a_aa

Tror nok både du @rayun og @Tom42 har fullstendig rett i at åpning i siden gjør innmating enklere. Men det går også an å forenkle toppmatning, selv om det ikke bli like enkelt som sidematning. Det blir ikke helt rettferdig å sammenlikne Littlbug-utformingen med IKEAs Ordning-beholdere, nettopp fordi den er designet for å forenkle toppmatning - de høye kjelestøttene gjør at du med en "normal" kjele kan legge inn pinner på skrå ovenfra. Her putrer litt kyllinggryte i en 1,8 ltr kjele, og det går fint an å putte pinner inn mellom kjele og "bålbeholder" uten å løfte av kjelen: Den andre grunnen til at sammenlikningen med IKEA ikke er helt rettferdig, er jo at Littlbug-utformingen er foldbar. Den krumme formen er faktisk enkel å pakke ned. Jeg sier ikke at denne ovnen er "bedre" en Toms Wood Stove (som ser ytterst brukendes ut), men den er nok et par hakk bedre enn IKEA-løsningen

Jeg bruker ofte en kinesisklagd "bålbeholder" som er sterkt inspirert av amerikanske Littlbug Junior - jeg kaller min noe uærbødig for "Piratebug". Kostet en hundrelapp. Det er en superenkel sak som består av 4 krumme plater i tynt rustfritt stål som klipses sammen på 10-20 sek. Jeg har i tillegg med et stållokk som jeg bruker som bunn. Jukser man med litt medbrakte tørrkvister/never og litt rødsprit, går det faktisk an å ta en halvtimes stopp og rekke både oppfyring, kaffebrygging, pølsevarming og kjapp rengjøring på den tiden - makseffekten er overraskende høy selv med bare 100-150 gram kvister. Og det er noe eget med bållukt og lett spraking og flammer fra bål - det er mer ordentlig tur da Men dette er jo tveegget - røyklukt av klærne og sot på hendene er jo ikke nødvendigvis direkte moro bestandig... Vektmessig er man faktisk omtrent på nivå med en vanlig gassbrenner med gassboks og vindkjerm. De aller fleste kinesisklagde har byttet ut de krumme kjelestøtteplatene med et rett platekryss - det funker for så vidt helt greit når man bruker den, men er mer herk når man skal pakke den sammen igjen. Da får man en miks av rette og krumme plater, som liksom aldri vil ligge pent. Har begge typer, og har sluttet å bruke det rette platekrysset helt.

Black friday kjøpte jeg en Borah Gear Snowyside eVent Bivy, med 20% rabatt. Fikk par-tre ekstra tommer bredde (klaus-sikring) og en fot ekstra glidelås (toveis og vanntett) uten tillegg i pris. Regnet ikke med at den ville være i Norge tidsnok til julaften, men jaggu lå den i postkassen i dag Selve bivyen veier 379g, med myggnetting og pakkpose er vi oppe på formidable 408g. Spent på hvor godt eVent-overdelen vil funke mhp "pusting", har egentlig ganske lave forventninger - det blir nok en del kondens antar jeg. Og jeg tror jeg bør ta meg tid til sømforsegling før bruk (selv om sømmene ser veldig fine ut, tror nok ikke mange dråpene kommer inn selv uten forsegling), må se om jeg finner McNett SeamGrip noe sted - foreløpig kun sett på Outnorth. Deretter må det bli noen kjappe overnattinger under åpen himmel 🌝 Men aller aller først skal jeg faktisk selge den igen! Til opphavet, sammen med et tydelig ønske om hva jeg ønsker meg under juletreet i år - veldig praktisk ordning vi har der

Her er et slags ullteppe for de som virkelig vil beskytte seg mot gnister: Carbon Fiber Welding Blanket, en sveisematte i karbonfilt. Denne er 1,2m bred, 1,8m lang og tykkelse 3mm. Prisen sniker seg under 350-grensa også Jeg har en mye mindre duk fra samme selger, og ut fra vekten på min vil jeg tro at et pledd med den svære størrelsen vil veie mellom 750 og 800 gram - det er jo litt mye da. Stoffet er ikke veldig kraftig, et ullpledd av samme tykkelse er nok sterkere. Men det er altså ekstremt resistent mot høye temperaturer og isolerer ypperlig. Ganske mykt og føyelig. Har aldri hørt om noen som bruker det som et ullpledd, så det kan godt være utfordringer ved det som jeg ikke har tenkt på - men en spennende mulighet er det jo ? Og skulle det bli total fiasko, kan man jo begynne med katter og starte storproduksjon av selvmekka Fancee Feest spritbrennere - et sånt pledd burde rekke fint til godt over 200 stk :

