Gå til innhold
  • Bli medlem

a_aa

Passivt medlem
  • Innlegg

    1 898
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    49

Alt skrevet av a_aa

  1. Kan også være at @fjellrypa jakter på en cache som er plassert helt utspekulert utilgjengelig?
  2. Når jeg legger sammen omtrentlige tall for Bære + Bo + Sove (1,6+2,4+2,5) kommer jeg til 6,5 kg for de "tre store", som noen kaller dem. En lettpakker søker gjerne mot "3 for 3", altså å få Bære + Bo + Sove inn på 3 kg. Er ikke sikker på at det er korrekt mål på norsk høyfjell på høsten, så selv om din vekt er noe høy, er den ikke helt gal etter min vurdering. Men du kan altså spare inn 2,5 kg på Bære + Bo ved å velge sekk (ZPack, GossamerGear, Osprey) og telt (TarpTent, MLD, Vaude, Hilleberg, Helsport etc) rundt kiloen hver om du vil investere en god del kroner i det. Det skal bli interessant å se hvordan du kommer til en totalvekt på 25kg når "de tre store" veier langtfra blytunge 6,5kg, hva består de resterende 18,5kg av? Der må det da være litt av hvert å vurdere på nytt ?
  3. Så lenge vi er få nok som ferdes i naturen, går det der helt ypperlig- og det er myyyye bedre enn å lgge igjen "fremmedstoffer" etter seg . Og jeg har sansen for et langsiktig perspekiv på ting - naturen ordner fint opp etter enkelthendelser som ras, branner, jordskjelv, vulkanutbrudd, meterittnedslag etc uten store problemer når den får gooood tid på seg. Utvikling som vi ikke ønsker kan imidlertid oppstå når små enkelthendelser kommer så tett at naturen ikke rekker å bearbeide dem - og det kan fort skje om vi ikke tenker oss om i vår egen bruk av utmark. Vi kan da forsøke å se oss selv som del av en flokk og så tilstrebe å handle slik at om flokken (som nå ser ut til å bli større og større) følger vårt eksempel, så vil utmarka rekke å bearbeide de avtrykk vi setter. Jeg har nok blitt mer forsiktig med hvordan jeg bruker og forlater utmark med årene, jeg var atskillig mer uvøren som gutt/ungdom. Jeg er likevel langt unna "mennesket-må-la-naturen-være-i-fred"-synspunktet, siden jeg oppfatter mennesket som en dyreart som uvergelig er en del av naturen. Det er ikke til hinder for at jeg mener at vi må kunne bruke vårt intellekt for å fortsette å ha mulighet for å oppsøke det som gir oss glede også i fremtiden.
  4. Ikke så gal, synes jeg. Tanken på 442 har dimensjoner som er roughly 95% av en 230g gassboks, og når de tre bena er utfoldet stikker hver av de ca 4 cm utenfor tanken. Det blir en ganske bra bæring I tillegg er det hull i bena, der kan du sette teltpinner (runde, ikke V- eller Y-formede) eller eventelt sette skruer ned i en plate.
  5. Med ujevne mellomrom ser jeg at det har vært aktivitet der - en presenning er kommet til eller fjernet, det har blitt laget mer ved (kun av nedfallstrær tror jeg), spikkepinner, never-/barkfjerning, det kan være rester etter mange små bålforsøk rundt omkring i området. Det er altså noen som prøver å lære bort friluftsliv der, og den intensjonen er såpass god at jeg kvier meg for å kritisere i for sterke ordelag. Jeg har ikke selv vært i fremste rekke for å bidra med dèt, for å si det slik. Men jeg kan ikke skjønne at det er helt gjennomtenkt. Hvis ungdommen lærer at friluftsliv består av finne et sted, sage opp trær, hugge veden, stable den og dekke den med presenninger - ja da er det jo ikke friluftsliv, men en form for stedfast hytteliv vi snakker om? Og om noen vil ha bakgården på hytteeiendommen sin seende ut som det der, so be it - det får være deres eget valg. Men her lærer de muligens at man kan gjøre dette i "utmarka" på tur, og deretter gå fra stedet fullt av tau og presenninger hengende - og det må jeg nesten være en smule kritisk til? Jeg håper bare at disse ungdommene etterhvert skjønner hvordan en leirplass skal se ut når de forlater den ute på tur. Ja - det blir noe ganske annet! Intensjonen her er vel å tilby hvem som helst et rimelig permanent ly, ikke å drive opplæring i friluftsliv. Diskusjonen om det er pent eller ikke har jo allerede begynt , men siden jeg for lengst har lært meg at smak og behag er bortimot nytteløst å bli enige om, så vil i hvertfall jeg hevde at det er bra at noen forsøker å bygge noe av naturlige materialer til langvarig glede for andre. Hvis mange klager, er det jo ikke til allmenn glede - og da bør det fjernes, er min mening.
