a_aa

Har kun erfaring med Xtherm. Jeg legger den rett på marka (mose, gress, snill lyng eller svaberg) når jeg skal sitte eller slappe av liggende en kortere stund. Men jeg tror jeg alltid har hatt en duk under (enten tilhørende telt, bivy, tarp eller "bath tub floor") når jeg skal sove. Uten at jeg kan si at jeg bevisst har planlagt for det, tar jeg nok hensyn til at jeg kan røre meg mye når jeg sover og da kan flytte litt på Xthermen - kanskje mot noe skarpt... Om det har vært nødvendig tviler jeg egentlig litt på, det ser i hvert fall ut som nytt ennå. Så lenge man kan justere med soveposen, takler Xtherm det meste av temperaturer. Hadde en natt i sommer der jeg ikke kunne krype delvis ut av soveposen - jeg lå i en insektsbivy som ikke var hengt opp på noe vis, og derfor ville horder av mygg nådd inn til huden min gjennom nettingen om ikke soveposen dekket meg. Siden nattetemperaturen da var 16-17 grader, ble det for varmt for meg, og det ble ingen god natts søvn i mygghelvetet. Men liggende i et myggtelt der jeg kunne ha lagt større deler av soveposen til side tror jeg ikke varmen ville blitt spesielt problematisk den gang.

@Lars M: Ser jammen at du har helt rett! En pussig sak var at det kom et trivelig følge på tre personer noen minutter etter meg opp dit, og vi diskuterte om dette virkelig var "Vestre" - og Eniro-kartet på mobilen min (der jeg hadde tracking påsatt) avgjorde diskusjonen Jeg antar at de, i likhet med meg, regnet seg som middels klyvere og ingen klatrere, og slett ikke ønsket å bevege seg inn i terreng som krevde klatreferdigheter og -utstyr. Og beskrivelsene sier jo at nettopp det trengs om du vil videre fra "Vestre", så vi gikk nedover igjen, overbevist om at det var der vi hadde vært Jeg fikk nå uansett en fin tur og oppfylt målet om minst en 2000-meter pr år, og har nå i tillegg et opplegg som er 95% ferdig testet for en topp til i samme område - denne gang til 2100 moh Etterskift: Pussige greier, men Statens kartverk, som altså er en slags nasjonal myndighet på skrivemåte og plassering av stedsnavn, er enig med mobilen min - ifølge dem var vi altså på det som offisielt og formelt heter Vestre Austanbottstind: http://kartverket.no/Kart/Stedsnavn/ . Samtidig ser jeg jo at beskrivelsen i feks "Opptur Jotunheimen" med flere i stedet bruker stedsnavnene som Lars M nevner. Konklusjonen må vel være at Lars M har helt rett når han sier at det har oppstått navneforvirring der...

He, he - sånn som du bruker den nå, kan du vel bli kontaktet av Expeds jurister, det likner veldig på http://www.exped.com/norway/en/product-category/tents/arc-tarp-terracotta

Da ble det både nattinaturen og komdegut-dag på meg i helgen Kjørte fra Bergen i 14-tiden i går (lørdag), og stoppet ca 2 kilometer før bommen på tindevegen rundt 4 timer senere. På kart og flyfoto hadde jeg sett et lite vann bare ca 1 km fra veien som så ut som det hadde gode muligheter for telting, og som også kunne være et flott utgangspunkt for en tur til Austanbotntindene. Det viste seg å holde stikk, det var et ganske idyllisk sted og jeg fant meg en fin plass for teltet. Null mobildekning var vel eneste minus. Hadde jeg ikke glemt fiskestangen, hadde jeg nok forsøkt noen kast her - rundt solnedgang plasket det fisk over hele det lille vatnet. Etter å ha stekt karbonader til middag/kvelds, fortært med rødvin, ble ble det slaraffenliv med lesing, radio og litt mer rødvin - først ute, og når kveldskulden begynte å sette inn, trakk jeg inn i det svææært romslige teltet. Det ble en god natts søvn Kom meg ikke opp før i nitiden i dag (søndag), og en halvtime seinere kom solen høyt nok til å varme teltet - som siste bilde ovenfor viser. Litt over ti hadde jeg fått i meg en kopp god kaffe, pakket dagstursekken og la i vei mot Vestre Austanbotntind, første bilde nedenfor viser tilbakeblikket mot telt og vann, og lengre bak sees Tindevegen og høyspentlinje der bilen står. Etter hvert som jeg fikk se tindene, så jeg også et tungt skylag som akkurat touchet nedi dem, håpet at de ville trekke opp eller bort etterhvert. Men det ble mer og mer skoddete etterhvert som jeg nærmet meg Vestre Austanbotntind, og da jeg kom til toppen var utsikten ikke helt som jeg hadde håpet. Men plutselig, idet jeg iførte meg vindjakke og skulle til starte nedturen etter en spisepause, løftet lokket på seg, gitt - og under det kunne jeg se langt østover i Hurrungane. Kult! Turen ned gikk fint, kom ned til teltet ca tre og en halv time etter at jeg startet. Slappet av litt, og pakket deretter leiren opp i ryggsekken. Merket at den ikke var pakket mhp å være særlig lett, men for en drøy kilometers gange spiller det ikke så stor rolle. Det ble nok en lang biltur til Bergen, men opplevelsen var verdt kjøringen, synes jeg (Et par ekstrabilder som jeg lastet opp, men ikke passet inn i teksten: alle bilder vises i større format ved å klikke på dem, selvsagt)

