a_aa

Har tenkt litt mer på Coleman i streng kulde - noen som ser hva dette kan være? : Jepp - forvarmingshjelp Normalt trenger jo Coleman slett ingen forvarming, men jeg ser at folk sier at det hjelper med å få den i gang når det er skikkelig kaldt. Tanken var her å gjøre det relativt enkelt og rent - drypp litt brennbar væske på glassfibertau eller karbonfilt, legg eller heng på plass under generatorrøret på Colemanen, tenn på, vent, skru opp ventilen og fjern. Strengbiten i alle tre forsøkene er 1 mm i diameter, og jeg hadde tilfeldigvis titanstreng i en skuff - men stål, messing etc går bra, selv om jeg ikke ville brukt aluminium (for lavt smeltepunkt). Den bakerste er med karbonfilt, og var det første forsøk et mitt. Jeg liker ikke den løsningen. Siviliingeniøren gjorde ting for komplisert - lagde bøyler slik at den skulle henge ned fra generatorrøret, men det gjorde den bare mer plundrete å få på plass, å få fjernet og å få lagret ved transport. I tillegg hang ikke karbonfilten (av billigste sort) godt nok sammen, så ting ville nok falt fra hverandre ganske fort etterhvert. Det høres jo ganske tøft ut med en "Titan-/karbon-modifikasjon av Coleman-en", men den utgår med høye kneløft, gitt. De to neste forsøkene er så å si like, med forskjell i tykkelse på glassfibertauet som eneste forskjell. Det tynneste er et 4 mm tau jeg kjøpte (dyrt) hos en ildstedsforretning, mens det tykkere er et 6 mm man får hos Biltema. Når man lager dem, er det to ting som kan være lurt: i) slip/fil strengbiten litt spiss på enden som skal tres gjennom tauet og ha en rett streng, og ii) bruk en stormlighter eller liknende med høytemperaturflamme for å smelte sammen glasstråder i endene av tauene for unngå at de rakner opp. Forskjellen på dem er brenntid. Når 4 mm er gjennomfuktet med FinFyr og henger i friluft, brenner den i 30 sekunder, mens 6 mm brenner i 60 sek. De vil brenne noe lenger når de legges på plass på brenneren, siden oksygentilførslen fra undersiden da delvis forsvinner. Jeg testet 4 mm på brenneren også, og da endte den på ca 40 sek, tipper 6 mm vil ende på nærmere 80 sek. Hvis man har høy terskel for sot, vil jeg tro at også bensin kan brukes istedet for sprit - og da tror jeg det vil brenne litt lenger? For lettpakkere med Coleman i sekken (det må vel være en rødlisteart?) kan jeg opplyse om at de to stjerneskuddene til sammen veier 5 gram. Bare en flyveidé til fri avbenyttelse og videre raffinering for de som måtte finne den interessant

Ble litt inspirert av @Kjellis sitt soveposeovernatting-i-alle-årets-måneder-prosjekt, og fant ut at om jeg skulle være copycat, så var eneste værmessige fornuftige natt i resten av januar natten til i dag. Så da ble det hodelykt og sekk på ryggen sent i går kveld, gikk oppover Holefjellet fra Kringsjå på et tynt lag nysnø. Fint i månelyset, men fikk en liten sluddbyge som jeg tok av for med ponchoen. Fant en grei plass å slenge ut bivybag, liggeunderlag, sovepose og DAB-radio, mens ponchoen ble tullet rundt sekk og sko. Hadde tatt med kamera og lyssterk optikk, men minnekortet sto igjen i PC-en , og jeg gadd ikke en gang å prøve mobilbilder i mørket - den fikk vente til neste morgen. Natten forløp med tiltakende vind og en og annen lett snøbyge som ikke plaget meg. Om morgenen var utsikten mot Ulriken over bivybagen slik: Soveplassen ser altså slik ut, viktig å kunne henge opp bagen over hodet - da blir det enkelt å ventilere litt og jeg får litt mikrotelt-følelse når jeg ikke har duken liggende klin inntil ansiktet For øvrig blafret alt her og ville av gårde med vinden så det ble litt balete å pakke ned igjen: Tok turen over Damsgårdsfjellet hjem igjen, der var det også bra med vind og til dels snøfokk. Langt mot sør strevde solen for å trenge gjennom skyene, og greide det så vidt: Da er det vel bare å se om man kan få luftet soveposen i februar også