Fjellforum har i skivende stund 21 393 medlemmer, hvorav mange slett ikke trenger innføring i bruk av kompass eller lek der man lærer det praktiske. "Monsen på villspor" sees av 40 ganger flere, over 800 000. Rimmen representerer den store majoriteten av Norges befolkning. Som kanskje en gang kunne noe med kompass og kart, men har glemt det . Som likevel har lyst til å gå Syv Søstre, Prekestolen, Trolltunga, Hardangervidda etc. Og tåka kan komme... Og nye tråder om unødvendige redningsaksjoner... Selv om det garantert hadde vært interessant for mange av oss her på forumet med flere spissfindige utlegninger fra Monsen, så synes jeg at det blir feil om det skulle gå utover den biten av programmet som gjør forsøk på å lære "blanke" folk helt grunnleggende kunnskaper og læringsmetoder for hvordan friluftslivet kan gjennomføres ganske så trygt og praktisk. Blir nesten litt nostalgisk av NRKs vilje til fortsat å drive "allmennutdanning" her, jeg Hvis noen vil vedde mot "Hilleberg 10 UL", skal jeg gi gode odds, tror jeg ...

Takker så mye, og jeg vil gjerne returnere den formuleringen til deg

Snøspader på tilbud i dag hos vpg.no: https://www.vpg.no/info/dagens-supertilbud Eksempelvis BCA B1-EXT til 489,-, G3 Avitech til 629,- og Ortovox Pro Alu 3 + Pocket Spike til 1049,-

http://kart.gulesider.no/?q=Kanadaskogen,+Bergen Egentlig var jeg litt nord for det stiplete området, men jeg mener man kaller også det for Kanadaskogen

Ble en liten tur denne uken også - gikk mesteparten av turen hjem fra jobben i dag Småskummelt føre da jeg gikk på asfalt, men da jeg kom inn på grusveiene i Kanadaskogen var alt bare velstand. Da jeg kom meg opp mot Viggohytten begynte det å bli trøblete å finne godt feste, så jeg stoppet der og tok på broddene i halvsolen ved flaggspillet: Alle uker med en "fjelltoppkaffekopp" er gode uker - og det ble en vedfyrt en på toppen av Gravdalsfjellet i dag : Noen få minutter etterpå, akkurat da kaffen var ferdig, kom en liten snøbyge - heiv på litt mer klær og satt godt inntullet og i ly for brisen fra nord, med en kopp varm kaffe i snøvær og sol Etter en knapp halvtime stopp var jeg på tur mot Holefjellet og derfra ned til Laksevåg omtrent samtidig med solnedgangen. Godt med litt friskluft!

Det er jo masse forskjellig å velge i, da: http://www.prisjakt.no/category.php?m=1733 Da jeg skulle kjøpe meg en snøspade, var jeg fascinert av Ortovox Pro Alu III med Pocket Spike - funker som spade, krafse og alpinøks. Så også på Ortovox Kodiak, som hadde et mer behagelig håndtak og også kunne funke som både spade og krafse. Men både pris og vekt på disse fikk meg til å vurdere de reelle behovene mine en gang til... Endte opp med å kjøpe en lett og rimelig BCA B1-EXT til litt over 400,- den gang (tror det var hos CDON) - og det var nok lurt av meg å sette på bremsene. Har hatt med spaden på én kort tur forrige vinter, ellers har den ligget i bagasjerommet som beredskapsspade i tilfelle jeg (eller medtrafikanter) skulle kjøre fast bilen. Kunne kanskje like gjerne gått for Clas Ohlson sitt alterrnativ

