-
Innlegg
863 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
7
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Hammer
-
Jeg har Crispi Nordland Hook eller noe i den duren. Synes de er litt vel myke for ploging med pulk i evige nedoverbakker. Samt at jeg også kunne tenkt meg en størrelse større. Finner ingen butikker som har svartisen, så får ikke prøvd de.
-
Hei, Beklager å blande meg inn i tråden. Jeg sitter å ser på de to typene sko du har. Jeg ser for meg at svartisen kanskje er litt "overkill" for meg. Og at Stetind holder til mitt bruk. Stort sett i skog og fjell, med pulk. Ikke så altfor mange langturer (småbarn i familien som setter begrensinger).
-
primus multifuel brenner ikke riktig, hjelp :)
Hammer svarte på Tor-Erik-L-77 sitt emne i Primus og kokesystem
fant en måte å bytte dette filteret på optimus. Så skal prøve det neste gang. http://www.fjellforum.no/forums/topic/26267-feilsøk-på-omnifuel/ <-- kanskje du finner noe lurt her? -
primus multifuel brenner ikke riktig, hjelp :)
Hammer svarte på Tor-Erik-L-77 sitt emne i Primus og kokesystem
Fikk et tips om å sjekke filteret på pumpen. er det tett, så "hoster" den naturlig nok. -
primus multifuel brenner ikke riktig, hjelp :)
Hammer svarte på Tor-Erik-L-77 sitt emne i Primus og kokesystem
vil være med på den tråden her jeg og. Virker som om du opplever det samme som jeg opplever med min Optimus Nova multifuel. -
Nå har ikke jeg synmat, men har downmat. Men ikke prøvd den enda i slike temperaturer. De aller fleste produsenter pleier å oppgi det best testresultatet de klarer å få til, under optimale forhold. Det er nok ikke umulig at den holder ned til -17 under optimale forhold, innenfor gitte parameter. Som tydeligvis ikke er de samme som du har ;). Ser man på hodelykter for eks. Så er lumen oppgitt i spec. noe helt annet en det som er reelt. Ser man på høyttalere, så er ikke 120W sammenlignbart med hvor høyt man spiller. Misvisende informasjon i reklameøyemed, men som til dels har rot i virkeligheten.
-
Bruke barnepulk til transportpulk - Trekk
Hammer svarte på whistler sitt emne i Bære- og fraktsystemer
Jeg fant faktisk den gammle fjellpulken som jeg hadde da jeg var liten. Den må jo være mulig å enkelt fikse om til transportpulk. finnes det noe "kit" eller lignende for slike oppgaver? -
Jeg fant faktisk de Åsnes Snømann skiene på web butikken til både intersport og G-sport/Gmax. Så vi endte opp med de. virket desidert mest stødig.
-
Isfjorden XT eller Storfjorden XT - anbefalinger?
Hammer svarte på paron78 sitt emne i Soveposer og liggeunderlag
Jeg har isfjorden XT. Kun brukt ved en overnatting ved skikkelig vinter. Fungerte fint da, ellers brukt et par ganger i overgangen vinter/vår. Den er forholdsmessig stor. Så stor sekk, evt. pulk er nødvendig. Jeg synes den er veldig trang, men har generelt klaustrofobi når jeg ikke får rørt meg mye. Om det er noe mer forskjell enn at storfjorden har litt dun, 600 gram lettere og noe mindre pakkformat vet jeg ikke.- 5 svar
-
- 1
-
rettelse, Frost skiene er de samme som Åsnes hadde før.
-
Hei, Takk for svar. Grunnen til at jeg ønsker ski med innsving er at de er lettere å svinge/styre/kontrollere enn de uten. Helt klart at sko og bindinger er minst like viktig.
-
Har undersøkt litt mer. Ser de superkid skia du viser til ikke har noe innsving, men Madshus Butterfly derimot har en del innsving. Om jeg ikke har observert helt feil, så tror jeg de Åsnes skia du viser til (som er utgått) er akkurat de samme skia som Madshus Butterfly. Blir en liten runde på noen sportsbutikker for å prøve litt til uken.