Burde vel ha slettet sommerens innlegg, der jeg noe selvtilfreds antyder at jeg faktisk har tatt til fornuft: Idag kom buksa i posten, gitt Det var èn igjen på tilbud til 1000,- hos Outnorth, og den var i min størrelse, i lys farge og 1,- over grensa for fri frakt Sjanseløs

Snøkaffe: Kan lages på sprit (og smaksettes med mer sprit) (Bilde fra https://www.fjellforum.no/forums/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/?page=88&tab=comments#comment-348517 )

Har du gassbrenner må du være ekstra nøye på gassen når det blir kaldt. "Billiggass" er vanligvis tilnærmet ren butan. Gass med lavest mulig andel av butan, og med høy andel isobutan og propan er mye bedre når det blir kaldt. Med såkalt vintergass er det i tillegg lagt inn "veker" inni boksen for å få en større overflate som gir bedre overgang fra væske til gass. Og veke-trikset funker også på rødsprit. Trangia lager en liten forvarme-dings med vekemateriale i bunn (http://trangia.se/tillbehor/brannare-och-brannartillbehor/) som fuktes med sprit og tennes for å varme opp spritbrenneren (med sprit i) som står oppå forvarmeren før den tennes på vanlig vis. Mange har også lagt en veke av karbonfilt inn i åpningen på Trangiabrenneren - det skal også gjøre den enklere å tenne i kulden. Og har du først skaffet deg karbonfilt, kan du lage jo deg en "Fancee Feest" spritbrenner vha en kattematboks og en tomatpureboks :

Jeg liker Trangia Gourmet, og bruker den med slangebrenneren min Her er et par bilder, hentet fra to av mine innlegg (link til post 1, link til post 2):

Toppmonterte gassbrennere fungere, de - i hvert fall så lenge det ikke blir skikkelig kaldt eller vindfullt. Hovedfordelen med dem er at de kan lages svært små og svært lette - de letteste er vel under 30 gram. Men de har også ulemper. Siden brenneren står oppe på boksen, kommer flammen høyt og kan bli utsatt for vind. Vindskjerming kan være tricky, for man må skjerme for vinden og samtidig passe på at ikke gassboksen blir for varm - man kan ikke uten videre "bygge den inn". Og høyden kan også gjøre oppsettet litt vel ustødig. Noen toppbrennere kommer med egen spesialtilpasset kjele og varmevekslerribber som både hjelper mot vind og øker generell varmeovergang - men da blir de også større og tyngre, selvsagt. Slangebrennere kan settes lavt og som regel stødig, og de kan skjermes mot vind uten at gassboksen blir for varm. Har de forvarmingsgrør, har de ofte mulighet for å kjøre med gassboksen opp-ned, noe som er en fordel i kulde. Etter introduksjon av vintergass (som riktignok er dyr), er den fordelen blitt litt mindre nødvendig - men likevel kjekk, da. Selv har jeg en av hver - en lett liten toppmontert, og en større med slange og mulighet for å snu boksen. Skal jeg kjøre virkelig lett, blir det med hjemmelaget spritbrenner - men det er en annen sak, med sine egne fordeler og ulemper.

Ingen premie for å tippe hvor jeg tok en kaffekopp i dag: Jepp, Viggohytten var første stopp (med kaffe og vaffel med blåbærsyltetøy ) på dagens knappe 7 km rolige søndagstur: Stort sett fine oppgåtte stier, så det var lett å gå. Gikk fra Viggohytten over Gravdalsfjellet til Olsokfjellet - der var det faktisk et stykke jeg måtte vasse i dyp løssnø, så jeg fikk god puls og ble svett og varm før jeg nådde toppen. Det skyet over på tur opp dit, og jeg håpet at det ikke betydde at mandagsværet (overskyet og regn) hadde bestemt seg for å ankomme tidligere enn meldt. Da jeg hadde passert Damsgårdsfjellet og var kommet meg over på Holefjellet var kunne jeg med godt humør konstatere at det atter var strålende solskinn, og jeg bestemte meg for en aldri så liten lunsj . Fikk smeltet snø i foldekjelen, først til kaffe og restvannet ble brukt til å dampe varme tre pølser som slett ikke smakte så verst. Fin tur Har latt dørstokken "vinne" litt for ofte i det siste, må skjerpe meg og komme meg ut ...

