a_aa

Vedrørende oppsett 1: Hvis du har en laaang bardunline i reserve og noen greiner halvparten så langt ovenfor teltet, kan du lage en "galgeløkke" rundt halsen på hetten, slenge linen over en passende grein og heise hetten opp - det kan hjelpe litt på begge utfordringene du nevner. Oppsett 2 synes jeg ser fint ut når du ikke kan bruke greiner (eller eventuelt har en vandrestav som kan forlenges uvanlig mye, og settes på utsiden av tarpen med "galgeløkke" ned til hetten). Personlig bruker jeg "galgeløkke" når jeg setter opp denne TarpPonchoen, se feks her og her. Riktignok frittstående, uten telt ved siden av. Har egentlig bare tenkt å bruke den som nødly på godværsturer der jeg ikke har regnet med nedbør, eller om "hovedly" skulle bli ødelagt på ruskværturer. Men jeg skal se om jeg kan få til noe liknende som deg i tillegg, synes det du gjør ser lovende ut

Flott brukerrapport, takk skal du ha! Lurer på myggnettingen som er brukt; er den sammenliknbar med det som vestlige produsenter bruker og kaller NoSeeUm? Mygg-, flått- og knottsikker? Omtrent samme styrke?

"A plan is nothing, planning is everything", sa gamle Dwight D. Eisenhower. Planer er bare noe du avviker fra Men i prosessen med å lage planen, skaffer du deg mye kunnskap - og den kunnskapen kan før eller siden være nyttig uansett hvor mye du ender opp med å avvike fra opprinnelig plan. Ellers tror jeg at jeg ubønnhørlig begynner å bli middelaldrende mentalt... Jeg er generelt mer overbærende og aksepterende nå enn for 10-15 år siden. Den gang ville jeg ha gode opplevelser så lenge som mulig, og ble smådeppa når de tok slutt. Nå aksepterer jeg at de tar slutt, og tillater meg å dvele med dem i etterkant som et godt drops - og ser at slutten også gir rom for nye begynnelser. Dette er noe som har kommet med årene - og det betyr vel at en positiv tolkning av lidelsen "Postfjelldepresjoner" er at man er innehaver av et fortsatt ungdommelig sinn

Siden vi er i Gjør det selv-kategorien, her er et tips på Gossamer Gear sine sider, som minner litt om det @Tom42 beskrev ovenfor: http://gossamergear.com/wp/diy-self-tensioning-guy-lines-2 Løsningen med en dobbel halvstikk med bardunen (i oppmålt lengde fra bardunfestet) rundt den elastiske snoren, samtidig som bardunen også funker som sikring i tilfelle knuten skulle løsne eller den elastiske snoren skulle ryke, synes jeg var ganske elegant. Har man i tillegg en Truckers hitch ved pluggen, burde det virkelig være gode muligheter for å få ting stramt og pent

Tror nok @Tom42 har ganske rett når han peker på fuktig vær, og @Omnilite har rett når han peker på duken. Men jeg tror ikke at temperaturen har sååå mye å si her (bortsett fra for dugging, kanskje). Spesielt noen typer nylon (de rimeligste, som også er blant de sterkeste) forlenger seg når den blir utsatt for fukt, mye mer enn feks polyester. Siden polyester er svakere, og så langt visstnok har vært langt dyrere å lage i like tynne og lette stofftyper som nylon, så har de som ønsker seg et lett og sterkt telt til en fornuftig pris måtte akseptere ulempen med våt nylon. Opptil 3% forlengelse i regnvær kan faktisk skje. Virker imidlertid som det er noe på gang med polyester bakt inn i silikon/PU i tilnærmet like lette stoffer som silnylon - da kan det bli enda vanskeligere å bestemme seg for telt, gitt Lett nerdete diskusjon på Backpacking Light: https://backpackinglight.com/forums/topic/silpoly-tarp-durability/

