a_aa

Erfaringen min tilsier nå at en metode som er tilnærmet omvendt av det jeg skrev ovenfor faktisk funker bedre, uten at jeg kan forklare mekanismen bak - jeg skjønner rett og slett ikke denne helt. Men altså: la en god og varm Svea brenne på lav lav effekt 15-20 sek, og vri så ca en kvarttørn opp og deretter helt tilbake til stengt så lynraskt som mulig, dette skal gjøres på et brøkdels sekund. Fint om de som evt tester dette kan gi en tilbakemelding her i tråden om det kan være "universalmetoden" for å slokke Svea med minimal etterflamme Og siden jeg liker å forstå ting (i motsetning til å vilt teste ut slokke-ritualer som Svea-guden kan like...), vil det være kjempeflott dersom noen kan komme med en forslag til bakenforliggende mekanisme som gjør at dette tilsynelatende funker godt.

Det ble en kopp nytrekt kaffe på turen hjem fra jobb i dag

En tur i marka fra Rørvik til hytta, 7-8 km på halvfrosne men snøfrie myrer ispedd litt barfjell, små skogholt og åpne vannveier. Kjølig og kraftig østavind i ryggen hele veien. Lenge siden jeg har gått denne turen, og jeg hadde ikke fått med meg at det var dukket opp en ny romslig gapahuk midtveis langs "løypen" - nærmere bestemt i Bardalen: Selv med litt rot med å finne stien, gikk det ganske fort til min og min brors fellesarvede hytte, og etter en kjapp runde rundt omkring kunne jeg heldigvis konstatere at den har tålt mye vær og vind enda en gang - det begynner å nærme seg hundre år siden første byggetrinn på den lille hytta, men den holder ut selv med et tak som nærmer seg holdbarhetsdatoen Tente opp i kjøkkenovnen og en parafinlampe (hytten er strømløs, og vann henter man i vatnet 15m fra døra), og fant fram en fiskestang for å prøve fiskelykken en halvtimes tid. Det ble skrale greier - ett napp, to bunnveksthøstinger og null fisk. Godt å komme tilbake inn i hytta når varmen begynte å bre seg, og jeg satte over litt kaffevann på ovnen før jeg fant frem hytteboka og skrev en nyttårshilsen: Kaffen ble god, og snart dukket skyssen min opp (tidsnok til en tår). Da var det bare en kort spasertur til bilveien og kjøre tilbake til Rørvik samtidig som solen gikk ned - en fin tur og betryggende å se at hytta fortsatt er tett og klar for nye eventyr

Ble en liten tur i dag også - opp på Skiftingspynten (376 moh) 3-4 minusgrader og litt mer vind enn ventet (motvind hele veien opp) - men det gikk fint med både gode klær og sol. Gikk uten brodder, og måtte være påpasselig her og der for å holde meg på beina, issvuller lå gjemt under et tynt snølag. På toppen står man i Trøndelag med utsikt mot Helgeland, ser både Søla og Vega klart og skimter såvidt en temmelig hvit Torghatt bak Lekamøya - og selvsagt Heilhornet til høyre i bildet: Fin tur med innlagte sjokolade- og klementinpauser der vi fant litt ly for vinden østavinden - ha en god romjul

