myrelg

Når jeg får ordnet meg, skal jeg ta båt ut Tosenfjorden på dens østside. Med turer på land finnes gamle tufter etter bosteder der, og bosteder fra senere år. Tjeldvika - Larsvika og Kvitnesholet skal besøkes. Samme gjelder Finnlia, Kolsvikbukten og Kolsvika. I Kolsvika er der Gull. Skal innom Rappsteinlian, Reppanova og Reppaholet. Er ganske vilt der utover. Så innom Urdeidet før jeg krysser Tosenfjorden mot vest legger ut Reppsundet Bindal. Kanskje innom Stavøya og Imøya, inn Harangsfjorden forbi Hovøya og inn til Eidet nedenfor Eidevannet, Fjellvannet og Storvannet. Var der med båt ca. 90 / 91 kom da med båt motsatt vei fra Brønnøysund, via Sør-Kvaløya Sømna og inn Harangsfjorden. Fikk noen små ørreter da vi dorget på vei inn fjorden. Leste senere i avisa at omtrent samtidig ble en Sjøørret på 9,8kg fanget med bare hendene i en liten kulp der vi lå ved eidets utløp - sagmestereidet som det kalles. Har også tatt andre veien med bil inn Velfjord til Vassbygda, kjøpte kort hos tidligere butikkeier Julie Vatnan, med hytte og båt. Dette 1990 - 1992 Dro da først over Storvatnet, over Fjellvatnet, ned Eidevassdraget og mot Eidevatnet. Selv var jeg ikke helt nede ved sjøen der, men ett par andre var. En av oss fikk en 2kg Ørret eller var det smålaks? Man hadde fått Laks på over 10 kg der i vannet - i Storvatnet. Utgangspunktet var Kaldbekkvika. Var også innom Mølnvatnet og Søbergsvatnet uten å få noe. I Mølnvatnet fikk vi vel noen små ørreter, og observerte flere Bevere.

Har ikke gått mye i området Visten Lomsdal men har bolig i Tosbotn: http://www.fjellforum.no/topic/35284-tosbotn/ Var innom 16 Mai, og skal dit igjen i løpet av uka. Blir der mye av sommeren og høsten grunnet restaurering av bolig. Litt annet om samme område: Sjøbergmarsjen http://www.sjobergmarsjen.com/ Informasjonshefte om Kaptein Birger Sjøberg og marsjens historie Bor i Brønnøysund så jeg er lokalkjent for å si det slik, og langt over de 50 år det gjelder alder.

