Gå til innhold
  • Bli medlem

a_aa

Passivt medlem
  • Innlegg

    1 898
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    49

Alt skrevet av a_aa

  1. Marmot PreCip er et ganske rimelig alternativ som stadig kommer greit ut i tester De har glidelåslufting under armene, som jeg mener er et must. Finnes også PreCip-bukser.
  2. a_aa

    Det var en gang

    @REs: Hvis teltet er i bomull, og du vil gjøre det litt mer vanntett ved å impregnere det på gammeldags vis, kan kanskje denne videoen være kjekk ?
  3. Sjefen inviterte til tur på Lyderhorn før lunsj i dag, og vi var 10-11 kolleger som fikk oss en tur i virkelig flott vær På turen nedover greide jeg å lande forkjært så en ankel ble sur, og i tillegg rive et hudflak fra en finger - er blitt alt for uvant med å gå i flokk, antar jeg Utpå kvelden kjentes ankelen mye bedre ut, og jeg fant ut at jeg skulle ta en forsiktig test av ankelen og "reparere" turdagen litt, så den endte bra. Ble en rolig tur opp Holefjellet ikke lenge før solnedgang, og nær toppen ble det første bålfyring i "Piratebug"-en siden i vår en gang Bak kjelen er Lyderhorn og en nedadgående sol, og til høyre er Realposen som ble kveldsmat sammen med en boks IPA. Akkurat da de siste resten av sol forsvant bak Lyderhorn, var jeg god og mett, og hadde pakket og var klar til nedturen igjen. Ankelen var litt surere nedover enn oppover, men tror likevel at dette vil heles fort. En flott turdag, alt i alt
  4. Når jeg ser på det brede brennerhodet på din gamle brenner og sammenlikner med min slangetilkoplede MSR WindPro II, så ser det nesten klin likt ut - dette bildet er hentet fra post i en annen tråd: Ser likt ut, ikke sant Med så stort brennerhode, trenger man et bredt kokekar - hvis ikke spyles varmen ut på sidene før den rekker å varme opp kjelen/pannen. Og den er småtung og tar sin plass - men det er jo du vant til med din gamle... For meg er nok ikke dette brenneren for soloturer, men den er glimrende hvis man skal koke for flere i større kokekar. Den er blant de beste for stekepanner. Og du kan snu boksen oppned, noe som gjør den mye bedre i kuldegrader (selv om Winter gas har gjort ting litt bedre for brennere uten denne muligheten). Du får jo mer kompakte (smalere brennerhode) og lettere slangebrennere med oppned-mulighet som blir litt mer allround-brennere, feks Kovea Spider og Optimus Vega.
  5. Bytte brenner? Nå har du jo en glimrende mulighet til å begynne på en "primussamling", den må du gripe
  6. (Beklager, blir litt OT her ) Kan kanskje være verdt å prøve AeroPress? Garvesyren frigjøres sent i bryggingen, så hvis du avslutter bryggingen tidlig (og ikke har for høy temperatur på vannet), unngår du mye av den bitre syren. Det fine med AeroPress er at du har veldig god kontroll på bryggetiden, og siden du selv varmer vannet som skal tømmes i, kan du også ha god kontroll på temperaturen. Hvor mye kaffe til hvor mye vann er også helt opp til deg selv. Du har altså mulighet til å tilpasse alle vesentlige variabler som du vil - og med svakt pund kan du få den hjem til like over 300,-. Ulempen er at det er begrenset hvor mye kaffe du kan lage på en brygging, og så veier den ca 230g og tar litt plass, så for meg er det nå blitt en bil- eller hjemmebrygger. Løsningen min på tur likner mye på @Tessatroll sin, bare at filteret ikke er større enn at det passer ned i en kopp - jeg er oftest på soloturer, så det er tilstrekkelig.
  7. Idag var det "trening" med vask, rens, polering og voksing av bilen uten en eneste elektrisk duppedings - brukte nesten 4 timer på den gamle Subaruen, og nå er den impregnert for en Bergensvinter Blir mør i skuldrene av sånt arbeid. Flott og varmt vær, men mye vind i dag - fant ut at jeg uansett måtte ta en tur i vante trakter før solnedgang; Damsgårdsfjellet og Holefjellet ventet. På tur opp til toppen av Damsgårdfjellet passerte jeg blant annet en dame som dro med seg en terrengsykkel oppover. Da jeg var gått over til Holefjellet, hadde hun kommet seg til topps, spent på sikkerhetsutstyr (håper jeg), og satte i gang med å kjøre ned samme vei hun hadde gått opp (måtte croppe bildet mye, dessverre): Ganske tøft Det å se sykler på Damsgårdfjellet var for et tiår siden helt utenkelig - men nå treffer jeg på syklister kanskje et par-tre ganger i året der. Selv vil jeg nok fortsette å bruke apostlenes hester, tror jeg
  8. He, he Det jeg finner i Helgelands Blad av 2016-06-24, kan tyde på at dine tanker om nødbu er nærmere det opprinnelige utgangspunktet enn de nåværende skisser... Dyktige handlekraftige folk som liker å tenke stort og sette spor etter seg, kommer ofte i posisjoner der de faktisk kan gjøre det. Det funker ofte greit bare de får litt "jording" når det blir for spenstig - og det tipper jeg vil skje i denne saken (nærmere det beskjedne ønsket om "ei bu" enn overnattingstårn, altså).