Etter mye julemat, og mye vått og vindfullt vær, ble det i dag endelig en mulighet for en bitteliten "topptur" igjen Dro fra familiens lune rede til Ytre Vikna for å bestige Valøytind - som er et eksempel på at man ikke trenger å anstrenge seg veldig mye for å komme til topps og få flott utsikt. Og som en forsiktig start på en litt mer aktiv forbrenning av ribbe, medisterkaker, pinnekjøtt, julepølser, kveite and whatnot, er Valøytind med sine beskjedne 135 moh et ypperlig valg. Min mor som har passert 70, og nettopp har fått satt inn en ny stent i en gammel bypass-kransarterie, var enig og slo seg med - og det gikk riktig flott! Det var et par minusgrader og litt vind, men fornuftig bekledning gjorde turen behagelig. Jeg fikk testet ut en julegave, Houdini Power Houdi, som funket virkelig ypperlig med en tynn ull-t-skjorte innenfor og en tynn vindjakke utenfor. Litt pussig med vinden, den var moderat i bunnen og på toppen, men et stykke under toppen var den ganske så kraftig både på opp- og nedtur. Vi brydde oss ikke så mye med den - og brukte ca halvtimen opp, inkl 3-4 korte pustepauser, vi stresset ikke. Vel oppe fant vi en fin plass å nyte den varme termoskaffen i den lave solen : Det er satt opp en fin viserplate for at besøkende skal kunne sikte seg inn mot mer eller mindre velkjente steder - og til tross for Valøytinds småsjenerte høyde, kan utsynet en klarværsdag være ganske imponerende: På stedviserplaten ser man pilene mot Vattafjellet og Heilhornet i øst, førstnevnte er Vikna kommunes høyeste fjell med alle sine 173 moh, mens det imponerende Heilhornet er Bindal kommunes nest høyeste fjell med 1058 moh. Her ser man masten på Vattafjellet noe til høyre i bak bildet, og litt til venstre for den ser man det snøkledde Heilhornet: Med så lave fjell langt ute i havgapet, blir det jo mye vind - og det har selvfølgelig medført ønske om å utnytte energien i vinden. Det har vært uvanlig liten motstand mot utbygging av vindkraft lokalt i Vikna, vindmøllene har i større grad blitt regnet som en slags attraksjon og i liten grad som "monstermaster" - det har til og med vært vaffelkiosk og kaffesalg midt i vindmølleparkene for folk som vil gå en tur dit Jeg vet ikke om det er min ingeniørbakgrunn som gjør at jeg heller i samme retning - jeg synes faktisk ikke at vindmøllene er stygge. Visst er de tydelig menneskeskapte og delvis i kontrast til sine omgivelser, men jeg synes de har en viss eleganse? Uansett, skulle man en gang bestemme seg for at de er en skam for menneskeheten, er det ikke såå mange oljekroner som skal til for å demontere dem og kjøre dem vekk: Et blikk ut over en liten del av øyriket Vikna - mange av øyene er forresten ramsarområder:

Dro fra jobb i to-tiden for å få litt sol og naturgløtt inn på netthinnen igjen Valgte lave sko med stålpigger og små lette gamasjer og såpass tynt kledd at jeg måtte ha litt tempo for å holde varmen (riktignok med en ekstra ullskjorte sammen med kameraet i hoftesekken). Her er Askøy, Byfjorden og Sandviken sett fra Damsgårdsfjellet: På dette bildet er masten på Rundemanen til venstre og masten på Ulriken til høyre - og midt i mellom er "Vidden", som så ut til å ha minst like fint turvær som på Olsokfjellet, der jeg befant meg: Og her er varden på Olsokfjellet, med Fyllingsdalen, Flesland, Raunefjorden og en synkende sol i bakgrunnen: Flott tur!

Enda en tur fra Bergensområdet i dag - fikk meg nok en tur "Over vidden", denne gangen fra Fløyen til Ulriken i flott turvær. Her har jeg passert Øvre Jordalsvannet (til høyre) og kommet meg opp på Trappefjellet for et tilbakeblikk: Som man ser, er der ikke en snøflekk å se, til tross for at november går mot slutten. Litt issvuller hist og pist, og alle myrer og gjørmehull er stivfrosne, men det nærmeste man kommer snø er små klynger med rimete gress: Mistenker at det var inversjon i dag, altså at det var varmere i høyden enn nede ved sjøen - jeg trivdes i hvertfall godt med en tynn langermet ullvarmet ullskjorte under en tynn vindjakke mesteparten av turen. Og typisk ved inversjon er tendensen til et lokk over Bergen: Det obligatoriske kaffekoke-bildet: Da jeg nærmet meg Ulriken (gikk via "Seterjenten") rakk jeg å knipse en paraglider som gled ut fra toppen og svingte ut mot sjøen: Har en vemodig mistanke om at dette kan være siste vidde-tur i år, i hvert fall til fots - og det ble i så fall en fin avslutning på årets viddeturer

Veldig godt poeng, det der

Vedr fiberpose: Selv kjøpte jeg en Mountain Hardware Lamina 20 Long (Tcomf -2°C, Tlim -7°C, 1380g) for å kunne ha på utsiden av en Ajungilaq Femund Spring (Tcomf 9°C, Tlim 5°C, 950g). Jeg har ikke fåt testet oppsettet sammensatt ennå, men Lamina 20 Long kjentes ut som den var mer enn stor nok til å romme meg i Spring-posen, som skal være for 195cm (jeg er 190cm høy og en smule bred ). Mener Lamina 20 Long er for personer opp til 200 cm, og den er videre enn vanlig.