I tillegg bør proviantering være gjort på forhånd. I Tosbotn finnes ikke butikk, ble nedlagt ca. 94/95 var butikk to forskjellige steder der tidligere. Skulle de ta omveien Tjøtta først - motsatt vei, finnes det en butikk på Tjøtta - Jørgensen tror jeg innehaver heter. Kan hende du må ta ferje fra Forvik hvis du kommer fra sør - til Tjøtta for så å ta hurtigbåt til Visten. Avhenger av tid på dagen du vil reise. Nærmeste butikk for Tosbotn er Hommelstø - ett samvirkelag - Coop ca. 40km unna, motsatt vei Trofors er det 43km. Trofors har jernbaneknutepunkt/stoppested. Magne Bakken har campingplass i Tosbotn og er meget godt kjent der. Vil tro han har noen tips og mulige kontakter som kan være verdt å høre på. Selv har jeg en fritidsbolig like ved, men er på langt nær like godt kjent. Selv om jeg har sporet slekta tilbake til ca. 1650 i området noe lengre ut. http://velfjord.no/natur/turtips/lomsdal/lomsdal_visten_nasjonalpark.html http://www.velfjord.no/ http://www.visithelgeland.com/?id=17753137 http://www.177.no/ http://www.turkarthelgeland.no/lomsdal-visten.5005528-234249.html http://www.vevelstad.kommune.no/turistinfo Litt kopiering: Turmålet oppleves av mange som utfordrende og lite tilgjengelig. Derfor var vi spente i forkant av vår turdag der vi skulle gå tur-retur Lomsdalen på en dag. Det viste seg å være helt unødige bekymringer. Hvordan komme seg enklest til Lomsdalen? Kommer du langveis fra, anbefaler jeg å sjekke ut overnattinger i Velfjord. Nevernes er innfallsporten til nasjonalparken. Her finner du også kystkultursenteret Nevernes Havn med en egen utstilling dedikert Lomsdal-Visten. For å komme inn til Storbørja og Børjeøyra, som er turens startpunkt trenger du båt. (Kontakt Robert Storvik tlf. 90929374. Det er også mulig å leie båter hos Velfjordferie og Fjordholdt Feriehus i Hommelstø for turer inn til nasjonalparken.) Allerede fra kaia kan man enkelt følge en tydelig opptråkket sti. Hele veien går man på høyre side av Lomselva. Terrenget er lettgått (bortsett fra en liten stigning opp Nordmarka - før Sæterdalen). Man kan vanskelig ta feil av stien, i hvert fall fram til det nedlagte småbruket i Strompdalen. Til Strompdalen bruker man ca. en og en halv time. Strompdalen I Strompdalen passer det fint å ta turens første rast. Stien går videre bak huset og bak Knut Strompdals tidligere botaniske hage. Ganske raskt vil du øyne Lomselva og Medheia - som er starten på Lomsdalen. Ikke lenge etterpå kommer du til den vakre Breivassforsen og Breivasselva, som du må krysse ved å gå over ei hengebro. Litt skummelt, syntes den kvinnelige delen av delegasjonen. Derfra går turen videre langs Lomselva. Her er det også lett terreng, med unntak av ei li delvis med steinrøys før du er oppe på Medheia. Medheia i Lomsdalen Fra Medheia til Lomsdalen tar det ca 1 time å gå hele veien i flatt og svært lettgått terreng. Her er ikke stien like tydelig, men hele veien viser rader av merkesteiner tydelig vei mot den endelige destinasjonen. Når du hører fossebrus, anbefales det på det sterkeste å ta en liten avstikker fra stien for å se den mektige Medheifossen. I mine øyne var nettopp denne fossen høydepunktet på turen. Herfra er det ikke langt inn til gården i Lomsdalen. Etter 30 minutter kommer du til en privateid hytte med en koselig bålplass. Her passer det utmerket å lage seg middag før man tar på tur hjemover. Fra hytta er det bare 10 minutter inn til det som engang var gårdsbruket i Lomsdal. Om turen På grunn av utallige motiver som bare skrek etter å bli fotografert brukte vi over 4 timer inn til Lomsdalen. På hjemturen pakket vi derfor ned fotografiapparatet, skrudde opp tempoet et par hakk og brukte bare drøye 3 timer hjem. Totalt kan det være greit å ha 8-9 timer på en turdag til Lomsdalen. Man må ha tid til å ta innover seg alle vakre inntrykk. Etter min mening er naturen som aller vakrest om høsten. Denne turen tok vi i slutten av september - like før elgjakta begynte. http://velfjord.no/natur/turtips/lomsdal/lomsdal_visten_nasjonalpark.html Info om turen Lomsdal-Visten Nasjonalpark Tidsbruk: 8 timer totalt Startsted båt: Nevernes Startsted gåtur: Storbørja Lengde: ca. 20 km. tur-retur Som jeg nevnte i tidligere innlegg: Start med båtskyss fra Nevernes - til Storbørja. korteste vei inn til området. Robert Storvik er nevnt med tlf. 90929374 Ta en tlf. til ham og du får mere info vil jeg tro. Skader aldri og ha pratet med lokale folk.