Når E16 stenger. http://www.bt.no/nyheter/lokalt/E16-i-Gudvangen-sperret-av-kampesteiner-3636319.html Jeg må legge om ruten mellom Bergen og Trøndelag i morgen, stengt ved Gudvangen, på samme vis som da jeg skulle reise fra Trøndelag til Bergen etter ferien i fjor. Da ble det Strynefjell, og for variasjonens del får det vel bli Hardangervidden til Fagernes og nordover derfra i år. Kanskje like greit at den gamle vanen med å ta Tindevegen blir utfordret

Du kan nok stryke "kanskje" - svart skokrem er ment for svarte sko, sånn er det med den saken Mener KIWI har en brun og en nøytral/transparent i tillegg til den svarte. Jeg har aldri brukt skokrem på mine nubuck-støvler, men kun Nikwax sin "Nubuck & suede proof". Vanligvis impregnerer jeg temmelig ofte når jeg tar dem i bruk, og senere bare når jeg merker at skinnet begynner å trekke litt vann. Det holder til jeg har slitt ut sålene (som er veldig myke og slites temmelig raskt) og støvelen er "oppbrukt". Om bruk av skokrem på velimpregnert nubuck har noe for seg, aner jeg egentlig ikke, dessverre. Men om det har noe for seg, vil jeg tro at skokremen skal ligge ytterst, og nærmest beskytte impregneringen under? Eller?

Enig - og gratulerer. Har smeltet en del snø med min MSR WindPro II , og den er ypperlig til å kokkelere med, spesielt om man er flere på tur og skal lage litt større porsjoner. Ypperlig høst- og vår brenner. Bare husk å finne deg en vid kjele eller en høy panne, den sprer varmen godt. Men på sommerens raske Real-drevne solo-turer i varmt og fint vær, har definitivt også knøttsmå og superlette toppmonterte brennere sin sin misjon - i hvert fall for meg. Anslår at man må multiplisere vekt og volum med 4-5 når man går fra FMS 300T til MSR WindPro II, så jeg lar den oftest hvile midtsommers

Og nå er nr 8 i boks - 2/3 av nyttårsforsettet med ett dusin "Over vidden"-turer er på plass Ingen juksing med baner i dag, det var gange fra Festplassen og oppover Fløyfjellet, over vidden og ned fra Ulriken til bussen ved Haukeland sykehus - og det var en flott tur i godt og varmt vær. Etter en drøy time var jeg på Rundemanen: Her et tilbakelikk fra Storhaugen: På tur ned fra Ulriken er det startrampe for sykkelløypen som går nedover fjellet, og krysser gangstien hist og pist. Snakket med en syklist på tur oppover med Ulriksbanen en gang, og han mente at den egentlig var litt for bratt og med for mye rullestein - han kunne liksom ikke slippe seg løs nedover... Fornuftig fyr, tenkte jeg med meg selv - jeg har nok med å holde meg på beina når jeg går nedover Ulriken. I bakgrunnen ser man den røde gondolen Bruse på tur oppover, fullstappet med folk som gjerne vil til topps: Litt murring i et kne da jeg nærmet meg bunnen, men ikke noe krise - en flott tur igjen, altså Edit: Måtte sjekke hvor lang ruten var fra bussholdeplass til bussholdeplass, gulesider sier 18,3 km: http://kart.gulesider.no/m/QQ2z6. Slenger jeg på 0,7km ekstra for høydemetere og rundtomkringvandring, holdt jeg akkurat "ikke-stress-men-godt-tempo"-farten min på 4 km/t

Største sekken jeg har er 65 liter, og jeg bruker den så sjelden at jeg vel nesten burde solgt den... Men de par gangene jeg skulle ha ponchoen over den, så ble det en del banning før ting kom på plass, ja Når ting først var på plass, funket det fint. Men aller mest bruker jeg en 34 liter, og det var i det misvisende lyset jeg først responderte - tenkte ikke over at 100 liter faktisk er en 200% økning. Jeg tror altså at @7homas kan ha rett - 100 liters-sekk under poncho kan være hakket for stort. Hvis du kan låne en poncho fra en bekjent, eller ta med sekken i butikk og prøve der, så kan du jo fort finne ut om idéen bør skrinlegges?

