a_aa

Tipper også at du kan ha en 15 x 15 cm lapp med innerteltstoff i repkitet (i nederste lommen på stang-/pluggposen), det er det i hvert fall til det ganske like Orion III UL: Ville prøvd med Stormsure/Aquasure/SeamGrip eller annet uretanbasert lim først, det er enkelt når det ikke er en veldig stor gjennomgående rift med opprevne kanter eller mye manglende biter og det blir sterkt. Bare pass at du lar det tørke skikkelig, så det limte området ikke kleber seg sammen med seg selv eller annet tekstil - for å være sikker kan du ha på litt talkum. Og så sparer du repkit-lappen og syferdighetene til en enda større rift

Aah, språkstrid! Jeg synes "bløtlegging" er presist nok, når man bruker det i en kontekst for å beskrive et alternativ til "oppvarming". Å presisere med "kald" er ikke nødvendigvis klargjørende, fordi det er et relativt begrep. En iskrem som er 5°C oppfattes nok som varm, mens vann fra kjøleskapet på samme temperatur er forfriskende kaldt. Når man en varm sommerdag bløtlegger mat i innsjøvann med 25°C, så vil ikke alle være enig i at det er kaldt vann, heller lunkent - men de fleste vil være enig i at det er uoppvarmet. Så skal man være pinlig presis, vil "bløtlegging i uoppvarmet vann" være et bra alternativ. Men så presis er det neppe nødvendig å være. Dersom noen sier at man på neste tur planlegger å bløtlegge mat for å slippe å varme den, burde da det være forståelig?

Altra Running og Topo Athletics er jo allerede nevnt som varemerker som leverer sko med bred forfot. De har et par relativt nye halvhøye modeller som dessverre ser ut til å være umulig å få prøvd i butikk i Norge, ja det virker som de ennå ikke er tilgjengelig i europeiske nettbutikker engang. Men de ser interessante ut, begge to. Altra Tushar ser ut til å være nærmere en vandrestøvel enn de mer løpeskolignende Lone Peak-modellene. https://terradrift.com/altra-tushar-review-altra-tushar-hiking-boots/ Topo Trailventure virker som en terrengløpesko med påplusset ankelbeskyttelse og eVent-membran. https://backpackers.com/highlight-topo-athletic-trailventure Jeg har Altra Lone Peak Mid og Topo UltraFly 2 ("asfaltsko"), og selv om begge passer meg bra, synes jeg Topo sin er noe av det mest komfortable jeg har brukt. Så om den der Trailventure kommer til Norge, blir det vel til at jeg prøver den i alle fall Det jeg er litt i tvil om, er om jeg vil like såpass tykke dempesåler ute i terrenget - de gir definitivt komfort, men jeg frykter at man mister litt stabilitet og føling med underlaget.

Det siste av de utpekte horisont-fjell - Møsnuken 639 moh - ble tatt i en ettermiddagstur i dag Ventet til formiddagens regn hadde tørket opp, før jeg kjørte fra Bergen mot Os i 14 tiden. Tok av mot Tøsdal like før rundkjøringen der E39 brekker av før Osøyro, og var igang med nyinnkjøpte Inov-8 roclite 370 og en hoftesekk bratteste vei oppover mot Linken ca 14:40. Brukte 40 minutter (og en del svette) opp, tok en liten pause og fortsatte så videre mot Møsnuken. Fylte på vann i et av de mange tjernene. Ble etterhvert en del skar som måtte krysses, mye opp og ned og "det der må da være toppen"-håp - og til slutt ble jo håpet belønnet med realitet Flott utsikt - kunne se nordover til Lyderhorn og Ulriken, inn Brekkadalen/Hausdalen, med Sveningen-massivet og Gullfjellmassivet litt lenger øst. Og i sør og søvest lå snødekte fjell på andre siden av Hardangerfjorden, og de andre fjellene i min horisont-utfordring. Spsite litt mat, og så bar det nedover igjen. Ved Linken tok jeg en alternativ sti nedover - Grytelia - litt ulendt terreng inntil man kom ned i dalen og fikk en fin sti. Faktisk såpass at jeg la inn litt jogging hist og pist Måtte også ha en stopp ved et idyllisk sted der det var satt ut benker ved en liten dam som det sildret en bekk med klart vann i, der fikk jeg slukket tørsten igjen. Da jeg kom ned til bilen, viste mobilen at turen hadde vært 9,04 km på total tid 3:05, hvorav drøye 40 minutter var pauser. En fin tur, passelig slitsom opp til Linken, i et vær som var nær ideelt for tur - ikke så steike varmt som det har vært de siste dagene før her. Og utfordringen min lever ennå - men jeg må finne en erstatning for 7-fjellsturen, den er corona-flyttet til september på et tidspunkt som ikke passer for meg. Mulig jeg prøver meg på en Bergen Triple Trek med Stoltzekleiven, 7-fjellsturen og Over vidden bakt sammen til en laaang dagstur 😬 Vi får se.