Rutebåten går mellom Tjøtta og Forvik med områder i Visten som anløp. Tjøtta og Forvik er altså ende-punkter på denne rute. Så rutebåten går begge veier, økonomien tilsier gjenbruk av hurtigbåter hos fylkeskommunen. Til disse områder med anløp tilhørte også Grytåga, jobbet der for Helgeland kraftlag ett halvt år og vel så det i 1994 da de moderniserte sin kraftstasjon i Grytåga. Var da også innom Husvika i Vefsn. Bodde da en eldre gubbe på ca. 80 år i Grytåga, må være død for lengst. Helgeland kraftlag hadde maskinist på vakt kontinuerlig i Grytåga, gikk på skift. Uansett, på Tjøtta og i Sandnessjøen er man på vidvanke hvis man skal innom Lomsdal Visten. Særlig hvis man kommer fra sør. Visten tilhører Vevelstad kommune som har Forvik som tettsted. Tjøtta tilhører Alstahaug kommune som har Sandnessjøen som tettsted. Lomsdalen tilhører Brønnøy kommune. Men kommer en fra Mosjøen, drar via Sandnessjøen til Tjøtta og så til Visten kan en ta turen motsatt vei. Fra Visten til Lomsdal og gå til Tosbotn eller Storbørja. http://www.rutebok.no/nriiisstatictables/tables/ruter/t/18-167.htm Men må da ha avtale om å bli hentet i Storbørja av skyssfolk med båt fra den andre side av Velfjord, hvis en ikke går til Tosbotn og venter på bussen. Bussen stopper i Tosbotn - man skifter buss der fra den ene til en annen buss. Tror bussen bare anløper to ganger daglig med tur / retur Mosjøen via Trofors. Blir brukt som sykehusbuss for folk fra Brønnøysund og omegn. Sjekk rutetabell jeg har linket til, da det er en del bussruter innen Velfjordområdet, bla. skolebussruter, men de ender ikke i Brønnøysund, Trofors eller Mosjøen. Men går heller inn til / ut fra tettstedet Hommelstø i Velfjord. Mulig turgåer kan høre med Magne Bakken også som eier Tosbotn camping. http://www.tosbotn-camping.no/

Ta tog til Trofors, og Mosjøen bussen til Tosbotn mot Brønnøysund. http://177nordland.no/index.php?a_id=6383&ac_parent=280 23-703 Brønnøysund-Tosbotn-Mosjøen Avstand Trofors - Tosbotn er ca. 43km Avstand Mosjøen Tosbotn ca. 90km gode veier. Kan ta bussen videre mot Brønnøysund, og bli fraktet i båt fra f.eks. Nevernes Velfjord til Storbørja. Dette korter ned veien betydelig, og du får både Lomsdalen og Visten med deg. Er de som skysser folk / turister over Velfjorden. Kanskje du finner noen "skyssfolk" her: http://www.velfjord.no/ Havner du på Tjøtta eller i Sandnessjøen er du helt på bærtur og nærmere de Syv søstre en Lomsdalen / Visten. Er dere glad i å gå kan dere gå helt til Hundåla og ta ferja inn til Mosjøen. Mindre glad i å gå, ta turen til Visten fra Tosbotn, få skyss ut til Stokkasjøen, ferje/hurtigbåt fra Stokkasjøen eller Visten inn til Forvik, haik eller vent på buss fra Sandnessjøen til Brønnøysund og så Mosjøen bussen inn til Trofors igjen. Tar du den andre veien via Tjøtta og Sandnessjøen, gjennom Leirfjord til Mosjøen blir veien ikke fullt så lang mener jeg. http://177nordland.no/index.php?a_id=3160&ac_parent=280 Vistenfjorden OBS: Anløpssted Tro betjenes ikke inntil videre. http://177nordland.no/index.php?a_id=3153&ac_parent=280 Tjøtta-Forvik Mosjøen - Hundåla - Sund - Dagsvik Og ja området er kupert. I selve Tosbotn er det meget gode mobilforhold, men sikkert mye dårligere inni området, om ikke helt fraværende flere steder. God tur.

