a_aa

Over til noe helt annet og enda mer absurd - og morsomt Bripe! Etter at kaffenerdenes tørrvittige yppersteprest, den veldig britiske James Hoffman, la ut sine betraktninger om Bripe (coffee BRewing pIPE), gikk produsentens lagerbeholdning i null etter et par dager. https://briping.com/

@Sovjetunionen har sin velskrevne ytring på forsiden av NRK.no i dag https://www.nrk.no/ytring/ingenting-varer-evig-1.15407343 (Kunne vel like gjerne vært lagt i kategorien for samfunnsdebatt som i denne gamle helse-tråden ...)

For de spesielt interesserte har hengekøye-skøyern Shug laget en video om sin nyinnkjøpte espressomaskin 9Barista (han har rotet til navnet, som spiller på at optimalt espresso-trykk sies å være 9 bar, og espressoen lages ofte av en med yrkestittel barista): For temmelig nøyaktig ett år siden vurderte jeg faktisk å kjøpe meg en sånn selv, jeg syntes den så skikkelig stilig ut . Cyberpunk camping! Men jeg kom til at jeg aldri i verden kom til å dra med meg noe tungt espressoutstyr i ryggsekken uansett, dessuten er den glovarm og høytrykks og dampende og dyr, og slik jeg tolket en epost fra opphavsmannen Will Playford hadde de da en policy om at alle kunder måtte betale pris inkl UK VAT - hvilket betydde til sammen 50% moms på meg ved import fra EU til Norge, og det var uaktuelt. Ergo endte jeg senere med å kjøpe en mye mer kjøkkenvennlig Cafelat Robot, som faktisk også er helt manuell (og i teorien kan tas med på tur). Amerikanske Flair lager også en manuell espressomaskin som er mer turvennlig enn Robot-en, men som sagt - på ryggsekktur blir det vanlig kaffe på meg, ikke espresso.

Jeg synes at drøye to år med erfaringer antyder at gruppe-/klubbfunksjonaliteten muligens ikke funker veldig bra mtp utfordringstema? Jeg har ikke sjekket nøye, men jeg tror at jeg har noe sånt som 80% av postene her. Enten er er jeg en særing (eeh, det er jeg jo ), eller så er det en eller annen terskel som er høyere enn nødvendig for folk som kunne vært tilbøyelig til å utfordre seg selv (eller andre). Uansett begynner jeg å føle meg litt ensom her 😔 Hva kan gjøres for å live opp i utfordrings-trådene?

Siste "topptur" i år som mange år før: Valøytind på Ytre Vikna, har vært fast innslag på RIL Fjelltrim i mange mange år. Her er min gamle mor på tur ned mot downtown Valøya etter et besøk på toppen, med Søla, Vega og mange andre kjente formasjoner i horisonten mot nord Godt nytt år - har virkelig et håp om at 2021 slår 2020 ned i støvlene

I hvert fall google "gearpmaš"= orm. "habeas"->habitat. Altså "der ormen er", ormebolet. Når det ikke er frost, da Oppps! Korreksjon i etterkant: Habitat har nok ikke noe med ordet å gjøre, derimot betyr "beassi" eller "biesse" faktisk "bol". Så selv om utledningen ovenfor var meget tvilsom, synes konklusjonen "ormebolet" å være god.

Ja ha. De holdt ca 4 måneder, og er kassable allerede nå. Overdelen tåler ikke slitasjen som man får på turer i fjell, det er masse små "skrubbsår" som slipper vann inn, og stedvis har nå overdelen løsnet fra sålen - kan stikke en finger gjennom. Vanntettheten holdt de første ukene. Virker som det er et slags kamuflert gummistøvel-konsept, der vanntettheten (og bortimot null pusteevne) kommer av det tette ytre belegget - kan ikke se noen membran inni, i hvert fall. Grafen-sålen sitter definitivt godt både på tørt og vått fjell, men de gamle "sticky rubber" sålene til Inov-8 satt enda bedre på vått fjell. De nye slites imidlertid mye saktere enn de gamle. Det spiller egentlig liten rolle når resten av støvelen faller fra hverandre så raskt. Inov-8 burde gjenopplivet de gamle Roclite 400 GTX i tynt men ganske slitesterkt lær, og satt på grafen-sålen der. Da hadde kunne det blitt en sko med akseptabel levetid. Levetiden til Roclite 370 er jo en dårlig vits. Mulig jeg må se etter de der Topo Athletic støvlene på svartfreddan