@Terka: Fortsatt ikke helt klart hva Outdoor Magazin regner som "Heck" og "Seite", men der er i hvert fall klart hva Expeds Workbook 2020 (link) sier om "Windward" og "Leeward" sider: Men jeg tror likevel jeg ville satt det med mønestanga omtrentlig langs vindretningen for å redusere vindfangende areal om det blåste skikkelig opp... Ser vi stort på det, og bytter ut med "pluggfester", så tar du slett ikke feil Svarte og gule pluggfester i ytterduken, altså - avhengig av om duken går helt ned, eller har lufteglippe.

Exped Orion III UL kan vel også sjekkes ut. Personlig ville jeg nok blitt skeptisk om vindvarselet beveget seg opp på kuling-kategoriene (jeg er rett og slett tilbakeholden når det blir mye vind i høyden), men ellers har det sine fordeler. Nedbør er null problem. Du kan slå opp kun innertelt, eller kun yttertelt - men standard er at de slås opp samlet. Lufting både under ytterteltduken (ca halve lengden) og to ventiler høyt oppe. Mesh-panelene i innerteltet kan zippes igjen for å holde på varme dersom det er kaldt. Innvendig høyde er vel 130 cm. Usikker på om forteltene på hver side er store nok for hundene, og det er ganske skjørt stoff i innerteltet, så klør og tenner bør holdes unna. Verdt å sjekke ut, og verdt å foreta noen søk på teltet her på forumet - det er delte meninger om det (det er jo en del av det som gjør forum til forum )

Det kan faktisk godt tenkes at jeg også må tilbake til 80-tallet for å finne nest siste gang jeg åpnet en hermetikkboks på tur Tung å bære med ut, ikke alltid like godt, og mye metallskrap å bære i retur. Men denne siste gangen var leiren/hengekøyeplassen 50 meter fra bilen, og den bacalaoen er faktisk ikke så ille

Du kan se etter Fin Fyr Brennvæske på frilufts- eller båtutstyrsbutikker - den soter litt mindre enn vanlig rødsprit (og koster mer). Tror også @Blaser fant noe peisbrensel han syntes var bra? Ellers er avstanden mellom brenneren og kokekaret viktig. Generelt er det sånn at om høydeforskjellen blir for stor så blir det mye soting, mens om høydeforskjellen blir for liten så blir det dårlig varmeeffekt og lange koketider. Vanligvis er en avstand på ca 2,5 cm regnet som OK - da skal bunnen på kokekaret stå i flammene omtrent der de skifter farge fra blått til gult. Soter det likevel, kan du forsøke enten litt vann i brenselet, eller få senket kokekaret et par millimeter nærmere brenneren. Lykke til