Seltin er 50% natriumklorid, 40% kaliumklorid og 10% magnesiumsulfat. Natrium er helt nødvendig og magnesium kan man ha nytte av. Da gjenstår kalium (SNL-link), kan det være noe fornuft i å ha dette i vannet, mon tro? Nå er jeg termodynamiker uten et snev av medisinsk utdanning, kun fordypning i biologi på gymnaset som relevant faglig bakgrunn - og da er det godt mulig at jeg tar feil når jeg sier at jeg ved å tilføre kroppen både natrium og kalium så sikrer jeg at natrium-kalium-pumpen (SNL: elektrogen pumpe) i cellene mine har noe å jobbe med. Det var i alle fall ingeniør-tanken bak å velge Seltin istedet for rent bordsalt - det var ikke for å redusere natrium, men for å få etterfylt flere typer mineraler som jeg mistenkte kunne være nyttige. Det funket jo fint , men det kan godt hende at jeg i min uvitenhet måtte bære på og fikk i meg et par gram "unødvendige" mineraler. Ingen krise, i så fall

Jeg har eksperimentert med å droppe kaloriinntak på dagsturer, etter å ha blitt fortalt at det ville ende med kræsj. Har derfor et par ganger gått 7-fjellsturen i Bergen (36 km og 2400 høydemeter) på fastende mage - spist en god kveldsmat dagen før, en god middag etter å ha kommet hjem fra turen, og null mat/kalorier i mellom. Tempoet var moderat (9 timer pluss/minus) og pakkvekt var lav (hoftesekk). På turene hadde jeg med to vannflasker. Den ene var det kun vann i, og det var den jeg etterfylte 4 -5 ganger ila hver tur - jeg svetter mye. Den andre var en flaske der var vannet tilsatt en god teskje Seltin og innholdet i et par magnesiumtabletter (samt en skvis sitron pluss litt stevia for smakens skyld) - denne tok jeg en par slurker av når jeg etterfylte den andre. De to 7-fjellsturene uten kaloripåfyll har faktisk gått helt uproblematisk, husker at jeg første gang var forundret over at jeg ikke var skrubbsulten da jeg kom hjem igjen. Og jeg tror at den bevisste tilførselen av elektrolytter er en vesentlig grunn til at jeg ikke opplevde følelsen av å "gå tom" ila turen, i tillegg til at jeg hadde moderat tempo. Da dekket kroppen energibehovet mitt gjennom å forbruke både av glykogenlagre (begrenset) og fettlagre (jeg har tresifret vekt og tosifret fettprosent, så her snakker vi over 100 000 kcal i "nistemat" ). Det har vært tilfeller der jeg har kjent på følelsen av å "gå tom", og i etterkant ser jeg at det nesten alltid vært ved en kombinasjon av høyt tempo, lite inntak av salter og lite inntak av kalorier. Ellers vil jeg bare si at dette var et eksperiment, ikke en anbefaling Eksperimentet viste for meg at det er viktig å være bevisst på elektrolytter når du er på tur, på dagsturer tror jeg kanskje det er like viktig som energiinntak (noe avhengig av hvor mye kalorireserver du har på kroppen selvsagt). Og som nevnt i poster ovenfor - spiser man vanlig litt saltholdig mat på turen, får man jo tilført både energi og elektrolytter. Krevende turer over flere dager krever selvsagt tilførsel av både kalorier og elektrolytter for ikke å bli både ubehagelige og risikable.