@rbhelle: Blås i høyden, den er bortimot irrelevant. Men pass på temperaturen. Blir temperaturen lav risikerer du at brenneren ikke funker. Har du rett gasstype (mindre butan, mer propan og isobutan) og holder gassboksen varm, vil det gå greit et godt stykke ned på temperaturskalaen. Men generelt ville jeg uansett ikke gjort meg avhengig av en gassbrenner uten forvarmerrør og mulighet for oppned-boks når temperaturen faller ned under rundt 5°C i betydelige deler av døgnet. Under -10°C begynner det å bli behov for så mange triks i ludo, at jeg nok ville droppet gassbrenner helt og gått for bensin/parafin istedet.

http://www.huthyfs.com/syd16gal/index.html (Unnskyld meg, @marmotta, men lenken din er ren tekst i posten ovenfor - og jeg synes bildene dine fra turen var så fine at de fortjente lett tilgang for de som vil se på dem )

Vel, jeg har jo (som du så i linkene ovenfor) en Sea to Summit Ultra-Sil Nano Tarp-Poncho, og kan alltids anbefale den til mine behov (litt større hadde vært enda bedre for meg, riktignok) Den koster imidlertid litt, og du kan halvere prisen (og få et litt sterkere stoff) hvis du går for den vanlige nylon-versjonen (med vekt og volum som ulempe) Også Exped har finurlige løsninger, du kan jo sjekke deres pack- eller bivy-poncho? Ellers tror jeg en haug med lettpakkeryndlingsprodusenter (Zpack, MLD etc) lager diverse dyre poncholøsninger av utrolig lette materialer. Gir du derimot litt blaffen i vekt, er det fjellduker som også har ponchoegenskaper å få fatt i. Eller en rimelig Clas Ohlson for å sjekke om poncho i det hele tatt er noe du ønsker? Once again: Lykke til!

Jeg foretrekker generelt poncho foran skallbekledning, spesielt ved bygevær og ikke alt for mye vind. Ponchoen gir en luftig løsning som tåler litt mer før det blir klamt. Ved mye vind og regn over lang tid kan muligens en pustende skallbekledning og regntrekk på sekken være vel så god, men jeg er ikke sikker på at det blir veldig mye bedre. Det er dog noen ulemper (som kan reduseres) ved ponchobruk: Ved mye vind kan det flagre en del, og få en spinnaker-effekt. Bruk en elastisk snor eller to og surr den på plass. Det er ikke bare-bare å få ponchoen over en sekk som stikker opp bak hodet på deg. Stor høy sekk krever trening - finn din måte. Kan være litt utfordrende å bruke ved mye kratt eller dersom den hindrer deg i å se hvor du setter føttene i utfordrende terreng Tips ved ponchobruk: Ha den tilgjengelig slik at du slipper å ta av sekken for å finne den fram. Skaff derfor en som pakker smått. I hoftelommen eller i hårstrikk på skulderreimen, kanskje? Vurder om du i tillegg ønsker at ponchoen skal kunne brukes som (nød-)ly - under en poncho-tarp kan du faktisk overnatte en regnnatt Lykke til!

Jepp, den har en knitrelyd, ja. Jeg syntes den var litt for høy i starten, men enten har den blitt mye lavere etter å ha blitt brukt en del, eller så har hjernen min vent seg til å "mute" den - plager meg ikke nå