Søndagstrimtur oppom Løvstakken og Olsokfjellet i dag Mye sol, varmt og godt i le men kald vind på toppene. Mobil-GPSen viste 11,4 km, 670 hm på 3 timer. Fin høsttur med god puls i stigningene

@elgen Har du glemt den, kan du kjapt få den tilbake på hjernen igjen:

Som sagt: å lære seg 2-4 knuter er uansett veldig nyttig Men har man gode strammere som passer til bardunen, så er de enklere, raskere og like sikre - det er nok ikke uten grunn at de fleste telt/tarper leveres med strammere. Jeg la inn 10 stk LineLoc i handlekurven hos extremtextil.de nettopp, og de leveres til Norge for under 75 NOK (6,67 EUR inkl brevfrakt). Ikke gratis altså, men det koster fort like mye for ekstra snorlengde å knyte ekstra knuter på ... Normalt har man ikke nå til dags voksinnsatt bomullsduk og hampsnøre med på tur, derimot duker og barduner i diverse kombinasjoner og utgaver av polyester, polyetylen, polyamid, polyuretan, polypropylen, aramid - altså plast 10 stk LineLoc veier 12 gram til sammen. Det er jo helt greit å erstatte noen plastdingser (á 1,2 gram) med plastknuter (á ? gram), men dessverre mistenker jeg det er kraftigere lut som må til for å få et merkbart bittelite musesteg mot en plastfri verden. Da er nok - dessverre - mindre friluftsutstyr i form av færre telt, tarp, bukser, jakker etc pr person noe som kan monne. Edit: Poenget mitt glemt jeg... Forskjellene i kostnad, miljøavtrykk og bruk er ikke større enn at det blir rene personlige preferanser som avgjør - liker man knuter, bruk knuter - liker man strammere, finn noen som passer godt

Her ser man både Line-Lok, LineLoc og Slide Lock ()uten at de angir navnet) hos ExtremTextil, btw: https://www.extremtextil.de/komponenten/kordel-zubehoer/kordelversteller.html

Enig i at knuter er bra å kunne. Selv bruker jeg truckers hitch mye, og den er reserven om en strammer skulle ryke. En sånn slureknute er grei å kunne også . Men jeg tror du blander sammen forskjellige strammere, noe som ikke er rart siden navnene er så like. Clamcleat Line-Lok er strammere som "flyter" langs bardunen, med dobling av bardunen på den ene siden av seg - disse brukes av bla Hilleberg. ITW LL3 og Slide Lock er derimot festet rimelig tett inntil duken, og bardunen dras gjennom den - og bardunen låses i ønsket posisjon når strammeren har sin naturlige vinkel mot bardunen. Bardunen kan dras helt ut eller ikke, og den lange eller korte ubenyttede tampen henger løs ved duken (og kan dermed dras i for å stramme mer om man ønsker). Slakkes ved å vippe opp ene enden på strammeren.

ITW LineLoc3 er i utgangspunktet beregnet for 3 mm snor. Bruker du snor med lavere diameter, må overflaten på snora ha over gjennomsnittlig friksjon for at det ikke skal slippe litt i vindkastene. Amerikanske Mountain Laurel Designs (MLD) begynte med ITW LL3 for 15-16 år siden, og anbefaler ikke å gå særlig under 2,7 mm. For noen år siden kom imidlertid Slide Lock på markedet, som har en ekstra funksjon; en innebygget låseplate som gjør at snora blir kraftigere presset inn mot seg selv. Den er derfor litt mindre kravstor på diamteren på snora, og skal visstnok funka fra 1-3 mm. Exped bruker samme konstruksjon på UL-teltene sine med 1,8mm dyneema. I praksis er det kanskje litt mindre forskjell, fordi man i praksis fort hiver på en sikringsknute om det er meldt mye vind - men i teorien skal den knuten ha litt mindre å gjøre på en Slide Lock. I Norge har jeg sett at Outnorth (www.outnorth.no) har hatt Expeds sett, men der har det vært utsolgt lenge. Amok (www.amokequipment.no) sin nyeste tarp Skjold har gått bort fra ITW LL3 og gått for Slide Lock i stedet (så vidt jeg kunne se av videoen (YouTube) deres). Muilg de kan selge deg noen om du kontakter dem? Selv har jeg kjøpt slike både fra www.dutchwaregear.com og fra www.extremtextil.de. Sistnevnte trekker fra EU-moms automatisk, sender som rimelig brevpost om mulig, og enn så lenge har vi jo fortsatt en overgangsordning der 350,-grensen fortsatt gjelder for dingser som er solgt fra nettbutikk som ikke er i VOEC-ordningen (ordningen der nettbutikken kan legge på norsk MVA).