Nå skal det sies at å eie og vedlikeholde en Coleman er ganske så enkelt. Hold den noenlunde ren og drypp noen oljedråper ned i pumpen et par ganger i året eller mer (Care and cleaning). Unngå å få dritt/vann på tanken, bruk ren alkylatbensin, og unngå å åpne tanklokket når ovnen er varm. Da skal den gå rimelig problemfritt mange år. Skulle det mot formodning dukke opp andre problemer, så er det jo mange forum på nett (blant annet dette ) som kan hjelpe, om da ikke Colemans egen troubleshootingsider kan hjelpe. Har inntrykk av at det etter 10-20 år kan være lurt å være obs på om den kan begynne å "svette" litt bensin i overgangen mellom forvarmingsrør (aka generator) og ventilen - i så fall bør man skru opp og smøre et par O-ringer der. Så fortsetter den nok å gå problemfritt noen tiår til

Så i Primussamle-tråden at det har vært erfart trøbbel med å få trykk på tanken i kuldegrader og med moderne kunstig pumpepakning i stedet for pumpelær. Ser ut som det aller beste om man skal bruke Coleman i kulde er å få skiftet til lær i stedet for syntet på enden av pumpestanga. Men hva med oljen? Hvilken olje bruker folk å dryppe en dråpe eller to ned i pumpen - og kan den også påvirke hvor godt pumpen fungerer i kulde? Jeg testet symaskinolje fra Clasern (Pressol), som i romtemperatur er ganske lettflytende (omtrent som totaktsolje), ved å legge den i fryseren ved -22°C i 8 timer mens jeg var på jobb. Den var da fortsatt flytende, men litt tykkere - omtrent som vanlig motorolje ved romtemperatur. Fargen var endret fra klar til gråaktig, den klarnet da temperaturen økte igjen. Deretter eksperimenterte jeg med å smøre pumpen på min Coleman 442 med 4-5 dråper av symaskinoljen, og satte den i den samme fryseren med halvtom tank og null trykk. Etter 5 timer startet jeg stoppeklokken og tok den ut av fryseren igjen, tok den med utendørs i ca 0°C, løsnet litt på tanklokket for å unngå evt undertrykk på tanken, skrudde det til igjen og begynte pumpe opp trykket umiddelbart etterpå. Det gikk helt fint, gitt Det var litt trøblete å få fyr på den kalde bensinen uten forvarming (løsningen var å skru ned pådraget litt, ellers blåste faktisk bensin-/luftblandingen ut flammen), og da flammen var godt i gang, kikket jeg på stoppeklokka. Det var gått 2 min og 42 sekunder siden jeg tok brenneren ut fra fryseren Min konklusjon er derfor at dersom man har tenkt å bruke Coleman på tur i skikkelig kulde, kan det godt tenkes at det kan være til god hjelp å sørge for å smøre pumpen med noen dråper lettflytende olje like før man drar på tur. Vil tippe det er lurt uansett om man har lær- eller syntetpakning i den? Andres erfaringer og tanker omkring bruk i kulde?

Litt avhengig av hvordan toppen er utformet, kan det kanskje la seg gjøre å få tak i eller lage seg (skjære til eller bruke flytende pakningsmasse som stivner) passende og litt mer slitesterke pakninger som kan legges inn? Har ikke prøvd, så jeg vet ikke om det blir bra.

Normalt kan man regne 6-7 gram kaffe pr desiliter vann. Jeg tar imidlertid ikke vekt med meg på tur, men har lært meg sånn omtrentlig hvor mye volum kaffe som trengs for å være i nærheten av optimalt. Så kan jeg bli gledesstrålende overrasket når det blir en skikkelig innertier-kopp nå og da Det finnes massevis av filterløsninger å velge i. Jeg bruker et finmasket metallfilter, Finum Medium, som i utgangpunktet er laget for te. Ulempen er da at "kaffestøvet" som ligger sammen med den malte kaffen passerer gjennom filteret (det ville blitt stoppet av et papirfilter), og det kan bli bittelitt "kaffegjørme" i bunnen av koppen. Blir det mye, kan kaffen bli bitter etter kort tid. Men stort sett går det greit - jeg setter filteret i koppen, doserer i passe med kaffe, heller varmt vann (ikke kokende!) saaakte over kaffen, lar det stå et par-tre minutter og løfter ut filteret igjen. Så er det kaffetid By the way: MSR selger samme filter under navnet MugMate (Prisjakt)