@LightDan: Den tabellen gir akkurat samme resultat som formelen over, bortsett fra at de setter "sleggefaktoren" til 1 (istedet for det mer konservative 2), noe som jo viser at de ser lyst og optimistisk på verden Prøv selv; X - (70-Y)/1 = Z, der X er radtittel, Y er kolonnetittel og Z er resultatcellene i tabellen.

Søndagstur i skiftende vær i dag: La inn en matstopp med en Real Viltgryte på toppen av Gravdalsfjellet. Satset på at jeg skulle få varmet vann og spist i ro og mak før regnet kom - denne regnbygen ble jeg for øvrig varslet om på vakkert vis: Det gikk fint det - og da regnet kom, viste det seg å bare være duskregn. Har nylig kjøpt meg en Arc'teryx Squamish vindjakke (tilbud hos Fjellsport) med vannavvisende egenskaper - og den tålte fint bortimot halvtimen i duskregnet uten antydning til gjennomslag. Pustet godt gjorde den også, så foreløpig er jeg meget godt fornøyd Turen gikk videre inntil det var tid for ettermiddagskaffe. Bruker fortsatt min lettvektsversjon av en Fancee Feest spritbrenner, og jeg enda ikke klart å brenne i stykker RedBull-boksen som funker som kjelestøtte i midten av den, selv om jeg mistenker at aluminiumen før eller siden vil si takk for seg: Den varme kaffen gjorde godt, siden det begynte å bli kjøligere og tiden for solnedgang nærmet seg. Fant fram en buff og hansker i sekken før jeg gikk nedover, og rakk fint å være nede i tide til å se de første gatelysene tenne. Fin tur, ble både trening og avslappende pauser

En rask tur i dag også, med inntak av et dusin novemberblåbær. Disse var i en hellning mot nordøst, ikke særlig høyt. Så de har blitt sent modne, og unngått nattefrost. De aller fleste var jo begynt å råtne, men de som fortsatt kjentes "spretne" og uskadet ut, smakte faktisk godt : På tur oppover litt høyere, bare rundt 300 høydemeter opp, ser jeg at løvtrærne begynner å bli løvfrie - her har det nok allerede vært en og annen frostnatt og vinden er mer hardhent med greioner og blader. Det er nesten bare snøen som mangler før vinterlandskapet tar over stafettpinnen fra høstlandskapet:

@7homas : Ja, den fungerer jo godt, da - det er bare litt irriterende å høre pfofffelyder over den normalt lydsvake suselyden. Har justert på brennerplater/-skål, men det ble så og si ingen endring - så du og selgeren har nok rett; sånn er Coleman. Helt OK og veeeeldig enkel å bruke til bensinbrenner å være Forresten: Er det noen som har gode forslag til oppbevaring av Coleman 442 i sekken, helst noe ala en snug fit plastdunk med lokk? (Liker ikke helt muligheten for at ventilhendelen kan hekte seg opp i noe og åpnes mens brenneren humper i sekken...)

Du bør i hvert fall ta deg en tur til legen igjen. Håper forklaringen er noe annet enn borrelia-infeksjon, men det er helt riktig å være oppmerksom på at det i noen få tilfeller kan være gjenstridig å bli kvitt - lykke til!