-
Sett på de Madshus og fischer skiene du nevner. Vi får ta en tur å prøve takk for svar.
-
Datteren på 4 år (blir i Januar) gikk en del på ski i fjor og var kjapt ute med å finne skiene når de første snøfillene kom i år også. I og med at hun synes det er veldig stas, så tenkte vi å investere i noen skikkelig ski til henne. Er ikke så mange varianter jeg klare å finne, så spør derfor etter litt råd her. Vi ser etter ski med god innsving og som er stødig. Vi har hytte i et området der det er veldig få oppkjørte skiløyper, og går mest turer i det området.
-
Bruke barnepulk til transportpulk - Trekk
Hammer svarte på whistler sitt emne i Bære- og fraktsystemer
Skal godt gjøres at jeg rekker noe før den tid. Men skal gi beskjed om jeg får prøvd noe. Får dessverre ikke mulighet til å være med på den turen, da det kom på en jobb den søndagen. (har fortsatt en ørlite håp om å slippe den jobben) -
Bruke barnepulk til transportpulk - Trekk
Hammer svarte på whistler sitt emne i Bære- og fraktsystemer
følger denne jeg. er i samme situasjon selv -
Takk for svar, Jeg tror nok kanskje siste alternativet du beskriver kan være like aktuelt. Men, som hun sier, viktig å ha "bank bank" (isøks) og brodder. Så mulig utstyret er like stas. Er iallfall veldig stas å få på seg klatreseler og hjelm. Må prøve å komme i kontakt med flere familier i nærområdet som har turglade unger som kanskje kunne tenkt seg og vært med. Og da evt. høre med en erfaren brefører om et opplegg. Alternativt og vente til hun blir 6 år, og bli med på et ferdig opplegg.
-
Det hadde selvfølgelig vært veldig artig å gjort det. Men jeg tror nok dessverre ikke at det er praktisk gjennomførbart å få tatt et slikt kurs med det første. Lang til nærmeste isbre er det også.
-
Jeg har 3-4-år gamle Crispi Besseggen sko som jeg aldri har blitt våt i så fremt jeg ikke har vasset over elv o.l. Stødig er de også. anbefales, om du har lik fot som meg
- 7 svar
-
- 1
-
Hei, Har en datter som blir 4-år i Januar som har mast hele sommeren og høsten på å dra på bretur. Jeg har aldri vært på bretur, og kjenner heller ingen som har erfaring med dette. Dvs. at vi må på guidet tur. Har søkt litt rundt på nettet etter dette, men de fleste turene er for større barn. De yngste jeg fant var 6-år. Har noen her inne noen tips/forslag? Hun syntes det var litt lenge å vente til hun var blitt 6-år.
-
Kan ikke du teste den @Sovjetunionen og gi tilbakemelding . Så veeeldig behagelig ut.
-
Jeg har den ultra jakken. Veldig fornøyd med den så langt. Men har ikke fått prøvd den så veldig ekstremt. litt stiv og "bråker". Men har en følelse på at den har blitt "stillere og mykere" etterhvert som jeg har brukt den.
-
@Phaser Jeg tror lokalradio er i tillegg. Det er jo egne konsesjoner og nett som må bygges ut på bakgrunn av de konsesjonene. Jeg stoler heller ikke på at all info på den siden du linket til er objektiv, da de også er operatør i det riksdekkende dab nettet. som det så fint sto skrevet. Men scenarioet du beskriver om 600FM sendere kontra 760 dab sendere etc... kan jeg forstå. Det er rett å slett at Fm trenger 600 sendere for å sende kun P1, men dab+ da trenger 760 sendere for å sende opp til 20 kanaler. Altså kun 38 sendere pr. kanal.