He he De som kjøper en Comandante for å ta med på tur, er nok superdedikerte kaffenerder, ikke bare er den svindyr, men den veier trekvart kilo i sekken også ... Har samme kjelen selv, men bare prøvd den én gang ganske nylig (turrapport). Tanken var at den kunne være fin på vinteren på korte turer med vintergass-brenner - lite volum i sekken, men god plass til snø når den foldes ut. Silikonsidene tåler jo ikke flammer, så bål er jo utelukket, og man bør ha en brenner som ikke sprer flammene for mye. Med konsentert flamme, er det viktig å ikke kjøre en "sveiseflamme" opp i bunnen, i hvert fall ikke før den er godt dekket av vann - tar man det litt med ro mhp pådraget, håper jeg den holder en stund Ellers lager jeg ikke kokekaffe, så jeg kan alltids benytte kjelen til matlaging. Min kaffe er enten vann over et filter plassert i koppen, eller (atskillig sjeldnere luksus) vha Aeropress.

Vet du om det der passer til 442? Sjekket nettopp på min, og det kunstige der er ca 21 mm i diameter, så størrelsen virker jo korrekt

Osprey har lansert ny versjon av Exos, og det ser ut som om vekten har økt noe. Har sett det samme på flere modeller fra dem de siste par årene - virker som de forsøker å legge inn elementer fra Anti-Gravity-konseptet (AG) sitt på de fleste nyversjonene når de lanseres, og det øker gjerne vekten med 100-150 gram. Exos var jo tidligere oppgitt som "unisex", nå er det blitt "herre", mens nydøpte Eja er blitt tilsvarende modell for "dame". https://www.ospreyeurope.com/shop/no_nb/exos-eja Kanskje kan det komme noen gode tilbud på utgående modeller? Uten at jeg skal kjøpe, selvsagt

Kjapp tur med kvistbrenner, Real, AeroPress, kaffebønner og nyervervet Aergrind kaffekvern - den måtte jo testes! Ble litt plunder med Aeropressen (filteret ut av posisjon), men kaffen ble da riktig god likevel etter en vellykket redningsaksjon. Det blir visst vindfullt og etterhvert regn her i Bergen de neste dagene, så det er godt å få utnyttet finværsdager til litt småturer når det er her

Hvis du trenger litt mer "handlingsrom" når du skal sammenlikne utstyrskjøp med pris på ganske små hånddrevne kaffekverner, så kan Comandante C40 Nitro Blade Mk3 være gunstig, tror jeg https://www.jacobsensvart.no/collections/equipment-we-recommend/products/comadante-nitro-blade-mk3?variant=22204672771 Et nytt telt burde ikke være umulig for den prisen?