Helt enig, og jeg måtte betale atskillig mer enn deg, godt over 2000,- såvidt jeg husker - men krona ble svakere og svakere og fjorårets feriepenger var kommet på bok... . Det ble T-a-r Xtherm MAX L på meg, siden jeg er ganske generøst dimensjonert. Vurderte Exped, men ble skeptisk etter alle historiene om kanaler som fusjonerte på tur (og jeg tror faktisk T-a-R skrudde opp prisen på sine produkter da de så at hovedrivalen hadde omdømmeproblemer, syntes prisen økte mer enn det bare valuta kunne forklare). Angret med det samme jeg bestilte den, men i etterkant er det nok det kjøpet som har hevet turkomforten mest, tror jeg Mye mer enn feks diverse skallbekledning som har dratt mer ut av kontoen. Pumpesekken ga også jeg opp etter kort tid. Er en smule ambivalent til pumpeløsningen jeg landet på - veldig enkel i bruk, men gadgetfaktoren er minst to hakk høyere enn jeg setter pris... Bitte liten batteri-pumpe (veier 74g med batteri og har god plass i pakkposen sammen med underlaget ++): http://www.prisjakt.no/#rparams=ss=neo mini pump Pleier å rulle ut underlaget, setter på pumpen (den høres ut som en liten støvsuger ) og jobber med telt/tarp/bivy/brenner elns i 4-5 min, så er det 2-3 avsluttende blås med lungene før underlaget er klart til Lukkøyes besøk.

@Tom42: Løsningene dine er helt flotte, de! Forvarmingsrøret ditt hjelper til med å få fordampet eventuell flytende (kanskje rekondensert?) gass i tilførselsrøret når gassen og omgivelsene er ganske ganske kalde - og når du beveger deg opp i høyden, blir det jo generelt kaldere. Men det kan jo også være kaldt når du er ved havnivå, og da hjelper også forvarmingsrøret, ikke sant? Forvarmingsrøret er en medisin som bøter på virkningen av lav temperatur, og medisinen virker både ved lav og høy elevasjon .(Litt artig er det at lavt lufttrykk, som jo henger sammen med elevasjon, også er en medisin mot virkningen av lav temperatur...) Gasslightere (og gassbeholdere) som bli så kalde at trykket inni dem nærmer seg trykket i luften de befinner seg, vil ikke virke. Gassen blir værende, og kommer ikke ut og kan antennes. Igjen er det altså lav temperatur som er rot-problemet. En liten gasslighter kan riktignok fort varmes opp i hendene (eller ligge i innerlommen), og få høyt nok trykk til å virke. Men har den en piezo-tenner, dukker et helt annet problem opp, denne kan slutte å gi tilstrekkelig gnist under et eller annet kritisk lufttrykk* (som faller jo høyere du beveger deg). Ved å velge Zippo, har du unngått begge disse problemene: bensinvekeløsningen krever intet internt trykk for å få drivstoff ut, og flinthjulløsningen er uavhengig av lufttrykket. * : Tar forbehold om at jeg har skjønt dette korrekt, jeg kan ha misforstått og jeg fant ingen bunnsolide kilder. At ting skjer samtidig, betyr ikke at den ene tingen forårsaker den andre. Kometer forårsaker ikke tørke, høyt paraplysalg forårsaker ikke flom og elevasjon forårsaker ikke sviktende gassbrennere - og jeg er blant de nerdete som lurer på hva svarte det da er som skjer?!

For ikke å snakke om at den er så dyr at det ikke er penger igjen å kjøpe premiumsovepose for, så på somrene i lavlandet bruker jeg nå en pose som på salg koster 299,- (Tlim 5°C, Tcomf 9°C) og har ikke fryst ennå