På langt nær i Telemark, men så her lokalt da jeg kjørte hjem om kvelden fra fritidsbolig for ca. en uke siden at det vaket som juling i noen lokale vann. Disse var åpne, delvis åpne, men mange er islagte enda. Syntes dette var tidlig, at fisk vaket, men er sikkert noen her som vet bedre enn meg. Bare så jeg har nevnt dèt, og pirret fiskenervene hos noen - muligens...........

Må innrømme at jeg ikke har gått i 17. Mai tog på flere tiår. Ikke å kikker på dette heller, annet enn hvis tv står på. Har heller tidligere vært ute i øyene, på helgelandskysten, letter rak som man kaller dèt. Rak kan være alt fra bedre materialer, stokker fra Russiske skip som har passert, trålerkuler, "Russerkork, plastkanner, trekasser og mye annet. Også Tau som kan være brukbart. På en måte er dette gjenbruk, samtidig som man rydder litt opp, selv om mesteparten blir liggende igjen. På private skjær har jeg tidvis samlet sammen lort og skitt og brent dette. Noe utslipp ved brenning, særlig der plast og oljedunker inngår, men dyr og fugler slipper å få i seg denne plasten eller sette seg fast i denne. 17. Mai i år blir vel en hjemmedag, båten er på land enda og været er ikke lovende. Har blitt "eldre" og skal bedre vær til før at jeg forlater boligen. At 17. Mai tog ikke er av interesse, kan komme av trange nysko som barn og barnetog som gikk i timer. Dette ble gjentatt i militæret på rekruttskole, der utmarsjer på flere mil med trange lærstøvler gav avsmak. Kanskje jeg drar inn til fritidsbolig, rydder litt og raker til helga og heiser en vimpel med det Norske flagg.

Litt mere: Omtale Parafinlykt DIETZ.indd - Isfiskebua.no Varmer bra disse lykter, men må tømmes og tar litt plass i sekken for de som bruker telt.

Ærfugldun, men dyrt som fy. Ellers er det mulig for de som bor slik å sanke dun i gamle grågås reder etter de er forlatt. Kan være alt fra intet til bra med dun i slike brukte reder. Ærfugldun selges bla. her: http://www.lanan.no/no/nettbutikk 100,- kr grammet, men får det kanskje billigere i større mengder. Arbeidet disse gjør burde verdsettes mere. Ærfugl er helt borte her nå, bare sjeldent de er innom. Regner med at når bestanden tar seg opp i ovenfornevnte områder vil disse spre seg litt utover. Mink, Havørn og oljelekkasjer har tatt knekken på fuglene. Deifovos forliste utenfor Vega 1981 og anslått antall fugl døde var over 20.000 Selv har jeg hørt at tallet var over 40.000 sjøfugl! I tillegg kommer pattedyr som Oter og sel.

Kan høre med disse: http://www.fmu.no/display.aspx?menuid=35 Eller disse: http://www.rk-smia.no/produkter/parafinlamper/deler/petromax-deler/glodenett-petromax-550-cp-detail.html Så lenge du har en modellbenevnelse på lampa burde de finne ut av dette. Ser disse Petromaxer går under benevnelser: CP 150 CP 250 CP 350 CP 500 Siste link har glødenett til alle disse.