-
Da har jeg omsider fått svar. i den grad det kan kalles svar. Lovte å legge ut det når jeg fikk tilbakemelding For ordens skyld så skrev jeg disse sp.mål/kommentarene: - Hva har skjedd med pålegget om at P1 skal dekke 99,5% av landarealet i norge. I vedtaket om DAB er ordlyden gjort om, til 99,5% av befolkningen. Dvs at store dele av Norge ikke vil ha radio dekning med DAB. De i fjellet, ubebodde/tynt bebodde dager/områder vil ikke ha radio dekning å kan ikke motta verken nødmeldinger eller annen informasjon. - Hva med sirene anlegget som ikke vil virke uten FM? - Jeg vet også at bl.a. Sverige har arugmenert med at det er fare for nasjonal sikkerhet å slutte FM nettet. Mens vi ser her til lands at kulturministeren uttaler at DAB øker sikkerheten. Kan jeg få en kommentar på denne begrunnelsen? - Det ble første Jan 2015 gjort en undersøkelse som viser at majoriteten av befolkningen hører på digital radio. Denne undersøkelsen skiller kun mellom digital og FM. dvs. at jeg som daglig hører på radio via PC/mobil blir beregnet som DAB bruker, og lagt som grunnlag om at FM nettet skal slukkes. Dette er på helt feil grunnlag å burde aldri vært brukt. Hva om 13% av de digitale radio lytterne som faktisk bruker DAB? Er det Majoriteten? - I tillegg lurer jeg på, hvorfor DAB? Det er ikke, så lang meg bekjent, noe internasjonal enighet om "ny digital standard" liksom FM har fungert for. "Svar på henvendelse om DAB-radio og FM-nettet Departementet viser til din e-post av 18. juli 2015 med spørsmål om digitaliseringen av radiomediet. I Meld. St. 8 (2010-2011) Digitalisering av radiomediet oppstilles kriterier om dekningen for DAB-nettet. Av omtalen i meldingen og formuleringen av kriteriene framgår det at det her siktes til befolkningsdekning. Den 17. februar 2015 konkluderte Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) med at digitalradiomeldingens krav om digital dekning var oppfylt per 1. januar 2015: "Konklusjonen er basert på målinger og beregninger. Nkoms samlede vurderinger av disse gir en befolkningsdekning for Regionblokka (NRKs DAB-nett) på ca. 99,5 % og en befolkningsdekning for P1 FM-stereo på ca. 98,6 %. Videre viser Nkoms beregninger at NRKs DAB-nett har noe bedre veidekning enn veidekningen til P1 FM-stereo. Nkom fastslår dermed at NRKs radiotilbud har digital dekning som minst tilsvarer dagens P1-stereodekning i FM-nettet." Nærmere om Nkoms vurderinger finnes på deres nettsted: http://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/dekningsvilk%C3%A5r-for-avvikling-av-fm-er-oppfylt Når det gjelder dine spørsmål om beredskap har DAB-nettet har klare fordeler sammenliknet med FM. For det første er DAB langt mindre sårbar for utfall av sendere i ekstreme situasjoner. For det andre åpner DAB for tunellmottak av samtlige kanaler. DAB-teknologien gjør det dessuten mulig å bryte inn i alle kanaler samtidig med samme budskap i beredskapssituasjoner. Når det gjelder spørsmålet om digital lytting viser departementet til at digitalradiomeldingen la opp til en aktørstyrt prosess. Det sentrale for myndighetene har vært å legge til rette for digitalisering ved å oppstille kriterier for å avvikle FM-nettet, ikke å velge en bestemt digital teknologi. Aktørene baserer seg ikke utelukkende på DAB, men benytter flere digitale distribusjonsplattformer. Kriteriet om at minst halvparten av radiolytterne daglig skal høre helt eller delvis på en digital plattform omfatter derfor lytting på alle digitale radioplattformer. Formålet med dette kriteriet er å fange opp hvor modne lytterne er for å ta i bruk digital radioteknologi. For øvrig viser departementet til at det i en rekke europeiske land satses på DAB+ som framtidig hoveddistribusjonsplattform for radio."