Boksåpneren er i den andre enden.... Humor på nett er ikke enkelt, spesielt når man er belemret med en viss særhet 🤨 Jeg skjønte hva du mente, men forsøkte på et obsternasig halvironisk vis å antyde: En viddesabel er en kniv, ikke en "skikkelig boksåpner" En viddesabel er en "svær" dings, og muligens er en svær dings ikke det gunstigste å jobbe med for å åpne en hermetikkboks Men folk får nå åpne hermetikkboksene sine som de vil - kniv, sag, tang, øks, fil, jekk, skjærebrenner - selv ser jeg for meg å benytte boksåpner på korrekt vis i fremtiden

Var en tur i Bergen sentrum i går, og var innom Løplabbet og "smakte" likevel. Og dermed endte jeg opp med et par lave blå Inov-8 Terraultra G 260 https://www.outdoorgearlab.com/reviews/shoes-and-boots/trail-running-shoes/inov-8-terraultra-g-260 Disse har shoe fit 5, altså det bredeste Inov-8 har på sin skala. De er likevel klart smalere enn Altra sine sko i forfoten. Jeg håper at shoe fit 4 (som på de bestilte roclite 370) ikke er mye smalere, for disse er ganske passende for meg. Kan vifte litt med tærne inne i skoen. Litt press på utsiden nedenfor lilletåen, men ikke så mye at det er noe problem, det virker heller stabiliserende. Sitter fint rundt hælen. Skikkelig gode lisser. Kasserte et par X-talon 190 (utslitt såle) og F-lite 311 (hælkappe i filler) for ikke å ende opp som Imelda Marcos.

Sånn rent personlig synes jeg at råd fra forumbrukere med mindre enn 5219 positive tilbakemeldinger bør tas med en stor klype salt. De er åpenbart en ganske luguber gjeng

Har nevnt Inov-8 tidligere i tråden. De har det de kaller "Shoe fit scale" som i praksis reflekterer bredden i forfoten, der 1 er smalest og 5 er bredest: https://www.inov-8.com/row/size-guide#fit-scale De er som regel ganske tighte ved hælen. Mine Altra Lone Peak Mid 3.0 Neoshell er så såpass opprevet og slitt at jeg ikke tør å gå flere lengre turer med dem, det ser ut som de kan revne i stykker når som helst. Så da har jeg nettopp bestilt et par Inov-8 Roclite 370 (Prisjakt), som har Shoe fit 4. Jeg fant ikke noen med 5 som falt i smak hos meg. Jeg tipper vanntettheten og slitestyrken vil være omtrent som Altra, altså ikke veldig imponerende Skal gi en kort rapport her når jeg har mottatt dem og fått gått noen turer.

Ser ut som du har god plass til en skikkelig boksåpner inni det svære knivskaftet der, ja

Må nok ta en kikk her: https://enklereliv.no/hjelpemidler/ 😬

Nettopp Som feks å sykle, en automatisk bevegelse som krever null tankevirksomhet. Men dersom sykle-bevegelsen blir rammet av jernteppe, og man begynner å analysere og tenke gjennom hvordan bevegelsen egentlig skal være - ja da blir resultatet bare tull og kræsj. Eller mishandlet hermetikkboks Pussige greier - og flaut, ja ... Satser på at jeg husker hvordan Real-posen åpnes på neste tur.

