggbar snøspade. Så ser for meg at det verste som kan skje, er at jeg gir opp å nå toppen pga for mye tung basking i snøen og returnerer med uforrettet sak - og det er jo for så vidt ikke så ille Eller? Hva mener dere - fottur i snøen til Steindalsnosi - HOT or NOT? Noen lure tips eller fersk føreinfo?

Jotunheim-turen jeg øynet i månedsskiftet, var en kompis som gjerne ville feire sin 50-årsdag på Galdhøpiggen - men på torsdag fant vi det best å kansellere. For mye vind og nedbør. Hadde jo vært en genial tur for utfordringen min - kommunetopp, K2-topp og et par uteovernattinger i en smell - men når værgudene er i slett lune, gikk det ikke. Men da ble det en ny plan der nedbør egentlig er helt greit; familie-rafting Vi dro 5 stykker (2 barn) til Voss i går ettermiddag, fant en campingplass med noenlunde tørre teltplasser og rigget opp telt før det ble middag/kveldsmat. Mye regn ila natten, men heldigvis ikke så mye i morges. Etter litt om og men var vi raften på Vosso - den snille elva. Vannføringen var såpass stor (vi kunne hist og pist se at vi drev over gressletter) at første gangen nedover var spennende for både voksne og barn - og det var ikke noe motstand da vi ble spurt om vi skulle ta turen en gang til. Merket at når man ble vant til bevegelsene og vannspruten, så ble tur nr to litt mindre spennende - og om det blir en neste gang, vil jeg nok prøve på noe som er et knepp villere. Men vi fikk da skylt oss i Vosso også (bildet er tatt av VossActive): Andreposten er oppdatert med en uteovernatting Begynner å bli litt i tvil om jeg kan rekke en 2K-topp i Jotunheimen før høsten er over ...

Takk! Det der er et godt eksempel på det jeg mener må gjøres noe med. Jeg er, som kanskje du har lagt merke til, langt fra så bastant mot vindkraft som mange er her på FF, men jeg er skeptisk til at man evt bygger ut vindkraft i inngrepsfrie områder når andre løsninger både realøkonomisk og miljømessig er bedre.

Støtte til vindkraft er under utfasing, og slik jeg har forstått det er det ingen støtte etter 2022. Men med forbehold om at jeg har misforstått noe, lider investeringer i vannkraft-anlegg av ekstra skatter/avgifter. Investeringer i vindkraft og vannkraft bør etter mitt syn ha like økonomiske rammebetingelser - det vil si at investeringer i forbedrede vannkraftverk bør gjøres først, dersom dette gir mer effekt pr investert krone enn investeringer i vindkraftverk. Tror at det finnes næringspolitiske ambisjoner om å utvikle teknologisk forsprang på vindkraft. Hadde en ambisjon om sjekke opp fakta omkring skatte-/avgiftspolitikk på vann- vs vindkraftinvesteringer her, men dropper det nå etter å ha fylt opp fredagsvinglasset... Hvis andre kan finne gode kilder til kunnskap, setter jeg stor pris på det Enovas jobb er å pøse ut statlige penger for å stimulere til fornuftig energibruk, og Staten gir støtte til en rekke av tiltakene du etterspør via Enova: https://www.enova.no/privat/alle-energitiltak/

Det var for så vidt ikke et argument, men en beskrivelse av hva jeg tror. Grunnen til at jeg tror at fornyet konsesjon noen ganger (ofte?) vil bli tilstrebet, er todelt. Det ene er at jeg ikke er like optimistisk som deg når det gjelder ny billigere energiproduksjon ila neste 25 år. Jeg har levd i 2 ganger 25 år, og husker dermed mange spådde "om-25-års-revolusjoner" - svært få har blitt noe av. Vann- og vindkraft har vært og er enkelt og rimelig - og min spådom er at det fortsatt vil være det om 25 år. Det andre er at økonomien tilsier det. En eier kan velge å bruke pengene sine på å fjerne infrastrukturen som transporterer energi ut (nett) og materiell inn (vei), fjerne turbinene og arrondere landskapet slik at det fremstår naturlig til allmenn tilfredshet og benyttelse. Eller han kan gjenbruke infrastrukturen mer eller mindre som den er, og heller investere pengene sine i å skifte ut produksjonselementene - og deretter fortsette å selge energi til allmennheten for gode penger. En kapitalist som står overfor det valget vil nok ikke være veldig i tvil? Men jeg har dessverre ingen krystallkule. Kan godt hende jeg tar feil, det vil vi se om 25 år