Etter å ha bodd i Bergen i 25 år, var det vel kanskje på tide å kjøre over brua til Osterøy? Jepp! Og målet var Osterøy kommunes høyeste topp, Høgafjellet (868 moh) Kjørte til Bruvik og tok av mot Hakanes, deretter over på Blomdalsvegen til parkeringsplassen ved veibommen nord for Blomdalsvatnet. Derfra ble det en rundtur: Gikk på grusvei inn til botnet, med frostrim i gresset der solen ikke hadde tatt tak ennå. Hadde tatt på gamsjer, og utsatt starten med time for å la solen få varmet opp ting litt. Da jeg kom til Botnet, tok jeg av ved en pinne med gul merking i veikanten. Rotet litt med stien ved en hytta like etterpå (i motsetning til det jeg trodde, gikk sannsynligvis stien helt inntil hytta - jeg snudde der), men kom meg tilbake noen hundre meter lenger opp. Derfra og oppover gikk det greit - noen tilsiktede avvik fra stien, noen avvik pga sløvhet, men jeg hadde jo GPS på mobilen, så det var ikke noen heksekunst og komme seg til topps Både på tur opp og ned varmet solen så det ble sommerfølelse, men rundt toppen var den kjølige nordavinden veldig merkbar. Måtte til med en mellomjakke under vindjakken for å ha det behagelig. Med litt kalde pølser, frukt og en usedvanlig god kaffe på termos (jeg må ha hatt kaffegudene på min side da jeg lagde den i morges), ble det en energigivende halvtime på toppen. Det var flere som kom og dro igjen mens jeg satt og koste meg for meg selv i solen. Turen nedover gikk også fint, selv om jeg der avvek mer fra stiene, særlig i den øvre delen. Gikk nå med solen rett i mot, og her og der var det skarpt motlys - men jeg valgte å la skyggeluen ligge i sekken, sollys nå på høsten skal jo ikke stenges ute - her må man nyte det mens solen ennå varmer! Drøye 2 timer opp, en drøy halvtime på toppen, og knappe 2 timer ned - det ble ca 14 km på 4 timer og 3 kvarter. En skikkelig flott oktober-tur! Og dermed er jeg i mål med kommunetoppsutfordringen til meg selv for 2020, dette var den sjette i år Er veldig fornøyd med at jeg har tatt 6 helt nye topper, som jeg aldri har vært på før.

For ørtende gang tok jeg standardturen min på Laksevåg i dag, og selv om det begynner å bli mye islett av oker og brunt i det grønne, så er det fortsatt greit å bruke shorts og t-skjorte som turbekledning: Hadde egentlig en plan om å ta bussen inn til Bergen sentrum og ta turen over vidden, men gadd ikke bale med alternativ transport når det ble busstreik. Så da ble standardturen en kort og grei erstatning

2018-utfordringen min var minst en ute-overnatting hver måned, og de er markert med tall som i månedsnummer i dette kartet: https://kart.gulesider.no/m/1Gvxa Ikke alle overnattingene var i byfjellene i Bergen, men både Lyderhorn, Damsgårdsfjellet, Holefjellet, Olsokfjellet, og Storhaugen ble besovet ila det året (sistnevnte er er ikke helt innafor ...). Noen bilder og ord ble rapportert i utfordringstråden:

I dag ble det å stå opp til omtrent vanlig arbeidstid, for å komme seg av gårde mot Alver kommunes høyeste topp - Sørdalsnuten (957 moh) - og være sikker på at jeg var nede før solen sa takk for seg. Jeg hadde lest om folk som hadde brukt på 10 og 11 timer, så jeg fant ut at jeg ville være på den sikre siden og starte ganske tidlig, Kjørte fra Bergen ca kl 7, og var klar til avmarsj fra Dyrkolbotn parkeringsplass kl 08:30. Det ankom en bil akkurat i det det jeg skulle starte, og av praten vår fremgikk det at han hadde samme ærend som meg - det viste seg senere at vi to hadde omtrent samme fart, og kunne prates igjen på toppen Brukte samme trasé opp og ned: Jeg hadde valgt gummistøvler i utgangspunktet (med "vanlige" lette støvler i sekken), siden det hadde regnet hele gårsdagen. Det var ikke dumt, endte med å gå helt opp med dem Bukse ble våt til langt oppå lårene av vått høyt gress, måtte flytte mobilen oppover til håndlommene, Trolsk stemning med morgentåke skled sakte over i en sensommerdag mens jeg gikk oppover. Etterhvert kom toppen i sikte, og jeg var oppe på ca 3:45 etter start, med noen småpauser innlagt. På toppen skippet jeg langbukse og gummistøvler til fordel for shorts og lettstøvler - etter en lang periode med barfotlufting Spiste og drakk ned vekta på sekken, så til syvende og sist var den vel like tung med bukser og gummistøvler i... Turen nedover gikk greit - vurderte å gå via Instebotnbolten, men fant ut at jeg ville ha den til gode. Ser for meg en hengekøyetur på vårparten til dette området, før insektene blir plagsomme - kanskje med packraft og fiskekort? Flott tur i flott vær - totalt drøye 21 km på knappe 8 timer. Og nå mangler jeg bare én kommunetopp før den delen av 2020-utfordringen min er på stell 👍

En "Kom deg ut"-tur etter middag, fra Rørvik til familiehytta ved Langvatnet via "Einarhytta", Vattatua, gapahuken i Bardalen, og Vikestad: Drøyt 8 km, på nøyaktig 2 timer, fint tempo. Var faktisk flott solskinn det meste av turen, ikke helt som meldt. Tok meg tid til å fiske litt, mange napp, men bare en bitteliten som ble med helt til land, den slapp jeg uti igjen. Fikk bilskyss hjem igjen. Fin liten tur - klarte meg heeelt uten høydesykesymptomer på 162 moh

En kjapp tur til Væremsnubben i dag De tre første dagene denne uken har det vært mye bilkjøring, har vært på en slags "Hvem tror du at du er"-ekspedisjon som sjåfør for opphavet - og på Sulitjelma gamle kirkegård fant vi jaggu graven til min tippoldefar! Spesiell kar og historie, som vi fikk fra en svært trivelig og hjelpsom dame i det lokale historielaget Vi returnerte langs kystriksveien nedover fra Sandnessjøen til Rørvik i går - og passerte forbi Torghatten nært nok til at vi muligens kunne sett silhuetten av @rayun om vi hadde studert utsikten litt mer nøye enn vi gjorde (Torghatten skimtes såvidt i horisonten litt til venstre for meg i bildet, forresten.) Edit: Fanken - det bildet er jo temmelig mye ute av fokus! Skal finne et annet imorgen... Edit 2: Nytt bilde, denne gang med både oppskarping, piler og bokstaver

I går kom avlysningen av 7-fjellsturen: https://www.bergenoghordalandturlag.no/artikler/nyheter/21630-7-fjellsturen-2020-avlyst/ Og i dag ble erstatningen iverksatt Det tar ca en halvtime med buss mellom disse busstoppene, Sandvikstorget og Gravdal: Jeg brukte imidlertid over 11 timer på å gå nesten 38 km: Da fikk jeg med meg Stoltzekleiven opp, Over vidden, Oppstemten ned, samt en omkalfatret versjon av 7-fjellsturen (rekkefølge 7-5-6-4-3-2-1). Ufattelig tungt oppover de siste fjellene, men det gikk da når man tok tiden til hjelp Da regner jeg årets 7-fjellstur-utfordring som overkommet, til tross for at den er avlyst - må jo være litt slækk i disse tider. Og jeg nyter i skrivende stund en belønning i form av pizza og velsmakende fluider med skummelt innhold