@Grimner : Helt enig med deg om estetikken, det er en pen og elegant form på Deejo-en Blir nok sikkert et forsøk med Loctite før eller senere - men førstepri er å få lagt en ny tosidig egg. LST trenger ingen slarkjustering, den er perfekt rett fra esken etter min smak - hadde den ikke vært det, hadde jeg nok slitt litt. Det er ingenting å skru på der, nei - naglet og limt skikkelig sammen ser det ut til. Den jeg forsøkte å justere var E-Z Out, den har kvarttoms sekskanthoder på hver side - men jeg fikk bare tak på det over klipset med en skiftenøkkel. Det er fortsatt bittelitt slark der, og det var bittelitt slark før jeg gjorde forsøket - man må altså virkelig røske att og fram i knivbladet for å høre kneppene fra slarken, men jeg kjenner uansett den irriterende følelsen av at den ikke er heeelt tight. På den annen side bidrar nok den lille slarken til at det er såpass lite friksjon at det er kun fjærbelastningen som må overvinnes når bladet skal ut - og har man litt snert i håndleddet kan kniven faktisk åpnes med kun et kjapt vrikk med hånden. E-Z Out, antar jeg. Gotta live with it

Har Snowline Chainsen Light, som jeg antar følger samme "mal" som Pro. Jeg har brukt str L på tre forskjellige støvler i str 45. På det paret med tykkest såle og som har høyest overdel over tærne, er størrelsen på kanten til å være for liten. Kjenner at gummien forsøker å folde støvelen sammen i en U-form , men det går nå greit likevel. På de litt mindre volumiøse 45-støvlene sitter de stramt og fint uten noen andre bivirkninger enn at de er litt plundrete å få på - er nøye med å få småkjettingene under til å sitte som jeg vil, spesielt rundt sålekantene.

Denne turrapporten skal handle om turen "over vidden", stykket mellom Fløyen og Ulriken ovenfor Bergen. Men den handler ikke om én tur, i stedet handler den mange turer på én rute - pga av et innfall på nyttårsaften, ble det faktisk ett dusin turer i 2016 Regner man turen fra bussholdeplassene ved Festplassen og ved Haukeland, er lengden ca 19 km. Men man kan fint korte inn turen noen km (og ikke så rent få høydemeter) ved å ta bane i hver ende, om man føler for det eller trenger å korte inn tidsbruken litt. Selv om man går omtrent de samme stiene, blir turene temmelig ulike bare man lar det gå noen uker i mellom eller tar andre deler av døgnet i bruk. Dufter, lyder, fargenyansene i vegetasjonen, solens høyde og skyggenes lengde, skyer, tåke, luftens klarhet og "bitt" - alt endres og gjør hver tur til sin helt egen opplevelse på de samme stiene. Her er 12 bilder - ett bilde fra hver vandring over vidden - som kanskje/forhåpentligvis formidler denne variasjonen i det som man kan tro er kjedelig monotont : 14 februar: Flott tur med innlagt vedfyrt ekstrarøkt pølsemiddag Godt med snø, men skarelaget like under bar såpass godt at det var lett å gå i finværet. 28 februar: Blytungt med gummistøvler påsatt brodder i dyp snø. Kanskje den turen jeg ble mest utslitt på, men kanskje også den jeg husker som finest. 10 april: Våren har begynt, men fortsatt helt etter boka å fyre med ved i finværet. Nødslokkemiddel: Foldebeger med snø. 26 april: Ble noen få snøfnugg på turen over, en avskjedhilsen fra Kong Vinter før han forberedte reisen mot Patagonia og New Zealand m.fl. 9 mai: Trimtur (med kun mobilkamera) for å teste om 7-fjellstur-formen var holdt noenlunde vedlike. Det var den faktisk. 5 juni: Sommeren har tatt over for våren, ganske så trivelig. 19 juni: Første del av Bergenssommeren var faktisk kjempetørr, med svært lettgåtte stier. Noen dager senere startet en fuktperiode som varte langt ut i august. 24 juli: Siste tur over vidden, ifm noen sjeldne finværsdager i juli, før jeg tok en sen sommerferie i Trøndelag. 28 august: De klare grønnfargene begynner å falme og få innslag av oker og kobber. 20 september: 2 dager til høstjevndøgn - sola begynner å komme lavt på himmelen allerede på ettermiddagen. 12 oktober: Kobberfargene tar over i høyden (selv om det faktisk var uvanlig grønt lenger nede). 27 november: Første søndag i advent - det skulle man vireklig ikke tro på føret: Nyttårsforsett for friluftslivet mitt den kommende nyttårsaften aner jeg ennå ikke - men det er fint å ha et overkommelig mål som motiverer til å komme seg ut, selv om det kan være godt å sitte i TV-sofaen, eller sove litt lengre under den varme dyna på søndagsmorgenen... Legger nok listen så lavt at jeg glir pent over neste år også - målet er jo bare "ut på tur"!