Av og til blir jeg flau over ting jeg en gang har brukt som en selvfølge, der ferdigheten har forsvunnet langt inn i Den store glemmeboken i årenes løp, etterhvert som andre redskaper tar over eller behov reduseres. Før det plutselig dukker opp igjen. Hvilket skjedde på tur i pinsehelgen nylig. Jeg hadde tatt med en boks Sunnmøre Spansk Bacalao - jeg visste vi skulle ha leiren nær bilen, tung hermetikk er ellers noe jeg svært sjelden tar med på tur. På ettermiddagen var vi tre som var ivrige på å få i oss litt varm mat, og jeg fant frem brenner, gass, kasserolle og ... boksen. Men svarte, da!? Den har jo ikke dra-av-lokk? Det demret for meg at jeg hadde brukt en vanlig vriåpner med hjulkniv de gangene jeg hadde åpnet disse boksene tidligere. Men vi skulle såvisst ikke sulte - i førstehjelpsposen min hadde jeg en 25 år gammel Leatherman PST, med boksåpner på - hah! Hmmm. Hvordan var det nå denne skulle brukes igjen? Hmmm. Trykker et hull litt på måfå, der olivenolje med tomat/chili-lukt straks flommer opp. Prøver litt til, vender rundt på Leathermanen. Nei. Kapitulerer, og spør kompisen om han husker hvordan en sånn gammeldags enkel boksåpner skulle brukes? Tja, det kan vel ikke være så vanskelig! Nuvel. Boksen så etter en stund ut som den hadde vært gjenstand for Darth Vaders mørke krefter og inderlige irritasjon, og det var rødskimrende olivenoljeflekker både hist og pist i leiren. Kort sagt: Ingen av oss hadde husket hvordan den forbaskede boksåpneren skulle brukes. Men likevel: Det ble mat, vi fikk (det meste av) innholdet ut av boksen og ned i kasserollen, og det smakte godt Vi spøkte etterpå om at vi måtte ta et boksåpnerkurs på YouTube-universitetet, og det har jeg nå gjort. For de som lurer på hvordan de skal åpne sin første hermetikkboks på noen tiår med en lommekniv eller multitool uten å få den samme flauhetsfølelsen, så kan kanskje denne være grei: Lykke til

Norrøna Bitihorn Zip-Off (Link) er vel fortsatt et greit valg, tror jeg? Bør kanskje vente til man finner den et sted til nedsatt pris, 1999,- er etter mitt syn litt mer enn den egentlig er verdt. Det som kanskje ikke har kommet klart frem om denne buksen tidligere i tråden, er at den nedre delen kan splittes helt (fra "rør" til "duk") på langs vha glidelås når du skal ta buksebeina av/på. Du trenger ikke ta av ski en gang for av/på Og har du høye støvler, er der altså enda en glidelås som kan brukes til å utvide omkretsen nederst for at de skal få plass inni buksebeinet. Har opplevd buksen som ganske slitesterk, og har vært genial et par ganger der jeg har gått i kupert terreng i varmt vær - da har jeg tatt på buksebeina som lett beskyttelse før klyvepartier, for å unngå skrubbsår på knær og legger 👍 To ulemper fra mitt ståsted: Kunne godt ha vært en sydd på lapp inni hvert buksebein som identifiserte dem som høyre og venstre (de kan settes på feil). Og for mine legger er omkretsen helt på kanten til å være for liten når buksebeinet er "smal-zippet" (men det kan jo være en ulempe med leggene min i stedet )