@Trell: Bruker du det der når det regner, blir det sikkert bra Bruk luftingen! Ellers, i OT-diskusjonens navn: Dersom kroppen prøver å kvitte seg med varme, er det fordi den funker bedre uten den varmen. Kroppen ønsker lavere temperatur. Dersom kroppen tappes for varme "ufrivillig", funker den sannsynligvis dårligere enn om den ikke hadde tapt den.

Jo. I det første tilfellet tappes kroppens varme (for å fordampe eksternt vann), i det andre tilfellet forsøker kroppen å kvitte seg med varme (ved å fordampe "internt" vann). Det er nok litt forskjell på det

Værmeldingsavhengig, vil jeg si. Er det ganske sikkert med lite nedbør = Bivy + tarp. Må innrømme at jeg ikke er veldig tilhenger av konstruksjoner som "Ly", det er for nært et telt i vekt og langt unna en vanlig tarp (eller tarpponcho) i multibruk.

Det er to forskjellige ting at kroppen skal forsøke å varme opp vann på huden som faller fra himmelen, og at den forsøker å kjøle ned kroppen ved å utsondre vann/svette. Hva du har som undertøy spiller selvsagt en rolle i begge situasjoner.

Kult bilde, men ooooops Den Store er uansett "out of my league", men jeg spekulerte på en snartur retning Turtagrø i helgen, med en teltovernatting og enten Steindalsnosi eller den Vestre Austanbotntinden som årets 2K-topp for min del. Falt det mye snø i høyden i dag?

Jeg er heller ikke veldig imponert over skalljakker i "pustende" tekstil - de funker for så vidt halvveis i tørt vær som småklam vindjakke, men blir det nedbør kan man undres hvor fuktigheten egentlig kommer fra, ja. Og vanntettheten varer inntil delaminering kommer alt for fort. Så jeg kjøper ikke sånne jakker uten minst 50% rabatt, rundt der er de verdt pengene - som klam vindjakke med regnbeskyttelse som ekstraservice ... Og de må ha lufteglidelåser uansett hvor pustende tekstilet hevdes å være. Jeg tror faktisk at jeg skal ta en av mine delaminerte med lufteglidelåser under armene og silikonimpregnere den Da kan jeg få en føling med hva et ikke-pustende stoff yter med ordentlig "mekanisk" lufting - mistenker at forskjellen er mindre enn pris skulle tilsi.

PackTach som jeg nevner tidligere i tråden kan jo brukes, men det er en risiko for skader på duken (tror den er skyldig i et lite hull jeg tettet HB 10 UL) - så til syvende og sist anbefaler jeg dem ikke, selv om muligheten for å midlertidig sette fast en karabiner hvor som helst på duken kan synes veldig forlokkende. Etterskrift: Ser at et par av bildene jeg tok av PackTach festet på min røde 10 UL tarp og la inn tidligere i denne tråden kanskje ble mer forlokkende enn godt er? De er i hvert fall havnet som annonsebilder på eBay ( http://www.ebay.com/itm/Tribe-One-Outdoors-PackTach-Draw-Point-Attachement-4-Pack-Set/152596117876 ) helt uten at noen av mine småkritiske kommentarer ble tilgodesett med samme ære - litt ambivalent til det der, kjenner jeg

Tror ikke det går, de har jo remseform. Veken i 123R og 8R er laget av mange like lange garntråder, som er lagt parallelt og surret sammen på midten med en metalltråd. Midten skyves fast opp mot spindelen, mens alle trådendene går ned i bensintanken - som en mopp i en vaskevannsbøtte

Bomullsgarn (minst 2-3 mm tykt?) til hekling og liknende burde gå - må være ren bomull, ikke noe annet lureri i blandet. Prøvde å finne igjen en video med Berniedawg, han erstattet veken på en 123R vha garnet fra en vaskemopp Eller sjekk her: http://www.base-camp.co.uk/Optimus.html. Du trenger å spare opp 5,95 pund + frakt for å betale for #2217 "Spirit wick for Stove 8R" Etterskrift: "Spirit"?! Det må vel være en tyrkleif der?