Hmmm. Jeg har sett mange som sier dette, men jeg får det ikke til å stemme - med mindre man snakker om generell lav luftemperatur og ikke om høydens virkning på lufttrykk etc. Er det kaldt, er forvarmingsbøyle veldig bra å ha. Men om du er på feks 3000 moh i grei temperatur, bør en gassbrenner funke knall, så vidt jeg kan skjønne. Lavere lufttrykk senker væskers kokepunkt (omvendt av en trykkoker) og gjør at faseovergangen fra flytende gass til gassdamp faktisk bør gå bedre enn nede ved havet. Det eneste kan være at blandingen muligens kan bli noe fet (tynn luft, mye gass)?, men det bør kun medføre litt mer uren forbrenning, og jeg kan ikke skjønne at et forvarmingsrør skal rette på noe slikt. Noen som kjenner til hva forklaringen skulle være på hvorfor det skulle bli problemer i høyden uten forvarmingsrør? Selv har jeg nippet til nybrygget kaffe på Soleibotntind (2083 moh) laget med en FMS 300T uten problemer - i shorts- og t-skjorte-vær : En ting jeg er atskillig mer skeptisk til når det begynner å bli høyt over havet, er piezo-tennere - og følgelig også det meste av stormlightere (der piezo-gnisten oftest tenner en blanding klin inntil eller inne i et venturirør, kan vanskelig tennes fra utsiden) og gassbrennere med innebygget piezo-tenner. Så vidt jeg har skjønt, senkes luftas terskel for elektrisk gnistdannelse ved lavere trykk og det gjør at hver gnist får lavere energi, og på et eller annet sted på lufttrykksskalaen blir gnistenergien rett og slett for liten til å antenne gass/luftblandingen. Vanlige flint-lightere har ikke dette problemet, og vil funke fint uansett høyde så lenge de er varme nok til at gassen kan trykkes ut. "Flinten" på sånne lightere er jo samme materialet som i tennstål, som selvsagt også vil funke fint. Men i lavlandet bruker jeg min Soto stormlighter uansett, da den er et unikum til å få fyr på ting med.

Førsteposten ble opprinnelig lagt inn i den alldeles fortreffelige "Hvor har du vært på tur i dag?"-tråden, og jeg tonet derfor ned litt av det tekniske for at posten i hvert fall sånn halvveis kunne passe inn den tråden. Men nå - med en egen tråd - hiver jeg inn litt ekstra "teknisk" informasjon som kanskje kan være til hjelp for andre? Først om TarpPonchoen: Den er en Sea to Summit Ultra-Sil Nano TarpPoncho, laget av 15D nylon med silikon på utsiden og polyuretan på innsiden. (Det betyr at det er lettere å reparere evt rifter ved å tape på innsiden, tape fester dårlig på silikon.) Hetten er usymetrisk plassert slik at lengden bak også skal kunne dekke ryggsekken, en "snurpesnor" kan brukes for å trekke nedre bakdel opp dersom man går uten sekk. Doble sømmer som er teipet ved hetten og snurpesnoren. Bredden oppgis til 145cm, det stemmer med min. Lengden på min er 253cm, 12cm kortere enn StS skal ha det til. Og vekten på min er nesten 50g lettere enn de 230g StS oppgir. Det er 8 hemper for liner eller staver sydd fast med forsterking langs kanten. ikke noe for sydpolfarare men de ser ut til å holde helt fint. Det som jeg frykter vil ryke først er en av de små trykknappene i plastikk som holder sidene sammen i poncho-modus, jeg har ikke tillit til dem og er temmelig forsiktig (spesielt når jeg skal kneppe dem opp). Bakstaven har høyde ca 120cm, mens framstaven har høyde ca 70cm. De fleste teleskop vandrestaver kan med andre ord brukes i et slikt oppsett. Og en 70cm trepinne er jo ofte enkelt å finne/lage, om man bruker én vandrestav. Min er kappet fra en karbongåstav fra Biltema, veier 58g og passer faktisk inne i bakstaven (TrekPod) når jeg går med den. (Og den passer som en av stavene i GoLite Shangri-La 1-teltet mitt i tillegg, tingene henger bra sammen her .) En rund teltplugg med et stort nok hode (eller kanske en alubolt?) settes ned i toppen på røret, hempen fra tarpen hektes på og bardunlinen hives over der igjen (100% utsnitt fra bildet over): Framre bardunline bør være rundt 250cm, mens den bakre bør være ca 350cm. De fire bardunlinene på sidene er 100-125cm, og jeg eksperimenterer med å la de henge på fast i hempene sine, får se hvordan det går. Kan hende jeg dropper det, kan hende jeg setter på noe strikkgreier - pt ser det slik ut i ponchomodus: Denne dyneema-linen (fra eBay) har diameter på kun 1,2mm og veier 0,9g pr meter, så 4-5 meter av denne går fint ned i pakkposen og vekten merkes ikke. Ulempen med den er at den er litt glatt. (Digresjon: Når sant skal sies begynner jeg å lure på om jeg har hivd penger ut av vinduet med dyneema-line-kjøpene mine, hvem trenger egentlig bardunliner som holder hundrevis av kg? Hvis man faktisk henger 100kg på en line som er knyttet fast i et telt eller en tarp, så er jo det duken der som ryker - og hva har man da oppnådd, egentlig? Jeg undres...) Rundt hetten og bakover har jeg foreløpig brukt en Biltema-line på rundt 4mm - jeg er litt skeptisk til å bruke liten diameter på "bøddel-løkken", ser for meg at det lett kan bli skader i hettehalsen om det ikke er litt areal å fordele kreftene på. Så jeg kommer til å fortsette med en "tung og stor" line ved hetten (30-40cm?), men skjøte på den lette 1.2mm-linen bakover istedet. Et tips vedrørende hetten forresten: Dersom du har satt bakenden mot vinden (anbefales), vri hetten god og vel 180° før du strammer løkken over "halsspiralen" som danner seg - da vil ikke hetten ligge med åpningen rett mot vinden og fange regn. Hvis du ikke spikker pinner eller finner stein og kvister å feste barduner i, trenger du i verste fall hele 9 plugger til oppsettet - 8 plugger i bakken og 1 i topp av framstaven. For meg på 190cm betyr høyden at mønet ligger 10cm over kneskålen min... Det er lavt. Og med et liggeunderlag på 6,4 cmforsvinner enda mer høyde. Det er selvsagt klin umulig for meg å sitte under tarpen, ikke en gang med krum rygg og duknakke. Det går greit å skifte skjorte liggende (tested and true), men bytte av klær/sko på nedre del av kroppen medfører risiko for akrobatiske øvelser som ender med senestrekk i pinlige posisjoner. Har ofte med en stor søppelsekk (bla pga videoen om førstehjelpsutyr som det lenkes til i denne posten), og den fungerte fint som ekstra bunnduk når jeg skulle få på meg støvler i vått gress utenfor tarpen på morgenen uten å bli søkk våt i buksebak eller føtter. Og støvlene ble på natten sikret mot villfarne regndråper vha andre plastposer, Biltemas hundeposer (som iflg @LightDankan brukes til mangt og mye) tredd over toppen: Ikke plass til noe ryggsekk inni der, som man kan se - ergo må den ha sitt eget regntrekk (eller søppelsekk!) og ligge på utsiden. Men selv om det er trangt og lavt under taket, så er det selvsagt ikke så galt at man ikke kan lage en kopp kaffe mens man gløtter på bygen utenfor - det ville virkelig vært krise, det : Husk masse poser, sovemaske, ørepropper og kaffe, så vil det gjerne gå fint

@Bjørn J: Jeg har oppfattet at noen populære områder for turer i USA er preget av stabilt og tørt vær i tursesongen. Hovedpoenget med teltet blir da heller å kunne beskytte mot insekter, reptiler og gi ly for vind - og da blir totrinnsoppsettet veldig forståelig. Samme sak med at enkelte amerikanske teltprodusenter leverer telt med lekkende sømmer med informasjon om hvordan de kan tettes, dersom du i det hele tatt gidder - dette er også fullt forståelig med sånt klima. Men i Norge gjør vi nok lurt i å ha i bakhodet at selv om solen alltid skinner , vil det ganske ofte være over skyer, vind og regn.

Du kan prøve jo å legge litt silikon eller latex på sokker som du allerede har? Tror du kan bruke vanlig baderomssilikon (evt tynnet litt ut med White Sprit) eller feks SilNet sømforsegler. Latex i mange farger og med mønstersjablonger ser jeg de har her: http://www.hobbykunst-norge.no/inspirasjon/antiskli-sokker?page=all Ellers selger Enklere Liv, samt noen apoteker, helebutikker og sportsforretninger etc også ferdige anti-skli-sokker, selvsagt. Jeg har ingen antiskli-sokker selv, og drister meg ikke til å gi råd om hva du bør velge - lykke til

Kunne vært aktuelt for meg også det der (liker takhøyden), men jeg ser at man må sette opp innerteltet først og deretter hive over ytterteltet. Da blir jeg litt skeptisk, det hender jo det regner når teltet skal opp eller ned.

Hadde et liknende spørsmål i en tråd: Denne kan kanskje også være til hjelp?

Etter å først ha tatt en blåbærplukketur etter jobb i går, bestemte jeg meg ila kvelden for å utnytte regnværet som var meldt til natten. Man er da ikke redd for å bli våt! Saken er at jeg aldri har overnattet under PonchoTarpen min, og har dermed ikke førstehånds kunnskap om den virkelig kan være et godt ly når det faktisk blir vind og regn - og akkurat det er jo greit å få klarlagt under trygge forhold. Nok en gang bar det oppover Damsgårdsfjellet da solnedgangen nærmet seg, og jeg bestemte meg for å sette opp tarpen nær toppen. Jeg ønsket nemlig ikke å være i særlig le for vinden (og egentlig var det lite vind å snakke om da jeg kom dit), det ville jo ødelegge litt av formålet. Overmodig som vanlig... Satte TarpPonchoen opp med "baken" i sør-sørøstlig retning, siden yr meldte at det var der vind og regn skulle komme fra. Synes fortsatt det tar litt tid å sette opp, men det gikk greit - her er en blå tarp i blåtimen. Etter en kveldsmat med litt ost og rødvin, krøp jeg på plass i soveposen innunder tarpen og bladde litt i en bok, mens nattemørket langsomt fortrengte lyset: Rundt halvtimen etter det bildet ble tatt, begynte det å blåse litt mer og litt forsiktig tromming fra regnet begynte. Jeg merket meg at vinden kom mer rett fra sør enn jeg ventet, så den traff TarpPonchoen bittelitt skrått. Vinden og regnet økte etterhvert, og det ble myyye lyd - og jeg kom på at jeg hadde glemt ørepropper for å få sove i trommende, blafrende og til og med brummende tarper. En lærdom som glemmes igjen og igjen. Men selv om jeg slet med å sovne, kunne jeg fornøyd konstatere at det ikke kom vann inn, og at alle forsøk fra vindgudene på å rive ned oppsettet mislyktes Sovnet til slutt, og våknet igjen ca kl 0730. Våt i ansiktet. En skikkelig vind- og regnbyge utenfor - og vindgudene slo til med ny taktikk, de hadde dreid vinden 90°! Når den nå kom fra vest-sørvest, så kom den altså inn rett på siden av tarpen, og turbulensen som ble skapt i åpningen gjorde at enkelte regndråper ble dratt 20-30 cm inn i tarpen - og der lå hodet mitt. Det var kommet litt vann inn i bivybagen, på liggeunderlag og pute og litt i syntetposen også. Litt ubehagelig (og irritabelt når jeg endelig hadde sovnet), men jeg frøs ikke og bestemte meg for krype litt innover i tarpen og vente til bygen ga seg før jeg gjorde noe. Det ble en mulighet etter en drøy halvtime: Flyttet ikke retningen på tarpen, men strammet den opp litt. Kunne jo ha begynt nedpakking og tatt turen hjemover, men det så ut som det var mer bygevær i vente, så jeg krøp innunder igjen. Der fant jeg fram resten av osten fra i går kveld og nok remedier til å lage en kopp kaffe- og kaffen var klar akkurat i tide til at den kunne nytes når neste byge raste utenfor Det ble etterhvert klart for å pakke ned - og alt kom jo ned i pakkposene sine. Men med så liten plass tilgjengelig, ble det til at det vannet som hadde kommet inn, ble distribuert utover alle flater som skulle rulles og stappes. Vet ikke helt hvordan det kan unngås, på en reell tur måtte jeg ha håpt på tørkemuligheter. Til slutt gjensto det bare å ta ned TarpPonchoen: Det gikk greit, og jeg blåbærspiste meg hjem nedover Holefjellet Og har lært at TarpPonchen tåler mye vind, men den er nok best om man setter den opp i le av vinden likevel. Og ørepropper!