Da har utfordringen min endelig begynt å trigge noen turer her! Tre stk "horisont-topper" er jaggu i boks! Ble noen små justeringer på planen skissert i forrige innlegg. For det første dro jeg ikke solo, slik jeg pleier, men sammen med en kompis og hans datter (som jeg er fadder til) og en bitteliten hardfør chihuahua-tispe. Så kuttet vi ned til én overnatting og endret rekkefølgen på toppturene for at det skulle passe for alle. Og så hadde vi fått et tips om en fin overnattingsplass for hengekøyer i nærheten av Siggjo Den nye planen ble da å først gå opp på Mehammarsåta, så overnatting og deretter Siggjo og Hovlandsnuten neste dag. På lørdag tok vi 9:00-ferga Halhjem-Sandvikvåg, kom fram til Heio i halvelleve-tiden og var på tur opp Sherpatrappene i god tid før klokka rundet elleve. Da vi hadde gått litt over halvveis var vi kommet ned i Store Tjørnadalen. Der tok vi en lang pause og spiste vi varme pølser før vi skulle begynne på oppstigningen til toppen. Vi valgte ut det som som kunne stå igjen der og slippe å tynge oss ned unødig på turen opp til toppen og ned igjen. Jeg hadde jo blant annet lange gamasjer og brodder i sekken... Fullstendig unyttig Hadde tatt med en lett hoftesekk i ryggsekken, og den holdt i lange baner til det nødvendigste. Turen gikk oppover i fint tempo, og vi gikk over noen få snøfonner som resulterte i opptil flere heftige snøballkriger. Det var så varmt at det faktisk bare var godt å bli truffet av litt snø. Vi nådde toppen, nøt utsikten, lokaliserte både Siggjo og Hovlandsnuten, og returnerte ned til "base camp" for å fyre i gang brenneren enda en gang og spise opp resten av pølsene. Deretter gjenstod det bare å traske tilbake til bilen. 13 km ble tilbakelagt på drøye fem og en halv time, og vi kjente det litt i beina da vi kom ned Vi kjørte deretter til Areiddalen på vestsiden av Siggjo, og fikk satt opp hengekøyene ved en fin elv, fikk i oss litt mer mat og livnet såpass til at vi dro ned til Areidvågen for å leke litt i packraften. Den er egentlig for stor for meg, og veeeldig for stor for fadder-barnet - men det spilte ingen rolle, vi holdt på til solen forsvant bak åsen. Så ble det en rask kjøretur som resulterte i noen gigantiske softiser hos en bensinstasjon på Svortland, før det ble retur til Areiddalen og møte med Hr. Lukkøye Etter en meget behagelig natt i hengekøyen, ble jeg neste morgen vekket av fuglekvitter, en klukkende elv og morgensol Litt frokost og kjapp rådslagning, så pakket vi sammen, og kjørte til parkeringsplassen på østsiden av Siggjo. Derfra går "standardløypa" opp. Siden datteren hadde sovet dårlig (hun hadde hatt chihuahuaen i køyen sin, og den vekket henne utallige ganger), fikk hun og bikkja sove ut i bilen mens jeg og kompisen dro til topps. Kort men artig sti med flere broer, fikk assosiasjoner til Reodor Felgens hjemvei i Flåklypa. En tur som er sammenliknbar med Løvstakken eller Lyderhorn her i Bergen, men kanskje med enda videre utsikt? Tok tre kvarter opp, ett kvarter på toppen og to kvarter ned. Flott tur, i alle fall Etter at vi var kommet ned igjen, var alle sammen klare for ny tur, men først måtte vi komme oss til Hovland. Det ble litt venting på fergeleiet i Jektevika, og en omvei med fergen til Nordhuglo, før vi kom til Hodnaneset og kunne kjøre nordover langs Onarheimsfjorden. Litt før klokken to var vi igang oppover mot Hovlandsnuten, alle sammen. Opp Sandlopedalen var nok de bratteste partiene denne helgen, med tendenser til klyving - og den knøttlille bikkja trengte en håndsrekning i ny og ne for å komme seg oppover. Da vi kom så høyt at vi møtte på snøfonner, ble det selvsagt atter snøballkriging i sommervarmen Utsikten da vi kom til topps, var den mest spektakulære på denne turen, var litt sånn "wow!"-stemning - blågrønn-alger gjorde havet skikkelig turkis, noe mobilkameraet hadde vanskelig for å få med seg, dessverre. Så ble det spist kalde pølser i lompe, appelsiner og sjokolade, før vi tok fatt på nedturen (der det ble mer snøballkriging, vi hadde jo fått ny energi av maten). Vi kom oss ned i god form (bikkja måtte opp i sekken det bratteste partiet nedover) etter å ha brukt tre og en halv time. Deretter vi kjørte mot Våge - der var vi 10 minutter for sein til ferga, og måtte vente i 1 time og 10 minutter på neste - jeg benyttet det til en fortreffelig liten blund. Etter en ladestopp på Os, var alle sammen kommet seg hjem i grei tid på søndagskvelden - med en fin opplevelse å huske i laaaaang tid Og jeg er slett ikke sikker på at denne turen hadde blitt noe av uten denne utfordringstråden. Etterskrift: Det viser seg at fargen i sjøen skyldes kalkalgen Emiliania huxleyi (kjælenavn E.Hux), og den kan sees fra verdensrommet iflg NRK Vestland