  6. Rydd plass på budsjettet i det stille, mens du prøver hardt å overse det ?
  7. Et lite apropos - bilde fra dagens lille markatur: Her tror jeg intensjonene er de beste - å gi kjennskap til ungdom om hvordan man kan klare seg i friluft - og jeg vil anta at grunneier har gitt sin tillatelse. Men jeg må si at jeg synes det skorter litt på gjennomføringen, når jeg ser hvordan det ser ut der i "klasserommet". Jeg håper at leksjonen "Sporløs ferdsel" snart er på timeplanen, og at både ledere og ledete da får dette til å ligne litt mindre på en forlatt leir for hjemløse, og litt mer på et vanlig skogholt. Med litt innsats er det jo slett ikke umulig.
  8. Jeg kan bekrefte at yrs melding om kuling og regn i Bergensområdet (herunder Fyllingsdalen) medfører riktighet : Yr meldte at regnet ville komme i 16-tiden, men jeg stolte ikke helt på det, og iførte meg for en gangs skyld komplett GoreTex-mundur på turen (min vanlige poncho-backup har sine svakheter i sterk vind). Akkurat da jeg knipset bildet over - fra toppen av Olsokfjellet midt i mot kulingen - kom de første horisontaltflyvende regndråpene klaskende mot meg, rundt 2,5 timer før meldt. Da var det bare zippe inn på alle ventilasjonsåpningene (som jeg hadde hatt nesten usømmelig åpne på turen oppover), og bevege seg i retning hjemover igjen. Stykket over Damsgårdfjellet var skikkelig vindsterkt, hadde vinden på skrå bakfra og måte virkelig fokusere på å holde balansen og ikke blåse alt for langt fra stien. Av en eller annen grunn føler jeg meg ofte oppildnet og forfrisket etter en tur ut i småviltert vær - så også i dag, turen gjorde meg godt Edit: Må vel legge til at det bare var på og rundt toppene det blåste kuling på turen i dag, det var det roligere når man kom seg litt nedover i terrenget. /Edit
  9. En løsning her er å anbefale såpass svindyre tarp-produkter at noe annet enn langvarig gjenbruk blir å regne som økonomisk idoti (Funker bra på meg...) Edit: "løsning" var vel feil ord? "virkemiddel" tror jeg er mer dekkende - økonomi-manipulasjon er et kraftig virkemiddel for å påvirke løsningsvalg./Edit
  10. En rolig slentring oppover Holefjellet i dag. Lav puls, ikke andpusten, men likevel silsvettende på turen oppover. Kroppen jobber nok fortsatt med noe, og vil gjerne kvitter seg med slagg? Måtte nesten ta en tur i solskinnet i dag, fremover blir det kaldt og vått, ser det ut til. Fant restene etter en bålplass, og ordnet meg til på samme sted (restene hadde forresten vært nok til to-tre fyringer i kvistbrenneren min). Det ble tre flotte kvarter i solen, med svidde lammepølser i havrelomper, pils, kaffe og en klementin til dessert: Røyken, smakene og været fikset virkelig påskefølelsen for meg, selv med hanglende kropp og hode Resten av påsken mistenker jeg blir mye innendørs, det blir nok å beøke noen venner med kort-/brett-/terningspill, om jeg nå skulle komme meg opp fra sofaen... Hva vi frykter eller elsker er vel i liten grad bevisste valg - det er vel korrekt å si at det er basert på følelser og i mindre grad på fakta? Men ser du på statistikk, er det ufattelig mange hendelser som kan skade deg med høyere sannsynlighet enn at du skulle havne i et terrorangrep. Av og til vrir hjernen vår ting opp-ned; eldre damer er redde for å bli utsatt for vold på gaten, mens de som faktisk blir utsatt for vold på gaten er unge menn, som aldeles ikke frykter at noe sånt skal skje med dem... Hvis du er temmelig sikker på at du ikke hadde kunnet nyte turopplevelsen pga frykt, er du vel ikke en pyse, men en som tar en fornuftig belutning for deg selv når du kansellerer. At jeg neppe hadde gjort det samme, er en helt annen sak. Og bonusen er jo at nå får du sjansen til å gå ut i den norske naturen istedet