Jeg synes egentlig det er greit. Enkelte turer jeg har hatt i Hurrungane var definitivt mer krevende, og da er det greit at garderingen Heilhornet (1058 moh) ikke ligger på "verste" - det kan jo skremme bort folk unødvendig. På turen ned fra toppen i år, møtte jeg på eggen to damer som jeg hadde passert på turen oppover - jeg tror det var mor og datter, og mor var nok i pensjonistalder Imponerende! Ellers er det jo noen "harde" tallregler for lengde og høyde, og hadde det vært noen titall meter ekstra stigning, skulle Heilhornet-løypa uansett vært svart pga mer enn 1000 høydemeter. Nå er det vel 970 elns? De samme "harde" tallreglene for lengde kan også gi @Sarahm en pekepinn på hvorfor etappen Gjevilvasshytta - Trollheimshytta er svart; lengden er 21,1 km (Link). Da er turen over 20 km, og skal følgelig graderes som svart nærmest uansett.

Fra "Merkehåndboka 2019":

To 99$-alternativer fra USA, laget i tett upustende "poncho-stoff", ingen av dem treffer dessverre helt det du ønsker deg: https://antigravitygear.com/shop/product-category/ultralight-backpacking-rain-jacket-with-pit-zips/ Mangler lommer, mangler stramming i hetten, mangler hettebrem. (Test) https://lightheartgear.com/products/rain-jacket Mangler vanntette glidelåser. Ytterlommene for lave? Tynnere stoff enn den ovenfor. (Test) De burde slått sammen designene sine

Tja. Hvis man faktisk mener at det er sannsynlig at vi kan vente oss at oppsatte vindmøller ikke kommer til å bli fjernet, så er det vel nesten verre å plassere dem til sjøs. Ikke noe særlig om Hurtigruten kræsjer inn i en utrangert vindturbin på vidvanke etter at forankringen endelig rustet i stykker? Nå vet ikke jeg om jeg fant korrekt video ("Windfarm Graveyard.avi - YouTube"), men i så fall konstaterer jeg at det er en vindkraftpark som ble bygget og terminert i forrige årtusen etter amerikansk regelverk (på Hawaii). Det kan tenkes at Lovdata.no er mer relevant enn en slik video for å vurdere hva vi kan vente oss her i Norge: https://lovdata.no/forskrift/1990-12-07-959/§3-5, se spesielt d) I utgangspunktet ligger altså alt til rette for at nedlagte anlegg blir fjernet, og at landskapet i hvert fall blir forsøkt tilbakeført til naturlig tilstand. Men det er selvsagt noen snags her: a) Fornyelse av konsesjon. Områdene er jo i utgangspunktet gitt konsesjon for 25 år, deretter skal de tilbakeføres. Jeg vil tro at mange områder ikke kommer til å bli tilbakeført, men får fornyet konsesjon, eierne oppgraderer teknologi og det driftes i nye tiår. Det vil nok ikke bli satt pris på for dem som har ventet i 25 år på en tilbakeføring av området. b) Økonomi. Konsesjonæren må sette av penger til å gjøre oppryddingsjobben. I dag er visstnok standardkravet i konsesjoner at han innen 12 år etter driftsstart må fremlegge en garanti for nødvendige midler til dette. Dette kan medføre trøbbel dersom konsesjonær går konkurs før 12 år er gått, og ingen garanti er fremlagt. Akkurat dette ble faktisk diskutert i Stortinget: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=76351 c) Utenlandsk eierskap. Jeg er langt fra sikker på at det er et "ordentlig" problem, men jeg har en uggen følelse av at det vil være lettere for utenlandske eiere å forsøke å sno seg unna miljøforpliktelsene som følger av norske lover, forskrifter og konsesjonsbestemmelser. Jeg ser for meg mange dyre advokattimer for den kommune eller etat som vil sette hardt mot hardt for en eier med hovedkontor i Sveits, Lichtenstein, London?

En alternativ løsning kan være regnvotter som brukes kun når det er regn/vått, så bruker man tynne ullvanter, monteringshansker, lærhansker (eller ingenting) alene eller inni regnvottene. Litt dumt at "regnvotter" oftest er laget for barn... Uansett - trenger du full fingerfølelse også når det er regn/vått, er det vel ikke et fullgodt alternativ. Selv har jeg disse: http://borahgear.com/eventmitts.html. Frakt til Norge var 12 USD for et knapt år siden. Disse må du selv sømtette, og selv skaffe sømforsegleren (feks SeamGrip). De blir faktisk ikke klamme inni, selv uten noe annet på hendene - eVent-materialet slipper ut "damp". MLD lager noen som ser temmelig like ut, og de sender med en tube SeamGrip for hvert par: https://mountainlaureldesigns.com/product/event-rain-mitts/ Også Zpacks lager en versjon, men der er ikke tommelen sydd for å gripe med, et litt pussig valg. Jeg har forresten også en "yndlingsmonteringshanske" for turbruk: https://www.jula.no/catalog/klar-og-verneutstyr/herreklar/arbeidshansker/arbeidshansker/monteringshansker-903192/#tab01. Slett ikke vanntett, men silikonpunktene på fingre og håndflate gjør dem gode når du trenger å ta i ru fjell/berg, og når du tar i en glovarm kjele eller en nyoppfylt Real-pose.