DÆNGGG! Dusinet er fullt - 12 turer "over vidden" i 2016 er gjennomført. Værvarselet i går meldte at dagens vær skulle bli sol fra skyfri himmel, dog med en kald nordavind - og da bestemte jeg meg for å ta en tur over, tross den vonde hælen min. Regnet med å måtte ta det mye roligere enn vanlig både pga hæl og antatt isete føre, så jeg planla å ta bussen hjemmefra ikke lenge etter soloppgang og være nede til solnedgang. Og sånn ble det, både vær, føre og turtempo ble som planlagt Jukset med banen opp til Fløyen, og tuslet oppover til Rundemanen - har er nærbilde av en liten del av masten på Rundemanen, og "fjernbilde" av masten på Ulriken: Tåka skal være tett om man skal miste stien. I dette bildet er det 12 store varder: Selv om det slett ikke ser sånn ut, er det jo første søndag i advent, og da skal man jo tenne et lys. Jeg tente en Svea istedet - jeg tente den for varme ... pølser og kaffe. På denne stoppen måtte også fleecejakken (Powerhoudi) på plass mellom nettingtrøye og vindjakke, nordavinden bet godt når muskelbruken gikk ned. Rundemanen til venstre, kjøkkenbenken og middagsbord til høyre: Etter middagsstoppet ruslet jeg vider mot Ulriken, og hadde tenkt å jukse der også med å ta banen ned. Der hadde jeg forregnet meg, gitt - banen stengte 13 november for vedlikehold, og åpner ikke før 3 januar neste år. Så da var det bare å forberede seg på turen ned med å knipse noen av paragliderne som boltret seg i luften like ved: Turen ned gikk rolig og fint, tok en liten pause godt over halvveis i nedstigningen for å nyte siste rest av solen og litt frukt, før jeg gikk ned i solskyggen ved Haukeland og tok bussen hjemover derfra. Regner med at hælen vil hevne seg i morgen tidlig, men turen var så fin at det er verdt det

Da har jeg gjort et forsøk på å redusere slark på Gerber E-Z Out Skeleton og på Deejo Naked 27G, med vekslende hell... På Gerber'n endte jeg opp med vektoptimalisering mer enn minsking av slark Det er (nåja, var) et kvarttoms sekskanthode over belteklipset som ser ut som det sitter på akslingen som bladet roterer rundt, så jeg forsøkte å skru den innover for å stramme opp innfestingen. Dårlig idé. Tok først en åttendedels omdreining, men det kjentes ikke ut som det gjorde noen stor forskjell, så da dro jeg på en kvart omdreining til - da måtte jeg bruke litt kraft, og vipps falt sekskanthodet og klipset i gulvet. Under klipset lå en mutter skjult i skjeftet, og den gjorde sitt for å holde igjen skruen - restene av skruen satt altså fast i den mutteren, pent fluktene med skjeftet. Kniven er fortatt fullt brukendes, men må nå ligge i en lomme (og det gjør den bedre enn da klipset var på). Er ikke sikker, men den sideveis slarken ble muligens litt bedre - og med avdratt skrue og klips borte, er vekten redusert til 66 gram Deejo var enkel å stramme med en Torx-bit, tror jeg skulle hatt en T9, men det gikk romslig og greit med T8 som jeg hadde. Skrudde skruen først helt inn (da er alt fastskrudd) og så rundt 30° tilbake. Da kjentes den mye bedre ut - en stund... Det virker som den skrur seg bittelitt ut for hver åpning/folding inntil den stabiliserer seg på et nivå som jeg synes er for litt for løst og slarkete. Skulle jeg bli tilstrekkelig irritert over dette, kommer jeg nok til å forsøke med noe Loctite eller annet lim (får håpe jeg ikke limer fast bladet i foldet posisjon, da)