Linker her til selgere av Petromax og parafinlamper. http://www.primuskongen.com/lamp/shopexd.asp?id=150 Er vel utsolgt på Petromax,er men har mye reserveutstyr til disse. Samme selger har Feuerhand stormlykt, med glass som tåler regn og sne ( sprekker ikke ). Begge er Tyskproduserte og er sikkert av god kvalitet. http://www.nordiskfritid.no/products/parafinlampe-petromax-messing-blank http://www.primuskongen.com/lamp/shopexd.asp?id=235 Denne skal også selge petromax, får kjøpt som ekstra skjerm, og holder slik at en kan koke på petromaxen. https://speider-sport.no/fjoslykt.html Selger Dietz storm/fjøslykt, men er dyre ser jeg. Selv har jeg ett par Dietz stormlykter som lyser og varmer bra. Skal kjøpe noen av de andre merker også og prøve. Dietz er også Tyskprodusert og har vært produsert i omkring 100 år. Petromax hadde vært noe å eid, får se senere. http://www.petromax.de/en/home.html http://www.nordiskfritid.no/products/parafinlampe-petromax-krom http://www.pelam.de/index.php?language=en Er jo først og fremst for de med hytter, faste lavoer og lignende. Men bruker fossilt brennstoff, selv om Kemetyl fremstiller lampolje som skal brenne renere.

For øvrig så jeg en Linerle her forleden, og snakker fremdeles om fugler for de som ikke henger med. Mener jeg så ett par Svaler også, men det var tidlig synes jeg. I tillegg så jeg en Gåsbu på lokalspråk, for de uvitende er dette en Storspove. For å gjøre det enda verre - her kommer noen dialektnavn fra Vefsn på fugler: Grasand: Svortæ: Feskand: Fjelljyvo: Falkje: Spær: Rypfalkje: Steinfalkje: Ørre: Akerlo: Mekregeit - her kalt hommarhest: Trollrokkæ: Strand-dekkæ: Stenål: Harehukræ: Regnkråkæ: Sakssvalæ: Gransjur: Skittrast: Gaptrast: Steintrast: Møkerdongsiri: Bulerkæ: Kaldverfauel: Oller-rytæ: Seselsjit: Snyteteng: Talgokse: Fauelkonge: Vinneren får en klapp på skulderen som må gives av ham/henne selv. Rette fuglenavn på bokmål kommer når undertegnede føler for det.

Fiskmåse eller sæing (Larus canus) er ein fugl av måsefamilien. http://alnakka.net/w/index.php?title=Fiskm%C3%A5se Gråhegre eller fiskeheire (Ardea cinerea) er en stor fjæretilknyttet fugleart som tilhører gruppen hegrer. Den har lang hals, lange vinger og ben, og langt dolkeformet nebb. I Norge også bare betegnet som hegre eller heire. http://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5hegre Google er fremdeles din beste venn....................

Statistikk er det bare djevelen som bruker, og noen få norske partier. Det flygende spaghettimonsteret er guddommen innen den Amerikanske religionen The Church of the Flying Spaghetti Monster. Kokt inn til beinet blir også statistikk brukt der, og grunnlegger Henderson teori går ut på at naturkatastrofer som global oppvarming, jordskjelv og orkaner er forårsaket av en reduksjon i antallet pirater i verden. Henderson underbygger denne påstanden med et diagram som illustrerer sammenhengen mellom jordens temperatur og antallet pirater. http://no.wikipedia.org/wiki/Flygende_spaghettimonster http://www.venganza.org/piratesarecool4.gif Selv har jeg falt i sjøen minst fire ganger, ingen av gangene ble jeg reddet av redningsvest. Minst to ganger var jeg under ti år så alkohol var heller ikke med i bildet, heller ikke senere. Selvfølgelig hadde jeg vært ille ut hvis jeg hadde fått ett slag i hodet, de ganger jeg falt fra båt. Men redningsvestpåbudet er jeg like fullt i mot. Samme gjelder isbrodder på skotøy vinterstid.