Etterhvert som lufttemperaturen faller, vil luftas evne til å holde på (og frakte bort, for så vidt) vanndamp bli mindre og mindre. Til slutt når den duggpunktet, da har den maks av mengde vanndamp som den kan inneholde ved den temperaturen. Den kan ikke ta opp mer vanndamp. Blir lufta kaldere, vil vann i dampform (altså "vanngass", ikke sånn synlig damp man ser over en kasserolle med kokende vann) gå over til dråpeform - og vise seg som dis, tåke, dugg etc. I sånne forhold er det svært vanskelig å unngå kondens i telt - uansett konstruksjon. (Hvis du vil ta dette mer teknisk, kan du bli litt nerdete og lese om Molliere-diagram )

Og veier man feks 207 kg, kan man faste i over ett år - tested and true: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2495396/ (Sorry for OT)

Hvis man skal gjøre dette på trær som ikke er nedfalls, mener jeg at man enten må være grunneier, eller ha tillatelse fra grunneier. Og skal man gjøre det, bør man kjenne til hvordan det skal gjøres - sjekk videoen i denne posten fra en annen "never-tråd": Jeg ville også satt pris på at man tenkte litt på friluftsinteresser når man valgte områder, men om en grunneier ville høste (evt tillate andre å høste) fra sin eiendom så tror jeg mine estetiske behov vil måtte vike, dessverre.

Forslag til 339,-: https://www.felleskjopet.no/butikk/klaer-sko-og-verneutstyr/sko-og-stoevler-til-arbeid/gummistoevel-farm-pvc-50283754_BASE/ helt enkelt - Check. Får det knapt enklere. behagelig - Njaa, bør vel prøves. funksjonelt - Check. lette - Nope, 860 gr pr støvel i str 45 gjør dem vel bare halvlette. tynt lær eller pustende materiale - Nope. Helt tett. myk og ganske tynn yttersåle med godt grep - Check på alt. Faktisk uvanlig godt grep på vått fjell. Muligens for myk og tynn såle for lengre turer. høyde på skaftet så ikke ting ramler oppi - Check. ikke er så neonrosa at de er selvlysende - Check. På kortere turer under eller like etter mye nedbør, bruker jeg selv sånne - slipper ekstra grisete renhold av lærstøvlene, disse sparker man litt i en vannpytt så er de rene. Godt fornøyd Standardulempen med gummistøvler har også disse, står du i ro i kaldt vær vil du begynne å fryse på føttene raskere enn med lærstøvler (en ullsåle og ullsokker hjelper litt). Og så har de en tendens til sokkespising (sokkene sklir fremover mot tærne) hvis sokkene er for løse rundt anklene. Og jeg har ikke brukt dem i festlig lag på byen ennå ...

Og hvis du ikke har med deg vindskjerm, eller har glemt den igjen, så utnytter du terreng og annet du har med. Fins det en liten huk i nærheten som skjermer for vinden? Plasser brenneren der. Har du tilgang på byggematerialer som stein, vedskier eller liknende, så kan du lage deg en midlertidig liten huk av det Kan tett hull i den med mose. Og kanskje kan du bruke sekken eller noe annet utstyr for skjerme litt? Bare pass på at ting er skikkelig stødig da - en oppbrent sekk er mye verre enn unødig høyt gassforbruk.

Iflg meg selv for to år siden, skal en full 125g boks veie 233g. Altså 108g stål.