Da jeg plutselig en dag satt med 3 gassbrennere, ble en sporenstreks gitt bort til en trengende - man trenger da absolutt ikke mer enn 2 gassbrennere, må vite! Dessuten balanserer 2 gassbrennere helt ypperlig mot de 2 bensinbrennerne, de 2 spritbrennerne og de 2 tablett-/kvistbrennerne Nå skal de sies at kulde/varme og termodynamikk har interessert meg helt siden før studiedagene mine - og det var innenfor det feltet jeg en gang skrev "diplomen" min. Så jeg kan vel hevde at det er mine faglige interesser som gjør at jeg bør ha en variert samling av brennere. Men det vil bare delvis være sant. Jeg oppfatter at det i tråden ligger en slags uuttalt forståelse av at det aller beste er å ha minst mulig turutstyr. Det er jeg uenig i. Det beste er å ha nok turutstyr og å ikke ha ubrukt turutstyr. Nok til å ivareta sikkerhet, til å gi tilstrekkelig komfort/trivsel og ikke minst til å gi gode turopplevelser og -minner (og turopplevelser er vel i seg selv et I-landsfenomen). Alle opplevelser er individuelle, og da finner jeg det enkelt å akseptere at noen individer tar andre utstyrsvalg enn meg for å oppleve det de ønsker når de legger ut på tur. Og jeg ønsker også forskjellige typer opplevelser på forskjellige turer i forskjellig terreng til forskjellige årstider, som også gjenspeiler seg i hvilket utstyr jeg velger til hver enkelt tur. Men det å ha mye og variert utstyr, er ikke det samme som å skifte ut utstyr ofte. Tvert i mot - det vil jo bli temmelig dyrt. Enten man har mye eller lite utstyr, er det å ha utstyr med god kvalitet som man vedlikeholder og bruker fornuftig, atskillig mer bærekraftig enn den som kvitter seg med fullt brukbart utstyr pga feil snitt, feil farge, feil logo, feil legering for så å fylle opp med siste nytt.

Enig i at pusteegenskapene til stoffet ikke er i nærheten av feks Gore-Tex Pro - de rimeligste membranene har rett og slett dårligere pusteegenskaper. Og selv med Gor-Tex Pro trenger jeg lufteglidelåsene godt åpne og begrenset aktivitet for ikke å bli klam. Så det beste med PreCip-jakka, slik jeg ser det, er at den faktisk har mulighet for å lufte under armene, og slippe ut litt steam den veien Det er langt fra alle billige jakker som har den muligheten. Og så kan du få den i noen lysere farger enn beksvart, så du slipper å bli dampkokt av solgløttet før neste byge ruller inn over deg...