I går morges kjørte jeg fra familiens feriehus på Austra i Nærøysund til Fuglstad i Bindal, for å bedre litt på status for 2020-utfordringen min. Der har luften gått litt ut av ballongen - ikke bare ble 7-fjellsturen i Bergen korona-flyttet til et tidspunkt der jeg er forhindret fra å delta, men da jeg kom til Trøndelag for noen ferieuker, var jammen RIL-fjelltrimmen blitt kansellert også. Ja, ja... Har så langt bare vært på to 2 kommunetopper i år (Siggjo og Mehammarsåta). Men ovenfor Fuglstad ligger Fuglstadfjellet (873 moh) - høyeste fjelltopp i Nærøysund kommune, og et grensepunkt mellom Trøndelag og Nordland. Og fortsetter man 7-8 km i sørøstilg retning, kommer man til Nonsfjellet (927 moh) som er høyeste punkt i Høylandet kommune. Og turværet var strålende! Fra en traktorveg ved Fuglstad var ruten opp til Fuglstadfjellet godt merket med rødt hele veien opp til toppen. Gikk på ATV-spor i starten, deretter over i myrlendte stier før høyfjellsterrenget tok over. Måtte passere elver/bekker (Skavlåa) etter knappe to km, og dermed var jeg våt på føttene, noe de deretter var mer eller mindre hele turen. Før jeg kom opp i høyden, var det noen plagsomme insekter, minnet om en miniutgave av blending, der jeg etterpå fikk små blodblemmer av bittene fra dem. Ufyselige skapninger! Men sett bort fra dette var det en flott tur opp til toppen av Fuglstadfejellet: Turen opp tok ca 2 timer, og da ble det en pause med litt mat, før turen gikk videre mot Nonsfjellet. Mye opp og ned og kløfter og vann som gjorde at turen ble bittelitt mer strabasiøs enn ventet. Traff på rein flere ganger, og ganske store deler av turen ble trasking på snøfonner med våt snø på toppen (føttene ble aldri tørre, nei). Men jeg kom meg da til Nonsfjellet til slutt, og var veldig fornøyd med det: Etter enda en matpause (med bare føtter i et forsøk på å få tørket sko og sokker litt), ble det retur igjen. Gikk på meg en sår stortå mot slutten, men kom meg likevel ned til bilen i tide til å rekke Coop-en i Terråk med et nødskrik før den stengte. To is og en brus gikk ned i hurtigtempo før jeg meget tilfreds kjørte tilbake mot feriehus og rekemiddag med godt øl. En perfekt sommerlørdag! Iflg GPS-en ble turen drøyt 28 km, ca 1500 hm, på litt under 10 timer inkludert alle pauser. Og nå er jeg 66,6 prosent i mål med årets kommunetopper

What?!? Ingen har jo nevnt noe om at familiegodset skulle se pent ut 😄Stort fortelt var det nå i alle fall der. I gamle dager var faktisk "Outer Space" navnet som Exped hadde på et ekstra stort fortelt som kunne monteres som tilleggsutstyr på diverse av teltene deres, omtrent som ArcTarp nå. Nå er det altså blitt til et svært fortelt med et ganske lite telt henslengt i ene enden - historikken har nok medført en mangel på proporsjonalitet og symmetri. Man du slipper å sette opp en løs tarp utenfor teltinngangen, da Nigor har fine telt 👍

Noe heeeelt annet enn tunnel-telt, med et fortelt som kan tilfredsstille de mest kravstore (og et innertelt for 3 personer, som bør være ganske smale og ikke alt for lange, B=150cm L=215 cm): Exped Outer Space III (Exped: http://www.exped.com/norway/en/product-category/tents/outer-space-iii-meadow, Prisjakt: https://www.prisjakt.no/product.php?p=5339006) Selv om Exped klassifiserer dette som et Trekking-telt for vår-sommer-høst, synes jeg å ane noen campingplass-gener der... Dette er sikkert et kjempeflott telt for to-tre om man greier å unngå mye vind, men den trivelige høyden på 165 cm kan fort bli en ulempe når vinden går fra bris til kuling. Og så tror jeg det bør være obligatorisk med opptil flere treningsrunder med den spesielle stangkonstruksjonen om man skal sette det opp i litt vind - ser for meg at uten intelligent plugging og sikringsbarduner blir teltet fort en flyvende drage og stangen en samling vridde ormer. Men med litt treningtid, tid til å vente på gode værmeldinger og krav til et stort fortelt kan det kanskje være en kandidat, hvis ikke innerteltet blir for smått?

Tipper det kan være litt inspirasjon i videoene i denne tråden, blant annet bruk av hengekøye og tarp for babyblunder: (Tror for øvrig teltet de bruker er et Nigor Guam 3, som er veldig lett for sekken - men temmelig tung for sparekontoen: https://www.nigor.eu/tents/lightweight-tents/dome/ )

Det går som regel ikke mange dagene mellom hver gang jeg går standardsturen min på Laksevåg-fjellene, men ikke så ofte jeg går i vind og regn som i kveld. Grått, vått og friskt Bergen kunne såvidt skimtes. Som vanlig fungerte regntøyet, men som vanlig ble jeg likevel fuktig - av svette i oppoverbakkene...