Tenkte bare jeg skulle nevne at det er muligheter for å få tak i Orion III UL til litt greiere priser med ujevne mellomrom, jeg har personlig erfaring med tre tilfeller: 6799,- var det jeg betalte hos vpg.no i juni 2017, var vel blant de første som ble solgt her i Norge, og vpg.no hadde da 20% rabatt en periode. 4200,- var det jeg solgte ovenstående telt for i juli 2019 etter å lagt ut for salg her på fjellform, altså ca 50% av full nypris. 5950,- var det jeg betalte for 2019-modellen i juni 2019 (som har økt liggelengde) da fjellsport.no kjørte salg med 30% rabatt. Du er avhengig av å ha tid til å vente til de rette tilbudene dukker opp samtidig som teltet ikke blir utsolgt på et blunk. Hvis du ikke finner et pent og rimelig brukt, ser du også at du kan få igjen en god del av pengene selv om du kjøper uten super-rabatter, dersom du velger å selge det videre senere. Det skal dog sies at UL-produktene til Exped har to års garanti, men alt annet hos dem har 5 års garanti - det betyr at om du kjøper brukt, så bør du være sikker på at teltet har blitt godt behandlet.

Den flappen blir ikke plagsom ved lengre tids bruk? Lager den gnisse lyder rett at med øret? Tok en temmelig solfylt tur en knapp måned etter at jeg bestilte den, og jeg ser vel ikke direkte misfornøyd ut? : Men faktum er at jeg var skikkelig solbrent i en smal stripe på toppen av hvert øre da jeg kom hjem. Jeg brukte flappen stort sett bare når solen kom inn bakfra og glødet mot nakken, men burde brukt den også når solen stod rett over meg. Da stakk ørene litt for mye ut på sidene. Var jo temmelig nær ekvator, og jeg tror ikke det er samme problem på våre breddegrader Stoffet er forresten lett og relativt mykt, jeg vil ikke si at det støyer veldig mye. Men hvis ikke solen gjør det nødvendig å beskytte seg ekstra, er det selvsagt mer behagelig å gå med flappen i lomma. Det lå forresten lenker til to tester i "Hva har du kjøpt nå?"-innlegget.

Kjøpte Sunday Afternoons sin Sun Guide Cap for halvannet år siden - jeg ser sikkert litt teit ut med den på, men funker fint og er hendig å ta med "just in case". Ser av UltraLightOutdoorGear (vet ikke om norske forhandlere) at prisen er høyere med dagens valutakurser, ja Vurderte en stund om jeg skulle kjøpe en Cruiser Hat som en mer tradisjonell turhatt, men det har foreløpig utgått fra alle handlekurver - og jeg har strengt tatt ikke savnet det, heller.

Noen fra Bømlo, Stord eller Tysnes som kan dele litt kunnskap om føre og smarte tips her (jeg la merke til at @Tusletur en annen tråd nylig nevnte noe om Stord på langs, takknemlig for tips derfra)? Utfordringen min for 2020 har jo stått fullstendig i ørten steiner av diverse årsaker, men nå er det vel på tide å komme igang med noe av dem i hvert fall Derfor driver jeg og snekrer på en helgetur som omfatter: Først en kveldstur på Siggjo (474 moh), så overnatting før Mehammarsåta (749 moh) skal til pers, så ny overnatting og Hovlandsnuten (727 moh) før hjemturen. Jukser med bil innimellom, og tenker å ha både telt, tarp og hengekøye i bagasjerommet... Regner til og med å ha tid til slaraffenliv ila turhelgen Kjøreruteforslag til mulige parkeringsplasser når jeg kommer fra Bergen, fra ankomstferge A til avreisesferge B: KartGuleSider Ruteforslag hentet fra ut.no: Siggjo, Mehammarsåta, Hovlandsnuten (for den siste tenkte bare den nordre delen) Er det joggeskoføre, midhøye støvler-føre, eller gamasjer og truger/brodder-føre nå? Virker startpunktene mine for turene å være fornuftige? Noen geniale overnattingsplasser? Fylles vanligvis parkeringsplassene fort opp om man ikke er veldig tidlig eller veldig sen? Andre tips og hint og triks tas i mot med takk!