Mer millimeterpapirfotgrafering: Knivene er plasser sånn at kniveggen starter på samme horisontale linje. Dimensjoner er vel greie å se? Fra venstre mot høyre har jeg: Light My Fire / Mora Fireknife. Totalt 108 gram (kniv 61 + tennstålknott 17 + slire 30). Hatt denne et par år. Typisk Mora-kniv, mye plastikk, ikkeno full tange, men ganske robust likevel. For meg som oftest ikke lager store bål, men bruker en kvistbrenner, hender det jeg splitter noen tynne kubber - men "batonering" vil nok være å ta i. Kan stort sett spikke det man vil, sløye fisk etc. Skikkelig kantete bladrygg som funker fint på tennstålet. Denne kniven er funksjonell, for meg er den passelig solid også for litt lengre turer og ganske lett - men man må nok være litt overbærende mhp utseendet, kanskje Gerber E-Z Out Skeleton (6701). 72 gram. Nylig innkjøpt som kandidat til å erstatte Fireknife-en som hovedkniv. Også her er det mye plastikk. Enhånds åpning og lukking funker ypperlig. Festeklips som funker både på belte og lommekant. Helt greit blad, går fint å kutte smågreiner og spikke med denne. Men det er bittelitt slark i ved innfestingen av bladet, både sideveis og opp/ned - sammen med plasten får dette kniven til å kjennes litt "billig" ut, og inngir ikke tillit. Slik slark har jo også en tendens til å bli verre med bruk over årenes løp. Skal forsøke å stramme opp innfestingen, det kan nok fjerne den sideveis slarken og gi meg større tillit til den. Men ikke helt fornøyd med den ut av esken altså. Deejo Naked 27G. 27 gram. Bare metall. Nylig innkjøpt som backup-kniv plassert i slukboksen. Mye kniv pr gram. Passer flott i slukboksen. Funker faktisk greit å åpne og lukke med en hånd, når man finner teknikken. Absolutt ingen slark opp/ned ved innfestingen av bladet, derimot er det mye slark sideveis. Kan muligens minskes med litt oppstramming. Funker greit til skjæring i kjøtt og fisk, men er dårlig egnet til spikking etc. Min feil at jeg ikke tenkte meg om - Naked-versjonene av denne kniven har jo eggen slipt på kun en side (ala huggjern), og det betyr at når du spikker eller skjærer i tre så må du enten ha tilnærmet null eller uvanlig stor vinkel mellom knivbladet og trestykket/greina. Lagde en illustrasjon for å vise hva jeg mener: En vanlig egg (1) gjør at knivbladet holdes i en liten vinkel mot trestykket, man får mye kraft ned gjennom bladet uten å bruke mye krefter på dreiemoment. Deejo Naked blir derimot som 2a når du er høyrehendt og holder trestykke og kniv på normalt vis - da må du både bruke kraft på å føre kniven og på et atskillig økt dreiemoment som skal hindre kniven i å rotere. Prøver man den med samme vinkel som 1, sklir kniven bare langs trestykket uten å "bite". Plasserer man kniven slik 2b viser, er det veldig fort gjort at kniven "biter" for mye og man kjører kniven fast. Sånn er nå denne kniven lagd (det har nok med at huggjern-eggen sikrer at man ikke skjærer seg på bladet når kniven er foldet), og jeg burde ha tenkt meg om. Angrer på at jeg ikke kjøpte en med skjeftestripe, de har vanlig egg. Ser ikke bort i fra at jeg vil forsøke å slipe en ny egg som er nærmere en normal, men som man kan se av illustrasjonen vil det nok bli litt jobb for en uerfaren knivsliper som meg. Ellers synes jeg at det er en elegant kniv. Leatherman Pocket Survival Tool (PST). Totalt 182 gram (stål 148 + lærslire 34). Hatt denne i over 20 år. Pansersolid. Funker helt greit til mindre spikking, fiskesløying etc. Bladet låses ikke på plass (i teorien kan man altså få knivbladet klappende sammen over fingrene, men diplomatiske meg vil kalle det "brukerfeil"), så det blir feil å snakke om slark opp/ned - men det er faktisk litt slark sideveis også. Det gode med PST er jo funksjonaliteten du får i tillegg til kniven, spesielt den gode tanga, men det kommer altså med en pris i form av ganske høy vekt. Tror ikke jeg kommer til å ta med denne i tursekken, med mindre jeg begynner med pulk eller padling Gerber LST Drop Point (6009): 34 gram. Stål og nylon. Absolutt null slark i innfesting av bladet, kun marginal fleksing i selve materialene. Eggen passer ypperlig til skjæring av smågreiner, og til spikking av hva som helst som ikke er for stort. Bør åpnes med to hender, kan lukkes med en. Null festeklips. På sett og vis ser den billigere ut enn den er (og den er ikke dyr) - men denne er altså bare velbygd, enkel, lett og funker rett fra esken. Og så var den liten nok til å få plass i slukboksen også