@zimwalker : Det kan tenkes, men jeg tror ikke at det er det som er problemet. Men hvis kjelen - mot min noe pessimistiske formodning - fortsetter å holde seg pent på plass på den boblende aluminiumen, så kan jo dèt være en mulig forklaring. Jeg kjører uansett på, og ser hva som skjer

En liten oppdatering om holdbarhet for UL-versjonen med Red Bull småboksbunn i aluminium som kjelestøtte: Som bildet viser, har det dukket opp utallige bittesmå bobler på boksen nær toppen - der jeg antar at det er varmest. Jeg ser ikke bort i fra at det betyr at aluminiumen ligger på grensen til å smelte når det fyres - og i så fall vil denne UL-løsningen ha begrenset levetid. Total brenntid for den over er under tre timer - og ting kjennes foreløpig fortsatt brukbart ut mhp stivhet, men boblene får meg til å spekulere i at det langt fra vil vare evig. Tror jeg tester denne løsningen ennå en stund, og ser hvor lenge den holder før kjelen plutselig blir skjev

Tur fra Ulriken over vidden til Fløyen i går ettermiddag/kveld - tanken var å gå hele turen etter solnedgang uten å slå på hodelykten. Var inspirert av den fantastisk klare fullmånen natten før Tok banen opp og startet ved Ulriken litt før 1700, da var solen på tur ned i havet bak Sotra: Her er et bilde tatt et par km etter start, med både Ulriksmasten (helt til venstre) og Rundemanen-masten (til høyre) - og Skomakervatnet mellom dem: Da jeg kom til Storhaugen en time etter start, bestemte jeg meg for å ta en halvtimes kaffepause for å vente på at månen - som nettopp hadde krøpet over horisonten i nordøst - skulle komme høyere på himmelen og kompensere stadig mindre skumringslys: Månen kom etterhvert høyt: Kom frem til Fløyen litt for sent til 21:30 avgangen ned til byen, med verkende øvre skinnlegg etter at jeg ramlet i nedstigningen til Øvre Jordalsvatnet - da jeg kom til Rundemanen oppdaget jeg at jeg hadde fått en skikkelig Donald Duck-kul, det så ut som jeg hadde to knær på venstrebeinet . Mens jeg ventet på 22:00-avgangen, spiste jeg litt, slappet av og knipset det obligatorisk bildet fra Fløyen: Og nei, jeg tente aldri hodelykten

Det er (selvsagt) ikke helt enighet om hvilke av toppene rundt Bergen som inngår i De syv fjell Kart og beskrivelse av ruten finner du her hos Bergen og Hordaland turlag, som arrangerer 7-fjellsturen hvert år i slutten av mai. Er du i moderat form og går turen under 10 timer (inkludert litt pauser), synes jeg du skal være fornøyd - sprekingene som løper hele veien, derimot, greier den under 4 timer

@Anti : Da passer nok posene dine så og si perfekt sammen, og "sleggefaktoren" på 2 i formelen ovenfor blir istedet 1 for deg: 0 - (21-2)/1 = -19. Ser jo at det kan være lurt med en "sleggefaktor" på 2 (som altså betyr at man bare legger til halvparten av temperatureffekten av den kaldeste posen), for å ta høyde for ugunstige forhold som feks sammenklemming (samt muligens en betraktning om mindre temperaturgevinst pr cm isolasjontykkelse jo lengre ut fra en rørformet varmekilde du kommer) - men det betyr ikke at man ikke kan bli positivt overrasket "Sleggefaktor" på mindre enn 1 vil nok i alle fall bære galt av sted, og nesten garantert medføre at man ender opp med å fryse , så å bruke 2 er sikkert ikke dumt før man har fått testet litt.

Testet litt, og for meg ser det ut som at man ved å bruke 21 istedet for 70 kan sette i Celsius-tall direkte i X og Y, og få ut omtrent samme Celsius-Z som ved å gå via Fahrenheit-tall. Jeg antar at 21 (°C) og 70 (°F) begge er en angivelse av en komfortabel luftemperatur når man er ikledd undertøy

Har aldri lest bøkene, @Imp, men jeg så filmen. Dessverre var jeg en hormonfylt tenåring da den kom ut i 1986, og det ødela nok litt av læringseffekten... Det som sto igjen hos meg var at Daryl Hannah så fantastisk ut enten hun var ikledd pels eller gjørme