  11. Tregere enn normalt i hodet, tung i kroppen, klam i pannen, en og annen kulderie som ruller langs ryggraden. Jepp, immunforsvaret mitt har jobbet overtid de siste dagene, og driver fortsatt med biologisk krigføring mot et eller annet som har greid å snike seg innenfor huden. Er langt fra "sykmeldt-syk", men når også været har vært smådårlig, blir det skralt med turer i nærnaturen. Sent på ettermiddagen i dag lysnet det såpass opp at jeg bestemte meg for å ta en liten tur for å kjenne på formen - her er et utslitt motiv fra turen: Merket at overgangen mellom varm og svett og ubehagelig kald mye var bråere enn normalt, og det var flere signaler fra kroppen som sa at "nå forlanger jeg å få konsentrere meg om immunforsvar i fred og ro her, og ikke bli stresset av høy puls og sånt noe!". Får vel lytte til den Blir det noen turer de nærmeste dagene, blir de korte og de vil være preget av slentring, ikke gåing og klyving...
  12. He he - det er alltid plagget det er noe plunder med, det er dèt som ikke passer deg - aldri omvendt Greit å få utelukket et alternativ, det er mangt å velge i fortsatt - og jeg synes @Herikskom med et godt råd (om du ikke er blant dem med som oppfatter glidelåser rundt buksebeina som mote-harakiri, selv synes jeg det er praktisk i når temperaturen er skiftende).
  13. Selv er jeg ivrig short-bruker på sommeren, men for et lite hakk kjøligere vær synes jeg Norrøna Bitihorn Lightweight Pants (jeg bruker naturlig nok herremodellen) er et godt alternativ. Glidelåsene nederst på bena åpner for en benvidde som er vid nok til at du kan brette opp buksen over leggmusklene, og få en nesten-shorts. Glidelåsene på siden av lårene gir godt med ventilasjon der. Du har tre lommer med glidelås, og i tillegg to åpne baklommer. Stoffet synes jeg er behagelig, med litt stretch der det behøves. Tørker på et blunk om den blir våt. Den kjennes ærlig talt ikke ut som den er særlig slitesterk, men den har overrasket meg positivt så langt. Og som navnet sier er den lett, 2-300g for en bukse er ikke mye Ser at prisen er høyere enn da jeg kjøpte min for et knapt år siden, da mener jeg veil pris var 1199,- og jeg betalte 899,- på salg. Tipper den kan dukke opp til rundt tusenlappen her eller der og av og til
  14. Gratulerer! I et innlegg på forrige side linket @Aron123 til en fin beskrivelse fra en fyr på ClassicCampStoves som skrudde en 442 fra hverandre og sammen igjen. Leser du starten, ser du at han klager over at Coleman nå bruker O-ringer i stedet for gamle dagers blypakninger... Uansett - det er nok ikke så dumt å få fikset lekkasjen før du tar den med på tur. Lykke til!
  15. Tror det der må være verdens mest utbredte Svea 123-modifikasjon - har gjort det samme selv
  16. He, he - når jeg har satt opp det knøttlille teltet mitt, er det nøyaktig dèt jeg ikke kan gjøre - siden "stativet" mitt (en TrekPod) er nødvendig for å få teltet til å stå (Kan muligens spikke til noen teltstaver i tre om det skulle bli veldig påkrevet med brife-selfies foran teltet, da.)