Borah Gear kjører 20% på alt på Black Friday

I dag kom det pakke med Deejo Naked 27G fra Spania via Nederland - skikkelig mañana-post, det er over tre uker siden jeg bestilte... Test nummer en og to er bestått - vekten er som oppgitt 27 gram, og størrelsen er ideell for slukboksen Her er den ved siden av en 18 grams Toby-sluk (det er den romsligste jeg har i boksen min, tror jeg): Kommer tilbake med noen inntrykk av funksjon/kvalitet på Deejo-en i en senere post, også sammenliknet mot de andre.

https://no.wikipedia.org/wiki/Morrpølse

Tok bussen mot Loddefjord rundt lunsjtid i dag, og hoppet av på holdeplassen i Bjørndalsbakken. Derfra er det kort vei opp til stien mot Lyderhorn som starter like ved Sildaberget 31. Mener å ha blitt fortalt at tyskerne under okkupasjonen hadde etablert sambandsstasjon på Lyderhorn, og at de sendte soldater opp fra Loddefjord 2-3 ganger i døgnet for å sjekke den. Uansett er det gamle murtrapper i starten på stien, som gjør at det som kunne vært skummelt bratt og sleip nå går som en lek: Etter kort tid krysser man Grøvledalen, lett gjenkjennelig med ørten høyspentkabler over seg. Og bak dem ser man sørsiden av Lyderhorn, snøfri hele veien opp: Men oppe på toppen er både snø og folk . Snø og issørpe ligger et godt stykke nordover fra toppen. Jeg siktet nedfarten min inn på Ørnafjellet helt til høyre: Og derfra ser Laksevåg og Bergen slik ut: Fin Søndagstur - skulle vært lengre, men er fortsatt ikke kvitt vondtene i vensterhælen, så jeg tar det bevisst ganske bedagelig for tiden

Bergensværet liknet mye på gårdagens episode av "Monsen på villspor" - yr, småregn, lave skyer og tåke. Det er ikke ofte Gore-Tex-rustningen min får se natur, siden jeg vanligvis forsøker å legge turer til finværsperioder - så i dag var det vel på tide igjen. Det ble nothing but netting innerst, Gore-Tex ytterst og gummistøvler nederst. Droppet sekk og kamera, tok med mobil i innerlomma. Det er og blir klin umulig for meg å gå oppover et fjell med Gore-Tex ytterst uten å bli temmelig klam og svett - mulig det kan gå hvis jeg tar en liten pause annethvert skritt, men har ikke tenkt å teste det ut Føret var greit for gummistøvler, det meste av is og snø var bortsmeltet, nå var det en potpurri av gjørme og pytter som syntes å være schlageren. Utsikten mot Askøy fra turen oppover Holefjellet kvalifiserer vel ikke til "upåklagelig" (men jeg gidder ikke klage på den likevel ) Og sørover fra Gravdalsfjellet har vi altså Raunefjorden, med øyene nedover mot Rogaland liggende ute i horisonten. Stol på meg, de er der Tok det med ro nedover, likevel hadde jeg et par nesten-fall - et ganske langt stykke er bratt nedover med rullestein og røtter, og når det er dyvått overalt og skumringen kommer, er det fort gjort å tryne. Men jeg kom meg helskinnet ned til til bussholdeplassen i god tid før avgang, og var fornøyd med turen da mørket senket seg poå den korte bussreisen hjemover

Jeg gjorde det ganske enkelt, og forsøkte å utnytte at falden helt ytterst er en naturlig forsterkning (den er sydd dobbel, eller er det trippelt?) og plasserte all søm i det området: Det har funket helt ypperlig så langt, men det er nok litt svakere enn om man gjør det skikkelig og fordeler kreftene over et litt større område, som @REs peker på. Bildene er hentet fra:

Kjøpte en boks Primus Winter Gas på et "25% på alt ordinært"-salg i går, bare for å prøve den når det blir kaldt igjen - og det er tydeligvis lenge siden jeg har kjøpt Primus-gass... La nemlig merke til at de grå boksene med Primus Power Gas nå er blitt røde, og innholdet oppgis til kun isobutan og propan - Primus har øyensynlig helt gått vekk fra butan i siste versjon av Power Gas-blandingen. Da blir det nok litt høyere trykk, men på såpass små beholdere som i en lighter vil det uansett være temmelig små krefter vi snakker om. Vil tro at det fortsatt går helt utmerket.