Ny manuell kaffekvern! Strømløse koffeinentusiasters fremste utstyrstema Jeg syntes at min 3 år gamle Porlex Mini begynte å bli sløv og treg, og hadde fått med meg at det hadde kommet en Aeropress-tilpasset kvern av enda høyere kvalitet på markedet i fjor. Så da ble det en Knock Aergrind, med norsk forbrukerkjøpslov i ryggen, til og med: https://www.timwendelboe.no/accessories/aergrind Like etter at jeg hadde bestilt den nye kverna, oppdaget jeg at jeg også fikk kjøpt nye kniver til Porlex-en i Norge, og bestilte det også : https://temperato.no/component/virtuemart/search.html?keyword=porlex&limitstart=0&option=com_virtuemart&view=category&virtuemart_category_id=0 Begge deler kom i dag, og jeg har testet med 20 gram kaffe (nok til ca 3 dl) kvernet til Aeropress-bruk: Porlex med gamle kniver, 6 klikk ut fra låst kvern: 185 tørn, 1 min og 34 sek. Porlex med nye kniver, 7 klikk ut fra låst kvern: 110 tørn, 1 min og 8 sek. (Økte med ett klikk pga slitasjeforskjellen, som var lett å se.) Aergrind 2 tørn og 5/12 ut (2:5) fra låst kvern: 112 tørn, 1 min og 10 sek. Så en Porlex med nye kniver er tydelig kjappere enn en Porlex med gamle kniver, faktisk omtrent like kjapp som en ny og atskillig dyrere Aergrind. Var da kjøpet av Aergrind bortkastet? Tror ikke det Den kvernede kaffen fra Aergrind var tydelig jevnere i kornstørrelse enn den fra Porlexen, og selv om jeg tidligere har betraktet Porlex som et produkt med kvalitetsfølelse, så er Aergrind en divisjon opp i så henseende. Skal jeg trekke for noe kvalitetsmessig, er det plastlokket på toppen, og at akslingen er en halv nanometer elns off center (tviler på at det har særlig betydning for resultat). Siden jeg hjemme (og av og til på tur) lager kaffe vha Aeropress, er det jo fint at Aergrind er laget spesielt for å passe godt inni den. Porlex Mini passer også inni, men det er mer et utilsiktet sammentreff og krever litt omstokking for å bli optimalt - man bør ha kvernmodulen nederst, med bunnbeholderen oppned oppå, og topplokket på toppen av det igjen - setter man den rett nedi uten omstokking, risikerer man at bunndelen kiler seg fast... Det er en ulempe med Aergrind som gjør at jeg faktisk tror den ikke blir med på veldig mange turer - den er 125g tyngre enn Porlexen (356 vs 231g) og tar bittelitt mer plass. Og når effektiviteten til Porlexen ble såpass mye bedre etter knivbytte, er det nok den som er fremste kandidat til ryggsekken sammen med Aeropress selv om kverningen blir et hakk dårligere enn med Aergrind. Det er uansett mer enn godt nok for turkaffe Og Aergrind får regjere på kjøkkenet.

Hjemtur fra jobb over Lyderhorn igjen, denne gang med en stopp på nedstigningen der jeg for aller første gang fikk prøvd StS foldekjelen min for en ettermiddagskaffekopp. Kjelen var egentlig bursdagsgave fra bruttern for nesten et år siden, men pga misforståelser og viderverdigheter fikk jeg den ikke fysisk før i juleferien nettopp. Det ble god kaffe i alle fall Å bruke winter gas var vel egentlig bare ubetenksom sløsing, værstasjonen i Bergen målte rett under 10 °C kl 16 i dag Nær sagt som vanlig vinterstid var det nesten bart på den bratte oppturen fra sør, mens på turen ned mot nord var det bortimot obligatorisk med gode brodder, stedvis var stien en bred elv av is og glasert berg. Men det blir jo bare bagateller når man nettopp har drukket en nytrekt kopp kaffe til solnedgangen

På norsk er det "skjørt" Utradisjonelt og spennende! Hva er egentlig forskjellen mellom kilt og skjørt? Siden skjørtet har vanntett ytterstoff lurer jeg på om du ser på dette både som regntøy og som isolasjon, eller er det først og fremst for isolasjon/varme? Hva ser du for deg som beste formål/bruksområde?

DOF er uansett ikke noe eksakt, det er en glidende overgang mellom hva som er skarpt og hva som er uskarpt - og aller skarpest er uansett i et veldig avgrenset område. Sånn sett blir det hele en subjektiv greie, der det er dine egne vurderinger av hva du synes er "skarpt nok" som faktisk gjelder - uavhengig av DOF-kalkulatorer og merker på objektiver. Så du har helt rett, @Tor-Erik-L-77

Crop-faktoren påvirker selvsagt DOF også. Har en Voigtländer 25mm/F0.95 for µ43, og den gir bilder med omtrent samme utsnitt og DOF som en normal 50mm/F2 på fullformat med samme fokusavstand. Voigtländer-en er for øvrig helmanuell, og da er jo hyperfokal-infoen angitt ved fokuseringsringen - sånn var det jo på alle objektiver før autofokusen kom.

Joda, det var skiløpere der. Et knapt flertall gikk nok på føttene, men det var også mange som gikk på ski. Noen brukte truger, og spør du meg var det nok de som hadde det mest egnede utstyret i dag. Skaren var akkurat så svak at man ofte tråkket igjennom med støvler, mens på ski ble det nok i overkant skarp føre - inntil man kjørte inn i neste skavl med fokksnø Men i morgen vil jo føret bli endret igjen, da kommer nedbøren tilbake.