  17. @opas: Som deg tar også jeg ofte med meg kamera på tur, har en gammel Oly Pen E-P1. Du har garantert funnet din måte å ordne kamerahåndteringen på - likevel skriver jeg noen ord om hvordan jeg gjør det, siden utformingen og dimensjonene på ryggsekken er avgjørende. Jeg har sekker med glidelåstilgang inn til hovedrommet, og nær den åpningen legger jeg kameraet. Når jeg går tur med kameraet i sekken (ikke i stropper foran) og øyner et motiv, åpner jeg remmene og vrir ryggsekken rundt slik at den henger foran. Slipper å finne en tørr/ren plass å sette sekken, og ingen bøy, tøy eller løft opp og ned. Tar ut kameraet fra glidelåsåpningen og støtter det på sekktoppen. Det blir meget stabilt - ikke som en tripod, selvsagt, men til god hjelp ved lengre lukkertider/brennvidder. Cluet er at dersom sekken blir for høy, blir kamera-på-vridd-sekketopp ikke særlig gunstig lenger. For meg synes det som grensen ligger rundt 50 liter - når jeg vrir rundt min 65 liter, ser jeg rett i topplokket i stedet for å akkurat kunne se over det. Godt mulig at det finnes større sekker som er bredere og dypere, og derfor ikke så høye?
  18. Jepp - våren nærmer seg med høyfrekvente babysteg. I går syklet jeg til og fra jobb og på hjemturen var jeg faktisk iført shorts - mine vinterbleke bein ga høy synlighet i trafikken, antok jeg Gikk hjem fra jobb i dag - over Lyderhorn til Skjenafjellet, der dette forrædersk lovende bildet viser mine elementære kokkeleringsforsøk med realmiddag og kaffe på spritbrenneren: Like etter at jeg knipset bildet, konstaterte jeg at sporken lå igjen hjemme (i stedet hadde jeg stappet en PowerHoudi ned i 16-liters-sekken, den tok bortimot halve plassen, og det var varmt nok til at tanken på å ta den på ikke engang var i nærheten av å sneie innom utkanten av bevisstheten min) - hvordan få i meg real-maten nå? Aha - jeg kunne jo bruke kjeleklypen på lokket til kaffefilteret, og få noe som liknet en skje for en storkjeftet fyr, dette var jo bra improvisert! Det spilte liten rolle, viste det seg, siden jeg hadde plassert brenneren på en noenlunde fotogen plass i stedet for på en fornuftig stødig plass... Et vindkast inn fra venstrekanten av bildet veltet brenner, vindskjerm og kjele på et blunk Varmt vann rant utover, mens brennende sprit svidde korkplaten som alt sto på (den fikk som fortjent for ikke å ha vært stivere). Jeg ga opp matprosjektet umiddelbart, men fikk reist opp brennern (som fortsatt brant og hadde noen minutter sprit igjen), satt på kjelen, etterfylte vann og bestemte meg for at kaffe, det skulle jeg i alle #¤@%§ fall ha! Og slik ble det. On another note: Jeg hørte en humle brumme forbi meg da jeg drakk kaffen min
  19. Måtte en tur innom base-camp.co.uk for å se på sprengskisser for 123R og 8R Joda, det kan se ut som om 123R kan være et hakk mer effektiv på konduktiv varmetransport fra brennerklokken til tanken - men for meg virker ikke å være et problem at det er lavt trykk/temp på tanken, slik at brenneren får lite bensin? Den forbruker jo mer bensin enn 123R? (Skulle det likevel være et problem med varmetransporten, er det i alle fall viktig å kontrollere at alle varmeledende deler som skrus sammen, er skikkelig skrudd sammen.) Den kan forresten også tenkes at 123Rs vindskjermløsning (med varmeskjold rund brennerklokken og lave kjelestøtter) kan bidra, for meg virker det som den løsningen bedre kan hindre en del varme å forsvinne sideveis.