Har i mere enn 14 dager kunnet observere grågås på rede på en holme rett utenfor huset. Sildemåken er kommet, i dag så jeg Linerle noe seint, og en svale tror jeg, men det var tidlig. Sæinger er kommet, mer eller mindre alle. Svartbaken har vel lagt sine første egg nå, og ærfuglene høres ute i sundet. Bokfinken høres også i nabotrærne, og kjøttmeisen synger ved ett par fuglekasser jeg satte opp i fjor. Snekret 50 fuglekasser en vinter og har bare fått opp fem av disse, har mye arbeide igjen. Har flyttet på båten, hvis været blir bra får jeg bunnsmøre den og vaske og polere. Målet er å få den ut så raskt som mulig, for å føre opp noen minkfeller på privat holme. Minken har hatt fri ferdsel siden 50-tallet og radert ut alt av fugleliv. Men etter å ha brukt felle der i 5 - 6 år, fikk tjelden opp flyvedyktige unger for tre år siden. Samme gjaldt sæing. Sykdom satte en stopper for dette i to-tre år, men går bedre nå. Er noen gjess som hekker der også, bare de får være i fred for tobeinte røvere. Spekulerer i å bygge noen ærfuglhus til gåsa. Har sett den hekke i skjul tidligere. Med skråtak og torv oppå dette, men vil også bli bolig for oteren særlig om vinteren. Sildand kan også hekke i disse. Ute i øyene bygde de også hus til teist av steiner og gamle margarinkasser av trevirke.

Er i mot snøskuter, redningsvest og vannscooter. Bønder og næringsdrivende som trenger snøskuter i sitt virke får tillatelse for dette - tullekjøring burde vært forbudt. Kanskje på strengt regulerte områder som bilcrossbaner osv. Vannskuter er også noe støyende forferdelige greier som skremmer livet av sjøfugl med unger i hekkesesongen. Slike som gjess, ærfugl og ender. Redningsvest er detaljregulering. Er vel ikke tvil om at hjelm er til hjelp i bil..............? Når kommer hjelmpåbud for bilførere og passasjerer? Man kan jo falle på holka også - forbudt mot ferdsel når det er glatt på veiene? Når kommer påbudet om flyteelementer i nybygde trebåter etter gamle tegninger/maler? Bindalsfæring med innplastet isoporelementer, samme for Spissbåter, Tunejolla, og andre nybygg av trevirke.

Kjøper lite nytt egentlig. Ser der er ett "kjøpepress"? på en rekke forum. Alt fra bil, båt, campingvogn, hi-fi, klær, og ikke minst frilufts relatert utstyr. Bytt bil hvert fjerde år, gjerne det samme med det meste annet. Snakk gjerne varmt om global oppvarming og forsøpling mens forbruket øker for hvert år som går. Har fire fiskestenger, og to fluestenger, men kunne egentlig greid meg med færre. To er båtstenger, den ene ubrukt, den eldste fiskestanga er fra 73/74 kjøpt hos lokal G-sport for 41-42 år siden, den orginale snella er også intakt. Er denne gamle glassfiberstanga som er mest morsom å fiske med når det gjelder noe mindre fisk.

Ja tankfører er vel neppe i tankvognluka, mener fører tanksen som du sier. Er vel slik at man ikke får i både pose og sekk, hvis forstørrelsen øker vil vel lysstyrken bli dårligere, og er vel en grense for hvor store objektiver en vil ha, særlig på en turkikkert som skal bæres, kanskje over lengre distanser. Derfor jeg spekulerer i kanskje to kikkerter, en hjemmekikkert, og en turkikkert.