... og jaggu ble det Gullfjelltoppen, gitt. En slags forbannelse er brutt og lagt død og maktesløs, etter 22 år i Bergen har jeg endelig somlet meg til å gå på toppen av Gullfjellet ! Startet fra parkeringen ved Hausdal snuplass litt før tolv, med det aller nødvendigste i en hoftesekk. Så med litt skepsis at det lå skyer rundt Søre Gullfjelltopp - også kjent som Sydpolen. Men skyene trakk seg bort til fordel for blå himmel etterhvert som jeg nærmet meg på grusveien. Dette begynte å se bra ut, ja! Det var lett å se (til og med en liten varde der) hvor man skulle bryte av fra veien, og ta stien under ei høypentmast (!) før det bar oppover. En time og ti minutter etter at jeg tok av fra veien, var jeg på Sydpolen - det gikk kjappere enn jeg trodde gitt. Med overnattingslast på ryggen tipper jeg at jeg fort vil bruke opp mot det dobbelte, det var bratt opp der Fra Sydpolen (der jeg hadde en hyggelig prat med et par på tur ned), gikk ferden mot Gullfjelltjørnane. Disse ligger ikke i drikkevannsfeltet, og der er lov å telte og fiske her, så vidt jeg har skjønt - i store deler av Gullfjellmassivet er det ikke helt kosher. Så jeg gikk på "midtrabatten" mellom tjørna, og prøvde å merke meg mulige teltplasser. Best muligheter i nord og på østsiden av "midtrabatten", tror jeg. Deretter var det bare å forsette i samme retning, nå med hjelp av varder, for å komme seg opp til Gullfjelltoppen, høyeste punkt i Bergen kommune På returen bestemte jeg meg for å ta en annen vei. Det ble lenger mot vest. Første bilde nedenfor viser starten på "Korketrekkeren" og Toro, det neste viser Redninghytta som ligger øverst i dalen jeg gikk ned, og det siste bildet viser starten på turen ned Hausdalen. Den stien ender opp like ved bommen ved parkeringsplassen. Alt i alt ble det strålende 17,4 km og rundt 1500 høydemetere

Bilturer teller vel ikke - men jeg hadde fjorten timer i bilen fra Nord-Trøndelag til Bergen på mandag, min siste sommerferiedag De fjorten sittende timene fikk god fart på ryggvondt som jeg skaffet meg mot slutten av ferien - når kontoristen begynner med vegetasjonsrydding, lemping av gamle vedovner og andre tunge løft, kan det fort bli kinkig stølhet utav det. Spesielt hvis man holder seg i ro, det gjelder å få litt bevegelse på ting. Så tirsdag kveld ignorerte jeg vondten og tok standardturen min i kveldssolen, det gjorde godt Her er "standardbildet" igjen, denne gang med en annen (forhåpentligvis lite gjenkjennbar) solnytende vandrer sittende i motivet: Helgen synes å bli perfekt for en overnattingstur, men jeg stoler ikke nok på ryggen til å laste opp for det ennå. Men kanskje kan det blir en lettpakket tur "Over vidden", eller til og med opp til Gullfjelltoppen? Time will show

Ny trimtur med min mor, som var spent på hvordan hjertet ville takle en litt mer krevende tur - opp til Væremsnubbens topp på 402 meter over havet. Det gikk riktig bra, gitt! Tror ikke det er mange damer over 70 med tre hjerteinfarkt som går opp til den toppen på 1:18. Fin tur var det også, etter en del vått vær de siste dagene, var det perfekt turvær i dag - og det ble klippet i Fjelltrim-kortene

Ny Fjelltrimtopp i kveld, Skavdalsfjellet (362 moh) i Nærøy kommune. Til sammen bare knappe 6 km, men en blanding av bratt og kupert terreng ispedd tung våt myr og kratt gjorde at jeg fikk puls på turen opp Fant ingen sti i det området jeg gikk, så det var veldig greit å ha GPS-en på mobilen med seg: Virkelig flott utsikt fra denne toppen, litt kronglete å finne frem til - mange rygger og juv. Fin tur, uansett

Her er et kundeprosjekt hos ripstopbytheroll som kan likne litt på det som du beskriver?: https://ripstopbytheroll.com/pages/customer-project-the-torrent Sparsom beskrivelse. Synes det ser litt "uferdig" ut. Og jeg tror han var uheldig med valg av ytterduk, den der 1.1 oz Silpoly PU4000 tåler visstnok svært lite før den revner.

Kanskje denne skulle vært under temaet "Barn på tur" - i hvert fall var jeg (altså barnet ) med min mor på hennes første "topptur" etter at det tredje hjerteinfarktet rammet for en måned siden, og turen gikk fint, den Vi la listen lavt, og valgte en lav topp i "Fjelltrimmen"; Abeltuva (164 moh) øst for Abelvær i Nærøy kommune. Egentlig kom vel listen litt høyere enn vi trodde, for selv om stien til Hestvika var høyst overkommelig, var det faktisk både bratt og tidvis ulendt (med utlagt tau) derfra og opp til Abeltuva. Men opp kom vi, i rolig tempo og flott vær - her skuer vi vestover mot bebyggelsen i Abelvær: Vi kom oss ned igjen uten uhell - og sanket til og med litt kantareller på vår vei. Mye stor og svært søt blåbær ble spist på direkten Vi konkluderte med at dette ble en flott tur som viste at såfremt man holder seg i form, og tilpasser ambisjonene litt, skal det mye til før man trenger å legge friluftslivet på is