  20. @Robinson: Hmm, det var pussig - du sier at 123R kokte opp vannet raskere enn 8R, men 8R brukte 50% mer drivstoff? Antar du brukte samme kjele? Er det stor forskjell på kjelestøttene, og evt muligheter for varmetap på sidene? Hvis ikke ville jeg mistenkt at noe ikke er helt optimalt på 8R. Brenner den blått, eller er det mye gule tupper på flammene? Kan det tenkes at dysen er blitt i romsligste laget etter mange omganger med rensenålen i årenes løp? Sånn at den leverer litt for mye bensindamp med litt for lav damphastighet til brennerklokken, og ikke får dratt med seg nok luft til å brenne opp alt optimalt? Kan være verdt å prøve å skifte dysen, tror jeg
  21. @Blaser : Gratulerer som Svea-eier! Lave temperaturer er egentlig ikke noe stort problem, så lenge du får fyrt opp forvarmingsdrivstoffet - og blir det skikkelig kaldt, kan det det være lurt med en form for veke for å lettere få fyr på sakene. Jeg har lagt en liten ring av et 4mm glassfibertau (egentlig ovnstetting) og tynn ståltråd som ligger nede i fordypningen - i tillegg til at den kan hjelpe å få fyr ved skikkelig lave temperaturer, blir det mindre "løstflytende" drivstoff som kan komme på ville veier om du skulle dytte borti ved et uhell. Jeg pleier å forvarme med rødsprit, men det kan tenkes at det ved skikkelig lave temperaturer kan være lurt å bruke mer energirik bensin - vet ikke? Ellers er en korkplate under ikke så dumt, for å hindre varmetap den veien. Og husk å fjerne eventuelt undertrykk på tanken (åpne litt på tanklokket, og skru igjen igjen) før du starter. Her er forresten et bilde fra en morgen med ca -6°C: Turraport fra 13 februar 2016. Den var ikke verre å fyre opp den gang enn på en fin sommerdag Største ulempen ved lave temperaturer, er at du gjerne vil smelte snø - dette krever masse energi. Skal du smelte mye snø, er Sveas effekt ikke større enn at det vil ta sin tid - og tanken er ikke større enn at du fort har brukt opp bensinen før du er ferdig. Men det går jo selvsagt an å få til om du må, du må bare ta hensyn til hvor store porsjoner du kan håndtere.
  22. Gjorde det veldig enkelt, og kjøpte DNTs førstehjelpspakke, som inneholder (sitat): 1 Innholdsfortegnelse og førstehjelpsfolder 1 Sportstape 2 gnagsårplaster lik Compeed M 8 Plasterstrips 2 Sårservietter 2 Gasbind elastik 1 Kompress Gas 10cm 2pk. 2 Scankvikk 5cm x 7,5 cm Pakket i vanntett pakkepose med plass til en god del mer om man ønsker det. (Sitat slutt) Så har jeg lagt til et aluvarmepledd, og 2 stk armfatle-trekantbandasjer (aner ikke hva jeg tenkte på da...). Til sammen veier dette 282g, hvorav sportstapen utgjør mer enn en tredel. En form for gaffateip er vel greit å ha, uansett? Utenfor førstehjelpspakken har jeg ting og tang som jeg bruker ofte, som også har nødrelevans; litt rødsprit som kan benyttes til desinfisering og opptenning, liten saks og liten arteriepinsett, stormlighter og LMF FireKnife med tennstål i skaftet. Jeg har nok et litt bevisstløst forhold til dette, ser jeg - pakken ligger jo bortgjemt i det mest utilgjengelige hjørnet i sekken mer eller mindre permanent. Har aldri brukt den. Mulig jeg burde kuttet ut redundante dingser og tilført noen piller (og en stiftemaskin?!).