Tok en korona-risk i dag med å ta bussen fra Kringsjå til Solheimsviken 😬 Deretter ble det å labbe de knappe 9 km tilbake til Kringsjå - først opp på Løvstakken, så ned og opp på Olsokfjellet og så ned og over til Holefjellet, før det bar ned til Kringsjå igjen. Dagens bare-legger-bilde (med omtrentlig rute videre skissert) tatt på Løvstakken: For første gang som jeg kan huske tok jeg med is-kaffe på tur - det var skikkelig godt! Brukte en god syrlig kenyansk kaffe, og like mye isterninger som kokende vann da jeg lagde den. For å forsterke smaken litt, hadde jeg i bittelitt salt og enda mindre stevia. Trodde isen skulle overleve litt lenger enn den gjorde på drikkeflasken min, alt var nettopp smeltet da jeg ankom toppen av Løvstakken en time etter at jeg dro hjemmefra - det var iskald nytelse. Siste halvparten drakk jeg på Olsokfjellet, og da var den langtfra iskald - men god på smak likevel Men skal jeg ha iskald kaffe på turer som blir lengre enn en time, må jeg altså ha termos eller noe isolasjon rundt flasken (kanskje ingen overraskelse). Ellers god trim for en som ikke er i helt storform for tiden - jeg prøver å oppnå 4 km/t i snittfart med pauser inkludert, men i dag måtte jeg trekke fra pausene for å få "godkjent" fart - det går riktig nok mye opp og ned på den ruten der da. Og i tillegg til god trim, var det også en fin tur i passelig varmt vær

I ettermiddag ble mine hvite legger eksponert i solen for andre gang sammen med turshortsen i år Første legg-lufte-tur var for 4 uker siden, da var det noen fine dager her i Bergen og jeg gikk hjemmefra etter Dagrevyen i shorts og t-skjorte, overnattet i hengekøye ved et vatn 2 km fra jobben, og tok turen over Lyderhorn hjem igjen etter jobb neste dag. Burde vel ha lagt inn en liten rapport på den turen, men er blitt latere med innleggene her, dessverre. Delvis kan jeg unnskylde den labrere skriveaktiviteten med at jeg i det siste har vært på en god del turer sammen med fadderbarn, og da blir jeg nok litt mer tilbakeholden med bilder og skriverier. Uansett: Nå er utvilsomt våren her, forsommeren er like rundt hjørnet, dørstokkmila er til for å forseres og det må da gå an å legge ut et bilde og noen ord litt oftere nå?! 👍

En avspaseringsdag som egentlig skulle vært reisedag ifm min fars 80-årsdag ble i stedet til en tur "Over vidden" etter at flyreisen ble korona-kansellert. Været må sies å være "hell i uhell" Middagspausen ved "Seterjenten" ble nesten to timer i solen, med Stofegryte (best før sept 2018, en fiiiin årgang) ispedd pølse, fulgt opp med pære og appelsin til dessert og til slutt kaffe og mørk sjokolade. Var til slutt så mett og fornøyd der jeg satt at det holdt på å ende med en middagslur på toppen av det hele, men jeg klarte å karre meg videre ned til byen igjen uten å sovne