Vårtegn her for meg er trekkfugler som kommer tilbake. Tjelden var noe sen i år, ca. 12 Mars tror jeg at jeg så den første. Noterer dette ned, er som oftes den 7 Mars jeg har sett den for første gang i ett nytt år. Grågåsa var litt sen, men er her nå med full tyngde. Har begynt å lage reir vil jeg tro, telte 70 stk på ett jorde her i påsken. Tidlig 70-tall var den meget sky, hekket først i Mai, og holdt til i de ytterste holmer og skjær. Nå hekker den 3 - 4 uker tidligere og mye nærmere folk. Nå er det de som hekker rett unna her, har siden tidlig 90-tall kunnet se Grågås ligge på rede med kikkert fra stuevinduet. Enkelte år 3 - 6 par som var synlige, men vet det er flere. Vet om en holme der gåsa hekket på samme sted i 10 år. Da er det morsomt, men som oftes blir de skutt før de blir så gamle. Tidligere skydde grågåsa redet hvis den ble oppdaget, nå de senere år tror jeg den kommer tilbake til redet, særlig hvis eggene er langt i utviklingsstadiet. Linerla bruker å dukke opp ca. 24-25 April, avhengig av vær. Heiren har allerede lagt egg tror jeg og kråka dro noen kvister her forleden. Om formiddagen er det noen få ærfugl her i sundet også, en brøkdel av hva det var før. Men håper arbeidet de gjør ute i øyene kaster så mye av seg at bestanden av ærfugl også blir høyere her etter hvert. Men må da holde minken i sjakk, og helst eliminere denne mere. Skal henge opp noen fuglekasser jeg snekret for tre vintre siden. I fjor vår det ett kjøttmeispar i ett av to kasser jeg hengte opp ved huset. Så meisen fløy til kassa med mat om sommeren. Begge kasser hadde det vært rede i, men i den ene kassa lå det igjen to uklekte kjøttmeisegg da jeg gjorde den ren i fjor høst og festet den bedre.

Drar denne videre. Kan sikkert dele den i to kikkerter, en turkikkert og en stuekikkert. Har en Russisk kikkert 12x45 USSR uten at jeg tyder navnet, som var meget bra. Dessverre glemte jeg den i fjæra for noen år siden så sjøen gikk over kikkerten flere ganger før jeg husket kikkerten. Skaden var da skjedd og det ene objektivet var mer eller mindre ødelagt. Selv i dag er duggen borte med det ene øyet uklart. Mulig dette var en Zomz-kikkert etter bilder jeg har sett på nett. Har kjøpt en del billigkikkerter siden, men er ikke fornøyd med optikken. Bla. en Sakura 10-70x70 som egner seg best på stativ. Har stativ -Velbon tripod og en "banekikkert" på 25-75x75 av ukjent merke ( Clas Ohlson ). Men sakner den gode optikk jeg syntes disse gamle Russiske kikkerter hadde. Spekulerer i Yukon Futurus 20x50 fast forstørrelse, og noe mindre. Ble nevnt flere Russiske/Ukrainske merker i ett Dansk fugleforum jeg ikke nå finner. Yukon er vel Ukrainsk? I tillegg kommer Tento, Baigish osv. Her er Yukon 7x50 avbildet Så Baigish 10x42 tankførerkikkert som tåler fra -40C til 50C+ Noen med erfaring fra disse merker? Yukon Futurus 7x50 får jeg fatt i Norge, større modeller må jeg til utlandet. Baigish, har jeg ikke funnet i Norge og må høyst sannsynlig til utlandet der også. Ser det er store forskjeller i pris på Baigish, de desidert dyreste er de som kommer fra Russland og høyst sannsynlig ekte, billigere varianter reklameres det for fra Kina og Hong Kong og er vel kopier alle som en. Bruksområde er turkikkert, båtkikkert og kikkert for bruk fra stuevinduet sittende i godstolen. Derfor må sikkert to varianter kjøpes inn.

Landrø har ordnet opp, ett pluss for det. Rifla er kommet, gnukket litt olje, montert sikte og oppdaget at det var en flekk sannsynlig på linsa i siktet. Ikke på trådkorset, men dreide rundt når jeg justerte øyeavstand på linsa. Nemlig denne Har montert ett slikt sikte på tre rifler i vinter, ei salong, ett .222R og nå 30.06S Ingen er brukt, innskutt eller testet. Får se hvor fornøyd jeg blir med disse, eventuelt jeg kjøper Bushnell fra USA, eller ett mindre ca. 3-9x40/50 f.eks. Leupold eller annet litt bedre merke. Med forstørrelse opp mot 32X og ikke større objektiv enn 44 gir vel lite lysstyrke ved max forstørrelse? Men var ikke fornøyd med denne flekken i det sist monterte siktet, som har ligget i ett år eller mer før jeg monterte dette nå. Har jo en rekke andre å velge i, i lavere prisleie. I hvert fall i forhold til12-20.000,- kr sikter. Montasjer er Warne stålmontasjer der jeg bestilte medium av både 1" og 30mm utgaven av Maxima serien.