  9. I hvert fall 2 turer... Det er det som nå gjenstår før hele dusinet med turer over vidden er gjennomført 2016 - tok tur nr 10 i dag (med banejuks i begge ender ). Da jeg kom til Rundemanen, måtte jeg prøve å fange det spesielle lyset. Tett skylag som forsvant ute ved horisonten, og dis i luften. Her er Askøybrua: Og her er et tjern - helt til venstre stikker toppen på Løvstakken så vidt opp som en slags linselus
  10. Det der er en usikkerhet jeg deler med deg. Området De syv søstre er såpass lite (og er så tett inntil bybebyggelse med hoteller og campingplasser) at det virker som majoriteten av de som går der, benytter området til trimturer med fantastisk utsikt over noen timer. Behov for overnatting i fjellet og hytte-til-hytte-turer begrenser seg selv, tror jeg. Ellers: Jeg er 47 og er utvilsomt sær. For eksempel diskuterer jeg utforming av hytter som jeg ikke er sikker på at det er behov for
  11. Her er en link også: http://www.emballasjeforeningen.no/plastflaske-kan-trygt-gjenbrukes-i-hjemmet/ Forsiktig med for varmt vann på PET-flasker, som de aller fleste pantbare brus-/vannflasker er. Funfact: Biltemas alkylatbensin kommer på PET-flasker. Selv har jeg sansen for HDPE. Tror faktisk Nalgene lager noe i HDPE? Ulempe er at de ikke er helt gjennomsiktige ("frostet"). Det gode er at de tåler varme opp til ca 120°C, gode egenskaper i ekstrem kulde, og er svært motstandsdyktig mot en rekke kjemikalier. Funfacts: Trangias brenselsflasker er i HDPE, det samme er rødspritflaskene fra Biltema
  12. Vel, tårnet på Stokka flyplass er temmelig nøyaktig 5 km fra hyttetomta, det er jo ganske lokalt
  13. Det er ikke utenkelig at jeg blir enig med deg om bygget en gang kommer opp, det er ikke godt å si Men grunnen til at jeg tror det kan gli inn i terrenget, er at terrenget er preget av lange vertikale linjer/skjæringer og massvis av blokker. Jeg tror derfor at terrenget "tåler" et fornuftig farget bygg med samme egenskaper, spesielt siden terrenget er så stort at de meste forsvinner i det... Her ses østre del av Grytfoten (det er ikke den toppen folk går på) og søstrene sørover, legg merke til vertikalskjæringene og blokkene:
  14. Med fornuftige fargevalg utvendig (grålig, jordlig, ubehandlet tre?) tror jeg den skisserte hytta faktisk kan gli godt inn i fjellandskapet. Jeg tror kosen og sjarmen er avhengig av valgene som gjøres innvendig - møblement, overflater, farger. Og da tror jeg nok at man skal være veldig forsiktig med å dra minimalisme-stilen for langt, rette linjer og plane flater uten snev av pynt og nips og koseting vil nok ikke appellere til flertallet?
  15. Bortsett fra at gull er alt for tungt til noe annet enn bling-bling, er jeg enig - dobbel pris med titan hadde faktisk vært interessant for meg
  16. Vel, da er jeg roughly 60% tyngre (105kg). Det som slo meg da jeg testet den, var at noen titan- eller karbonrør (i stedet for alu-rør) sannsynligvis hadde vært perfekt på alle måter unntatt pris. Og da kommer vi inn på dilemmaet - velg to (tre er urealistisk) av: Lav pris - Lav vekt - Høy soliditet. For meg ble soliditeten lavere enn prisen ga meg håp om Meeeen, aldri si aldri - kan jo hende det dukker opp noe nytt som må vurderes
  17. Det er svært muilg jeg var uheldig og fikk et dårlig/skadet eksemplar (evt har det med min tresifrede vekt å gjøre?), men da jeg testet det på stuegulvet og lente meg bakover, bøyde det ene metallrøret inni nylonsliren seg og jeg bikket sideveis . Returnert samme dag som jeg mottok det, og siden har jeg vært skeptisk... Kanskje jeg skal prøve igjen, uten å tenke for mye på lett konstruksjon?
  18. Huff, da. Jeg har akkurat selvdiagnostisert meg med hjernefeil. Det er ingen tvil om at øynene mine rapporterer "a-n-s-v-a-r-l-i-g", men jeg får altså opp heeeelt andre ord i hjernebarken? Av typen "vill", "helsikes tøff", "stein hakke toillat" osv. Må google litt, det finnes sikkert en mirakelkur et eller annet sted
  19. He, he @REJOHN, du må ha en helt fantastisk hukommelse (Eller glemt(!) å se på datoen... )
  20. "... litt ekstra info og bilder ...", ja! Først parkering: Når man tar opp Ringsdalen (ikke skiltet) fra Tindevegen, kjører man inn på en grusvei/anleggsvei. Kjører man som meg en SUV er det moderate utfordringer, en vanlig familiebil krever litt mer forsiktighet, mens en sportsbil med fartsdemperhøvelfrontspoiler med fordel kan finne andre steder å parkere. Veien deler seg etter ca 400 m, jeg tok opp til høyre i stedet for ned til selve demningen (jeg antok at dersom noe skulle drive tilsyn/vedlikehold ville de ikke sette pris på "uvedkommende" biler der), og etter ytterligere 150 m var det flere plasser å parkere - hvilket jeg gjorde. For øvrig: Fordelen med å starte fra demningen i Ringsdalen versus Turtagrø er at du starter ca 120 moh høyere og en god del nærmere målet - hvilket også betyr at starten blir brattere... Kryssing av Ringselva: Jeg hadde ærlig talt planlagt å krysse elva like nedenfor demningen, siden jeg antok at mesteparten av vannføringen der gikk i rør - i midlertid viste det seg at vannføringen var så stor at alt overløpsvannet gjorde det temmelig risikabelt. Jeg bestemte meg derfor for å gå over demningen - der var det et skilt som vennlig minte meg på at jeg var i ferd med å legge ut på en klyvete tur som fordret hansker for å unngå oppskrapete hender; aller helst røde hansker: Mine skinnhansker var desverre svarte, men jeg antok det burde gå bra likevel Jeg var ellers selvfølgelig klar over at det å ramle i elva nær huken der utløpet under vann ligger, kunne bli minst like fatalt som å ramle ned fra en tind høyere oppe. Det ville suge Big Time. Vær forsiktig! (Og ikke bruk stolpene som skiltet henger i som noe du kan legge noe særlig belastning på, til det er innfestingen nederst åpenbart alt for dårlig.) Om turen fra demningen til vestkanten av Nedre Dyrhaug: Masse småkratt. Jeg gikk i shorts med halvhøye støvler, og kunne fort ha blitt oppkrapet på leggene hadde jeg ikke lagt vekt på å se etter oppgåtte stier. De finnes - finn og bruk dem! Bukser eller gamasjer er heller ingen dum idè her... Oppover fjellsiden er det ogå små merker med steiner lagt oppå hverandre o.l. for å markere lettgåtte ruter. For øvrig: Selv om det ikke var kjempevarmt i været, var det bratt nok til at jeg tok av T-skjorten kort tid etter jeg begynte oppstigningen her - det var null problem å holde varmen... Om turen fra vestkanten av Nedre Dyrhaug til Øvre Dyrhaug: Gradvis mindre småkratt. Jeg holdt ganske langt mot vest, og prøvde å finne vegetasjonsstriper å gå på høyest mulig - fant stier på de stripene. Opp mot kanten til Øvre Dyrhaug dreide jeg litt østover for å unngå et heng, og gikk opp til varden derfra. Om Øvre Dyrhaug: En flott plass! Sett ovenfra på turen ned - her ses trikoloren i Hurrungane; Blått - Kobber - Grått: Til venstre er anleggveien over Ringselva, til høyre skimtes Turtagrø og Sognefjellveien oppover. Men Øvre Dyrhaug i seg selv er jo skikkelig idyllisk, da! Her speiler Steindalsnosi og Fanaråken seg i vannet: Om Dyrhaugsryggen opp fra Øvre Dyrhaug: Det vises ikke så godt på bildet to hakk opp, men det er også en del mulige overnattingsplasser oppover selve ryggen - steinrøysas monotomi brytes av små mosekledte tilnærmet flate platåer, og her og der (temmelig spredt) pipler en og annen bekk opp fra steinmassene. Utover disse, utgjør grus, småstein, mellomstor stein, storstein, og kampesteiner i skjønn blanding en liten evighet på turen: Nåja - det bare føles som en evighet, det tok halvannen time (og da hadde jeg to korte puste-/drikkepauser) fra Øvre Dyrhaug til "postkassen" på toppen av ryggen. Hold et knepp eller to vest for det som føles naturlig, så vil man få en oppreist stein eller en steinstabel midt i kursen mot toppen. Her er jeg (har akkurat hivd på T-skjorten igjen, som derfor ikke er dyvåt av svette) ved varden ved postkassen, og kikker litt på veien videre før litt mat, drikke og hvile: Her er det på tide med et bilde som viser The Dyrhaugstindane according to the Gospel of a_aa (croppet bildet tatt fra bilturen hjem igjen, like ovenfor parkeringsplassen der man starter fra Tindevegen mot Soleibotntind): På forrige bilde står jeg like under a, og ser mot b. Men litt under toppen som vises på dêt bildet, til venstre, stikker det fram en egen bitteliten topp med noe som ser ut som bitteliten vimpel (det er en vardetopp). Dêt er Store Dyrhaugstind, benevnt d i bildet ovenfor. Jeg kom aldri dit , men stoppet og snudde omtrent ved c - jeg kjente jeg var trøtt i beina, jeg var rett og slett stappmett på klyving, jeg så ikke den umiddelbare veien videre opp, og jeg hadde ikke sett noen andre folk på turen opp som kunne bistå meg. Så jeg gikk bare noen titalls meter videre fra dette bildet (knipset også bilde fra der jeg snudde, men da ser man ikke merket på toppunktet) og satte meg ned litt: Utsikten var jo flott uansett, da! Et lite knips ned mot Skagastølsvatnet: Mot tindene i sørvest: ... og mot tindene i sørøst: Da jeg returnerte langs eggen, møtte jeg en dame ved postkassen - hun gikk også alene, og var faktisk det eneste andre mennesket jeg møtte i fjellet denne dagen. Hun smilte lurt da jeg sa at jeg ikke hadde tatt Stor-tinden siden jeg ikke var så god til å klyve, så jeg antar at hun gikk helt til topps da hun fortsatte sørover. Selv skrev jeg meg inn i boken, og satte kursen nedover. Da var disen blitt tynn og himmelen blå Glemte å sjekke om mobilen hadde dekning helt oppe på toppen, men det var i hvert fall ikke noe problem med dekningen midt mellom Øvre Dyrhaug og toppen. Har OneCall-abonnement (samme nett som NetCom, stort sett). Betryggende at man kan få gitt beskjed om skader skulle oppstå. Da jeg gikk Soleibotntind i fjor, var det null dekning mesteparten av turen. All in all: En flott tur! Men det det skal også sies at vanskelighetsgraden på toppeggen var flere hakk høyere enn min forrige (og første) 2000-meter; Soleibotntind - som også hadde en spektakulær utsikt til toppene rundt! Så er man fersk i området, vil jeg foreslå Soleibotntind først - så får man våge seg ut på tindene på toppen av Dyrhaugsryggen m.fl.etterhvert som man bli komfortabel med klyvingen PS: Synes denne artikkelen var fin, burde nok lest den før jeg dro: http://www.vestlandsnatur.com/indexfiler/subfiles/dyrhaugsryggen.html
  21. Været gjorde at jeg droppet overnatting på Øvre Dyrhaug, regn og tåke blir liksom veldig mye mindre kos enn lettskyet med fullmåne og stjernehimmel... Men det ble tur! Dagstur, that is - la en post i "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden Mulig jeg hiver inn litt ekstra info og bilder i denne tråden etterhvert, nå er det tid for søvn.