  23. @opas: De har den også hos KomplettFriitid der jeg kjøpte den, selvsagt med heeelt feil specs: http://komplettfritid.no/nettbutikk/turutstyr/turkomfort/poncho/sea-to-summit-poncho-ultrasil-mtarp De kjører jo av og til tidsbegrenset 20-25% rabatt på alt eller deler av sortimentet, treffes TarpPonchoen av en sånn kampanje, kan det fort være rimeligiste løsning? Btw: muligheten for å plassere TarpPonchoen lett tilgjengelig på sekk eller i lommer på klær er etter mitt syn ganske viktig, siden det er meningen du skal ha sekken på deg når du tar på ponchoen. Da blir det tungvint om du først må av med sekken, rote rundt i den for å finne fram ponchoen, ta på sekken igjen og så ta på ponchoen. Det er mye enklere dersom du kan ha ponchoen i hoftelomme eller "vannflaskelomme" på sekken. Men vær oppmerksom på at ikke alle sånne lommer er store nok, heller ikke for den letteste TarpPonchoen. Jeg vurderte feks Osprey Exos da jeg lette etter en sekk mellom min Osprey Stratos 34 og Osprey Atmos 65 AG, men da jeg slet med å få ponchoen ned i hoftelommene på Exos da jeg testet den i butikken, droppet jeg den, og gikk for Stratos 50 i stedet. Det skal sies at det delvis var et valg basert på at jeg visste at Stratos-en passet ryggen min helt fortreffelig, men romslige hoftelommer bidro definitivt til beslutningen. (Edit: Osprey-sekkene mine er alle svært komfortable å bære med på min rygg, men de fortjener nok ingen premie i klassen "ultralettvektssekk" - de veier fra 1,25 til 2,2 kg. De er eksempler på at jeg ikke er en hardcore UL-entusiast, bare en komfortsøker som tar vekt og volum med blant mange komfortfaktorer...Og jeg syntes at en TarpPoncho som var lett, kompakt og rask å få på ved behov var såpass komfortabelt at jeg betalte ekstra for det. )
  24. En smellvakker kvinnelig undercover UL-nerd på produksjonslinja som pusher UL outdoor gear til folket, uten at den dølle konsernledelsen fatter noenting? Hollywood blockbuster! (Hvis det var noen tvil om vi var en smule OT her, er den nå fjernet...)
  25. Jeg betalte 649,- for min for snart et år siden, på en 25% rabatthelg hos KomplettFritid - kjøpte også Hilleberg 10 UL samtidig, så det ble nesten to tarper for prisen av èn Den lille TarpPonchoen er en av de tingene jeg oftest har med meg. Sammenpakket er den en sylinder med diameter 7-8 cm og lengde 14-15 cm (da har jeg også ca 1 m elastisk bånd lagt i pakkposen, det er "belteremmen"). Jeg vil anta at den som er tyngre, også er mer volumiøs - men den lette passer altså fint i hoftelommen på sekkene jeg oftest bruker (Osprey Stratos). Selv om jeg er på tur når det er utrygt for nedbør, velger jeg så å si alltid en lett og godt pustende vindjakke (evt null jakke) - og så vet jeg at jeg kan slenge TarpPonchoen over både meg og sekken om det skulle komme en byge. Har også brukt den som bunnduk under liggeunderlag, og hatt den med som nedbørssikring når jeg overnattet under åpen himmel - men jeg har faktisk ikke fått uventet nattnedbør, så den har ikke blitt brukt som reell overnattingstarp ennå. Og det blir uansett en reservepreget løsning, siden jeg er 190 høy og ganske så bred - er jeg sikker på at jeg at jeg skal bruke tarp, tar jeg heller med Hilleberg-tarpen. For øvrig er målene på min lette versjon 145cm x 253 cm, altså 12 cm kortere enn angitt (bredde som spesifisert). Det er samme lengde som oppgis på den tunge versjonen, men den lette er faktisk 8 cm bredere enn oppgitt mål for den tunge. Merk at vekten på den tunge versjonen nå angis til 400g på StS sine sider. (Det er for øvrig mange divergerende spesifikasjoner som oppgis rundt omkring for disse TarpPonchoene.) Summa summarum: Jeg angrer ikke på kjøpet Litt usikker på om jeg ville betalt over en høvding for den, men har man rabatter eller kan vente på et salg, er det vel heller ikke nødvendig.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.