Kjapp liten blåbærtur på Holefjellet i ettermiddag. Tok en liten rekognoseringstur i småregnet på fredag etter jobb, og så at det var generelt lite blåbær (massevis av de mindre smakfulle blokkebær, av en eller annen grunn). Men fant et par steder der det kunne være OK å plukke litt. Ettersom yr meldte at lyn og torden og regn skulle komme i 18-tida, dro jeg ut litt over kl 15 og satset på å være tilbake før kl 18 - og det gikk fint det. Men værgudene nektet å oppfylle yrs profetier; de hadde hastverk og regn, lyn og torden ankom to timer tidligere. Glad jeg hadde med ponchoen Satte et sitteunderlag som tak over bærboksen mens jeg plukket i striregnet. Og det ble da litt blåbær - en full boks, som "standardbildet" mitt mot Askøy viser: Fant faktisk også et sted med litt kantareller - det tror jeg ikke jeg har sett på Holefjellet før. Som et eksperiment for 2-3 år siden tok jeg med halvråtne kantareller fra Damsgårdsfjellet og strødde biter rundt omkring stien ved Holefjellet der det så ut som kantareller kunne trives - og nå ser det ut som eksperimentet ga positivt resultat Fin tur, dog noe våt - men gleder meg til en god dose blåbær til kvelds

En mer seriøs versjon av @Terka sitt forslag ovenfor er en lett StS TarpPoncho. https://www.prisjakt.no/product.php?p=4901108 Oppgitt vekt er 230 gram, men de to jeg har skaffet meg veier begge rundt 185 gram - og det er visstnok den vekten de fleste erfarer. Ettersom man tar den på over sekken, er ikke slitasje fra gnagende remmer et problem. Materialet puster ikke i det hele tatt, men det blir jo gode ventilasjonsåpninger på sidene og nedenfra, så den er ikke alt for klam i bruk. I mye vind kan det bli vel mye ventilasjon, og flagrende stoff rundt kroppen - det er vel den største ulempen. Kjøpte min første for drøye tre år siden, og sømtapen på innsiden har nå begynt å løsne, så derfor kjøpte jeg en ekstra ganske nylig (begge ble kjøpt på salg for pluss/minus 700,-). Har imidlertid smurt over litt silikon på sømmene fra utsiden rundt hetten på den gamle (det satt ikke veldig godt, men det holder), så jeg har ennå ikke utrangert den og nykomlingen er derfor fortsatt ubrukt. Gamlingen ble brukt på Kilimanjaro-turen i januar, og det funket fint Bonus: Det går an å overnatte under den i et knipetak: https://www.fjellforum.no/topic/40405-overnatting-under-ponchotarp-utskilt/

Første arbeidsdag etter ferien her i Bergen i dag, kjørte de drøye 90 milene nedover fra Trøndelag i går. Tidlig i uken så jeg på muligheten for å kjøre ned litt sent for å overnatte i telt i Jotunheimen og ta 2K-topp-utfordringen min neste formiddag før jeg kjørte videre, men værmeldingene gjorde meg pessimistisk og jeg slo det fra meg. Tabbe: Her er Stendalsnosi (naboen til Fannaråki) som jeg hadde i tankene - og hadde jeg kjørt opp dagen før, hadde det vært fulltreff med været. Så til og med ut som den lå akkurat under nivået for nysnø, skimtet noe hvitt øverst på de noe høyere Dyrhaugstindene og Skagastølstindene. Men den forbaskede kjøreturen tar 13-14 timer non-stop, og jeg antok at fjellturen fort ville ta 4-5 timer på toppen av det - så da ville jeg vært på felgen når jeg kom til Bergen på natten, og neppe særlig energisk på jobb i dag tidlig heller. Ergo ble det bare et bilde av en tapt mulighet før jeg kjørte videre. Null oppdatering av andreposten, altså... Men jeg øyner en mulighet for en Jotunheim-tur i månedsskiftet, håper været kan spille på lag når den tid kommer