  22. Tok ut en feriedag i dag. Startet bilen kl 0600 i morges, retning Tindevegen og Ringsdalen. Kom fram sånn at jeg kunne starte mot Dyrhaugryggen kl 1100, i disig men fint vær. Etter tre kvarter passerte jeg varden som markerte platået som kalles Øvre Dyrhaug, en flott plass, fant jeg ut (hadde egentlig tenkt å dra dit etter jobb i går og overnatte, men værgudene nektet å ta ordre fra yrs symbolvarsling - så da værradar og webkamera viste regn og tåke, kansellerte jeg ute-overnattingen i siste liten). Dette er visstnok et obligatorisk foto når du er på Øvre Dyrhaug, her tror jeg vi ser Ringstind, Austabottentindane og Soleibottentindane, samt deres tvillinger: Etter to og en halv time med svetting, kom jeg til "postkassen" på toppen av ryggen, der utsikten andre veien viste Skagastølstindane i all sin prakt: Våget meg et stykke bortover eggen, men droppet å ta Store Dyrhaugstind, det fikk holde med "Nordre", derfra er det nesten ikke mulig å se "postkassevarden" i starten på eggen i dette tilbakeblikket: Kom meg ned igjen sånn at jeg startet returen mot Bergen kl 1700 og rakk da å være hjemme i passende tid. Er veldig godt fornøyd med å ha fått min totusenmetertopp nr 2
  23. Takker for info og bilder! Fikk ørlite mer håp om at jeg kan komme meg et stykke bortover nå! Minner litt om hvordan det ser ut ved den "ekle" (noen sier "ekte") nordre Tvillingen blant de Syv søstre - men mye større mengder av det, selvsagt. Klyvingen der var spennende, men jeg tok det med ro og følte jeg hadde passe god kontroll tross spenningen. Vi får nå se, men har håp, som sagt
  24. Hmmmm... Ser ut som det er trøblete å melde været i området der på onsdag og torsdag - nå tirsdag kveld sier yr at "Dyrhaug, øvre" bare har en time rundt solnedgang onsdag med fare for regn, ellers blir lettskyet eller bengt fram sol Det kan jeg like! Men så sier storm at neida, på "Dyrhaug, øvre" blir det overskyet himmel med jevnt småregn fra onsdag ettermiddag til langt utpå natt til torsdag . De er heldigvis enige om at det blir sommersoveposetemperaturer og en fin torsdag etterhvert. Jeg er såpass godværsvandrer at storms varsel er på kanten - blir det mer enn det, blir det "lynstunt-tur" i stedet. I tillegg vil enda mer regn også kunne gi våte glatte flater i klyvingen, noe jeg gjerne vil unngå. Pakker uansett det meste jeg vil trenge for overnattingstur i kveld, og gjør meg klar til avreise på direkten fra jobb i morgen ettermiddag - så får værvarselet utpå dagen være førende for endelig beslutning. He, he - alt er relativt, tenker jeg . Jeg vet nok ikke før jeg står ved "postkassa" om jeg våger meg videre... Jeg har altså vokst opp i en kommune med høyeste fjelltopp på 173 moh. På den annen side har det jo blitt noe lett klyving rundt omkring i godt voksen alder, så det kan hende at det ser akkurat passende spennende ut når jeg skuer ut over eggen mot "stortinden" - men jeg har ikke tenkt å pushe meg selv inn i "angstland".
  25. Jeg har tatt ut en feriedag på kommende torsdag (skulle selvsagt gjerne tatt fredag også, men det går bare ikke), og hadde i utgangspunktet tenkt å gjøre litt som i fjor - et lynstunt inn til en lettbesteget 2000-metring og rett tilbake til Bergen. I fjor var det Soleibotntind, i år hadde jeg tenkt en kort tur til Steindalsnosi. MEN som jeg kommenterte i fjor - det blir mye kjøring og relativt sett lite tur med en sånn strategi. Så HVIS værmeldingen blir skikkelig på godsiden, har jeg nå planlagt en opsjon for å kunne utvide turtiden litt Hvis jeg kommer meg i kjøringen fra Bergen sånn kl 1400-1430 på onsdag (spiser medbrakt mat i bilen), kan jeg nærme meg slutten av Tindevegen kl 1830-1900. Om jeg da svinger opp Ringsdalen, parkerer og setter kursen mot Øvre Dyrhaug (krysser elven ved demningen), kan jeg ha overnattingsplassen min klar der rundt solnedgang en time seinere. Da kan jeg få en natts søvn (under åpen himmel hadde vært uberkult!) før jeg fortsetter opp til topps med en lettsekk og lar mye av stæsjet bli igjen til jeg kommer ned igjen. Går det veldig fort, kan jeg til og med rekke å kjøre bort til Galgeberget og besøke Steinsdalsnosi og likevel være tilbake til Bergen i fornuftig tid Jeg har kun gått i dette området en gang før, så jeg håper at om noen skulle mene at dette er en plan med svakheter og risiko tar seg tid til å gi meg et hint og et råd? Og så er jeg litt i stuss på klyvingen opp til Store Dyrhaugstind - forstår jeg det rett at om det er tørt og lite glatt, og man tar seg god tid og har høydeskrekken under kontroll, så trenger man ikke å være en erfaren alpinist med brattkort, spesialklær og spesialutstyr for å komme seg opp (og saaaakte ned) der? Takker på forhand for alle mulige tips og råd
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.