Etter å ha sittet inne og sett på drittværet utenfor vinduene nesten hele helgen, lysnet det en smule i ettermiddag. Jeg tok på gummistøvler, fylte sekken hlavfull med litt ting og tang (deriblant mitt nye forsøk på spritbrenneroppsett) og var snart vei oppover Holefjellet. Det ble en stopp for å teste kaffelaging i litt vind - den kjele-tilpassede vindskjemen og brenner funket greit, og kaffen var snart klar (lenge før spriten hadde brent opp, jeg overvurderte hvor mye vinden ville øke koketiden): Ca 10 min etter at bildet over ble tatt, var det på tide å helle ut siste rest av kaffe, pakke alt ned i sekken, hive den på ryggen og få på regnponchoen i en fei - bygen som nærmet seg raskt, viste seg etterhvert å være en haglskur som gled over i et regnskyll. Varte ikke lenge, etter et kvarter var det tid for en stopp i vandringen for å ta av regnponchoen igjen, og mens jeg drev på med det - kom solen tilbake Masse høstfarger: Ikke verdens lengste eller mest spennede tur, men veeeeldig godt å komme seg vekk fra sofaen og ut i naturen denne helgen også!

Jeg har jo testet min Fancee Feest med GSI Halulite Minimalist, som egentlig er for smal (diameter i bunn ca 9 cm) - så da @zimwalker i en annen tråd tipset om en fin pris på Trangia Mini-settet hos CDON.no (264,- inkl frakt), fant jeg ut at Minimalist-kjelen skulle slippe mer spritbrenning, og gå tilbake til gassbrennerteamet sammen med FMS300T. Har fått Trangia Mini settet, og det virker absolutt å være verdt pengene - og det passer ypperlig for min selvbygde brenner og en tilpasset tynn titanskjem med trykknapp: Fancee-en (i UL-modus) + vindskjemen veier 26g, mens Trangia-brenneren med vindskjerm/kjelestøtte veier 161g - noe som gjør at totalvekten går ned fra 349g til 214g når jeg plasserer originalbrenneren på hylla. Kjelen på 8dl har en diameter i bunn på ca 12cm, det gjør den nok mye bedre for en spritbrenner enn Minimalisten, trenger jo litt areal for å få overført varmen når temperaturen ikke er så høy som den blir ved brenning av gass/bensin/parafin. Vindskjermen min er jo veldig enkel målt mot standard Trangia-vindskjermer, men målt mot Trangia Mini-skjermen tror jeg ikke den er noe dårligere.

Her er et bilde av min høye Trangia Gourmet panne, inneholdende lighter, vindskjerm, gassboksstativ og MSR WindPro II i en egen neoprenpose: Det gode med løsningen er at siden WindPro II sprer flammene mye, vil en smal kjele gå glipp av mye varme (særlig hvis man tankeløst pøser på med effekt) - mens man med en høy panne (denne har Ø=20cm og H=7,5cm) fanger opp det meste av varmen og man kan bruke den til både steking og koking Det mindre gode med løsningen - det som gjør at heller ikke denne er optimal - er at pannen burde vært enda 1 cm høyere, nå må lokket presses ned om det skal være helt på plass, noe som kan gi uheldig press på brennerslangen. Videre er det faktisk ikke meningen at pannen skal brukes som transportbeholder (det vil jo slite ekstra på non-stick-belegget), derfor er lokket egentlig ment å ligge opp-ned i pannen med håndtaket brettet over - man må file sideåpningen i lokket større for å få til det på bildet. Panna er heller ingen lettvekter med sine 390g inkl lokket. Har ikke brukt dette oppsettet ofte (jeg foretrekker mer kompakt/lett på rene soloturer), men det har funket ypperlig når jeg har tatt med i sekken Da ligger det i en pakkpose sammen med en rund korkplate.

Trodde Mira/Manta var rene sykkelsekker (de har hemper for å hekte på hjelm og baklys), men der tok jeg feil - de er også ment for vandring, balnt annet med det samme stavfestet som Sirrus. Og den har stretchlomme på utsiden, gitt Om skulderemmene passer bedre aner jeg ikke, men ryggluftingen på Mira skal være lik Sirrus. Mangler vel noen utvendige fester (isøks, liggeunderlag) som kanskje ikke savnes. Har magnet på brystremspennen som passer biteventiler med magnetfeste på Ospreys drikkesystem.