Ser her at flere ser helt bort fra at hundens eiere er de ansvarlige. Derfor burde disse lukes ut som dyreeiere og kanskje også som jegere/våpeneiere. Håper som flere skriver - at disse "jegere" får som fortjent på sin pels.

Vil også nevne at det meste av fortidsminner fra steinalderen, og senere tid er fra kystområder. Dvs. at mennesker oppholdt seg helst ved kysten der tilgangen på mat var best. Hulemalerier finner man i Gravvik i Nordtrøndelag, Solsemhulen på Leka, i Lofoten og steder på sør-helgeland. I tillegg en rekke boplasser fra ca. 10-15m over nåværende strandlinje til ca. 70m over nåværende strandlinje. Man mener at disse fortidsmennesker fulgte strandlinja i stor grad, og opphold seg ved sjøen. Skulle ikke være noen grunn for at dette skulle være annerledes i nåtid. Noe annet er hva man tillater seg å bruke under ett slikt opphold. Av fiskeutstyr, skytevåpen?, norske lover setter begrensninger i hvordan man feller ett dyr. Pil og bue er forbudt f.eks.

Er enig i at kysten er det beste området. Innlandsfolk her i området dro til kysten, særlig på vinteren tidligere. Var fiske som tiltrakk, noen prøvde seg med båtbygging og husbygging/lafting, men tjente lite på dette. Særlig båtbyggere her i Rana, Vefsn, Grane osv. Bygging av færinger, spissbåter og andre gav ofte lite igjen når de skulle selges på diverse martnader senere på sommeren. Noe bedre for de som bygde tømmerhus, satte disse opp på stedet - nummererte stokker og rev det ned igjen. Dette ble ført ut i sjøen, buntet og fraktet til det sted det skulle, ofte øyer og holmer ute i skjærgarden. At frosten virker kaldere på kysten skyldes høyere luftfuktighet. -30C føltes ikke så kaldt ut i indre Troms selv med Målselva i nærheten. -15C føles kaldere ute ved kysten, og i tillegg kommer vinden der det er lite ly. Ved kysten har man fisk, tang, skjell, muslinger, kråkeboller og annet å leve av. I innlandet nær ingenting, var mere småvilt tidligere, men mindre storvilt alt etter tidsepoke. Inne i en fjord ville sikker være bra, ly for været til en viss grad, men også med mulighet for brensel og det å lage seg selv ett ly hvis en ikke finner en hule. Selv kjente jeg eldre mennesker som bodde og levde i hus uten strøm, wc, tv eller innlagt vann helt frem til slutten av 70-tallet. Dette i uisolerte hus høyst sannsynlig fra 1800-tallet. Mine besteforeldre fikk ikke lagt inn vann før i 1976 og de første dager stod vannet på i timer av gangen. De var så fascinert av å ha rennende vann inn i huset, men brønnvannet var bedre på smak. Fremdeles er det bare kaldt vann der og utedo, selv om en onkel som bor der har hyttetoalett. Dette huset er riktignok isolert og er fra tidlig 50-tall.

Selv om det er en stund siden jeg bandt den siste flua, var det meget morsomt. Ble flinkere for hver flue, å sitte vinters kvelder med bindestikka og fantasere om fisketurer kommende sommer. Når nordavinden og snøfokket herjet utenfor døra var mygg og uvillig fisk glemt. Skulle egentlig for lenge siden kjøpt ny bindestikke, får kikke litt rundt. Litt av utstyret: